Kjellerdans (MissLeading) torsdag, januar 10, 2008
Posted by Oda in Kulturtips, Kunst, Musikk, Video.Tags: dans, film, Kunst, me and you and everyone we know, musikk, oslo, radiohead
trackback
Hvis noen vil se en typisk kjeller i en hundre år gammel bygård på Grønland, krydret med musikk av Radiohead og fra den nydelige filmen Me and you and everyone we know, og ikke minst eksperimentell dans av min flinke nabo Taran Steen og hennes MissLeading Company - sjekk ut dette YouTube-klippet! Og i tilfelle du lurer: Ja, jeg bor her!
Skal glane i det øyeblikk jeg har en pc med lyd!
Jippi, radio! Jeg håpet på deg, og så vips!!
Du brukte jo riktig stikkord, da vet du.
jeg ville kommentere, men så finnes det ingen gode ord…
Tøff video. Det er visst flere kunstertalenter i den gamle bygården på Grønland.
radio:
siri: verden er full av gode ord! de henger som epler på trær. lukk øynene, strekk hånda opp og plukk ett
miriam: ja, her snakker vi kreativ gård! om sommeren er det både saksofoner og gitarer å høre på balkongene. flinke Saint Thomas (som dessverre ikke lever lenger) vokste opp i en annen oppgang. den gamle arbeiderdikteren Rudolf Nilsen bodde her som barn, diktet «Nr 13» handler om gården vår. og kjæresten til Taran er jo popstjerne, nylig nominert til Spellemannsprisen, tidligere nevnt på bloggen her og her)
sånn, nå skulle vel boligprisene skyte i været
Hej Oda!
Man behøves ikke kede sig…man går bare i kælderen og ser hvad der sker !…sjov videoting…og dine sjove naboer har også haft det skægt fornemmer jeg…..jeg synes de udtrykker sig godt i dansen….der er både aggression og blød sensualitet….langsomt og hurtigt og så er jeg vild med den trang til at bruge den ene side af væggen, specielt når det sker hurtigt…..og sjove når de bærer på hinanden nede i kælderen….
tak for god underholdning……..
Kult!
Morsomt, Oda. Og at du bor der….
Ytterst fascinerende!
Og der! var jeg hjemme igjen.
Så gøy at dere liker videoen! Nå blir Taran glad
Anita: Jeg er helt enig, de rykkvise bevegelsene, langsomt og hurtig, og klippingen som understreker det, med stillbildene hvor danserne liksom er stablet oppå hverandre. Aller best liker jeg bruken av sidegangene, hvordan de kommer fra én og forsvinner inn i den neste, som vi ikke ser, det mystiske, og trippingen på hender og føtter, jordrotteaktig. Eller når de sykler og løper i gangen, så vi virkelig ser hvor lang den er. Starten og slutten, med den sittende dansen mot veggene… Jeg liker nesten alt ved denne videoen.
Genese: Ja, tenk at jeg bor her. Hjemmekoselig hos meg?
Ja Oda, jaggu må jeg si det er spennende og hyggelig å få litt tilbakemeldinger! Så takk skal dere ha
Jeg kan jo opplyse dere om at alle bevegeleser og dans er improvisert.
Vi i MissLeading jobber som oftest på den måten; vi tar utgangspunkt i rommet vi er i, møtene mellom oss og eventuelt noen tanker og stikkord vi diskuterer på forhånd.
Så setter vi i gang og lar det skje, akkurat der og da, uten musikk.
Aj, uten musikk!?
Og så velger dere lydspor etterpå?
Morsomt det du sier om å ta utgangspunkt i rommet der og da, det synes jeg nesten man kan merke i videoen, at rommet ikke bare er en kulisse eller rekvisitt, men et mer konkret utgangspunkt. Jeg antar at for å få film ut av inspirasjon blir klippingen viktig? Den var da også noe av det som imponerte meg her.
Hvis noen har flere innspill er det bare å komme med dem, Taran fortsetter nok å følge med!
ja, jeg er med!
Ja slik jeg har jobbet, har jeg først sett igjennom materialet (mye materiale) , så har jeg valgt ut musikk og til slutt begynt å klippe både musikk og film samtidig. Her er det jo mange muligheter..
Vi har også flere ganger gjort improvisasjons stunts utendørs, på gata, i byen osv. Siden vi da har et publikum som ser på oss, går forbi oss, imellom oss, ler av oss, himler med øyne, smiler, prater o.l. blir det enda flere ting å forholde seg til. Publikum er da blitt en del av rommet som vi forholder oss til i improvisasjonen. Veldig spennende i kontrast til å stå på en scene hvor publikum har lite mulighet til å påvirke det som foregår!
Ja Oda..det er rigtigt med de der jordrotteagtige bevægelser…det er rigtig sjovt……uhøjtidelig højtidelig….jeg er også helt vild med det….oplever også et kvindebillede, der viser kvinder som selvbestemmende, frigorte, sjove, alvorlige, glade, kåde, glade for sin krop uden at være lummerseksuel, og skønt med den rumbevidsthed…. oplever det på en måde som noget skulpturelt/arkitektonisk i tid….hvis det siger noget…..og til ophavskvinderne …takk…
venligste tanker fra Anita
Anita: Skulpturelt, ja. Og bevegelse i rom/tid. Klippingen framhever det episodiske, iblant fragmenterte, som er veldig aktuelt i alle kunstarter for tiden: musikk, litteratur, billedkunst, you name it. Jeg liker også at de har varme, behagelige klær (votter, lue) som passer til omgivelsene, en kald kjeller, inntrykket av funksjonell kropp blir viktigere enn vakker kropp, noe som er befriende i forhold til kvinnebilde.
Wow
emelie: yay!
Åh. Dette var vakkert!
Jeg snublet over bloggen din, og var som å finne en klump kråkesølv i barndommen. En skatt! Jeg håper det er greit jeg legger deg på rullen min. Denne vil jeg ikke miste.
Hyggelig, mjølkerister! Velkommen hit!
Har ingenting imot å komme på rullen din, det er en ære
Tusen takk for kjempe hyggelig kommentar på bloggen min
Masse godt nyttår til deg også! Blir spennende med mange nye bloggposter i året som kommer 
Bare hyggelig, Charlotte. Det var en fin post du hadde skrevet.
Ja, la oss håpe på mange spennende bloggposter framover
Utrolig kul
Jeg er i blogghumør og kommenterer selv om jeg ikke kommer med så intelligente analyser. Jeg vil bare gjøre meg gjeldene…og si at jeg har vært her og sett og nydt. (merkelig…heter det nydt…eller nydet?)
Det er hyggelig at du gjør deg gjeldende! Så føler jeg meg mindre alene, her jeg sitter og skal skrive noe altfor komplisert.
(Bokmålsordboka, akkurat nå: å nyte, nyter, nøt, har nytt.)
Takk