Fjelltanker (Telemark) fredag, mars 21, 2008
Posted by Oda in Foto/tegninger, Natur, Stemninger.Tags: dyrespor, fjell, Natur, skog, skygger, snø, Telemark, Tinn, trær
trackback
Noen ganger har jeg så mange tanker i hodet at jeg frykter jeg aldri får tenkt dem ferdig. Dette er hva jeg tenker på veien til fjellet, i bussen med vindu fra midje til tak, mens jeg lener meg bakover og ser opp i himmelen, mot toppen av åsene, når vi legger det flate bak oss og ruller oppover dalene.

Det er bratt der vi går noen timer seinere, til fots i scootersporet, fordi det er for ulendt til å klatre på ski. Fjellvåken seiler over oss, på langs gjennom lia, vi bøyer nakken og følger den svarte rovfuglsiluetten: de runde fjærbuene langs spissen av vingene, de hvite feltene på undersida.

Ettermiddag og skyggene blir lange, blå. Greinene strekker seg langs bakken, som om trærne speiler seg i snø.

Snart ser vi fjellene på motsatt side av dalen, den korte luftlinja, langsomt stigende, vi klatrer dem opp i øyenhøyde.

Det er spor i snøen etter hare og rev. En rest av nærvær, aldri rette linjer.

Det finnes en ensomhet i skogens spor.

Men så er vi oppe, og skrittene blir lettere.

Skyggene flyter som smale striper over myrdragene.

Det blå og hvite, på snøen og himmelen.

Jeg har planlagt å tenke underveis mens jeg går. Men i skogen er sporene og skyggene alt jeg tenker på.

Og så prøver jeg å finne ut hvor dette er. Er det kneet på Store Ble vi ser i bakgrunnen første bildet?
Det er nok mulig, ja. Men isåfall helt i det fjerne, bak andre fjell. Jeg lover nøyaktig stedsangivelse i neste post, la oss si imorgen
Uansett utrolig vakre bilder…!
Takk! Og velkommen hit, Frøken Sk
Er ofte innom, men har gjemt meg litt i buskene
Det er greit det. Jeg har stalket hos deg også
Hihi, morsomt.
Nå fikk jeg skikkelig påskefølelse!! Dette er liksom det ultimate - skituren og at det har tinet ned såpass rundt hytta at du kan sitte i le og nyte ettermiddagsolen…..
God påske!
Ja, men her er det ikke mye tining altså. Snøstorm, minusgrader og snøføyke - min mor skrev nettopp på sms at de har gitt opp å måke fram vinduene nå, sitter bare inne og ser ut på hvit isolasjon mens de legger kabal. Det har jo også sin sjarm, men egentlig har jeg det helt greit med å være tilbake i byen. Selv om det forsåvidt er mye bedre å gå på ski når snøen er kald, de dagene jeg var der hadde vi silkeføre. Men igår var det visst så dårlig sikt at min far måtte følge en rute med trestaker ned fra høyfjellet etter tur. Uansett, god påske selv!
Hm … er Oda en naturromantiker … overraskende (og fint).
Ja, denne påskekalenderen er litt sånn «Bharfot goes nature» – håper ikke kulturleserne mine blir skuffet nå (jeg har jo flere sider). Ta det bare rolig, jeg er tilbake med ubegripelig kunst, tørr litteratur og idiotiske filmer før du aner
Fin post, god stemning. Likte et par av tekstlinjene veldig godt. Det er en egen ro over vinterlandskapet, litt kald og distansert men dog, og som man ikke finner andre steder. Takk for turen
Selv takk! Ja, en ro og kjølighet, om ikke nettopp kulde, det er også en slags bedøvelse, synes jeg, snøens watterte stillhet.
Hej Oda!
Åh nogle dejlige blålige billeder og dejlig kølig sne…….det lyder som et dejligt sted med mulighed for fred og ro og samvær med naturen….og skægt med sneen for så ser man sporene fra dyrene…indtil de sner til igen…lige nu kl. 22.48 stormer det udenfor og der er lovet sne i 15 cm. her den 22. marts og vi har slet ikke haft sne overhovedet her hele vinteren…og jeg skal have gæster imorgen og er spændt på om de kan kommer hertil, hvis det bliver som de lover……underligt med naturen og særligt vejret….
Hei Anita! Snøen avslører dyrene, ja. Men de er der jo hele tiden, noen ganger tenker jeg på alle øynene som følger oss når vi går i skogen… Her i byen har det også snødd i hele dag, først nå ikveld har det gitt seg og begynt å smelte til slaps. Håper gjestene dine greier å komme fram, og at de så ikke blir værfaste hos deg!
Syns det var en fantastisk post; fikk lyst til aa reise tvert paa paaskefjellet naar jeg sa disse bildene
(Men trives der jeg er ogsaa!) Haaper du koser deg med masse fri og frisk luft disse dagene; godt aa la asfalten hvile litt. Eller hur?
Takk Alter! Godt å la asfalten hvile, ja. Jeg koste meg, men er allerede tilbake i byen på jobb, og det er egentlig ikke så verst det heller. Vi kinoarbeidere har gjerne en litt annen ferierytme enn «vanlige» folk… Uansett, hyggelig at du stakk innom!
Spor og ord, - velkommen tilbake til byen igjen. Fint å være ute, ser det ut som. Veldig fint.
Alter: Både talende og tiende lesere er velkomne
Sylvi: Takk! Sporene og ordene… Det er fine paralleller, og ikke bare klangmessig, ord er jo også en slags spor. Kanskje finnes ensomheten også i skogens ord?
[...] også de forrige påskepostene mine fra Telemark: 1. Fjelltanker (langfredag) 2. Gaustayama [...]