I like birds (Eels) mandag, april 28, 2008
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk, Natur, Video.Tags: birds, Eels, fugler, shrek, vladimir posokhin
trackback
Hvis du lurer på om det er vår, ta en tur i Botanisk hage og hør plystrekoret. Eller lytt til denne låta med Eels, I like birds, en favoritt fra det fantastiske albumet Daisies of the Galaxy fra 2000. Eels er et amerikansk band, eller først og fremst en førtis ved navn Mark Oliver Everett, som tidlig i karrieren kalte seg Mr E, eller bare E. Etter hvert fant han ut at navnet gjorde det litt vanskelig å bli forstått ved booking av spillejobber, dessuten fikk han faste musikere som gjorde det naturlig med et felles bandnavn. Dermed ble E til Eels, som for alvor slo igjennom med to låter på soundtracket til Shrek 3 i 2007. Men I like Birds var den første hiten deres (les hele teksten her).
Fin video også, laget av den russiske animasjonskunstneren Vladimir Posokhin (bosatt i St Petersburg). Jeg liker særlig når den lille fuglen blir enormt stor og skummel, og menneskene ikke skjønner det, men lener seg til nebbet som om det var en trestamme. Eller når monsterfuglen kommer forbi tre små strutser, som skynder seg å stikke hodet i sanden mens den går forbi.
I don’t care for walkin’ downtown
Crazy autocar gonna mow me down
Look at all the people like cows in a herd
Well, I like
birdsIf you’re small and on a search
I’ve got a feeder for you to perch on(Eels, Daisies of the Galaxy, 2000)
Fine sangen! Den fikk jeg lyst til å høre på mens jeg vandrer gatelangs uten mål og mening.
Ja, ikke sant, det er en sånn vandresang? Jeg ble så glad da jeg hørte den første gang, og nå ble jeg glad igjen, heia våren
dejlig video…god humor…rigtig god humor…fedt og dejligt overraskende billedforløb……mere, mere Oda!
jeg vil også ha mere, mere! kjenner forresten at bloggevårslappheten lurer under overflaten, så det kan godt hende de nesten ukene vil by på mer video enn dyyype tekster
Hehe! Vår! Nå er det vår! Lalala vår!
Fiiiin sang! Jeg liker fugler! Fugler synger! Ptitt-titt! Prritt-titt! Titt!
(sorry, fikk et anfall av total meningsløs vårfornemmelse der, og min ellers så rimelige fornuft fant det best å fordufte for et øyeblikk)
(sukk)
(sic)
Kjøre bil? Se hav? Le?
Ja, det er vel snart på tide nå? Vi mailes.
Følger gjerne med på flere videoer fremover. Kjekt, dette!
Jeg er på saken!
Helsøt låt.
Utafor kontorvinduet mitt er det daglig en snøspurv og en tjeld (monsterfuglen?) og napper tørt gress der det har smelta langs husveggen. Jeg synger denne for dem. I morra!
Ah, du har rett, monsterfuglen likner på en tjeld! Jeg ser den lett for meg med rødt nebb. Men det er jo noe med størrelsen da…
Kan det være tjeldens utdødde megafauna-slektning?
Nå trodde jeg først du hadde lagt ut en La Linea-tegnefilm.
Noen på jobben min sa faktisk det samme igår. Og ja, jeg ser likhetene: den tøyelige linjen, en figur som endrer seg til en annen figur – det er ikke utenkelig at Posokhin kjenner sin La Linea.
Alltid forfriskende å komme innom deg, Oda. Jeg blir i godt humør!
Takk for at du minner meg på eels. Hadde helt glemt de gutta der
Eels er virkelig bra, jeg tar dem fram igjen med jevne mellomrom, det er noe med stemninga, glad melankoli eller vemodig glede, litt nittitalls kanskje, eller bare personlig, noe jeg kjenner igjen.
Melankoli er fint. Thomas Dybdahl, One day you’ll dance for me, New York City er en gjenganger i spilleren min pluss Pink Floyd-The Wall og Radiohead-Ok Computer, og noen flere
Hi! I’m Vladimir Posokhin! I dont know your language, so the only words i’ve understood are EELS, i like birds, Daisies of the Galaxy, band, Mark Oliver Everett, Vladimir Posokhin and St Petersburg. And i suppose, that russiske animasjonskunstneren = russian director of animation.
But, anyway, thank you for your interest, and be happy!
Hi Vladimir! I’m sorry your comment got stuck in the spam queue for a while. It was really nice to hear from you! I loved your animation to one of my favourite songs by Eels, and therefore decided to post it here. My blog ordinarily deals with reviewing art exibitions, books, films, gigs, poetry readings and other expressions of culture, mainly in Oslo.
As for the translation you are at least partly right about «den russiske animasjonskunstneren», it actually means «the russian animationARTIST», so I guess there was a compliment in there somewhere
In addition this post explains a bit of the background of Eels, which I found an excuse to present because of your wonderful video. It also lists a couple of my favourite moments from the video: The little bird that grows enormous and mean, and yet somewhat harmless, I love the ambiguety, and the careless people who think his beak is a wooden log, and trustfully leans against it. I also especially liked the three little ostriches that stop running and put their heads in the sand when the monster bird passes. I love the friendly humour and the simple, yet subtle expression of your art. Hope to see more of it, so good luck with your work!