jump to navigation

Poetisk gange (Espedal) 12. april 2007

Posted by Oda in Kulturtips, Litteratur.
Tags: , , , ,
trackback

Tomas Espedal på Mono igår. I vinter leste jeg boka hans: Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Den handlet om å gå, å rømme, å oppsøke, å ikke ville slå seg til ro, ikke greie det, å stadig måtte videre, ikke med buss eller tog, men i kroppens egen fart, kroppens egne dimensjoner, en poetisk gange. Personen i boka vandret i dress, gjennom skogen, på fjellet, i fremmede land, regn og sol, gjørme og buskas, han gikk til dressen ble møkkete og fillete, ble forvekslet med en uteligger, men brydde seg ikke, tvert imot, jo verre jo bedre, jo mer sjuskete det ytre, jo mer grenseløst det indre.

Utfra beretningen hadde jeg ventet en mistilpasset forfatter. En tynn og hengslete skikkelse, anorektisk, asketisk og livsfornektende, med mørkt og bustete hår, som Per Oscarsson på den gamle Sult-plakaten (1966). Jeg forventet en mann som skalv på hendene, med blikket limt til gulvet, spent som en gitarstreng, eller kanskje en pianostemmer, uten sosiale evner men med absolutt gehør, en evig unnvikende, dirrende figur.

Men slik var ikke Tomas Espedal. Han var lyshåret (piggsveis), solbrent og tettvokst. Energien var påtakelig, men ikke rastløs, snarere utålmodig. Hvis han liknet en filmhelt må det være den nye blonde James Bond (Daniel Craig). Espedal hadde dress på Mono, men den virket eksklusiv, et grått stoff, ei hvit nystrøket skjorte, uten slips, frigjort, åpen i halsen, åpen for livet. Han leste med høy og sterk, litt aggressiv stemme, snublet sjelden i ordene, og kastet harde, rutinerte, påtatt undersøkende blikk utover forsamlingen.

Det han leste var ikke fra Gå, men fra den nye boka hans, en roman på tolv sider. (Tolv sider, men da er det vel en novelle? ble han spurt i Morgenbladet. Nei! svarte Espedal, absolutt ikke! Noveller nekter jeg å skrive, det er den verste sjangeren jeg vet, stivnet og konservativ, har aldri blitt utfordret og likner derfor fullstendig på seg selv.) Kanskje var det hele boka han leste på Mono, jeg er ikke sikker. Men det var en heftig tekst. Vi kjører i full fart, vi elsker fart, vi elsker hverandre, vi vil ikke bo, vi vil kjøre og kjøre, begynnelse og slutt, alt er begynnelse og slutt. Vi vil ikke bo, men hvor skal vi gjøre av alt, hvor skal vi gjøre av all kjærligheten.

Tittelen på arrangementet var: Forfatter inviterer forfatter. En etablert forfatter fikk ta med seg en mindre etablert kollega, og begge leste tekster. Jeg kjenner konseptet fra kunstverdenen: Et galleri lar en etablert kunstner velge ut en slags protesjé, som får stille ut i samme rom som ham, og ta del i den uvante oppmerksomheten. Det handler gjerne om en ung vakker dyktig kvinne, valgt ut av en eldre prestisjetung mann. Slik også på Mono.

Espedal hadde valgt ut lyrikeren Silje Vethal. Hun sto på scenen vever og slank, i svarte klær og skinnjakke, med langt, mørkt, krøllete, viltert og utslått hår, og lange tette øyenvipper som buet seg beskyttende over blikket. Hun så ikke opp, men leste intenst og nærværende, med mørkere stemme enn hun faktisk hadde (den sprakk innimellom). Teksten var ordlekende, merkelig og vakker, jeg greide ikke helt å følge med (oppmerksomheten vandret), men likevel hadde hun noe å gi: hver gang jeg dykket ned i lydgrøten kom jeg opp med et nytt bilde (en perle), for eksempel: Elva fører ikke strøm. (En strøm som ikke fører strøm. Jeg liker det.)

Advertisements

Kommentarer»

1. Null-ett-null-ett (Tekstallianse 2008) « Bharfot - 10. september 2008

[…] klar i dagens litteratur, det har professor Arne Melberg nettopp forklart, for ikke å snakke om Tomas Espedal, som mener språket alltid bør utfordres. Espedal er min nye guru etter at Per Petterson ble […]

2. V - 13. februar 2009

Espedal er bra. Jeg likte også boka. Var også på Mono og fant lyspunkter hos Vethal. Men Espedal var verd kvelden for min del.

God oppsummering av kvelden.

3. Oda - 14. februar 2009

Espedal er alltid et høydepunkt, har jeg oppdaget siden. Hyggelig at du likte posten, og velkommen hit!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: