jump to navigation

Kunst og hvitvin (Schiele) 19. april 2007

Posted by Oda in Kulturtips, Kunst.
trackback

Jeg liker å se kunstutstillinger i hvitvinsrus. Vakle foran bildene, ta svømmetak med øynene, flyte på ryggen mellom inntrykk og assossiasjoner.

Vernissage i Munchmuseet: Egon Schiele (1890-1918), den østerrikske maleren som bare ble 28 år før han døde av spansk influensa. Bildene er utlånt fra museer i Wien, de er nasjonale skatter i Østerrike. Kuratorer og konservatorer har reist til Oslo og passet på under opphengingen, fotfulgt teknikerne, sjekket lys, klima og luftfuktighet.

Til åpningen kommer prominente gjester: Den østerrikske presidenten (Heinz Fischer) taler på velmodulert engelsk om kunst, samarbeid, norsk-østerriksk vennskap. På første rad lytter Kong Harald og Dronning Sonja, den milde fru Leopold fra Leopoldmuseet (en liten eldre dame), samt en rekke militære fra begge land (med flaggborg på brystet, gardinoppheng på skuldrene, alvorlige miner og kortklipte skaller). Etter presidentens tale reiser vi oss og står stille, mens de prominente gjestene toger inn i utstillingssalene. Så myldrer vi andre ut i vestibylen for å tylle i oss østerriksk vin, så mange glass vi rekker. Det er flaskegrønne flasker, knuselige glass (jeg mister ett på steingulvet), mingling mellom gråhårete herrer og voksne damer med dyre teltaktige kjoler. Tre glass vin på styrten og jeg er passe brisen. Endelig slipper inn til Schiele, og jeg gleder meg.

Det er de velkjente bildene, klisjégjort gjennom tusener av plakater på studenthybler verden over: Fattigdomsestetikken fra forrige århundreskifte, Freuds tid, jugendstilens Wien, modernismens barndom. Det er knoklete kvinner og menn, magre og unge, sittende og liggende i vakre, forvridde, utfordrende stillinger. De har røde brystvorter, beinete hender, feberblanke øyne, kjønnsorganer som likner rosa tunger. Men det er også andre malerier og tegninger, som jeg ikke kjente fra før, av byer og landsbyer, husrekker så tette at jeg hiver etter pusten, små tak som likner nisseluer, trekantede, røde og grønne, som en rad med hagegnomer.

Utstillingen kan ses i Munchmuseet fram til 17. juni. Anbefales!

Advertisements

Kommentarer»

No comments yet — be the first.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: