jump to navigation

Lavvo-effekten 29. juni 2007

Posted by Oda in Om å skrive/lese/blogge.
trackback

Advarsel: Dette blir min første metabloggpost. Den skal handle om søkeord, pølser i brød, lavvoer, uventet besøk og praktisk sans.

Andre bloggere forteller om rare søkeord som bringer folk til bloggen deres. Bharfot har (foreløpig) ikke hatt mange slike opplevelser. Folk som kommer hit har gjerne søkt på relevante ord, som navnet til folk jeg har skrevet om. De vanligste persontreffene er Karoline Kjeldtoft og Dee Cunningham. Jeg har skrevet om større kjendiser, som Vigdis Hjorth og Lars von Trier, men det er Dee og Karoline som trekker lesere hit. Årsaken er vel nettopp at de ikke er så kjente, det er få som har skrevet om dem, derfor er utvalget lite, og leserne havner hos meg. Jeg får også treff på band jeg har nevnt, særlig Superfamily og Johnny Poe. I slike tilfeller blir ingen overrasket. Søket er logisk, og teksten trolig relevant. Men det finnes ett unntak, som til gjengjeld er mitt vanligste søkeord. Flere ganger i uka, ofte hver dag, kommer lesere til bloggen min ved å søke på «lavvo».

lavvomann.jpg

Bakgrunnen er et usselt lite prosadikt jeg skrev i april. Jeg kalte det Lavvo, men lavvoen var mer et bilde enn et tema (som vanlig i poetiske tekster). Når folk kommer hit etter å ha søkt på lavvo, føler jeg meg ofte litt dum. Eller også gjør tanken meg glad. Det kjennes som jeg lurer dem – men kanskje er det ikke negativt å lure folk til å lese poesi?

(Jeg får også besøk av folk som søker på «drue+stell» eller «oliven+plante». Årsaken er en anekdote jeg skrev om en sjampanjefest, hvor tre jenter diskuterte kanapéer som var pyntet med oliven eller drue.)

Min venn Stiftet havnet nylig i en liknende situasjon. Han tegnet et gatebilde med en pølsekiosk, kalte tegningen «Korv med brød» og la den ut på bloggen sin. Noen dager seinere oppdaget han en ny type besøkende, som hadde brukt søkeordene «korv med brød». Stiftet ble nysgjerrig. Hva var dette for slags folk? Han søkte på «korv med brød» og fant oppskriftsider. Det finnes altså folk som ikke uten videre våger seg på å koke ei pølse og legge den i et brød, men velger å søke på framgangsmåten først. Som nordmann var det jo nærliggende å dra en svenskevits, men jeg søkte på «pølse med brød» og fant det samme, pluss avisartikler om folk som hadde skadet seg ved pølsespising, konkurrert om å spise flest mulig pølser, vunnet ett års forbruk av pølser, samt en blogger med sterke meninger om pølsetilbehør (heia Habben). Dessuten fant jeg ut at «pølse med brød» har en egen artikkel i nynorsk wikipedia. Jeg visste ikke engang at det fantes et nynorsk wikipedia før jeg søkte på pølse med brød (nn.wikipedia.org). Jeg avrunder med en nyttig definisjon: «Ei pølse med brød er ei varm pølse i pølsebrød. Den er luksuriøs sammenlikna med ei pølse i papir.» (På svensk: «En korv med bröd är en varmkorv i korvbröd. Den är lyxig enbart i jämförelse med en korv i papper.»)

Men tilbake til lavvo. Etter et par uker med daglige pølsetreff skrev Stiftet til meg: «Är det lavvoeffekten?» Det kunne jeg bare anta. Men da er spørsmålet: Hva er egentlig lavvo-effekten? La meg gjøre en avgrensening. Lavvo-effekten er ikke når folk dumper innom bloggen din fordi du har skrevet slibrige ord i teksten (også kjent som treff- eller blogghoreri). Lavvo-effekten handler ikke om sex. Nei nei nei. Derimot handler det om å søke svar på et fullstendig praktisk spørsmål, som druestell eller pølsekoking, og på veien komme over noe helt annet, gjerne noe poetisk eller kunstnerisk. Og så ikke slå det bort, men tenke: Jaså? Dette var overraskende. Hm. Det må jeg undersøke.

Hos meg er lavvo-leserne hjertelig velkomne. Jeg er sikker på at dette må være åpne og fine, nysgjerrige folk. Jeg mener, de har søkt på «lavvo». I noen tilfeller «lavvo+service». De får opp en rekke sider om reparasjoner og salg, altså midt i blinken for praktiske formål. Og likevel velger de å trykke på lenken min, som de fra første setning må skjønne at ikke vil lære dem noe særlig om telt. Men skitt au, tenker de kanskje, her er det en annen som også liker lavvo, og som tydeligvis har fått noe ut av det. Hvorfor ikke stikke bort og ta en titt? Hvis dette er en mann, er det en mann etter mitt hjerte.

Men en sak skulle jeg ha likt å vite. Hva skjer når lavvo-leseren kommer til bloggen min? Klikker han kjapt inn og kjapt ut, eller blir han her og leser? Får han noe ut av lavvo-diktet? Eller synes han det er noe søl? (Isåfall kan det godt hende han har rett.) I det siste har jeg begynt å drømme om lavvo-mannen. Tenk hvis han plutselig skulle gi seg til kjenne. Hei, kunne han skrive. Jeg er en praktisk mann. Flink til å sette opp telt, og jeg kan fange rein med lasso. Vil du komme en tur og se på bålet mitt? Så skal jeg koke kjøtt og skjenke sprit, og vi kan se på stjernene mens teltduken blafrer.

Advertisements

Kommentarer»

1. Rabbagast - 29. juni 2007

Morsomt skrevet. Selv kjenner jeg at jeg føler meg litt forpliktet nesten, når noen søker på ting som jeg forsåvidt har vært innom, men ikke nok til å tilfredsstille søkerne. Det er nesten så jeg burde skrive litt om – i mitt tilfelle – hvordan man knyter en sløyfe.

2. Miriam - 29. juni 2007

Hehe. «lavvo-mannen» – Morsomt! 🙂 Nok et eksempel på at Google ikke alltid tar deg dit du egentlig skal. Men de/han fikk seg sikkert en god leseopplevelse.

PS: Du kommer sikkert til å doble disse treffene utover høsten!

3. Oda - 29. juni 2007

Rabbagast: Ja, og fordelen med sløyfer er jo at de kanskje kan holde gamle poster varme (eller ihvertfall lunkne) også 😉

Miriam: Oups, det med dobbeltreffene falt meg også nettopp inn!

4. Nicolas - 29. juni 2007

Jeg får jevnlig treff på folk som googler «spise menneskelig avføring». Tenke seg til. Kanskje jeg burde gi folket det de ønsker fremfor å skrive om etikk og religion og politikk og sånt. Hm.

5. Minneapolise - 29. juni 2007

Et praktisk spørsmål, hvordan vet man hvilke søkeord som bringer flest til bloggen? Jeg har bare vanlig teller over hvor mange som er innom sånn generelt, ikke hvordan de kom seg dit.

6. Oda - 29. juni 2007

Nicolas: Wow! Får du sånne treff uten å ha skrevet om temaet!? Noen teori om hvorfor? Har du skrevet poster om hvert av ordene hver for seg, for eksempel?

Minneapolise: Hos meg kommer søkeordene automatisk opp på treffstatistikken fra wordpress. Ser at du holder til på blogspot – kanskje det er annerledes der?

7. Hjorthen - 30. juni 2007

Minneapolise: Hvis du ikke får det med den telleren du bruker nå så kan du skifte til Statcounter. De har en veldig fin tjeneste med mange funksjoner helt gratis. Blant annet altså hvilke søkeord folk bruker for å finne deg.

8. Minneapolise - 30. juni 2007

Hjorten: Det skal jeg proeve, tusen takk 🙂

9. Oda - 30. juni 2007

Ja, takk for tipset, Hjorthen! Jeg legger inn lenken til Statcounter, hvis noen vil prøve den her.

10. Laila - 30. juni 2007

Hi hi hi, så morsomt skrevet. Måtte le av fristelsen til å dra en svenskevits. Det ble likevel ikke så aktuelt, nei, da oppskriften på pølse i brød fantes også på norsk. Ha ha! Utrolig hva en finner på nettet.

11. Oda - 30. juni 2007

Takk Laila! Huff ja, noen ganger er det fristende å tro at nasjonalitet har mer å si enn det har… 😉

12. Nicolas - 30. juni 2007

Oda: jeg nevnte dette med å spise avføring i en post, poenget var at vi nå oppfatter som motbydelig en del handlinger som helt åpenbart senker fitnessen vår (i et evolusjonært perspektiv). Og da var det gjort. Ikke se bort fra at du får besøkende med det samme søkeordet nå… 🙂

13. Oda - 30. juni 2007

Åh nei!!?? Du er et slags bloggvirus!!? Og jeg som syntes det var så koselig med nytt besøk… 😐

14. Nicolas - 30. juni 2007

mo ha ha

😉

15. Jill - 4. juli 2007

Jeg skrev en sak på frykten min for å få lus, hvilket jeg aldri har hatt, fobien mot krypene er likevel svært så reell. Om ikke annet har jeg funnet ut at det er stor etterspørsel på info om disse krypene. Jeg har utrolig nok inne et par-tre stykker hver dag som søker på lus – og de blir naturligvis (tror jeg i alle fall) forferdelig skuffet over å lese min lite informative sak. Jeg ante virkelig ikke at disse dyrene var så populære på sitt upopulære vis…

16. Oda - 5. juli 2007

Jill: Du skal ikke se bort fra at de som søker på lus også er redde for lus. Desto mer hvis de allerede har besøk av dem 😦 Om de ikke får praktiske tips, så får de moralsk støtte, og det trenger de kanskje enda mer enn saklig informasjon? 😉

17. Skummel kanin (Bat for Lashes) « Bharfot - 15. november 2007

[…] siden jeg startet denne bloggen i vår. Hos meg har han blant annet tegnet Ingmar Bergman, Lavvo-mannen og Katten musen tiotusen. På sin egen tegneblogg, som heter Streck, legger han ut sorgmuntre, […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: