jump to navigation

Bloggsorg (Hjemås) 25. juli 2007

Posted by Oda in Bybilder, Foto/tegninger, Litteratur, Om å skrive/lese/blogge.
13 comments

Jeg har bloggsorg idag. Min yndlingsblogg er slettet. Med et tastetrykk fjernet Rune F. Hjemås 6 års arbeid. Sola går ned over sharingacoke, og jeg kvitterer med et solnedgangsbilde. Her er min skyline i kveld.

skyline-quickfix.jpg

Dette handler om en mann som ikke engang hadde truet med å slutte, slik at leserne kunne protestere i kommentarfeltet. Neida, han mente alvor. Plutselig var hele bloggen borte, og erstattet med et avskjedsbrev.

hersleb-baklys.jpg

I det siste har jeg opplevd sletting av flere blogger jeg liker. Hver gang får jeg lyst til å stille meg i vinduet og skrike: HVORFOR MÅ DERE SLETTE!!? Kan dere ikke bare slutte å skrive, og la bloggen bli liggende på nett som et vennlig og tilbakelagt landskap. Slik at de som er glad i den fortsatt har sjansen til å stikke innom på besøk. Når alt kommer til alt: Hvem sprenger et hus når de flytter? Hvilken forfatter reiser rundt på bibliotekene og brenner bøker han har skrevet ferdig? Nei, ærlig talt. Dette kan ikke være nødvendig.

For dem som ikke allerede kjenner Runes blogg, så er det mulig å lese seks av bloggtekstene hans i antologien Signaler 2006 (Cappelen). Også Jung Forlag har publisert noen av kortprosatekstene hans, dem finner du her.

For meg gjenstår bare å takke ham for gode lesestunder, og håpe at han for alvor blir å finne mellom to permer om ikke lenge. Eller også i en ny blogg? Han var den som inspirerte meg til å blogge, og jeg håper å kunne lese ham snart igjen. Til alle andre: Dette er en forfatter for framtida. Husk, du leste det først hos Bharfot.

Uansett, Rune, hvis du leser dette eller noen tipser deg: Lykke til!

Jeg lar ham selv få siste ord, i en bloggpost fra mai 2007:

Kanskje er det på tide å forklare hva jeg skal. Samtidig virker det idiotisk å forsøke å skrive noe om fremtiden. Dette er en tur, tror jeg, som det er best å skrive om i preteritum. For alle illusjonene vil bare stå igjen som pinlige prognoser dersom de likevel ikke blir noe av. Og kjenner jeg meg selv rett, er det nettopp det som kommer til å skje. Da er det i det minste en trøst at man ikke skrev dem ned. Det gjelder å begrense skadens omfang. Hvis du spør meg om jeg har lært noe etter et 25 år langt liv, er det slik jeg vil svare. Det gjelder å begrense skadens omfang.

(Rune F. Hjemås i bloggen Sharing a coke is kind of like kissing, 24. mai 2007.)

Reklamer