jump to navigation

Svart forsoning (Bergman) 30. juli 2007

Posted by Oda in Anekdoter, Film, Foto/tegninger, Kulturtips.
trackback

Dette er ingen nekrolog. Det er heller ingen analyse. Det skal ikke handle om Ingmar Bergmans film og teater, men om vold og et humoristisk motiv.

ingmar-og-volden.jpg

Anekdoten jeg skal fortelle bærer preg av Bergmans kraft og intelligens, men også av bitterheten og mørkesinnet som ligger under livet og arbeidet hans. Men først, en mini-nekrolog (jeg jukset for å få deg på kroken).

Ingmar Bergman (1918-2007) døde imorges. Han ble 89 år gammel. Betydningen hans for film og teater kan ikke overvurderes, både fordi han var nyskapende, og fordi han elsket skuespillere. De elsket ham tilbake, folk som har jobbet med ham sier at de kjente seg sett, og at dette fikk dem til å yte maksimalt. Men Bergman var ingen enkel person. Han var fyllt av sterke motsetninger: intens følsomhet og ekstrem karisma, angst og skyldfølelse, glede og nysgjerrighet. Han var en slags emosjonell patriark, både for familie og venner (han var gift seks ganger og fikk åtte barn) og for den svenske offentligheten. Anekdoten jeg skal fortelle er fra det svenske kulturlivet. Jeg hørte den med hans egne ord i Marie Nyreröds fantastiske dokumentar-triologi fra 2004. Den handler om da Ingmar Bergman slo ned en kritiker, ikke i et anfall av affekt, men som en personlig aksjon med kalkulert risiko.

Episoden foregikk på 1960-tallet. Den kjente kritikeren Bengt Jahnsson hadde lenge slaktet Bergmans oppsetninger. Nå satt han i salen under en prøve og skar hånlige grimaser. Bergman kikket på kritikerens grimaser og tenkte:

– Hva om jeg går bort og gir Bengt Jahnsson en skikkelig lusing? Da får han rimeligvis ikke lov til å anmelde meg mer.

I dokumentaren kommenterer Marie Nyreröd med en latter:

– Det var overlagt vold!

Bergman nikker alvorlig.

– Jeg var ikke det minste sint. Det var taktisk planlegging. Jeg planla hvordan jeg skulle slippe unna ham for framtiden.

I pausen reiste Bergman seg og gikk for å finne kritikeren. Han fant ham ved det ene lystårnet, tok ham i frakkekragen og sa:

– Nu din jävel ska du få se på faen.

Han dyttet Jahnsson inn i tårnet, og kritikeren ble så redd at han satte seg på gulvet. Omkring ham var det fullt av notestativer, og noen veltet. Dermed var Bergman fornøyd, slapp motstanderen og gikk sin vei. Han ler når han forteller dette, og det samme gjør intervjueren. Bergman fikk 5000 kroner i bot for angrepet. Men det var det nok verdt.

Og likevel, revansjen var ikke endelig. Bergman hadde god hukommelse, noe som ikke bare preget kunsten hans, men tidvis ga ham en bitter innstilling til livet. Helt til sin død hadde Bergman ei svartebok (bokstavelig talt, med svarte permer) hvor han skrev opp navnet på alle han ikke likte. Bakerst i boka, opp ned, sto navnet på dem han aldri ønsket å forsone seg med. Der var Bengt Jahnssons navn fortsatt plassert i 2004.

Illustrasjonen er som vanlig laget av Stiftet. Jeg vet at jeg lovet dere en annen filmpost denne uka, men noen ganger kommer livet imellom.

SVT2 har nemlig hastebesluttet å vise Marie Nyreröds dokumentar-triologi i reprise. Første del («Bergman og filmen») sendes allerede i kveld (kl 20). Hvis du rekker det, løp til tven! Hvis ikke, få ihvertfall med deg del 2 («Bergman og teateret») hvor han beskriver slagsmålet med kritikeren. Den sendes i morgen, og del 3 («Bergman og Fårö») sendes lørdag.

Førstkommende søndag 5. august sendes alle tre delene om igjen, fra kl 12 til 15 i SVT2. Serien finnes også på dvd.

Advertisements

Kommentarer»

1. Spectatia - 30. juli 2007

God historie. «Noen ganger kommer livet imellom». Og noen ganger døden. 😉 Flott illustrasjon, forresten!

Skal spille inn dokumentær-avsnittene, så jeg kan se dem ved et passende tilfelle.

2. Oda - 30. juli 2007

Spectatia: Ja, dokumentarene er fantastiske! Jeg har dem på dvd, og har sett dem flere ganger.

Kan også anbefale den selvbiografiske boka hans fra 1987, Laterna Magica. Mange fine historier, blant annet fra barndommen hans.

3. genese - 30. juli 2007

Jeg er trist. Ikke fordi jeg egentilig har noe personlig forhold til Bergmann, men fordi en stor film- og teatermann har gått bort.
Så er det fantastisk at du klarer å formidle sorgen med det glimtet i øyet som Bergmann trolig ville ha satt pris på.

4. Oda - 30. juli 2007

Åj, Genese, nå ble jeg nesten rørt. Så deilig at du fikk tak i hva jeg prøvde å formidle.

Rett etter at jeg hadde postet ble jeg bekymret for at anekdoten skulle virke flåsete. Men for meg betyr den noe mer. Den viser på en måte Bergmans menneskelighet – på godt og vondt. Men akkurat nå er jo mediene fulle av beretninger som framstiller ham som en gud.

5. Rabbagast - 30. juli 2007

«– Nu din jävel ska du få se på faen.»

Det var jævli tøft sagt. Jeg er jo i Sverige for tiden. Du skal få se at jeg får bruk for det innen rimelig kort tid! Har bare lært meg «takk så mycket» enda så mange dager jeg har vært her. Men nå skal det bli andre boller. Jeg mener «Nu din jävel ska du få se på faen»!

6. Oda - 30. juli 2007

Rabbagast: Haha, ja den gjør du sikkert lykke med. Slå til! Men det spørs om du greier å bli like skummel som Bergman. Grøss, jeg ser ham for meg. Ikke rart kritikeren veltet om på gulvet.

7. Rabbagast - 31. juli 2007

Jeg er jo ikke skummel i det hele tatt. Har aldri hatt noe forhold til Bergman, dessverre. Men historien var morsom.

8. HvaHunSa - 31. juli 2007

Så fin en post! Gjett hvem som skal benke seg foran tv’en i hele tre timer i strekk på søndag. Dette hadde jeg gått glipp av uten deg, skrekk og gru.

Nu din jävel ska du få se på faen!

9. Oda - 31. juli 2007

Rabbagast: Det rare er at jeg heller ikke har noe særlig forhold til filmene hans. Men livet hans har fascinert meg, og tankene hans om livet og kunsten, hvordan livet bør leves. Jeg har det slik med flere «store menn», f.eks. Picasso. Verkene deres er for krevende eller tidsbundne for meg, og likevel har personen noe interessant.

HvaHunSa: Fint å kunne inspirere 😉 Lykke til med B-marathon!

10. Skummel kanin (Bat for Lashes) « Bharfot - 15. november 2007

[…] min faste illustratør siden jeg startet denne bloggen i vår. Hos meg har han blant annet tegnet Ingmar Bergman, Lavvo-mannen og Katten musen tiotusen. På sin egen tegneblogg, som heter Streck, legger han ut […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: