jump to navigation

Mellanrum (Lowden) 8. august 2007

Posted by Oda in Kulturtips, Litteratur, Om å skrive/lese/blogge, Sitater.
trackback

Martina Lowdens vidunderlige, språksentrerte måte å avsløre nye vennskap på: »Vi. Sedan förra januarin har jag fått fyra nya anledningar att använda första person pluralis.« (s172)

Jeg hører at andre også leser Lowdens Allt med blyanten i hånda. Hvis tusen lesere leverte inn bøkene sine til en statistiker, som satte seg ned og studerte hvilke setninger de hadde merket ut – ville det finnes ett sitat som var streket under i hver eneste bok? Og ville det isåfall være bokas essens? Eller essensen av leserne. Hva med det totale antallet streker i bøkene – ville det si noe om boka, om innholdet og formen, eller bare om blyant og papir? Eller også om svakhet ved metoden.

»… men nu blev det för mycket. Så låt det bli mer. … jag är den som söker bindestreck men inget annat finner än skiljetecken, jag är den som trevar och trånar efter det rätta sättet att parera blankslaget mellan mig och de andra orden…« (s159)

Og hva med meg. Jeg og den kronglete, trassige personligheten min. Ville jeg helst ha vært en som streket under det samme som de andre? Eller ville jeg ha ønsket å finne noe eget, en gjemt perle, det aller hemmeligste gullkornet, som boka ikke fant noen annen verdig til å finne.

»Alla talar om mellanrum. Min redaktion, min mor och denna aktuella svenska litteratur. Men mellanrum är så vita och tomma! Och ordet i sig en synonym till avstånd. Nej, tacka vet jag de där svarta skriv- och skiljetecknen. Och bindestrecken.« (s170)

(Jeg har skrevet om Lowdens bok tidligere her.)

Advertisements

Kommentarer»

1. Miriam - 8. august 2007

Har du lest hele denne boka nå?

Høres ut som en fascinerende samling av tekster: vakkert og lyrisk.

Interessant det der med streker. For tusen lesere pleier å være proporsjonalt med et like stort antall tolkninger. Så når du sier «Essensen av leserne» så er det veldig godt sagt.

2. Oda - 9. august 2007

Neida, jeg er fortsatt bare på side 173. Men hver gang jeg leser finner jeg noe fint. Og noe annet som er kjedelig, vanskelig eller rart. Men det er nok variasjonen (og ettertanken, at tekstene ikke er åpenbare, men likevel begripelige) som gjør at jeg liker boka.

3. genese - 9. august 2007

Og jeg som ikke engang har hørt om boken. Men som er glad i språk, og arbeider via ordene. Tror kanskje jeg må skaffe denne.

4. Oda - 9. august 2007

Ja, hvis du ikke er redd for å lese svensk, så kan boka anbefales! Lowden er del av et eksperimentelt poesimiljø i Sverige/Norden, som ellers kan virke utilgjengelig. Men det morsomme med boka hennes er at den tvert imot er ganske lettlest! Antakelig fordi formen ikke er så gjennomarbeidet og perfeksjonert som i mye moderne poesi.

Tekstene er ordnet etter dato, noen på et par linjer, andre litt lenger, omtrent som en blogg 🙂 Det er en slags blanding av dagbok, språklek og kortprosa, med metaforer og oneliners som poetiske innslag. Dermed går det an å få mye ut av den selv om man, som meg, ikke er så litterært skolert. Lowden er forøvrig en av initiativtakerne bak det nettbaserte O-tidsskrift, som Klassekampen skrev om i vår (her).

5. Walraff - 10. august 2007

Kanskje alle de samarbeidsvillige leserne hadde streket under en setning, og alle de trossige og vanskelige hadde strekt under en annen. Kanskje.

6. genese - 10. august 2007

Oda
Vel, jeg er svensk. Nå fikk du vite en godt bevart hemmelighet.

7. Miriam - 11. august 2007

Hæ? Er Genese svensk? 😀 Morsomt! Han har snakket om en bestefar som var svensk, jeg trodde det var det.

8. Spectatia - 11. august 2007

For en utrolig spennende ide med statistikk over understrekinger! Den statistikken skulle jeg gjerne ha studert. For en tid tilbake begynte jeg å digitalisere mine «understrekinger» (skrive dem inn i et word-dokument), så jeg kan lett bidra til statistikkprosjektet når det drar igang. 😉

9. Elin - 11. august 2007

Skrive i bøkene? Nei, nei, nei! 😉
(Det er kun fagbøkene man har når man studerer man skriver i… ;))

10. Oda - 11. august 2007

Wow. Snakker om internasjonalt panel! Og ikke minst norsk-svensk. Så langt på denne posten har altså 3 av 5 kommentatorer norsk-svensk bakgrunn. Men sånn går det kanskje når man skriver på norsk med laange svenske sitater? Gøy uansett. Ned med landegrensene!

Genese: Hemmeligheter er trygge hos meg 😉

Walraff og Spectatia: Kanskje dere kan samarbeide om et prosjekt hvor understrekninger krysses med personlighetstesting? 🙂

Elin: Aha, du er bokpurist!? Men bøker er jo papir. Og papir er til for å skrives på (nå skjærer det i ørene på deg tenker jeg).

11. Elin - 12. august 2007

Bibliotekar (og forøvrig 1/4 svensk).
Dessuten, hvis man streker under i bøker kan ikke andre lese dem. Det mener i hvert fall jeg, fordi jeg vil gjøre meg opp mine egne tanker og meninger. Sitater og sånn har man visserligen notatbøker for. 😉

12. Oda - 13. august 2007

Elin: Hvis andre skal lese bøkene er jeg enig med deg. Prøver å holde meg unna streker i biblioteksbøkene. Lowdens bok lånte jeg jo først på biblioteket, men så var det så mye jeg ville streke under at jeg ble nødt til å kjøpe den istedet (jeg innså dette omtrent på side 80).

Så du er også delvis svensk? Da er vi oppe i 4 av 5 kommentatorer. Kanskje denne posten var uleselig for andre? 😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: