jump to navigation

Bloggspråk 31. august 2007

Posted by Oda in Om å skrive/lese/blogge.
trackback

To ting fra bloggspråk (og kortprosa) som jeg tenker over idag:

1) Folk som skriver lange, nydelige, poetiske avsnitt nesten uten punktum, bare med komma. Setningen slutter ikke, men innholdet skifter fokus, som når en tanke endrer retning i hodet mens den tenkes. Eksempel her (Asfaltblome) og her (The Black Seasons Poems).

2) Folk som skriver kommentarer uten stor bokstav etter punktum, helt konsekvent, som om de synes stor bokstav er stygt. Men de gjør det bare i kommentarene, ikke i blogginnleggene. Så kanskje synes de ikke det er stygt, de vil bare uttrykke noe. Eksempel her (Cattaneo) og her (Hjemås).

Ingen av disse tingene irriterer meg. Tvert imot. Men jeg tenker over dem.

Advertisements

Kommentarer»

1. Spectatia - 31. august 2007

Jeg har også tenkt på Cattaneos mangel på stor bokstav, og att det bare er i kommentarene. Ble nødt til å teste den måten å skrive på jeg også, for eksempel på msn, men det blir litt rart når man skal skrive navn og lignende mitt i en setning. Jeg kan ikke helt bestemme meg der…

2. Oda - 31. august 2007

ja, cattaneo har jo alltid gjort det der.
men i det siste har jeg oppdaget andre bloggere (utenfor fbloggen) som gjør det samme. så jeg lurer på om det er en kode som utvikler seg?

jeg fikk også lyst til å prøve, men det er vanskelig, jeg skriver så automatisk, rett ut av fingrene, og da kommer den store bokstaven automatisk også. en venn av meg mente folk droppet store bokstaver for enkelhets skyld, men sånn funker det ikke for meg, det blir bare en tilleggsting å tenke på. men det ser jo ganske fint ut? 🙂

navn midt i setningen, ja. der har du et dilemma. tror jeg ville gått for liten. da blir liksom ingenting mer viktig enn noe annet, ikke engang personene. tror du det er poenget?

3. Miriam - 31. august 2007

dette har jeg aldri sett før, er det et uttrykk for at kommentarene er mindre viktige enn selve innlegget? i såfall skal jeg skrive slik her, selv om mine forbokstaver er nokså automatiserte. 🙂

4. Oda - 31. august 2007

mindre viktige ja, det kan være en teori. nå snakket jeg nettopp med en som mente kommentarene skulle se ut som de var skrevet «i farta», litt skjødesløst. hm, hva gjør man isåfall med hermetegn, det er kanskje ikke lov, bare komma og punktum? og hva med spørsmålstegn. mye å ta tak i her, merker jeg. men morsomt er det 😀

5. Spectatia - 31. august 2007

Morsomt og interessant, absolutt! 🙂 Men samtidig, når man sitter og skriver kommentarer og begynner å henge seg opp i dette, blir alle disse «formaliaspørsmålene» stående i kø i hodet, og det jeg egentlig vil ha sagt forsvinner ut det ene eller det andre øret… :-/

6. genese - 31. august 2007

Det finnes et wordpresstema der alle stor bokstaver blir til små. Bruker det på en annen blogg, men ser litt rart ut.

7. Oda - 31. august 2007

spectatia: jeg lurer på om vi her er inne på problemet med formbasert poesi og kunst 😉

genese: veldig interessant at det finnes et helt tema uten store bokstaver, det kan jo tyde på et slags motelune, at enkelte synes store bokstaver virker litt uhippe? (jeg begynner å bli hekta på konseptet selv, merker jeg, etter bare tre kommentarer)

8. Spectatia - 31. august 2007

(tester den hippe stilen:) absolutt. uhipp er nok et nøkkelord. det er nok en av grunnene til at jeg blir forvirret av det – når skal jeg være hipp og når skal jeg være uhipp, liksom… formbasert og forvirret…

9. Minneapolise - 31. august 2007

Ønske oppfylt 🙂

10. Oda - 31. august 2007

Til dem som ikke skjønner hva Minnea snakker om så er det altså Den Internasjonale Bloggedagen idag, noe som betyr at alle bloggere skal anbefale 5 nye blogger de synes burde komme bedre fram i lyset.

Jeg hadde ikke fått med meg dette, men i denne posten har jeg jo anbefalt to: Asfaltblome og The Black Seasons Poems. Og tre andre jeg kunne ha nevnt befinner seg i kommentarfeltet her: Spectatia, Virveltanke (Miriam) og Tid og Tanke (genese). Dere er herved anbefalt!

Og etter en liten oversettertjeneste og litt sutring fra min side gjorde Minnea altså en tilføyelse til lista si (som allerede omfattet ikke bare 5, men 11 blogger) og anbefalte bloggen min i kommentarfeltet sitt. En tjeneste jeg gjerne gjengjelder, hvis noen av leserne mine ikke allerede kjenner bloggen til Minneapolise 😉

11. Minneapolise - 31. august 2007

Du er herved på bloggroll, bloggdag post, og har to poster på linkelista, så nå vil jeg ikke høre mer sutring 🙂

12. Oda - 31. august 2007

Fy søren, jeg har aldri hatt sånn suksess med sutring før. Dette må jeg bare fortsette med! 😀

13. emelie - 1. september 2007

Ang punkt 1 så kan det jo gjøres bra. Det kan gjøres veldig bra, og det kan gjøres ufattelig dårlig. Litt sånn som med stream-of-consciousness (noe James Joyce, blant annet, er kjent for).

Når det gjelder punkt 2 synes jeg faktisk at man skal ha stor bokstav og punktum. Rett og slett fordi man skriver noe som skal være leselig og forståelig, og man kan derfor gjøre det skikkelig 🙂

14. Jill - 1. september 2007

Interessant dette med de manglende store bokstavene. Synes alltid det er litt pussig, og selv om jeg nå tenkte at jeg skulle kaste meg på trenden, ble det store bokstaver likevel. Det sitter vel for godt i fingertuppene…

Kjenner en som konsekvent bruker små bokstaver, og han sier han ikke liker de store og synes det ser bedre ut med bare små. «Vi har alle våre ting,» sa han.

15. Oda - 1. september 2007

jeg glemte meg bort i de to forrige kommentarene, men nå er jeg tilbake i konseptet 🙂

emelie: du har rett, det kan minne om stream-of-consciousness, men den tankegangen var vel basert på freud og den frie assossiasjons metode? isåfall skulle strukturen være løs og fantasien flyte fritt. mens de moderne kortprosadikterne bruker en veldig klar struktur, synes jeg, ikke et ord virker overflødig. jeg kan godt se for meg at poeten har sittet og filt og strøket og skrellet av til det ble mest mulig perfekt.

ad. leselig og forståelig… vel, hvis det var eneste hensikt ble det ikke mye lekent. da kunne vi bare holde oss til klisjéer. hva er mer velkjent og forståelig enn klisjéer?

jill: tenk at du kjenner en av de superhippe folkene 😉 han har jo rett, vi har alle våre ting. men hans ting er kanskje ikke så individuell som han tror, det kan være en trend han har plukket opp?

kanskje språkfølelsen er en skala med regelryttere i den ene enden og rebeller i den andre, og begge er avhengige av hverandre…

16. Jill - 1. september 2007

Hehe, nei, du har rett, han er ikke så individuell som han tror. Lurer på om han ikke en stund hadde en laptop hvor den versal-tasten var falt av. Jeg har en teori om at de manglende store bokstavene oppsto da, men det innrømmes ikke.

Tror du har rett i at regelrytterne og rebellene er avhengige av hverandre. Språket, og kanskje først og fremst reglene, kunne lett blitt for konstante uten rebellene. 🙂

17. Oda - 1. september 2007

haha, utrolig morsomt hvis den defekte versal-tasten var årsak til hele den nye stilen hans! 😀 mye god kreativitet har kommet ut av forsøk på å løse bittesmå problemer, det er sikkert. og så sier det noe om hvor viktig vanen. det ville nok ikke tatt lang tid før vi syntes det virket naturlig med bare små bokstaver, hvis de store plutselig ble forbudt

18. CassandraMortmain - 5. september 2007

Caterina Catteaneo har forlatt Forfatterbloggen og slettet bloggen sin, så linken din er ikke relevant som eksempel lenger.

19. Oda - 5. september 2007

Åj! Denne bloggslettingen irriterer meg virkelig. Som jeg har skrevet før, hvorfor kan ikke folk bare slutte å skrive, og la bloggen bli liggende? Men: Takk for tipset, Cass. Og velkommen hit!

20. Elisabeth - 6. september 2007

Hehe, jeg har tenkt litt på dette jeg også. Ikke sånn tenkt over, men lagt merke til. På punkt nr. 1, synes jeg det er tillatt, da blir det mer kunst enn rettskriving. I kunst er det lov å gjøre som man vil, mener jeg.

Punkt nr. 2 er jeg litt en del av selv.. Når jeg skriver på msn, bruker jeg som oftest bare små bokstaver. Det er mest for enkelhets skyld. I tillegg skriver jeg på dialekt. På bloggen min og i kommentarer, skriver jeg bokmål og med store bokstaver der det skal være store bokstaver, slik at alle klarer å forstå hva jeg skriver (utpreget bergensdialekt er ikke så lett å forstå for alle og enhver) (Skal det forresten være stor bokstav når man begynner en setning inne i parentes? Og skrives «bergensdialekt» med stor B?)

21. Oda - 6. september 2007

hei elisabeth, og velkommen!
spennende å høre andres erfaring.

er helt enig i at det er lov å foretrekke komma framfor punktum i skjønnlitteratur, jeg får jo lyst til å prøve selv, særlig når jeg leser poeter (som de i eksemplene) som får det så nydelig til.

må skam å melde innrømme at jeg aldri har vært på msn. er det vanskeligere å skrive store bokstaver der, siden du bare bruker små for enkelhets skyld? flere ovenfor har jo samme erfaring som meg, at man må konse for å ikke skrive de store automatisk. også på sms, hvis man bruker den automatiske ordlista, da stiller jo telefonen selv om til stor bokstav med en gang du har skrevet punktum.

det skal være stor bokstav inne i parentes hvis du starter en setning der, men i så fall må siste setning utenfor parentesen ha sluttet med punktum. bergensdialekt skrives med liten forbokstav på norsk, såvidt jeg vet 🙂

22. Elisabeth - 6. september 2007

Takk takk 🙂

Nei, det er ikke noe vanskeligere å bruke stor bokstav på MSN enn i et vanlig skriveprogram, det fungerer mye på samme måten. I MSN kan man, som i et vanlig skriveprogram, skifte farge og størrelse på teksten, man kan velge skrifttype (eller font som det vel egentlig heter), og diverse andre fancy greier. Jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver sånn, bokmål og med store bokstaver på blogg og innlegg, men dialekt og små bokstaver på MSN og Facebook, og noen sms’er, det kommer litt an på hvem jeg skriver med også. Jeg tror kanskje jeg ser det an om det er formelt eller uformelt.

Oki, da vet jeg det til neste gang jeg skal skrive bergensdialekt eller i parentes 🙂

23. Oda - 7. september 2007

interessant at formelt og uformelt nevnes av flere. det er altså en oppfatning om at store bokstaver er mer formelt, mens små bokstaver signaliserer noe uhøytidelig, å bare skrible noe ned. mindre viktig, men kanskje mer personlig. enkelte synes også det er mer estetisk.

ja, da har vi altså forsket litt 🙂

24. fr.martinsen - 21. oktober 2007

Jeg har over tid sett på min egen hang til å skifte mellom store og små bokstaver, og ser at det uttrykker litt ulike ting. F.eks hvis jeg svarer på e-poster på jobben til noen jeg ikke kjenner men som jeg poster litt frem og tilbake med så har kanskje den første e-posten store bokstaver og avsluttes med et vennlig hilsen. Ganske raskt endres dette til små og fornavn, kanskje til og med bare forbokstav. Dette er da et samspill mellom de to som poster til hverandre og begge signaliserer en mer uhøytidelig tone. Dette skjer stadig vekk.

Ellers bruker jeg det i private sammenhenger og det kan bety ulike ting for meg, og er vanskeligere for mottakeren å se, f.eks veldig nær tone, eller at jeg føler meg ydmyk, liten, slike ting.

Det motsatte kan også skje, noen jeg e-poster hyppig med og bruker liten bokstav med til hverdags, hvis det oppstår en viktigere samtale foregår den med store bokstaver.

25. Oda - 21. oktober 2007

Igår var jeg på en fest hvor spørsmålet kom opp. Det var lærere og førskolelærere der, altså folk som er vant til å ivre for språkets regler. En av dem fortalte at hun prøvde å være åpen for slike nye språklige «omgangsformer», fordi hun skjønte at det kunne handle om utvidet repertoar, at eksperimenter gir et rikere språk. Men hun syntes det var vanskelig, fordi det kjentes som å kjempe mot språkfølelsen.

Det du beskriver er interessant fordi det viser at språkfølelse handler om mye mer enn regler, det handler om samspill og forhandling over tid, som når forholdet mellom to endrer seg med små forskyvninger gjennom en epost-konversasjon.

26. fr.martinsen - 21. oktober 2007

«hvis det oppstår en viktigere samtale foregår den med store bokstaver.» Store forbokstaver altså.

Ja, språkfølelse og det samspillet. Jeg syns det er så interessant fordi det viser seg jo at skriftspråket mellom to har mange fler nyanser enn det man kanskje tenker seg når man sammenlikner det å snakke med hverandre med skrift.

Å begrense skriftspråket til å bare handle om reglene er å se fryktelig snevert på det. Da mister man jo så mye. Særlig er det synd når de som kommuniserer med f.eks ungdom ikke anerkjenner all den lekenheten som fins og den språkkompetansen som fins når man beveger seg mellom ulike medier (sms, facebook f.eks). Og så er det sørgelig når lærere ikke skjønner at de mister kontakt med de ungene de skal kommunisere med hvis de ikke setter seg inn i nye språkformer. Som i: man har jo ikke så mange «venner» som de har på facebook (diskusjonstema på egen fest).

27. Oda - 21. oktober 2007

Ja, folk skjønner ikke at det nye «slurvespråket» handler om noe helt annet enn slurv. De tror det viser en forringelse av språket, når det egentlig handler om ulike arenaer med ulike koder. Så oppstår det en slags moralpanikk, når de advarer mot at unge kan «ødelegge språket sitt» ved å sette rettskrivningsregler til side på sms. Sånne samtaler er komiske å høre på. Som om ikke de fleste unge vet utmerket godt hva de kan skrive til hvem, at de ikke kan forkorte ord i brev til bestemor eller i stiler på skolen. Og hvis de gjør det likevel er det en opprørshandling, antikonformitet, gjerne på ert.

28. fr.martinsen - 21. oktober 2007

Nettopp. Og i det de som skal være lærere for dem avslører at de har misforstått så fullstendig så gjør de det jaggu vanskelig for seg selv når de ønsker respekt for den kunnskapen de har. Det jeg virkelig har vanskelig for å forstå er når jeg er i sånne samtaler med f.eks lærere eller andre ungdomsarbeidere som ikke skjønner at dette er noe de må sette seg inn. Som tror de kan være i et sånt arbeide uten å f.eks å bevege seg på internett. Mitt verste eksempel er han som insisterte på at å være på nett var ikke-kommunikasjon, at bare samtale ansikt til ansikt var verdt noe. Jobber med ungdom på klubb hver dag gjorde han…


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: