jump to navigation

Appelsin med jordbær 10. september 2007

Posted by Oda in Bybilder, Foto/tegninger, Kulturtips, Kunst.
trackback

Utenfor Parkteatret, sitter ved et bord med sinnssykt gul appelsinjuice i et glass pyntet med jordbær. Jordbæret er delt i to og svømmer i det gule som blod i eggeplomme. Det er min form for hangover-medisin.

appelsinjordbar-glass-max.jpg

Tar et bilde av glasset mitt, halvfullt, halvtomt. Flipper gjennom bildene fra kvelden før, både dem i kameraet og de andre, viktigste, i hodet. Vernissage på Vigelandsmuseet, mumlende studier av forvirrende kunst. Fest med de ansatte etterpå, oppdagelsesferd i hemmelige kjellerganger, oss i fnisende gåsegang under huset, med vinglassene vippende i hånda, mellom skumle gipsfigurer med hvite stirrende øyne, modeller av skulpturene i parken.

vigelandsvin-lite.jpg museflettejente-liten2.jpg

Seinere på Kunstnernes Hus, videokunstnerne samtaler om vanskeligheten ved å jobbe med en kunstform som minner så mye (og allikevel så lite) om andre og mer lettfordøyelige uttrykk. En lydkunstner har samme problem: Bilder skal henge på veggen, ingen tvil om det, men jeg, hvordan kan jeg best vise fram det jeg lager? Utstilling, musikk fra en scene, lyd til en film?

Har du noengang kjøpt soundtracket til en film du likte, men bare orket å lytte til halve plata? Resten er støy, kjedsomhet, lydkulisser uten mening. Løsrevet fra bilder, tekst og melodi blir lyden poengløs. Det samme gjelder bilder, de trenger en historie. Da hjelper det lite at livet er slik, fragmentert, planløst, ihvertfall mitt. Øyeblikkene, periodene, vennskapene og kjærlighetene, alt som ikke varer, hvor leder det hen, hva vil det meg? Trangen til begynnelser, den manglende evnen til konklusjoner, motviljen mot å sette kronen på verket.

marshallvegg-hel.jpg

Et paradoks fra utstillingen: Mathias Faldbakkens lydvegg uten lyd, med digre Marshall-høyttalere stablet fra gulv til tak. De er tause, som et gravmonument over musikken, døde objekter løsrevet fra sin funksjon, sorgen over alt som forstummer, melankolien etter en konsert (”Away From Sound”, 2005).

blyantkunst-max.jpg blyantkunst-utsnitt.jpg

Og Kristjan Gudmundssons #-tegn laget av grafitt, det stoffet som finnes i blyanter («Drawing Helvetica Medium (#)», 2007). Enda et gravmonument, over skriblingens død i det digitaliserte samfunn? Men skriblingen er ikke død. Jeg skribler dette med kulepenn på en serviett.

Det fysiske dør ikke ut, selv om det digitale kommer til, det finnes mange rom i verden, noen for de store, men flest for oss små. Som i Julian Opies klynger av hus, liten-større-størst (”Imagine it’s raining”, 1993).

hus3str-vidvinkel.jpg

Ei jente kommer til bordet mitt og spør hva jeg drikker. Jeg svarer: presset appelsin, og hun bestiller det samme. Men den kommer uten jordbær, hun får stjernefrukt istedet, glasset er helgult og hun virker skuffet. Appelsin uten jordbær er som kunst uten snert eller liv uten nerve.

appelsinjordbar-utsnitt.jpg

Utstillingen «Gjensyn og fremtiden» kan du se i Vigelandsmuseet fram til 28. oktober. Nypresset juice (eple og appelsin) kan du drikke på Parkteatret når som helst (les bygningens historie, og hva som skjer i baren).

Advertisements

Kommentarer»

1. leselama - 10. september 2007

Åh, det så godt ut!! 🙂

Og Kristjan Gudmundssons #-tegn laget av grafitt var helrått! DET skulle jeg gjerne hatt på veggen… Stilig, stilig!

2. Oda - 10. september 2007

Men #-tegnet er skikkelig stort! Høyere enn meg.
Og jeg tror det ville blitt vanskelig å henge på veggen, du måtte nok ha stilt det på gulvet. Tenk hvor lett det er å knekke spissen på en blyant!

Forresten glemte jeg å fortelle at teknikerne ble superskitne på hendene av å montere kunstverket. De så ut som om de var blitt tegnet på av et troll med en kjempeblyant 😀

3. Jill - 10. september 2007

Det var en utrolig flott reise, fra toppen til bunnen. Inspirerende i både ord og bilder!

Må få med meg den utstillingen 🙂

4. Oda - 10. september 2007

Tusen takk, Jill! Så fint når du sier, det var som en reise 🙂

Jeg har ofte tenkt på det med bloggposter, hvis de er lange, at man aldri ser hele på en gang, som en avisartikkel. En bloggpost blir oppdaget gradvis, mens man leser nedover. Da kan det kjennes som du sier, at man «reiser» i den! (Og jeg er alltid svak for reisemetaforer…)

5. Spectatia - 11. september 2007

Hyggelig å få være med på utstilling på denne måten. 🙂 For min del ble Marshall-høytalerne litt «Gjensyn med fortiden», for jeg hadde en samboer en gang i tiden som insisterte på å ha en sånn som soveromsmøbel. Nå skjønner jeg hvorfor jeg aldri likte den. Gravmonument over musikken, he he… 😉

6. leselama - 11. september 2007

Frykt ikke, Oda. 😉 Jeg har en perfekt plass for det nummertegnet. Og vaske meg etter montering ville vært et lite offer. At det hadde kunnet gå i stykker, ville vært verre. Enig der.

Det eneste jeg er veldig i tvil om er bankkontoen. Den tror jeg er i minste laget for så store «nummer» og summer som dette. 😉

Men uansett – man trenger jo ikke få alt man peker på (som min mor alltid sa). Hva skal man da drømme om?

7. Oda - 11. september 2007

Leselama: Haha, du har helt rett. Jeg lurer på hvor mange sånne visdomsord som egentlig er forsvarsmekanismer? Selv pleier jeg å si: Hvorfor kjøpe ting når jeg kan ta bilde av dem? Et bilde tar jo mye mindre plass 😉

Spectatia: Wow, på soverommet! Og uten at det skulle komme musikk ut av den, antar jeg? Da hadde han vel rett, lydkunstneren på festen. Han påsto at Marshall-høyttalere nærmest var for ikoner å regne, at de fleste lydfolk ble fylt av ærefrykt bare ved synet av dem.

8. Elin - 11. september 2007

Appelsin og jordbær er en genial kombinasjon… Mmm…

9. Oda - 11. september 2007

Ja, det er noe for både øye og smak 🙂

10. CassandraMortmain - 12. september 2007

«Som blod i eggeplomme»
Der forsvant appetitten min, gitt.

11. Oda - 12. september 2007

haha, men rå kjøttdeig og egg (biff tartar) er jo hangover-medisin blant de fine. for ikke å snakke om tomatjuice (som jeg synes minner om å drikke pizza). men du er kanskje vegetarianer du? 😉

12. Bridgehill - 12. september 2007

Reise-metaforen er fin. Du tar oss med på Vigelandsmuseet og Parkteateret og jeg lærer litt av hvert (om deg, moderne kunst og appelsin og jordbær). Fine bilder.
”Det fysiske dør ikke ut, selv om det digitale kommer til, det finnes mange rom i verden, noen for de store, men flest for oss små.” Det liker jeg.

13. Oda - 13. september 2007

Tusen takk, Bridgehill, og velkommen hit!

Jeg tenkte på det du sa om kontekst borte hos deg: at den ikke er uvesentlig, selv i en blogg. Du har nok rett, om ikke annet så er det vel konteksten vi skriver om, kanskje indirekte, men den skinner gjennom. Og kanskje er det den vi er nysgjerrige på. Som når du lærer om meg, selv om jeg skriver om kunst 🙂

14. Gaffa polert (Matias Faldbakken) « Bharfot - 6. juni 2009

[…] (øverste bilde), og plassere tomme Marshall-høyttalere i et hjørne (et verk jeg har omtalt tidligere, i Vigelandmuseet 2007). Vi ser funksjonelle objekter berøvet for sin funksjon, noe som påpeker […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: