jump to navigation

Henger i lampene (Felix) 18. september 2007

Posted by Oda in Bybilder, Foto/tegninger, Kulturtips, Musikk, Video.
Tags:
trackback

Jeg henger i lampene på Dattera til Hagen. De stripete gule fra femtitallet, de grønne og blå lyskasterne, kanskje lysekrona, eller nei, men det føles slik. Jeg har klatret opp i vinduskarmen og ser hele scenen, det er Felix og en fyr med banjo, rammet inn av lampene, og et bånd av mørke bakhoder i underkant. Når jeg bare støtter albuen i veggen, setter hoftekammen ut og ikke detter ned, er det en kremplass.

felix-m-banjospiller.jpg

Like før sto jeg på gulvet, strakte hals og spurte kompisen min: ser du noe? Han ristet på hodet: jo, en cowboyhatt. Jeg tok en runde på gulvet og speidet som en tjuv, stanset foran vinduet og prøvde tyngden med en fot. Ved veggen sto en eldre mann med skjegg. Han spurte: Vil du opp? Jeg nikket, og han sa: Jeg tenkte også på den plassen, men du passer nok bedre der enn meg. Så holdt han ølen min og ga meg hånda til støtte, mens jeg klatret opp.

felix-ser-ned-m-hatt.jpg

Felix spiller bluesy countryrock, og nå kommer bandet hans på scenen. Fyren med banjo går av, han var gjesteartist, men jeg likte ham godt, det er noe eget ved banjo: smått hysterisk når det går raskt, eller tynt melankolsk når strengene plukkes. Vanlig rock kan bli baktungt, når trommene smaker av doven og humpende hest, da hjelper det lite med Springsteen-riff, jeg får lyst til å piske på hesten, eller også roe den ned. Jeg liker best de mjuke låtene, når stemmen og gitarene klager, og de tekstene hvor jeg merker at han leter etter noe, kanskje det samme som meg.

It’s like there’s a melody deep inside
that I can’t catch, and it’s haunting me
all the time… all the time
I try to find it and work it out
but when I get close I hit the rocks
every time… every time
When I get lonely the only thing that I do
is to keep on searching
And I play the blues

(fra teksten til «Inner Melody», Felix EP 2007)

telys-vegg-cut-hee.jpg

Første gang jeg møtte Felix var en rolig kveld på Filmteatret, hvor vi jobbet sammen. Felix fortalte meg om jenter, og på et tidspunkt tok han opp mobilen og sa: Nå skal jeg ringe til ei jente i kiosken og få henne til å bli forelska i meg! Så ringte han og snakket med innsmigrende stemme, jenta virket overrasket, men han varmet henne opp, ville treffe henne, lovte å smse henne snart. Han la på og snudde seg mot meg: Virket det, tror du? Blir hun forelska? Han lo, mens jeg så for meg de unge jentene, med knisesmil og store runde øyne, og marihønespenner i håret, og jeg fikk lyst til å kline ham oppetter veggen og skrike: DU GJØR IKKE SÅNN MOT SØTE SMÅ JENTER SOM LETT BLIR FORELSKA! Men seinere på kvelden satt vi i kassa og ventet på at filmen skulle ta slutt, og reiv ut sider av filmbladene og brettet svaner av dem (det var på den tida da Origamijenta gikk på kino), og jeg tilga ham.

felix-m-gitarist-profil.jpg

Det er slippefest i kveld, og vi får EPen i døra. Du kan kjøpe den hos Felix på MySpace, hvor du også kan høre låter og se video av den aller fineste, «Inner Melody» (tekst ovenfor). Videoen fins ikke på YouTube, så jeg får ikke lagt den ut her. Han lager også musikkvideoer for andre, sjekk gjerne ut filmsiden til Pål Felix Fossum (Felixfilm). Og enda bedre: Bandet spiller i Oslo igjen om bare to uker. Kom og hør dem på Skuret onsdag 3. oktober!

Advertisements

Kommentarer»

No comments yet — be the first.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: