jump to navigation

Det Knuste Vinduet 28. september 2007

Posted by Oda in Anekdoter, Kulturtips, Litteratur, Om å skrive/lese/blogge.
trackback

Det er mange her i rommet som skriver. Som er vant til å lytte innover i seg selv, eller også kommer de på en idé, et tema, og tenker: dette kan jeg skrive om. Så gjør de det, og noen av tekstene blir publisert i dette bladet. På festen står det utstilt i hyllene langs veggen, bare å forsyne seg, gratis eksemplarer, noe som er, har jeg trodd, min beste grunn til å komme hit.

vinduet-jubileum.jpg

Men det var ingen god grunn, skal det vise seg, når jeg sitter hjemme og leser, den ene teksten etter den andre, med rykende tekopp i hånda. For jeg er ikke glad i tekster som behandler et tema, som handler om noe, så konstruert og flatt. Du begynner å lese, og i første avsnitt blir en skisse presentert, resten av teksten pensler den ut. Som i vinnernovellen, når ei ung jente står foran speilet og kler på seg brudekjolen. Hun gleder seg til det som skal skje, hvordan alle skal betrakte henne, når mannen står foran alteret og er verdens lykkeligste, fordi han får henne, og jeg tenker automatisk, hun kommer til å bli skuffet, han vil møte henne med forbehold, ikke se hvem hun er, kanskje svarer han nei. Like etter tenker jeg tøys, så platt kan det ikke bli, så flat kan en vinnernovelle ikke være. Så leser jeg videre, eller rettere sagt, hun som har skrevet novellen leser høyt, med vakkert modulert stemme, for lese kan hun, og utpå kvelden skal jeg gi henne en kompliment for dette, og hun skal svare takk, jeg er lærer og vant til å lese i forsamlinger, men jo mer hun leser, jo tydeligere blir det, at nettopp så flatt kan det være.

Ved bordet vårt er alle refusert, men ei jente håper at hun var på langlista, altså utvalget etter grovsorteringa, ellers ville hun vel ikke ha blitt invitert? Vi andre smiler av henne, for arrangementet lå på Underskog, åpent for alle til å melde seg på. Jenta blir skuffet, men foreslår at vi skal lage en egen antologi, de refusertes tekster, den kunne hete Det Knuste Vinduet. Alle er med på leken, unntatt D som er skeptisk, da måtte jeg lese dere først, sier han, for å se hvor dårlige dere er. Alle ler, for han har sikkert rett.

Fra et annet bord mottar vi en lapp, Gjerdesmutten Lyrikklubb søker nye medlemmer, folk smiler av dette, så deilig naivt, send lappen videre, og vi gjør det. D får en egen idé, tar fram dagboka, river ut en lapp og skriver: Glade Bifiles Forening, vi møtes hver søndag i kirketida på trappa til Litteraturens Hus, for spennende samvær, eventuelt samleie, bli med, vi venter på deg! Han skriver navn og telefonnummer på lappen, og sender den avgårde. Vi følger med på de alvorlige som leser, hvordan ansiktene sprekker i smil. Seinere på kvelden får D en telefon, en bergensk herrestemme med ironisk tone: Eg blir med, eg! Mens de prater går D ut på trappa, speider blant røykerne og får øye på mannen i jakke og slips, med ryggen til.

D sier til meg: Kom, vi må danse! Jeg rister på hodet, se rundt deg da, hvor stive alle er, nei kom igjen, sier D, vi begynner og de andre følger etter, men ingen ved bordet tror han har rett. Til slutt gir jeg likevel etter, det sorgløse smilet, de italienske krøllene, han kan ikke motstås, og man er da bohem. Vi gjør ikke skandale i Christiania Theater, men vi danser i Litteraturens Hus, blant svartkledde herrer med en tommel i bukselomma og damer med kontrollerte frisyrer. Vi danser mellom skråblikkene, ikke fordømmende, men forbausede, og skråsmilene, fremmedgjorte, eller fremmedgjørende. Men det gjør ingenting, for D hadde rett, det er deilig å danse.

Oppdatering: Jeg fant til slutt noe jeg likte i samlingen. Arild Rossebø burde ha vunnet, eller kanskje Karine Nyborg som ble nummer to. André Aronsen hadde moral. Og Knut Rage var den eldste, men skrev den yngste og fineste teksten. Men det er jo bare min mening, selvfølgelig.

Advertisements

Kommentarer»

1. emelie - 28. september 2007

Selv synes jeg det er vanskeligere å skrive om et bestemt tema og gjøre det bra, enn det er å skrive fritt.

2. Oda - 28. september 2007

helt enig med deg. det er så lett å ty til klisjéer når man skal «finne på». det synes jeg jo andre også gjør, men tydeligvis er det mange som liker det, selv juryer i fancy konkurranser…

3. Spectatia - 28. september 2007

Takk for att jeg fikk «være med» på denne måten. Interessant. 🙂 Men som det så ofte er når man har opplevd noe, så kommer ikke ordene med en gang, men opplevelsen surrer rundt i hodet.

4. Oda - 28. september 2007

Ja, for meg surrer det fortsatt 😉

5. Skrekk - 30. september 2007

Det var fascinerende å se hvilken novelle som vant konkurransen, og det kan ikke kalles noe annet enn middelmådighetens seier når noe så ufriskt stikker avgårde med pokalen. Jeg er nok ikke enig i at tema er ødeleggende for litteratur, men når det blir behandlet i skoleflinkt språk med statisk setting og grunnstemning, så kan det bli nitrist.

6. Calvin - 30. september 2007

Hvis en tekst er platt, er det ofte (gjetter jeg) fordi den handler om noe uvesentlig. Noe som er helt på sin plass i Tante Ruth-spalter i ukeblader, men som det ikke blir interessant litteratur av. Samlivsproblemer, for eksempel. Jeg dør av kjedsomhet hver gang jeg hører noen lese opp en krangel de har skrevet.

Amatørantologier er en fin ting og ingenting å være skeptisk til. Det er koselig, morsomt og oppmuntrende. Særlig for bidragsytere som har liten tro på sine evner (berettiget eller uberettiget). Det er større grunn til å være skeptisk til Vinduet, Vagant, Bøygen osv.

7. Oda - 30. september 2007

Egentlig burde jeg ikke disse andres ting i bloggen min.
Særlig ikke skjønnlitteratur. Det er lett å havne i glasshus. Men.

Skrekk: Verre enn å skrive om et tema er selvfølgelig å ikke ha noe på hjertet. Så ja, enig i at et tema ikke nødvendigvis må ødelegge. Men ofte synes jeg tema virker påklistra. Selvhøytidelig eller «fiffig». Og da får teksten gjerne en bismak av skolestil.

Calvin: Jeg kan alltids lese om en krangel, så lenge den er original. Men det blir den neppe om folk setter seg ned og tenker: la meg se, jeg vil skrive om en krangel. Hva er en typisk krangel? Det blir som i norske filmer, når regissøren beskriver dem etterpå i intervju: Jeg tror de fleste vil kunne kjenne seg igjen i karakterene. Da tenker jeg takk, den filmen trenger jeg ikke å se. For hvis alle kan kjenne seg igjen, da finnes nok den historien i hodet mitt allerede, som klisjé. (En dramatisert Tante Ruth-spalte. Grøss.)

Men amatørantologier er bra, det synes jeg også. Kanskje skulle vi ikke gitt opp tanken på Det Knuste Vinduet? Det er jo et navn som nærmest skriker etter å bli brukt…

8. Calvin - 30. september 2007

Når jeg tenker meg om, kommer jeg på at noe av det morsomste jeg har lest var en slags krangel. Omtrent 100 sider ute i «Opptegnelser fra et kjellerdyp» av Dostojevskij kan man lese en urkomisk samtale mellom hovedpersonen og hans tjener. Veldig bra, selv om jeg egentlig ikke kjenner meg igjen i situasjonen.

Krangelkommentaren min må jeg altså bite i meg igjen.

Det er sjelden jeg bruker ordet «platt». «Intetsigende» brukes ofte. Jeg ville frem til at tekster der det jeg oppfatter som trivialiteter er tema, uten at den representerer noe mer interessant enn det det ser ut til på overflaten, er intetsigende for meg, og dermed kjedelig og ikke lesverdig.

Originalitet. Jeg tror det svært, svært sjeldent. Nesten så sjeldent at man skulle tro det aldri forekom. Akkurat som perfeksjon.

Av en eller annen grunn føler jeg behov for å nevne at:

1. Frank (Zappa) har rett når han sier at mislykkethet er menneskenes naturlige tilstand. «You can fail. Get used to it!»
2. Kurt (Vonnegut) har rett når han sier at alle bør utfolde seg kreativt, uansett hvordan resultatet blir, fordi man har godt av å gjøre det.
3. Salvador (Dalí) har rett i at vi ikke bør frykte perfeksjon, ettersom vi aldri kommer til å nå det.

(Alle tre hadde bart.)

Antakelig dukket disse utsagnene opp fordi de kan hjelpe fantasien hvis man skal reflektere rundt kvalitet, forfengelighet, motiver for å skape og dele, ambisjoner og forventninger. Jaja…

Og: Da jeg bodde i Tromsø, laget vi en amatørantologi kalt «Divan». Det ble bare ett nummer, men det var et supert tiltak etter min mening. Vi hadde skrivegrupper også, hvor terskelen for å slippe til var svært lav. Sånne tilbud burde finnes i alle byer.

9. Oda - 1. oktober 2007

Hm, originalitet. På en måte har du rett.
Og likevel, noe virker nyere enn annet. Noe kan overraske, eller forvirre på en god måte. Det kan handle om mangel på erfaring, at det hjelper å være naiv. Men. Likevel.

Gode bartekveldssitater, forresten.
*smiler fornøyd*

Bortsett fra at refleksjon rundt kvalitet og forfengelighet virker risky. Nå holder jeg for ørene og synger lalala. Nå blir jeg apatisk. Nå husker jeg på Kurts dilettanttrøst. Ja. Dette kan nok få meg gjennom natta.

10. Silje - 1. oktober 2007

interessant innlegg, jeg tror forøvrig at jeg likte vinnerteksten, den er morsom og ironisk, selv om den ikke gjør noe nytt med novellen, det er ikke judith herman som skriver, Vinduet har vel et nokså klart fokus på en strømlinjeaktig fortelling, den amerikanske romanen, selv faller jeg mer for stream-of-consciousness-aktige tekster, hjemlig eksempel Rune Christiansens siste, selv om det er mer kontrollert prosa enn bevissthetsstrøm, så er det fragmentariske av klar betydning, og en omsorg for at mennesker er flere ting på en gang, så jeg finner ham langt mer «realistisk» enn den såkalt realistiske prosa som står så høy i vårt land. En rotete kommentar dette, men gi meg flere Virginia Woolfer, flere Judith Hermann, flere Rune Christiansener

11. Oda - 1. oktober 2007

Jeg er så enig med deg, Silje. Det interessante idag ligger der det fragmentariske blir tatt hensyn til, det multifasetterte, som er realistisk på en ikke-rettlinjet måte. Slike tekster er spennende å strekke seg etter, ikke disse gammeldagse «fortellingene». Jeg synes det er enormt utfordrende selv å skrive på den måten, men nettopp derfor håper jeg, hver gang det har vært en konkurranse, å få lese en vinner som fanger den tidsånden på en treffende/imponerende måte. Men jeg blir stadig skuffet. Du har sikkert rett i at det er preferansen for den amerikanske tradisjonen som stopper juryene. Men jeg blir likevel skuffet.

12. Calvin - 1. oktober 2007

Og så er det noen som mener at det finnes historier som er tidløse, noe jeg oppfatter som et veldig godt salgsargument. Det finnes sikkert eldgamle bøker som beskriver vår tid på en mer relevant måte enn nyere bøker, selv om de ikke var skrevet for vår tid. «Dårskapens lovtale», for eksempel. Fem hundre år gammel, men absolutt aktuell. Det var den boken som fikk meg til å mene at samtidslitteraturen rommer alle litterære tekster som er tusen år eller yngre.

Jeg tror naivitet er en god egenskap. De av mine venner jeg setter størst pris på, har det som et av sine sterkeste trekk. Men jeg tror ikke mer erfaring gjør folk mindre naive, fordi naivitet er en måte å se verden på. Man kan trene øynene til en viss grad, men man kan ikke erfare vekk nærsynthet, for eksempel. Sånn tror jeg det er med anskuelsesmåter også.

Hvis refleksjon rundt kvalitet og forfengelighet er for risky, kan du synge i dusjen om det, med lyset av. Der kan du få noen gode tilbakemeldinger fra veggene, hvis akustikken er riktig.

Barten min er oppkalt etter Kurt.

13. Oda - 2. oktober 2007

Naivitet som en form for positiv mental nærsynthet.
Jeg liker det 🙂
Litt som humor, og sansen for det absurde i tilværelsen. Enten har du det blikket, eller ikke. Erfaring gjør lite fra eller til.
Hvis du ikke blir blasert da. Men blasert er fysj.

14. D - 2. oktober 2007

Hei O

Dette er D. Mitt første blogbesøk. Jeg er forvirret. Send meg mailadressa di, så kan vi lese hverandres novellebidrag. Kjenne skårene på det knuste vinduet. tlf 95268027

…Og dans! Dans! Dans!

15. Oda - 2. oktober 2007

Hey D!! Så bra at du fant meg!
Forvirring er jo bare koselig, egentlig 🙂
Vil gjerne lese bidraget ditt, skal sende mail.

16. D - 2. oktober 2007

Jeg fant e-postadressa di. Mistet toget også. Sitter på kontoret i Karl Johansgate. Må vente en time. Klarer ikke å skrive mer idag. Har skrevet om hunder. DOGS, altså. Litteraturhuset og hunder. Dumme hunder.

Er ikke helt sikker på hva du mener med at novellene «handler om noe» og er «konstruerte». Stort sett alt jeg skriver er et lappeteppe av ting jeg har opplevd eller nesten opplevd. Fantasien er oppskrytt i forhold til minnene, tror jeg. Men minnene er jo også konstruksjoner, eller rekonstruksjoner, og de handler oftest om noe, på en eller annen måte…

Novella jeg sendte deg er en sånn rekonstruksjon. Av en vond sommer med den kvinnen jeg nevnte for deg. Samtidig var hele området vi bodde på fullt av gravemaskiner som måtte rive ned og bygge opp igjen ting som de hadde bygd feil. En rekonstruksjon av noe ødelagt.

Det var fantastisk og møte deg og T. Du leende, han smilende.

Håper vi møtes igjen.

-Kaptein D

17. Oda - 2. oktober 2007

Du har helt rett, minnene er konstruksjoner.
Men ofte har de mer følelse i seg, tror jeg, enn tekster hvor folk ikke tør å bruke seg selv. Lappeteppe er bra. Det fragmentariske, som Silje sa ovenfor. Jeg liker tekster som ikke peker så tydelig på én ting, ikke prøver å stikke nåla gjennom sommerfuglen, men lar den fly omkring, eller går i sirkler rundt den. Jeg synes ting blir bedre belyst ved å gå rundt, vanligvis. Vanskelig å forklare, men det kan kjennes som om noe hører sammen, ulike episoder og tanker, uten at man helt kan si hvorfor. Det synes jeg kan bli de beste tekstene.

Skal lese novellen din nå. Gleder meg 🙂 Sender deg min så snart jeg greier å finne den siste versjonen (rot rot rot på harddisken).

Vi ses nok helt sikkert igjen!

18. silje - 2. oktober 2007

Fin blogg, forresten, jeg er ny og fast leser.

Ja, det er lov å bli skuffet over at en tradisjonell fortellerstemme og klassisk oppbygging skal sette standard, den dominansen gjelder nok også på forlagskontorene. Kommerisaliseringen av litteraturmarknaden har nok gjennomtrekk overalt. Men det går det jo ikke an å tenke på, den beste litteraturen kommer forhåpentligvis frem tilslutt.

19. Oda - 3. oktober 2007

Takk Silje, hyggelig å høre!

Vi får håpe de beste kommer fram til slutt, ja. Men det er noe med å miste uskylden, både som leser og skribent. Å først tro at de som sitter med makta vet hva de gjør. Å så finne stadig mindre litteratur som fenger. Og til slutt få en snikende mistanke om at de mest interessante tingene blir liggende i refusert-haugen.

Men så, tross alt, viser det seg at noen av dem blogger 😉 Altså noen av dem som ennå ikke når opp. Det fins mye bra kortprosa mellom skravlet i bloggebyen, idéskisser og søkende småtekster, som ikke er glattslikket på den måten ting kan bli av å gå gjennom forlagskverna. Det er jeg glad for at jeg oppdaget.

20. silje - 3. oktober 2007

Ja, jeg tror vi er enige. Uansett hva forlagene måtte si om hva de søker, dominerer jakten på den o store klassiske fortellingen, handling fremfor fragment og eksperiment. Men har en tro at dersom språket er der, dersom prosjektet er sementert i et godt språk så tør ikke redaktøren la det glippe, La oss håpe så!

parisisk hilsen, S

21. Jorid - 4. oktober 2007

Jeg ble så nysgjerrig på disse novellene at nå har jeg karret til meg et eksemplar av Vinduet. Gleder meg til å lese!
Og ideen med Det Knuste Vinduet høres jo strålende ut 🙂

22. Oda - 4. oktober 2007

Jorid: Så gøy at du kjøpte novellene! Kanskje du anmelder dem i en bloggpost senere? Kunne vært spennende å høre hvilken rekkefølge andre ville rangere dem i. Bare synd at de potensielle bidragene i Det Knuste Vinduet ikke får være med i konkurransen… 😉

23. På med lyset (Astrup Fearnley) « Bharfot - 16. januar 2008

[…] treffer på Demian, som jeg danset med på Litteraturhuset i denne posten. Novellen hans er antatt i Utflukt, altså den teksten som skulle stått i antologien vi […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: