jump to navigation

Kule gamlinger (Ebba og Mia) 10. oktober 2007

Posted by Oda in Foto/tegninger, Kulturtips, Litteratur, Sitater.
trackback

Ebba og Mia, de fantastiske gamle damene. Når jeg ser og hører dem, og merker mottakelsen de får, tenker jeg at det ikke stemmer, dette som står i avisene, om at vi i Norge mangler respekt for de gamle.

intervjuer-mia-ebba-away.jpg

Åpningsfest på Litteraturhuset, fredag 5. oktober 2007. Samtale mellom Aslak Nore (ung journalist og forfatter, sønn av Kjartan Fløgstad) og to gamle damer: Ebba Haslund, forfatterinne og debattør, 90 år gammel, og Mia Berner, den hjemvendte svorske filosofen, «bare» 84. Ingen av dem har problemer med ordet «gammel», de syntes «eldre» er en tåpelig omskrivning, middelalderen starter rundt femti-seksti, alt forut for dette er å være ung. Aslak Nore stiller lune, tilbakelente, lyttende spørsmål, slike jeg ønsker at programlederen for NRKs bokprogram ville stilt, framfor den konfronterende, respektløse stilen han benytter (gi Bokprogrammet til Nore, NÅ!)

Ebba og Mia, og publikum som lytter.
Den takknemlige latteren. Applausen full av ærefrykt.

Jeg opplevde noe liknende i 2005, under premieren på Loop, den norske dokumentarfilmen om å leve ekstremt. Filosofen Arne Næss senior var med i filmen, stabbende rundt i sine elskede fjell, med sviktende koordinasjon, men tårevått begeistret over mønsteret i nedtrampede strå. Han var også tilstede i Colosseum kino, 92 år gammel, lykkelig over hyllesten, og vi gledet oss med ham. Den lille evigheten det tok ham å gå ned trappa til bordet hvor han skulle intervjues, den lette forvirringen i noen av setningene, ablegøyene som truet med å vippe over, når han sa: det er deilig å leke, og en gamling gjør hva han vil, og løftet opp papirduken for å gjemme hodet under den, men holdt på å rive ned vannglasset sitt. Alt ved ham hadde fått dette skjøre, flyktige, typiske for oldingen, som minner om at vi har ham nå, men hvem vet hvor lenge, og vi klapper begeistret, mens vi holder pusten.

intervjuer-mia-ebba-ler.jpg

Men tilbake til Ebba og Mia. Begge er sylskarpe i tanken, men dette skjøre har de ved seg, særlig Ebba. Og når publikum lytter med blanke øyne, til Ebba som skjærer gjennom politisk svada eller Mia som dissikerer dårlig logikk, da blir jeg overbevist om at vi gjerne vil beundre, om de gamle lar oss få lov. Men det er ikke likegyldig hva de sier. Det finnes nok av sytende, mimrende, bitre gamlinger. Men den gamle mannen eller kvinnen som ser verden med våkent blikk, som ikke melder seg ut, men tar inn det nye og setter det i perspektiv, hun eller han får høvdingens aura.

ebba-dame-helfig-cut.jpg

Som når Ebba Haslund snakker engasjert om Irak, og svarer på spørsmålet om hvorfor hun bryr seg:

– Jeg har selv opplevd Norge okkupert i 5 lange år. Og derfor, når jeg tenker på at unge norske soldater skal være med på å okkupere et annet land… det synes jeg er helt forferdelig!

ebba-close1.jpg

Eller den varme latteren fra publikum når hun forteller, med nesten hundre års perspektiv, om møtet med en maskulin offentlighet.

– Yngre menn, som nettopp hadde debutert, skrevet ei bok eller to, de ble titulert som «forfatter». Mens jeg, jeg var alltid «fru» Ebba Haslund. Selv ikke min akademiske tittel brukte de. Så jeg ble usikker selv. Det gikk lang tid før jeg turte å kalle meg forfatter. Jeg tror faktisk ikke det skjedde før jeg ble formann i Den Norske Forfatterforening!

mia-prater-cut.jpg

Så er det Mia Berner, mindre frampå, mer av en posør, med tilbakeholdne svar, som om intervjueren må gjøre seg fortjent til dem. Hun ruver rent fysisk, med sine overdådige gammeldamekilo og vanlige knallrøde effekter: Kjole, jakke, enorme plastbriller, plastøredobber og spaserstokk, og det solbrente ansiktet, usannsynlig mørkt mot det hvite håret – alt er så skjærende rødt at det nesten spolerer fotografiene, jeg må jobbe intenst i photoshop for å dempe signalfargene og få fram kontraster, konturer. Mia er en helt annen type gammel dame enn Ebba, ekstravagant, barokk og arrogant. Enda et befriende eksempel på at oldingers liv ikke trenger å forfalle til klisjé.

mia-og-ebba-1.jpg

Intervjuet er over, og applausen enorm. Jeg sier imponert:

– Kvinnelige forbilder.

Da svarer en av mennene noe som selvfølgelig er riktig, og som gjør meg skamfull, som om jeg nettopp er blitt avslørt som grisk.

– Jeg vil heller si: Menneskelige forbilder.

Les mer om åpningsfesten på Litteraturhuset hos Flimre og i Bokavisen.

Advertisements

Kommentarer»

1. minneapolise - 10. oktober 2007

Har du lest Ebba Haslund?
Fikk lyst etter å ha lest et portrett intervju med henne i dagbladet for litt siden, men har ikke kommet meg så langt ennå.
De har faktisk mange av bøkene hennes, på norsk og engelsk, på ene skole-biblioteket her (!)

2. Oda - 10. oktober 2007

Hei Minnea!

Nei, jeg har ikke lest noe av Ebba Haslund, men fikk lyst etter å ha sett henne i aksjon. Problemet er at hun har skrevet så utrolig mye, aner ikke hvor jeg skal begynne. Kanskje jeg begynner med den siste, forresten, «Sekskanten», om å bli gammel, som nettopp er kommet i høst.

Men så kult at de har henne på biblioteket ditt! Lurer på om det er fordi hun er norsk, eller feminist? (riktignok en slags blåfeminist, men likevel) Begge deler er vel stort i USA. Og det er mange norsk-amerikanere i Minneapolis? Eller kanskje grunnen er en helt annen. Kult uansett.

3. Rabbagast - 10. oktober 2007

Så fint du skriver. Noen gamle kan være forferdelig skarpe, mens andre igjen har gått inn i seg selv og har bare syt igjen. Forhåpentligvis klarer man selv å holde øyne og øre åpne mot samtiden selv om man blir eldre. Jeg har tidligere skrevet over hvor imponert og rørt jeg blir når jeg snakker med de som var med i krigen, spesielt de som uten noe drama forteller om hvordan det ikke var noe annet valg enn å ta på seg skiene og gå tyskerne i møte. Lavmælte og uten noe dikkedarer. Av og til tenker jeg på min egen alderdom, og da hender det jeg ser for meg en ung sykepleier som kommer bort til meg og snakker med barnestemme. Har VI det fint i dag? Det er da jeg skal vippe kaffekoppen over henne og skylde på dårlig koordinasjonsevne.

4. minneapolise - 10. oktober 2007

Veldig mange norsk amerikanske her, og de er ekstremt opptatt av opphavet sitt. Biblioteket har også absolutt alt Ibsen noen gang har skrevet, og andre norske bøker fra før 1900 tallet av forfattere jeg ikke har hørt om. Det overrasket meg, særlig siden de ikke har noe særlig samtids skjønnlitteratur.

5. silje - 10. oktober 2007

Fin tekst og fine bilder, akk, mye spennende litterært i Oslo for tida.
Godt at Nore gjorde jobben, synes han har virket som litt av en posør hittil i historien, skal ikke nevne spalten hans i Elle, eller å dra til USA for så å presentere seg som en «norsk, intellektuell».

Men nok om det, gode kloke kvinner dette!

6. Oda - 10. oktober 2007

Hei Rabbagast, tusen takk, og hyggelig å se deg her igjen!
Jeg tenker mye over det å bli gammel, kanskje er det en form for alderspanikk, eller også et tema i tiden, kanskje begge deler. Alle syterne skremmer meg virkelig, tanken på å skulle bli sånn selv, det er mer skremmende enn tanken på kroppslig forfall, å miste gleden og sulten på livet. Men den kaffekoppen, ja, den lyder som en god idé 🙂

Minnea: Synd de ikke følger opp med samtidslitteratur, men det er kanskje typisk. Hvis røttene er fokus, så blir det kanskje viktigere enn samtida, og setter preg på litteratursmaken?

Silje: Jeg tenkte på det samme, var overrasket over Nore. Eller rettere sagt kjente jeg ham først ikke igjen, og da jeg skjønte hvem han var ble jeg positivt overrasket over den spake tonen. Men det er klart, de damene kunne vel ta pusten fra selv en norsk intellektuell…

7. minneapolise - 11. oktober 2007

Jeg tror de mener vi kan finne samtidslitteratur på offentlige biblioteker, men mitt lokal bibliotek er veldig lite, så det hadde vært praktisk om de hadde mer av det på campus.

8. Aina - 12. oktober 2007

Fint innlegg! Og fine bilete.
Eg tenkte å lese Ebba Haslund. Vil byrje med den første boka om Lillemor og gjengen, som kom på syttitalet, og som er forløparen til Sekskanten som kom no.

Når det gjeld Nore, så har eg berre ei innvending mot intervjuet hans: At han brukte ordet «intellektuell» litt for hyppig 🙂

9. Oda - 12. oktober 2007

Bra tips om Haslund-bok!
Jeg satte meg på venteliste for Sekskanten og ble nummer 103 («biblioteket har 17 ex»), så da kan det nok passe å lese forløperen så lenge. Ifølge Google kan det være ei bok fra 1975 (kvinneåret) som heter «Bare et lite sammenbrudd»?

Haha, og det om Nore var jo morsomt, kommentarene ovenfor tatt i betraktning. Tenkte ikke så langt, men når du sier det… 😀

10. Siri - 14. oktober 2007

Likte observasjonene dine veldig godt. Jeg har hatt noen veldig gode møter med gamle og kloke, men dessverre virker det som om de sure og sytete dominerer bildet vårt av de eldre.

Og om du ville starte en kampanje for å få Nore til å styre Bokprogrammet, ville jeg stå deg bi. Slagordet kunne være «Nore til roret!» (Jeg synes det er så pinlig med den tabloide stilen til unge Brenner. Et tydelig eksempel er intervjuet med Suzanne Brøgger. Dødspinlig.)

11. Oda - 14. oktober 2007

Takk, Siri!
Og «Nore til roret!», det er jo glimrende!

Faktisk var det Suzanne Brøgger-intervjuet jeg hadde i bakhodet da jeg skrev denne posten. Hvordan Brenner stadig spurte «hvoffor det?», «hva meneru med det?», «hvoffor blir folk sure på deg a?», sikkert bare fordi han ikke fant på bedre spørsmål (dårlig forarbeid), og Suzanne følte seg trengt opp i et hjørne: «Er dette en domstol?» Og Brenner fant ikke på noe svar, han satt og holdt kjeft, mens kamera zoomet inn på ansiktet hans (den tabloide fotografen var sikkert vill av glede), det usikre draget rundt munnen, de tomme øynene som prøvde å holde stand, åh, grr, jeg hadde bare lyst til å slå ham i hodet! Og Suzanne var selvfølgelig altfor høflig til å la ham henge, hun sa noe glupt som slapp ham av kroken, og samtalen rullet videre. Nore til roret, NÅ!

12. fr.martinsen - 21. oktober 2007

Jeg likte heller ikke det Suzanne Brøgger-intervjuet, ble skikkelig irritert, men jeg likte ikke Nores intervju med Mia Berner og Ebba Haslund heller. Han sprang fra det ene til det andre og klarte ikke å gi de to rom til å komme ordentlig frem med sitt. Jeg syns intervjuet var kontaktløst. Men det er sant at Mia Berner (som jeg har sans for) kunne gitt mer likevel.

13. Oda - 21. oktober 2007

Kontaktløst er nok et riktig ord, ja. Men jeg oppfattet det mest som at Nore var nervøs, uerfaren i intervjuerrollen.

Har du sett det svenske bokprogrammet Babel? Det ledes av forfatteren Daniel Sjölin. Han gjør en enormt bra jobb, etter mitt syn, framfor alt er han pålest, i tillegg til å virke genuint interessert i intervjuobjektene. Han gir dem rom, men ikke på den måten at han lar dem snakke løs uten regi, tvert imot bryter han isen med originale vinkler. Babel går på SVT2 onsdager kl 20.30, og kan ellers ses på nett (lenke i bloggrullen min).

14. fr.martinsen - 21. oktober 2007

Ja jeg tenkte også at han nok var nervøs og uerfaren i intervjurollen. Og da ble jeg irritert over at Litteraturhuset valgte ham til å gjøre intervjuet, når det jo fins mange mennesker som har intervjuer som fag. I farta ville jeg foreslått Siss Vik.

Babel har jeg sett, og det har nylig kommet med på lista mi (sammen med Kobra, min favoritt, og Arty når det bare begynner igjen for sesongen) over programmer jeg ser på pc-en. Jeg har dessverre ikke svensk tv på tv-en. Jeg har ikke sett på det nok til å ha fått en mening om Sjölin.

15. Oda - 21. oktober 2007

Du har selvfølgelig rett, de kunne ha valgt en erfaren intervjuer med bransjekunnskap, men da ville det sannsynligvis blitt en kvinne. Og det mistenker jeg at de ikke ønsket, de ville ha en ung og keitete mann som «sjarmerende kontrast» til de gamle damene.

Kanskje er jeg urettferdig, men det er noe med disse unge pene mennene som bare blir kastet ut i det, og som innrømmes nærmest enorm tabbekvote. Så sitter de der med naive og fornøyde smil, ikke minst på NRK, og får lov til å prøve og feile i beste sendetid over uker og måneder. Jeg synes det er høyst mistenkelig.

16. fr.martinsen - 21. oktober 2007

Ja det er høyst mistenkelig faktisk.

Jeg gikk ut fra at de ville ha det artige med ung mann og gamle damer og gjerne en som oppfattes som litt vill. Men altså, det er et kriterie, det er jeg enig i. Men jeg er uenig i at det er en av de viktigste. Skikkelig uenig når jeg kjenner etter nå også. Jeg sto og hørte på den kvelden og ble surere og surere hver gang jeg la merke til at det glapp og hvor lite de fikk sagt. Jeg tenkte stadig vekk: han kan jo ikke dette, han mangler elementær kunnskap i det, hvorfor søren valgte de ham.

17. Jorunn - 3. november 2007

Jeg så også trioen Nore, Mia & Ebba. Jeg la ikke så mye merke til den unge intervjueren, men damene derimot satt og skinte for oss. Jeg tenkte at det kanskje kan bli fint å bli gammel (bare helsa og forstanden er noenlunde inntakt) Jeg kjenner ikke Nore, men Brenner i Bokprogrammet derimot… Han har jeg snakket med på telefon den gang han ledet Diktafonen. Jeg hadde sendt inn et par sms dikt, og så ringte han meg en dag jeg sov. Han spurte om jeg ville lese diktet mens de tok opp. Jeg ble så forfjamset og følte jeg ville advare ham: Men jeg lesper, sa jeg. Vi er ikke fordomsfulle her (eller noe i den duren) Ut av sammenhengen skjønte jeg at han hadde hørt feil og trodde jeg hadde sagt jeg var lespe. Han ringte en annen gang da jeg visstnok var blitt månedens sms dikter. Han sa jeg skulle lese med lange vokaler, og jeg spurte, for å vinne tid, hva vokaler var? Men jeg kom i alle fall på lufta i verste sendetid på P2.
Men jeg er enig i at Bokprogrammet kunne vært et mer interessant program. For mye fokus på programlederen + mye vås og fjas. Jeg boikottet programmet etter at de hadde om kokebøker (?) Men så kom jeg over et program om ondskap på nett-tv, og det var faktisk bra!

18. Oda - 3. november 2007

haha, tusen takk for morsom historie, Jorunn!
en intervjuer som tar feil av lesper og lesbe er vel egentlig ikke oppmerksom nok? men joda, alle kan ta feil 🙂
gøy at du fikk lese på P2 ihvertfall

jeg boikottet også Bokprogrammet en stund, men så måtte jeg tennerskjærende begynne å se på det igjen, for vi har jo ikke noe annet litteraturprogram på norsk tv. og selv om jeg gjerne leser svensk og annen utenlandsk litteratur, så vil jeg gjerne holde meg orientert i Norge også (men orientert blir man sjelden av Bokprogrammet til Brenner), og selv om det noen ganger handler om bøker i Store Studio så er det ikke ofte (men nå har jeg begynt å gå på litteraturarrangementer i byen, det kompenserer litt)

19. Jorunn - 3. november 2007

Ja, det skjer mye i tigerstaden for tiden. Var på Mono på onsdag, og nå er det poesifestival på litteraturhuset. Var der i går og drar dit i dag igjen…må bare dusje først 😉

20. Oda - 3. november 2007

Jeg var også på Mono onsdag! Det var fine opplesninger.
(For dem som ikke var der: To erfarne forfattere, Beate Grimsrud og Erlend Loe, inviterte to ferske, Kristin Berget og Cornelius Jakhelln. Og de ferske leste minst like bra som de erfarne.)

Hadde tenkt å gå på Poesifestivalen idag, men festen igår tok litt på…
Får se om jeg greier å surre meg dit senere idag 🙂

21. Jorunn Solli - 4. november 2007

Kan bare nevne i forbifarten at Beate Grimsrud er min favoritt. Selv om hun ikke leste så bra på onsdag som hun bruker å gjøre.
Har hatt en kjempefin dag / kveld på Poesifestival…bare synd de ikke hadde lagt inn flere små pauser i programmet.
God natt ;~)

22. Oda - 4. november 2007

Åj, nå ble jeg misunnelig. Skulle nok vært der jeg også, men kom meg aldri lenger enn til hangover-kafétur med avislesing.

Jeg liker også Grimsrud, men det er sant, hun leste litt ukonsentrert på onsdag. Selv om det hjalp da hun endelig skjønte at mikrofonen måtte være i samme avstand til munnen hele tiden…

23. fr.martinsen - 5. november 2007

Det kan jo tenkes han hørte rett, at han hørte at du sa «men jeg lesper» og svarte «vi er ikke så fordomsfulle her» likevel. Da jeg leste det tenkte jeg i alle fall at jeg selv kunne svart nettopp det på en slik replikk.

24. Litterare heltinner (Ebba, Cora og Anais) « Bharfot - 10. november 2007

[…] uker siden spurte Minneapolise om jeg hadde lest noe av Ebba Haslund. Det var under posten min om Ebba og Mia i Litteraturhuset, og jeg svarte nei. Men der tok jeg feil. Årsaken til at jeg oppdaget dette var […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: