jump to navigation

Spøkelsesfashion (Cossais) 28. oktober 2007

Posted by Oda in Fashion og trend, Foto/tegninger, Kulturtips, Kunst.
trackback

Idag tenkte jeg å fashionblogge litt. Jeg var på en utstilling jeg ikke skjønte stort av, Ghost Outlines med Joachim Cossais, men det var mange pene mennesker der, så jeg tok bilde av dem istedet.

cossais-m-venner-lysere.jpg

La meg begynne med kunstneren og vennene hans. De stilte seg opp for en kjenning, og liknet en motereportasje i seg selv. Paret til venstre er Joachim Cossais og kjæresten hans. For fashion freaks: Legg merke til de knallgrønne støvlene hennes, ankelhøye og semskete, med stilletthæler. Og nei, mannen i midten har ikke kaninører, det er øynene på spøkelseskladdens hvite fetter, som står i kjelleren med en lyskolbe i hånda og ser skummel ut.

galleristene-gad-spook-hel.jpg

Ovenfor ser vi de to som driver Galleri GAD, Knut Blomstrøm og Alexandra Dyvi. De holder tale på vernissagen, overvåket av den hvite kladden. Og nedenfor står noen pene mennesker og hører på dem.

jente-ser-gutt.jpg

Se på den forelskete jenta, som står noen meter unna kjæresten sin, men ikke kan ta blikket fra ham. Jeg liker hvordan snakke- og tenkeboblene på maleriet omringer henne, men foreløpig er tomme, som om hun prøver å holde tilbake det hun egentlig drømmer om å si.

converse-babe.jpg babe-i-trapp-mini.jpg green-lady-alone.jpg

Ovenfor er det noen pene folk som fortjente en closeup. Legg merke til jenta i mønstret kjole, svart og hvitt, med røde converse. Hun har ikke tights, som de fleste på byen for tida, men ørlite sleng i buksebeina. Poenget er at leggene skal være markert, noe du også kan se på flere andre av jentene, enten i form av leggvarmere eller høye støvler (ikke stramme, løstsittende). De elegante unngår den kjegleformete siluetten, hvor du blir veldig tjukk øverst i forhold til nederst, og ser ut som om du balanserer på en spiss der føttene skulle vært. Er du stor i kroppen kan løsningen være å kompensere med kraftige sko, som jenta helt til høyre blant kunstnerens venner (på det øverste bildet i posten min, med mønstret kjole og brune støvletter).

Noen har spurt om jeg ber folk om å få legge ut bilde av dem på bloggen min. Svaret er vanligvis nei. Jeg prøver å velge flatterende bilder, og alle befinner seg på offentlig sted, så da tenker jeg at det ikke er så farlig. Men her ga jeg faktisk kortet mitt til flere. Så hvis du leser dette, og ikke vil ha bildet ditt her, eller tvert imot, vil ha navn under bildet, så bare si fra.

cossais-sprellemann-mini.jpg converse-babe-portrett.jpg

Kunstneren Joachim Cossais er født i 1972 og har laaang utdannelse. Han har gått på Kunstakademiet og Kunst- og håndverkskolen i Oslo, animasjonslinja i Volda, og Oslo Tegne- og maleskole (i motsatt rekkefølge). Innimellom har han tilbrakt et år på Akademiet i Amsterdam. Men som galleristen sa i talen sin: «All denne utdannelsen, og hva har du egentlig lært?» Det ble sagt med smil i stemmen, men han hadde et poeng, for uttrykket er naivistisk, på grensen til barnslig. Det er sterke flate farger, motivene er ofte hentet fra tegneserier, og satt sammen i en slags gutteromsestetikk.

rosa-spokelseskladd.jpg

Favoritten er spøkelseskladden, som jeg synes er skumlere her enn i Donald. Han minner vel mer om de onde svarte rytterne i Ringenes Herre-filmene? Galleristen sa at bildene inneholder fragmenter av populærkultur, som ved å gjennomsyre alt i samfunnet, samtidig går i oppløsning. Dette kan vi se i noen av bildene, når spøkelseskladden ikke lenger er hel, men blir spredt utover lerretet, halvt oppløst i sine bestanddeler. «Som svarte oljeflekker?» foreslo galleristen, noe som fikk alle til å le, siden bildet var innkjøpt av Statoil.

spokelseskladden-utsnitt.jpg

Det hele var sikkert vel og bra. Men det virket en anelse overflatisk på meg. Ikke at jeg trenger dypere mening i kunst, men jeg trenger en gjenklang, og den fant jeg ikke her. Bare ett kunstverk ble jeg gående og kretse rundt, og det var av en helt annen type. En mørkebrun kule med blank overflate, hvor du kunne se hele rommet hvis du bøyde deg fram. Det skjulte en sommerfugl i filigran, montert over speil så den fordoblet seg når du så den i riktig vinkel, som en avspeiling, et mirage. Klart jeg falt for denne, jeg med min svakhet for speilinger og det tredimensjonale.

mirage-and-feet.jpg

Mange lurer på dette med prising av kunst. For å si noe generelt: Det har mer med etterspørsel å gjøre, enn produksjonskostnader. En ny kunstner har en balanse å tenke på: Ikke prise seg for billig, så folk tror han ikke passer i det øverste skiktet, men heller ikke for dyrt, så han virker pretensiøs. Å ha en dyktig mentor, eller en entusiastisk gallerist som selger deg inn, er nærmest en nødvendighet. Etterhvert som du blir mer kjent, gjerne ved at store selskaper og/eller museer kjøper deg inn, kan prisene økes. Men straks du beveger deg inn på et nytt område, for eksempel ved å lage skulpturer når du var kjent for malerier, er det vanlig å senke prisen. Hos Cossais ble dette tydelig ved at maleriene var priset til mellom 16 000 og 55 000 kroner (unntatt noen små, som kostet 5-7000), mens den blanke kulen med sommerfuglhologram bare kostet kr 6500. Når jeg likte denne best kunne jeg altså gjort et varp, fordi en Cossais-skulptur antakelig vil øke i pris på sikt (hvis han fortsetter å lage dem, og blir anerkjent for det).

mirage-m-rom.jpg

Dette ble vel ikke ordentlig fashionblogging. Jeg er nok mer interessert i kunst og folk, enn i klær og sminke. Men det ble da et par situasjoner og portretter, og hvem vet, kanskje noen får litt fashion ut av det? (I motsatt fall, unnskyld til dem som googlet fashion+blogging og havnet her).

trippel-portrett-close.jpg

Moralen er at du godt kan gå på kunstutstilling uten å skjønne stort. Du er neppe alene, så ikke føl deg dum. Det er viktigere å oppleve enn å forstå. Du kan likevel få en fin tur. Bare tenk over det: på en vandring i skogen, hvor mye skjønner du egentlig av fugler og trær?

skjaere-m-virvel.jpg

Siden jeg har somlet med å anmelde denne utstillingen, begynner det å haste med å få den med seg. Joachim Cossais’ bilder henger i GAD ei knapp uke til, fram til søndag 4. november 2007.

Advertisements

Kommentarer»

1. fr.martinsen - 28. oktober 2007

«Moralen er at du godt kan gå på kunstutstilling uten å skjønne stort. (..) Bare tenk over det: på en vandring i skogen, hvor mye skjønner du egentlig av fugler og trær?»

Det var en god sammenlikning, den skal jeg bruke selv. Jeg syns nemlig også det, jeg fikk ikke noe særlig ut av utstillinger og moderne dans før jeg la bort mitt eget krav om å forstå så mye.

Nå tar jeg til meg det jeg får, og jeg bruker ofte mye tid på utstillinger til å se på folk. De har ofte morsomme klær og frisyrer, til og med ansiktstrekk (?) De grønne skoene var fryktelig fine.

Og på utstillinger har man tid. Man roer seg ned og skal ikke haste noe sted, man bare ser, på kunsten, på folk, på interiøret i lokalet.

2. Oda - 29. oktober 2007

Det er nettopp det, å ta til seg det man får. Være åpen, selv om noe virker fremmed og forvirrende. Ikke kreve så mye av seg selv. Da kan man finne ro og et pusterom, eller kanskje impulser og idéer. Det er jo heller ikke noe ulempe med et vinglass i hånda, slik man gjerne har på vernissage…

3. Minneapolise - 29. oktober 2007

Nå er jeg skikkelig skuffa Oda. Når jeg googlet fashing + blogging hadde jeg håpet på utallige bilder av tights og identiske vide topper i ulike kjedelige fargetoner. Men men, jeg får vel klare meg med dine fine fargebilder igjen 🙂

4. Spectatia - 29. oktober 2007

Sammenligningen med skogtur ble en aha-opplevelse for meg også, men på en tvert-om måte. Jeg har ikke noe problem med å gå på utstillinger uten å ‘skjønne’ så mye. Men skogen? Har alltid vært litt frustrert over at det føles som det er noe jeg ikke skjønner, men neste gang skal jeg prøve å ta med meg utstillingsfølelsen til skogs. 🙂

5. Oda - 29. oktober 2007

Minnea: Jaså, du trodde jeg var på lønningslista til Gina Tricot? Det hadde vært noe. Har hørt at fashionbloggere får tilsendt masse dyre freebees, men har ikke merket noe hittil, dessverre. Får se hva som skjer når jeg blir mer etablert.

Spectatia: Haha, det var en utrolig morsom vri, og jeg som skulle bruke tradisjonelle skandinaviske verdier til å gjøre kunstutstillinger spiselige. Kanskje feilvurderte jeg leserskaren min, består dere av niks turfolk, kun urbane latte-mennesker? Hm. Må tenke over dette.

6. leselama - 30. oktober 2007

Kunne virkelig godt tenkt meg antrekket til den forelskede jenta… 🙂 Morsom kunst/moterapport dette! Du har et eget blikk det alltid er deilig å få ta del i.

Jeg går mye i skogen, Oda. 😉

7. Oda - 30. oktober 2007

Takk, Leselama!
Endelig en skogvandrer, midt i målgruppa… 😉

Og ja, det var mange fine antrekk der, jeg blir nesten alltid inspirert av klærne på GAD. Det kjennes nok mer som mitt segment enn de fiiine folkene (eldre, rikere) som gjerne kommer på museenes vernissager.

8. Aina - 30. oktober 2007

Eg får som oftast ganske mykje utav både skogsturar og kunstutstillingar, men om eg _forstår_ det eg ser er vel ei anna sak 🙂

Forøvrig får eg noko av same kjensla på ei kunstutstilling som på ein skogstur: Eg blir veldig inspirert. Etterpå har eg gjerne nokre nye setningar og idear i notatboka.

9. Oda - 30. oktober 2007

Jeg blir ikke alltid inspirert, men noen ganger.
Andre ganger er det bare kjedelig, både i skogen og byen. Men jeg liker å bli inspirert av det andre lager. Inspirert, og kanskje litt misunnelig. Det er en undervurdert kombinasjon.

10. Elin - 7. november 2007

Ikke for å være kverulant, men du har strengt tatt ikke lov til å legge ut bilder av folk uten tillatelse, være seg offentlig sted eller ikke. Eller… Det kommer ann på bildet. Men, ja… Sånn er det bare. 😉

11. Oda - 7. november 2007

Her er du for uklar, Elin:
«… eller… det kommer an på bildet. Men, ja… Sånn er det bare.»

Jeg vil gjerne være lovlydig, så kan du fortelle meg nøyaktig hvor jeg finner reglene for dette, hvilke publiseringsmåter det gjelder for, og på hvilken måte det kommer an på bildet?

Har selv blitt filmet av NRK uten tillatelse, og vist i nærbilde på riksdekkende tv, så dette lurer jeg virkelig på.

12. zagabå - 8. november 2007

Veldig bra FashionFile, den beste jeg har lest! Også så fine bilder, gjør det gøy å lese. Kanskje en ny type blogg er skapt; VernissageFashionFile 😉

13. Oda - 9. november 2007

Tusen takk, zagabå!
Ny sjanger, ja hvorfor ikke? Kan nok være det dukker opp liknende poster her hos meg ihvertfall 🙂

14. Jarle Petterson - 10. november 2007

Jeg har voldsom sans for disse fotografiske dokumentarene dine. Mer! Og så en en-passent fra en gammel mann: Kan man være født i 1972 og ha laaang utdannelse?

15. Oda - 10. november 2007

Hyggelig Jarle! Jeg lover, det kommer mer 🙂

Ad lang utdannelse: Ja det kan man nok ha rukket å få i en alder av 35 år. Cven sier at Joachim begynte på sin høyere utdannelse i 1992, da han var 20 år gammel, og det er jo allerede 15 år siden! Du må nok justere perspektivet ditt en smule…

16. Jarle Petterson - 10. november 2007

Kanskje jeg gjør meg eldre enn jeg er, Oda, men det har jeg visst bestandig gjort. Likevel tror jeg, i alle fall håper jeg, de fleste kommer til et punkt i livet der 35 år, for ikke å nevne 15, blir en liten pffft.

Jeg tror det kan tilskrives effekten som oppstår ved runding av 30-årsmerket, da russen med ett fortoner seg fryktelig infantile og små. Selv frykter jeg at jeg har nådd punktet der man gjør seg slike tanker om post-doktorale studenter.

Det er da det føles godt å slå seg til tåls med at livet tross alt ikke er mer enn en drøm i en drøm, som han sa, salig Edgar (hvor eksistensiell kan man bli?).

17. Oda - 10. november 2007

Selv er jeg mer på et punkt hvor jeg synes en god del mennesker i alle aldre er fryktelig barnslige, samtidig som jeg synes andre (i ulike aldre) gjør seg latterlig veslevoksne. Vet ikke hva det tyder på?
Forresten har jeg visst alltid tenkt slik.

Mht år som blir små pfft i den store sammenhengen: Jeg hørte Olav Thon fortelle om en grandonkel på besøk fra Amerika, en stram og staut kar som gikk rundt i bygda med sekk og fortalte om livet sitt: Så var jeg der i tjue år, og der femten år, og på det tredje stedet i tredve år… Til slutt spurte Olav Thon: Hvor gammel er du egentlig? 103 år, svarte fyren.

18. Jarle Petterson - 10. november 2007

Misforstå meg endelig rett. Jeg har aldri brukt betegnelsen infantil som noe negativt (tvert om anser jeg meg selv en [infantil faen]), enda jeg vet at det er den gjengse, og vel også korrekte, oppfatningen av begrepet. Jeg velger å se barnlighet der andre ser barnslighet. Som når du overhører blodferske ex.phil-studenter på kafé, som, i kanskje litt uvanlig høyt stemmeleie lekser av seg sprenglærde begreper over lave sko.

Du har sikkert vært i selskap med bekjente som ergrer seg over slikt flagranteri, men er det ikke egentlig bare søtt (med hvilket jeg ikke mener å ironisere)? Det går i det hele tatt ganske mange kuer omkring, som helt har glemt bort kalvetilværelsen. Sånn. Så var den misforståelsen oppklart.

Man kan ikke annet enn imponeres over typer som Olavs grandonkel, og å tenke at slike faktisk fins… Det setter selvfølgelig ting i perspektiv (apropos oppfordringen om å justere mitt), men det er rart med det. Sier du «1972» til meg, og svært livaktige og innpå dagsferske erindringer av Svart September, München-OL, T.Rex, Bratteli og Korvald, folkeavstemningen, Ulrike Meinhof, Idi Amin, Neil Youngs «Harvest» og Per Borten i underbuksen flagrer over netthinnen.

Kall det prematur demens eller hva du vil, for mye av det imellom er som slettet fra hukommelsen. Jo senere desto verre. Det gjør ikke respekten for grandonkler i Gudbrandsdalen mindre, akkurat.

Men stopp en hal. Borten i underbuksa var nok året før, men du skjønner sikkert tegningen.

19. Oda - 10. november 2007

Hehe. Ja, det har kommet mye morsomt ut av kombinasjonen fagforelskelse og selvforelskelse. Men jeg drømmer om å bli en slik urgammel grandtante en gang. Sprek, gløgg og gjerne eksentrisk.

20. Elin - 13. november 2007

Jeg vet ikke om det skaper mindre forvirring, men du kan jo kikke på hva Datatilsynet sier:

http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

21. Elin - 13. november 2007

Og loven sier dette:
http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-043.html#45c

§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

22. stiftet - 13. november 2007

Ok, men jag antar att en offentlig konstutställning kan anses ha allmänintresse.
Pesonerna är väl också att anse som mindre viktiga det handlar ju om fashion och om konst.
På flera av bilderna kan man se folksamlingar. Tror nog Oda har sitt på det torra. 🙂

23. Oda - 13. november 2007

Ja, dette virker lovende, gjør det ikke?

For dem som ikke orket å klikke på lenken til Datatilsynet kan jeg fortelle at den utdyper lovteksten, bl.a. ved å innføre begrepet «situasjonsbilder»:

«Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Eksempler kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog, eller hendelser som har allmenn interesse. Utgangspunktet er at situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet.»

Som motsatte ytterlighet nevnes bilder av «spesielle anledninger», som når noen venter på et legekontor eller bader i et svømmebasseng. Datatilsynet sier det alltid skal brukes en helhetsvurdering av om bildet eller situasjonen virker krenkende. Dessuten advares det mot å koble bilder opp mot navn og personlige data, som når enkelte legger ut private familiealbum, eller skolene publiserer klassebilder.

Jeg må virkelig si det var opplysende å lese denne veiledningen.
Tusen takk til Elin som tok seg bryet med å grave den fram!

24. Umulige oppgaver (Hege Dons Samset) « Bharfot - 20. februar 2008

[…] denne bloggen ei stund er hun identisk med den forelskede jenta under bildet med snakkeboblene i denne posten. Vel, jeg har nyheter. Jenta heter Pernille og er nok forelska, men i en helt annen enn jeg trodde. […]

25. Apokalypse, nå! (Larsson, Thorén) « Bharfot - 12. mai 2008

[…] posten skal handle om verdens undergang. Men først litt om mote på vernissage. Forrige gang jeg fashionblogget klaget noen på at jeg bare tok bilder av jenter. For å utlikne vil jeg nå gi eksempler på […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: