jump to navigation

Litterære heltinner (Ebba, Cora og Anaïs) 10. november 2007

Posted by Oda in Kulturtips, Litteratur, Om å skrive/lese/blogge.
Tags: , , , , , , ,
trackback

For noen uker siden spurte Minneapolise om jeg hadde lest noe av Ebba Haslund. Det var under posten min om Ebba og Mia i Litteraturhuset, og jeg svarte nei. Men der tok jeg feil. Årsaken til at jeg oppdaget dette var Aina på Flimre, som tægget meg til å nevne mine litterære heltinner. De to første var enkle å velge, men den tredje krevde forarbeid. Jeg måtte lete gjennom egne bokhyller, ringe til min mor som gjennomsøkte sine bokhyller, før hun sendte ei pakke (takk mamma!), som jeg hentet på postkontoret. Deretter leste jeg boka på nytt, og ble begeistret. Kort sagt, min første litterære heltinne viste seg å være skapt av Ebba Haslund, i boka Frøken Askeladd fra 1953.

fr-askeladd-boka.jpg

Men la meg begynne med de to øvrige heltinnene.

ANAÏS NINS DAGBØKER

Den første er Anaïs Nin. Hun er både hovedperson og forfatter i sine egne dagbøker som handler om en 44 års tidsperiode, og som på 1990-tallet ble nyutgitt i dansk pocket (7 tjukke bøker, jeg leste alle unntatt én, 1944-1947, som var utsolgt fra forlaget). Grunnen til at jeg oppdaget Anaïs Nin var filmen Henry & June, om hennes forhold til den amerikanske forfatteren Henry Miller og hans kone June i bohemtidas Paris på 1930-tallet. Det som fascinerte meg var Anaïs’ eget lidenskapelige liv, men også skrivemåten hennes. Den lette og flytende, men også dype og ærlige stilen, de poetiske bildene og fokuset på detaljer: øyeblikk, gjenstander og reiser, samt miniportrettene av kjente personer, datidas kunstnere. Anaïs observerte mennesker med kjærlig blikk, uten den ondskapsfulle vittigheten som er så lett å ty til. Hun kunne fange en personlighet i en oneliner: «Han styrte oss rundt i leiligheten som når man flytter brikkene i sjakk.»

anais-nins-dagboker.jpg

ALBERTE OG FRIHETEN (CORA SANDEL)

Den tredje litterære heltinnen er Alberte, hovedperson i Cora Sandels triologi Alberte og Jacob, Alberte og friheten, og Bare Alberte, som ble utgitt første gang mellom 1926 og 1939. Historien starter i Tromsø, hvor Alberte vokser opp ensom, kald og misforstått (Cora Sandel vokste selv opp i Tromsø, i et hus jeg var så heldig å få besøke ifjor høst, fordi bymuseet nå holder til der). I den andre boka flytter Alberte til Paris for å studere kunst, og leve bohemliv på liknende måte som Anaïs Nin ovenfor (du kan jo gjette hva slags liv jeg selv drømte om). Den siste boka handler om en voksen Alberte med mann og barn, først i et kunstnerfellesskap i Bretagne, deretter i Norge hvor hun finner sin egen vei: å skrive. Alberte-bøkene ble jeg tipset om av norsklæreren min på videregående. De var hennes forslag til tema for særoppgaven min: «Vet du hva du skal skrive om? Neivel, da har jeg et forslag. Disse tre bøkene passer utmerket som tema. Kanskje tar jeg feil, men jeg tror at du vil like dem.»

alberte-bokene.jpg

Her kommer en oppsummering av denne posten så langt.
Mine (hittil) tre største litterære heltinner, i kronologisk rekkefølge:

  1. Kari i Frøken Askeladd av Ebba Haslund, 1953.
  2. Alberte i Alberte og friheten av Cora Sandel, 1931.
  3. Anaïs Nin, i sine egne dagbøker, 1931-1974.

Ekte heltinner skal jo påvirke. Hvordan har disse tre påvirket meg?

Frøken Askeladd lærte meg at det er bedre å være modig og handlekraftig, enn forfengelig og pysete. Alberte har ansvaret for at jeg reiste til Paris som aupair, noe som førte til at jeg snakker fransk og kan litt om kunst (jeg studerte begge deler ved Sorbonne).

Og Anaïs Nin? Hun har skylda for at jeg blogger. Ihvertfall har hun påvirket måten jeg prøver å gjøre det på. For meg var Anaïs Nin den første bloggeren, selv om dette var lenge før internett og hun publiserte på papir. Men jeg leste alle dagbøkene og fikk lyst til å gjøre som henne: Leve nysgjerrig, møte verden med velvilje, og skrive om mennesker som gjorde inntrykk på meg. Helst ville jeg skrive på en personlig måte, og gjerne skjønnlitterært.

FRØKEN ASKELADD (EBBA HASLUND)

Men tilbake til Ebba Haslund og Frøken Askeladd. Kari er 11 år i boka, men jeg var nok yngre da jeg leste den første gang. Som de fleste andre bøkene fra barndommen min var den lånt på biblioteket, og jeg lånte den om igjen et utall ganger. Men du fikk den jo nettopp tilsendt av moren din? sier du. Ja, fordi jeg mange år seinere fant et eksemplar i tilbudskassa på biblioteket, som jeg fikk kjøpt for 5 kroner fordi det skulle kasseres. Dermed kom jeg i besittelse av originalutgaven fra 1953, med illustrasjoner av Vinni Okolow Moa.

bokside-frk-askeladd.jpg

Frøken Askeladd er en ekte actionhistorie. Den omfatter skurker og helter, snakkende reptiler, en magisk ring, hemmelige labyrinter (bekledd med kandis og tyggegummi), og selvfølgelig en sammensvergelse. Kari er smart, modig og besluttsom, altså en skikkelig actionheltinne. Hun redder til og med den pene jenta, som er snill, men pysete (dette er tross alt 1950-tallet). Toppskurkene er en gigantisk edderkopp med boksehansker, og ei ond dronning som byr på forgiftede drops. Dropsene er forvandlingspiller: De røde skaper deg om til et dyr (gris, ku, maursluker), de grønne gjør deg sprø (men bare på en fjollete, latterlig måte), og med de hvite kan du velge selv hva du vil bli.

illustrasjon1-frk-askeladd.jpg

Det finnes også en rammehistorie, som antakelig var det første jeg falt for, og som starter med at Kari føler seg utenfor på skolen, noe jeg selv ofte gjorde. Klassens mest populære jente, den slemme og overlegne Annelise, har bedt Kari komme i bursdagen sin, og først blir Kari glad, men så overhører hun at moren har tvunget Annelise til å be hele klassen. Kari går hjem og gråter for seg selv, leser eventyr på senga og sovner. Deretter drømmer hun hele den spennende historien, hvor Annelise har en dobbeltrolle som den pysete venninnen og en ond prinsesse utkledd som henne, Annelei.

Når Kari våkner neste morgen må hun skynde seg til skolen, og på veien støter hun på Annelise. Men nå har de jo kjempet på samme lag hele natta, så hun glemmer at de er fiender, og løper bort til henne. Og plutselig viser det seg at Annelise egentlig er hyggelig, hun har nok bare vært litt sjenert – eller også var det Kari selv som virket avvisende. Jeg husker at for meg virket dette som det minst sannsynlige i hele boka, mindre sannsynlig enn både forvandlingspiller og snakkende drager. Allerede på denne tida hadde jeg nok en mistanke om at de som virker slemme, faktisk er det.

Advertisements

Kommentarer»

1. Anita - 10. november 2007

Dejligt at læse….selvom jeg kun kender lidt til Anaïs Nin…..dejligt indlæg og egentlig lidt dagbogsagtigt….ansporer til at jeg selv erindrer mig: Hvem var mine heltinder ? tak for det….

De venligste tanker fra Anita fra Randers i Danmark

2. Oda - 10. november 2007

Ja, Anita, det hadde vært morsomt å lese om dine! Anse deg herved som utfordret! (Heter det tægget/tagget i Danmark?)

3. Aina - 10. november 2007

Flott innlegg! Og no blei eg også inspirert til å lese både Anaïs Nin og Alberte-bøkene.

4. virrvarr - 10. november 2007

Jeg trodde jeg var den eneste i verden som hadde lest Frøken Askeladd? Jeg elsket den boken! Jeg kjøpte den brukt og jeg leste den i stykker!

Eventyr, drømmelogikk, Alice i tøff utgave…

«Sett deg nå på skrinet blå, så skal vi halen klippe!»
«Det er nok hypofysen!»

<3! <3! Nå er jeg så forelsket i deg, Oda!

5. Flopsy - 10. november 2007

Alberte-bøkene har jeg i årevis tenkt at jeg burde ha lest. Og det burde jeg nok også. Jeg er sikker på at jeg hadde likt dem.

Jeg kjøpte heller aldri helt de «enkle» løsningene som har en tendens til å herske i barnebøker. Sjenert og sjenert. De sjenerte jentene pleier sjelden å være de mest populære i klassen, etter min erfaring.

6. Oda - 10. november 2007

Virrvarr, hey, er det mulig!? Så kult! I love you too!! 😀

Jeg har heller aldri møtt noen andre som har lest Frøken Askeladd. Eller hm. Det er jo ikke det første jeg spør folk om. Men jeg tenkte på det da jeg leste boka om igjen nå, at her burde det vel være marked for en ny utgave? Kari er, som du sier, en tøff Alice i Eventyrland. Det burde da gå rett inn i tiden?

Flopsy og Aina: Ja! Les Alberte! En av bøkene kom jo med i denne lista over «Norges litterære kanon» på Lillehammer i år, jeg tror det var den midterste, som også jeg liker best, Alberte og friheten.

Men begynn med den første boka, hvor Alberte fryser i Tromsø – en beskrivelse som ga byen et mildt sagt ambivalent forhold til forfatteren. Det varte helt til ca ifjor før de oppkalte noen gate etter henne, men nå finnes det endelig en Cora Sandels gate, jeg tror det er den bratte som går opp til biblioteket.

Og Flopsy: De enkle løsningene, ja. Når selv barna forstår at forfatteren vil være pedagogisk. Og unger er jo ofte skeptiske til overpedagogiske voksne. Der er de minst like lure som oss.

7. Virrvarr - 11. november 2007

Jeg tror egentlig jeg aldri har spurt om noen om de har lest den. Ebba Haslund er jo en kul dame, og jeg synes absolutt de kunne gitt den ut på nytt.

Jeg ble så utrolig glad når jeg så bildene du hadde tatt av illustrasjonene, jeg har ikke lest den siden barneskolen. Tror rett og slett jeg må finne den igjen neste gang jeg er i barndomshjemmet.

Ellers: De andre lesetipsene er notert (c;

8. Oda - 11. november 2007

Ja, ikke sant det var fint å se igjen illustrasjonene? Jeg husker hvordan jeg satt og bladde i boka på nytt hver gang jeg lånte den, og nesten håpet det skulle ha kommet flere siden sist.

Kanskje har jeg heller ikke spurt om folk har lest Frøken Askeladd. Men det hender jo barnebøker kommer opp i samtalen, og da synes jeg bare folk nevner veldig kjente bøker som Pippi og Brødrene Løvehjerte, eller kanskje billedbøker som Albert Åberg, mens ingen nevner de bøkene jeg selv falt for. Og så holder jeg ofte munn, fordi jeg regner med at jeg er sær, er redd for at valget vil avsløre meg, eller også husker jeg ikke titlene eller forfatterne, som i dette tilfellet.

9. othilie - 11. november 2007

Du fikk meg til å tenke også og jeg oppdaget at jeg er sørgelig tom for litterære heltinner… Jeg tror at jeg som barn var litt som nå, jeg likte historier der man bare var en hårsbredd fra tragedie. I mine besteforeldres bokylle er nok de to bøkene som har satt dypest spor, mest fordi de ble lest flere somre på rad av mangel på nytt lesestoff når det medbrakte var konsumert, Hector Malots «Frendeløs» og Harriet Beecher Stows «Onkel Toms hytte». Når jeg ser illustrasjonene i Ebbas bok så er det disse to bøkene som flyter til overflaten hos meg; gamle klassikere og illustrert med disse fine tegningene i en helt spesiell stil. Så jeg tenker at det kanskje er på tide å få seg noen litterære heltinner, på høy tid faktisk.

10. Oda - 11. november 2007

Ja, det er aldri for sent.
Noen år siden jeg fant min siste også, så jeg er på utkikk.

Husker godt Frendeløs. Vi leste den på skolen, men jeg syntes det gikk for sent, ble utålmodig og ville vite hvordan det gikk, så jeg løp ned på biblioteket i et friminutt og smuglånte den selv. Noe som var ganske så korttenkt, for etterpå ble jo høytlesningstimene uutholdelig kjedelige 😦

11. Leseminner fra barndommen « ~SerendipityCat~ - 12. november 2007

[…] fra barndommen November 12, 2007 Posted by serendipitycat in Uncategorized. trackback Oda skrev så vakkert om barndommens lesegleder, og her er mitt lille minne: Det var mormor som var dagmamma for meg fra […]

12. Jorid - 12. november 2007

Nydelig innlegg 🙂 Tror jeg må finne fram Alberte igjen – og forsøke å gjøre meg kjent med Anais Nin. Spennende at hun har inspirert bloggingen din!

13. Oda - 13. november 2007

Takk, Jorid!
Det med blogginspirasjonen er virkelig pussig. Jeg tenkte da jeg leste dagbøkene: tenk å få gjøre noe sånt… men så vanskelig å få det publisert. Og så, ti år senere: Eureka! Internett! 🙂

Anaïs Nin hadde selv store problemer med å finne en forlegger til dagbøkene. Det gikk mange, mange år før hun fikk noe ut, annet enn noveller, som jeg ikke synes hun er like dyktig på.

14. Anita - 13. november 2007

Hej igen !

Jeg tager udfordringen ! Jeg tænkte længe om jeg havde, for det første, nogle litterære heltinder….og efter nærmere granskning så var det nok mere helte…….det var tegneseriefigurer…som Kaptajn Mickey (cowboy)…David Crockeet……fantomet…..men børnene i bøgerne «De Fem» var også mine helte og det var både piger og drenge så vidt jeg husker..som legede detektiver sammen med deres schäferhund) og de opklarede mange forbrydelser…talte nok meget til den der opdagelsestrang/nysgerrighed på omverdenen og det at have et hemmeligt liv uden de voksnes viden…
Har dog været fascineret af kvindebevægelsens heltinder, Simone de Beauvoir bl.a. uden at have læst noget specielt dengang… læste dog engang «All Men are Mortal» som jeg var meget optaget af…..
Læste også i forbindelse med skolegang Amalie Skrams bøger…men hun var ikke decideret en heltinde….men alligevel en som brød med tidens kvindesyn og på den måde spændende..
Jeg har haft fotogafer som helte….dokumentarfotografer….bl.a. Christer Strömholm, svensk….han var så hudløs ærlig fornemmede jeg og kunne udtrykke sig selv i mødet med andre ofte marginale eksistenser..og så var der en ømhed i hans billeder for mennesker…stor respekt for ham…stadig…
Så det har nok været en blanding af begge køn..måske hældende mest til den maskuline side…ved ikke helt hvorfor….måske fordi deres spillerum…var større…de var mere synlige…

De venligste hilsener her fra Danmark på en valgaften….spændende.

Anita.

15. Oda - 13. november 2007

Åh Anita, for en nydelig kommentar!

Den fikk meg straks til å huske mengden av detektivbøker jeg selv slukte som barn, ikke minst Enid Blytons bøker, hvorav du nevner The Famous Five (Fem-bøkene på norsk). Selv var jeg mest fascinert av en annen Blyton-serie, The Secret Seven (Det hemmelige S). Det var noe magisk med de nysgjerrige barna og deres hemmelige selskap av medlemsnåler og løsenord… og selvfølgelig en hund, alltid en hund som kunne tilføre en oddetallets dynamikk til den ellers lukkede gruppen av par (4 barn og en hund, 6 barn og en hund).

Misunner at du greide å oppleve gutter og menn i bøkene som helter da du var barn. Selv var jeg visst mer innelukket i trangen til forbilder fra mitt eget kjønn – noe som sikkert er synd, for som du sier hadde/har jo menn og gutter gjerne større litterært spillerom.

Lykke til med valget idag!

16. ~SerendipityCat~ » Leseminner fra barndommen - 8. juli 2009

[…] skrev så vakkert om barndommens lesegleder, og her er mitt lille minne: Det var mormor som var dagmamma for meg fra […]

17. Frøken Askeladd « NAVIGERE - 13. september 2012

[…] bildet er stjålet fra Bharfots blogg  (en blogg verdt å merke seg om man er opptatt av film, litteratur og kunst).  Bildet viser boka […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: