jump to navigation

Flygaris fisker og smaken av hund 16. desember 2007

Posted by Oda in Debatt, Kulturtips, Kunst, Sitater.
Tags: , , , , , ,
trackback

Flygaris fisker dør én etter én. På vernissagen ser de allerede slappe ut, og jeg går tilbake etter noen uker, da er det andre fisk i bollene, det er jeg sikker på. Hvor ble det av den svarte? Fiskene dør, og hvis ikke burde det ha skjedd. Den typen fisk skal ikke leve slik, så goldt og mørkt.

gullfisk-boller-doorway.jpg

Kunst eller interiør som gjør dyr til konsepter har jeg aldri kunnet godta. Jeg spiser både kjøtt og fisk, det er ikke dét, jeg er et rovdyr og lever ut mitt rovdyrvesen, men det å være menneske burde innebære noe mer, en viss moral som lar oss spise uten å leke med maten.

gullfisk-i-bolle-dobbel.jpg

Dyr burde slippe å leve slik, som kalde objekter. Det er ingen metafor, jeg må beholde kåpa og skjerfet på, det kan knapt være tjue grader i rommet. Og fiskene dør, de synker til bunnen med flagrende haler som tropiske slør, før de fjernes og bollene gjøres klar til nye fisker, så lenge utstillingen varer.

gullfisk-i-bolle.jpg

Ei uke senere slutter jeg å spise laks. Det er ikke Flygaris skyld, men han murrer i bakhodet, og kanskje er det derfor jeg legger merke til Niels Chr. Geelmuydens artikkel i Morgenbladet. Den får meg til aldri, og jeg gjentar, ALDRI! mer å ville spise laks så lenge det kan være oppdrettsfisk. Artikkelen handler om laksens liv, eller død, i norske oppdrettsanlegg.

«Antagelig må det kunne tolkes som et mulig tegn på mistrivsel at fiskene er kommet i vane med å spise øynene ut av hodet på hverandre.» (Niels Chr. Geelmuyden, Morgenbladet 23/11-07)

Er fisk sunt? Jeg tviler etter dette. Det handler også om forurensning av norske fjorder: Utslipp av antibiotika, miljøgifter, kloakk (fiskene avgir mer avføring enn alle nordmenn til sammen), og forstyrret økobalanse. Nå overfiskes ikke bare arter vi spiser, men arter vi tidligere lot være i fred, og som alltid har vært viktig føde for større fisk (f eks torsk) og sjøfugl (som massedør av sult rundt kysten vår i høst: alke, lomvi, lundefugl – selv om industrifolkene som vanlig påstår at årsaken ikke kan bevises).

«For å fremstille ett kilo syk laks i fangenskap, kreves det at man fanger fire kilo frisk villfisk. Fordi Norge hvert år produserer om lag 600 000 tonn oppdrettslaks, må det årlig drepes over to millioner tonn villfisk til laksefôr.» (Niels Chr. Geelmuyden, Morgenbladet 23/11-07)

fishbowls-darkness.jpg

Peter An­dre­as Heuch forsvarer fiskeindustrien ved å påpeke at ikke bare oppdrettfisk, men også burfugl fôres med fiskemel. Mener han at andres feil gjør dine egne bedre? Heuch tilføyer at fisken får soyamel i tillegg til fiskemel. Dette burde ikke berolige noen. Tidligere i år gikk Smaken av hund på kino, en dokumentarfilm som opprinnelig var avtalt vist på TV2, men ble avvist etter påtrykk fra Tine. Filmskaperne Are Syvertsen og Jon Martin Førland fant ut at soyabønner i norsk dyrefôr kom fra Amazonas, hvor regnskogen brennes ned for å opprette soyaplantasjer. Som om dette ikke er ille nok, slår det beina under et av de viktigste slagordene til kjøtt- og melkeindustrien. Kan vi virkelig snakke om kortreist mat, når fôret til dyra er alt annet enn kortreist?

gullfisk-boller-tak-rom.jpg

Dette innlegget skulle egentlig ikke ha handlet om mat, men om den nordnorske kunstneren Svein Flygari Johansen. Han har en politisk hensikt med gullfiskbollene, selv om det er en annen enn jeg opplevde. Lysorgelet er koblet online til børsen i New York, og fargene skifter i takt med aksjesalget. Vi styres alle av den globaliserte kapitalismen, som gullfisker i bolle – en platt og overtydelig symbolikk, knapt verdt ett fiskeliv. Så til neste gang, Flygari, en alternativ idé: Ta deg en tur til den pakistanske kitschbutikken i Brugata. Der finner du kunstige akvarier med svømmende plastfisk, som sikkert gjør samme nytten rent symbolsk. Eller hva med en titt på det nederste verket her, hvor filmopptak av fugler projiseres på tomme fuglebur, til et levende skyggeteater uten tap av frihet eller liv.

gullfiskboller-takspeiling.jpg

Flygarifiskene kan du se i Vigelandsmuseet fram til 17. februar 2008. Dokumentarfilmen Smaken av hund er tilgjengelig på dvd. Niels Chr. Geelmuydens artikkel om oppdrettsfisk kan du lese i Morgenbladets nettutgave. Les ihvertfall artikkelen. Hvis du ikke er feig.

Advertisements

Kommentarer»

1. Tomas - 16. desember 2007

Enig! Moralsk ryggrad gjelder også for kunstnere. Et gammelt ordtak sier «målet helliger middelet». I kunstlivet er det noen som tror at «mediet helliger middelet» (dvs: i kunsten er alt tillatt). La oss skynde oss å korrigere den vrangforestillingen. Kunsten er ikke hellig.

Og om laks; kjøpte laks i dag, fordi den var billig. Hadde en murrende følelse av «oppdrett og antibiotika», men overså den. Og så leser jeg dette, og da stiger murringen til et klagekor over egen kortsynthet.

2. Oda - 16. desember 2007

Nei, kunst er ikke hellig. Kunst er i beste fall kommunikasjon. Og da gjelder for meg samme ideal som for annen kommunikasjon, at integritet bør ligge bak.

Når det gjelder den laksen… Du får spise den opp, så den ikke har levd forgjeves. Og heller gjøre et annet valg neste gang.

3. Undre - 17. desember 2007

Å, du milde!

Men gullfisk i bolle-metaforen kunne også vært enkelt oppnådd ved å klippe ut gullfisk i papp og lime dem til en pinne og sette dem i hver og en bolle også, eller fisk av glass, origamigullfisk og eller av gull! Nei, det der var ille. Hvor er dyrevererne?

4. virrvarr - 17. desember 2007

Stakkars fisken!

Og oppdrettslaksen…oppdrettslaksen. Grøss og gru og gremmelse. Jeg får fiske selv, tror jeg :-O

5. Oda - 17. desember 2007

Undre: Ja, jeg lurer også, hvor er dyrevernerne? Og: Er fisk dyr, eller bare mat? Er det vanskeligere å ha empati med fisk, fordi de ikke lar seg plukke opp og kose med? Origami lyder som en god idé. Hører du, Flygari, hvis du googler deg selv og havner her!!?

Virrvarr: Selvfisking er jeg med på. Da gidder man sannsynligvis ikke ta livet av flere enn man kan spise, heller. Gruer meg allerede til jula og all røkelaksen. Den er vel neppe villfisk. Kanskje er det slett ikke villaks igjen i norske fiskedisker, det mente ihvertfall en venn av meg 😦

6. Tomas - 17. desember 2007

Kjøpte meg ei fiskestang i sommer, men skjønte den ikke. Gikk opp for meg at to forhold lå til rette for min fisking i barndommen: min far og lukket snelle som fikser seg sjøl.

Muligens skulle jeg være glad til, men det er jeg ikke. Det er noe magisk ved å sitte ved ei elv eller et vann og kjenne nappet, å se det skimrende livet komme mot deg under vannspeilet, og å få det i handa; kaldt og sleipt og levende! Vil gjerne at sønnene mine skal oppleve det før de blir så store at magi er uaktuellt …

Føler meg plutselig veldig, veldig gammel (lykkelig sukk).

7. Oda - 17. desember 2007

Magi blir ALDRI uaktuelt, Tomas. Den tanken må du bare droppe. Hvis magi blir uaktuelt er det ikke alderen som har skylda.

8. Undre - 17. desember 2007

Fisk er dyr, Oda. Og jeg håper også Flygari googler seg selv!

9. Anita - 17. desember 2007

Hej Oda !

Vi havde i Danmark for ca. 1 år siden også en udstilling med akvariefisk, dog i en blender….her kunne folk trykke på knappen, da blenderen var tilsluttet el-nettet…altså hvis de havde lyst…ved ikke om der var nogen, der gjorde det…..(nedenstående link fortæller at det var der)
Men det blev diskuteret ret meget og generelt syntes mange mennesker, at det var usmageligt og talte til en dårlig side hos mennesker……og der blev diskuteret ret meget i medierne

http://www.dr.dk/Nyheder/Kultur/2007/05/03/081404.htm

http://www.tvsyd.dk/page/13?article_id=12767

http://www.evaristti.com/defaultF.html

Her får du lige et par links…

For lige at vende tilbage til Flygaris guldfisk i bowle….synes jeg heller ikke om idéen og ej heller om Marco Evaristtis guldfisk i blendere…jeg synes heller ikke kunsten er hellig….

Venlige tanker Anita

10. Calvin - 18. desember 2007

Jeg elsker å spise fisk, og kommer kanskje aldri til å slutte med det.

Edwis har også plastfiskakvarier.

Geelmuyden leste opp to kåserier om lakseoppdrett på P2 i november, som jeg hørte. Derfor tillater jeg meg å være feig til i morgen.

11. Oda - 18. desember 2007

Calvin: Artikkelen var såvidt jeg vet basert på nettopp de to kåseriene, så du trenger ikke å føle deg feig. Forøvrig elsker jeg også fisk, og kommer heller ikke til å slutte å spise det. Sushi, mmm… Men oppdrettsfisk vil jeg prøve å holde meg unna.

Anita: For en forferdelig idé med fisk-i-blender-utstilling! På den andre siden var det jo bra det ble debatt. Hvis folk fikk tenkt seg om var det kanskje ikke så dumt likevel. Kanskje ville kunstneren tvinge oss til å konfrontrere våre vilje til brutalitet? Eller kanskje var han bare en tankeløs slask uten respekt for dyr som individer. Det er aldri godt å vite. Jeg syntes egentlig han kunne latt som blenderen var koblet til elektrisitet, men ikke koblet den til, og hvis noen trykket fikk de selv en bøtte vann over seg. Eller de fikk elektrisk støt. Noe slikt.

Skal kose meg med lenkene nå 🙂

Undre: Halvkjente kunstnere googler alltid seg selv. Det er bare et spørsmål om tid. Bare vent. Eller vennene deres gjør det, og tipser dem. Om han våger å legge igjen kommentar er en annen sak…

12. Aina - 18. desember 2007

«Halvkjente kunstnere googler alltid seg selv. Det er bare et spørsmål om tid.»

Haha! Klart dei gjer! Det skal då jammen eg gjere, også, når den tid kjem!

13. Oda - 18. desember 2007

Og den tida kommer snart, Aina! For deg, altså. Når jeg googler meg selv kommer bare bloggen min opp. Og iNorden. Men det er jo langt mer enn hva som kom opp for bare noen måneder siden.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: