jump to navigation

Kinesisk visdom (M. Ward) 31. desember 2007

Posted by Oda in Musikk, Sitater, Video.
trackback

Jeg skal ikke oppsummere 2007 måned for måned, slik mange bloggere gjør. Jeg skal heller ikke avsløre nyttårsforsetter, for hvis jeg hadde noen var de dypt hemmelige. Derimot får dere en filosofisk musikkvideo. Animert kinesisk tusjtegning, amerikansk nykøntri av M. Ward, og en tekst om evige spørsmål unge folk gjerne håper at gamle folk har svar på. Særlig hvis gamlingen sitter på en fjelltopp med langt hvitt skjegg og ser mystisk ut.

Gamlingen tillater bare tre spørsmål, siden han har knapt med tid igjen på jorda. Du skal legge spørsmålene ved føttene hans, men istedenfor å svare vil han spille denne låta for deg. Fikk du ikke tak i svarene? Isåfall finnes teksten her. Men husk, det er alltid en risk for at svarene på livets store spørsmål ikke kan fanges i ord. Spørsmålene får du uansett av meg for ettertankens skyld, og for at du skal skjønne hvor dyp denne bloggen faktisk er, og komme tilbake for mer visdom neste år. Livets 3 store spørsmål: (1) Hva gjør du med bitene av et knust hjerte? (2) Hvordan kan en raring som deg forbli i lyset? (3) Hvis livet er så kort som de sier, hvorfor er natta så lang?

What do you do with the pieces of a broken heart
and how can a man like me remain in the light
and if life is really as short as they say
then why is the night so long
Matt Ward i «Chinese Translation» (2006)

Si gjerne fra om du finner egne svar. Godt nytt år! Klem fra Oda

Advertisements

Kommentarer»

1. Tomas - 31. desember 2007

1 – What do you do with the pieces of a broken heart?

You make a pot out of them, to grow tomatoes in.

2 – How can a man like me remain in the light?

By lighting it again and again, until the day breaks. When the new day breaks you are not the same man anymore, so why worry?

3 – If life is really as short as they say, then why is the night so long?

Life is hard, so you will need the rest.

Have a nice new year! 😉

2. Tomas - 31. desember 2007

Åh, forresten: morsom video!

Vær praktisk i liv og kjærlighet! Praktisk!

3. Randi - 31. desember 2007

Answer to Life, the Universe, and Everything – sies å være 42, om det hjelper….
Godt nytt år!

4. Oda - 31. desember 2007

Mange gode råd her. Eller? Hm.

Tomas: Vær praktisk? Tror heller jeg går for magisk 😉

Randi: Det tallet er min venn… Velkommen hit!

5. Tomas - 31. desember 2007

Magisk? Vel, hvis du virkelig får magien til å virke, så …

Men ellers: en PRAKTISK legning anbefales: plastre alle skrubbsår hjertet får, tenn de levende lysene, lag god mat og vær oppmerksom på verdien av god nattesøvn (sitt ikke for lenge under de levende lysene, med den gode maten, mens du plastrer skrubbsårene).

🙂

6. anita thomhave simonsen - 31. desember 2007

rigtig godt nytår Oda…dejlig musik…virker fredfyldt og afstressende…får udvidet mit musikkendskab..dejligt…..kunne forestille mig musikken spillede mens jeg slappede af i et dejligt skumfyldt bad med lækker frugt indenfor rækkevidde…appelsin/citronduftende badeolie i vandet….og hjernen slået på meditativ frekvens, hvor jeg tænker på alt og intet….

zzzz!…..zzzz!….zzzz!……….erhh!….venlige tanker Anita

7. Hjorthen - 31. desember 2007

M.Ward er en skikkelig Doldis, hans Transistor Radio var en av årets beste plater her for et par år siden, men det var det ingen som oppdaget. Ikke jeg heller før lenge etterpå. Kult!

8. Oda - 31. desember 2007

Hei Anita! Jeg har kost meg med de siste postene inne hos deg, Olga Hubards nydelige mønstre, og den morsomme spyttekunstvideoen 🙂 Synd at det ikke går an å kommentere hos deg! (uten blogger-konto) Men jeg følger med. Godt nytt år!

Hei Hjorthen! Transistor Radio har jeg heller ikke oppdaget, takk for tips, den må jeg sjekke ut. Ønsker deg et glimrende nyttår!

9. anita thomhave simonsen - 1. januar 2008

Hej oda !

Åh, så ærgerligt….men glad for at du følger med…..og jeg følger gladeligt med på Bharfot…..(vidste ikke at man skulle have blogger-konto for at kommentere ?)

Anita

10. Oda - 1. januar 2008

Jeg tror du kan endre innstillingene selv, slik at også andre kan kommentere. Når jeg prøver får jeg beskjed om at «denne bloggen tillater ikke anonyme kommentarer, vennligst logg inn med din bloggerkonto». Det skal gå an å endre til at ihvertfall WordPress-innloggede kan kommentere, kanskje også andre.

11. othilie - 4. januar 2008

Blir hjertet noensinne knust? Hvis det gjør det så er det ikke mye å gjøre tror jeg. Man må ha tålmodighet til å vente til en kjenner «helheten» igjen. For det er helt, men det kan gjøre forferdelig vondt. Man skal beholde bitene, for de er virkelig en del av en helhet? Innser du at hjertet er helt så er det også nok lys for en også tror jeg, men vi tåler perioder med mørke, gjør vi ikke? Jeg vet ikke om det er så dumt at natten er lang, jeg liker det. Og det er med på å gi det livet de sier er så kort substans og struktur; denne tiden på døgnet for ettertanke men like gjerne kreativitet.

Godt nyttår, Oda.

12. Oda - 4. januar 2008

Når hjertet er knust kan natta være lang, for man tåler ikke stillheten, og kanskje ikke mørket heller. Eller også er mørket en venn, fordi det skjuler at du gråter. Når hjertet er knust kan selv det neste minuttet være for tungt, det kjennes som du ikke holder ut, ikke ett sekund til. Så jeg vet ikke om vi tåler perioder med mørke, egentlig.
Men noen ganger blir vi nødt. Og det hender belønningen kommer.

Godt nytt år til deg også, Othilie. Og takk for at du tenker.

13. othilie - 5. januar 2008

…jeg sitter å venter i mørket på min belønning og vet av erfaring av uansett hvor vondt det gjør så kommer lyset tilbake og derfor er jeg ikke redd for å la mørket omslutte meg og vet at jeg er heldig som vet at lyset kommer, for sånn er det ikke for alle…

14. Oda - 6. januar 2008

Ja, det er heldig for deg. Eller også er det en besvergelse.
Men besvergelser skal vi kanskje unne oss.

15. Tomas - 7. januar 2008

Når hjertet er knust er natta lang, og ofte er tankene mørkere enn natta, følelsene dypere, og livsgleden fjernere enn månen.

Og da hjelper det å grine. Det er praktisk å grine, å sørge over vennen du mistet, tilliten som ble brutt, kjærligheten som sluknet. Samtidig har jeg i økende grad opplevd at valget jeg gjorde når jeg elsket noen var riktig, og at jeg uansett smerte sitter igjen med minnet om kjærlighet, de intime stundene, gleden over å møte et annet menneske så åpent.

Selve åpenheten gjør det sårt når forholdet svikter, fordi det er som om noen har sett MEG og vraket det. Å vise seg naken og bli avvist er vondt. Men det er eneste muligheten for å bli SETT også, av et kjærlig blikk, det blikket som lader sjela og kroppen!

Og noen ganger blir vi svikta, og velger å fortsette, fordi blikket fremdeles er der, forholdet fremdeles er fullt av sex eller glede, eller en dypere tro på at VI kan skape et godt liv sammen. Så lenge det er et håpefullt VI der, vil vi plastre sårene og fortsette byggingen av nye hverdager.

Tror jeg.

Jeg skyter i blinde her, Oda, men jeg håper du finner noen gode treffpunkter i det.

16. Oda - 7. januar 2008

Vakkert det du skriver, Tomas.

Det virker som gode sannheter, og jeg tror på dem. Men det finnes jo ikke én løsning, eller én beskrivelse, som kan fange smerten i kjærlighet. Selv dette med svik er enormt komplisert. Det går nesten alltid flere veier enn én. Selv om bildet utenfra kan virke relativt klart er det aldri klart når man er inne i det. Og jo mer klart det virker, jo mer løgnaktig er bildet sannsynligvis.

Å bli sviktet av noen du har avslørt deg for er selvfølgelig vondt. Men oftest synes jeg det verste er når du har prøvd å vise deg fram, men de likevel ikke har sett. Og de sitter der ved siste møte og forteller hva de synes om deg, og det du får høre er ikke noe du engang kan kjenne deg fjernt igjen i. Det er et vrengebilde, for de har ikke sett det du prøvde å vise. Du var bortkastet på dem.

Men jeg tror heller ikke det lønner seg å angre. Å elske er et riktig valg.
Vi må prøve igjen, det er eneste sjansen vi har.

17. Tomas - 8. januar 2008

Har opplevd det også: å vise meg frem og ikke bli sett. Men når det skjer opplever jeg at det er mindre smertefullt, fordi det da er så klart at det ikke eksisterer noen samforståelse, noe ekte fellesskap. Den andre har jo bare dyrket sitt bilde av meg, og ikke lyttet. Slike mennesker er jeg bare glad for å bli kvitt. Hvem trenger personifiserte fordommer i omgangskretsen?

Men jeg har ikke opplevd å bygge viktige forhold på slike løgner, så min erfaring med dette er nok uansett begrenset.

18. Jorunn - 8. januar 2008

Sjarmernde nyttårsvideo: Noe sånt som at
The answer is blowing in the wind.

19. Oda - 8. januar 2008

nettopp, jorunn.
det blåser i vinden, og kanskje vet fuglene om det

20. Trausken - 19. januar 2008

*så lenge skuta kan gå/så lenge hjertet kan slå’…

Et knust hjerte som kan klage over sin vanskjebne er ikke dødelig såret… 🙂

Jeg nøt hvert sekund av videoen, bobleglede i hele meg!

21. Oda - 19. januar 2008

Du har nok rett. Men smerten kan sitte der ei stund.
Morsomt at du likte videoen!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: