jump to navigation

Gi meg året som collage (Morell) 7. januar 2008

Posted by Oda in Foto/tegninger, Kulturtips, Kunst, Stemninger.
Tags: , , , ,
trackback

Hva er forskjellen på collage og décollage? I collage settes noe sammen, i décollage blir noe fjernet. I begge tilfeller er hensikten å skape noe nytt av gammelt. Kanskje blir dette forskjellen på 2007 og 2008 for meg.

blankt-og-solgt-bilde.jpg

Lars Morell tilhører den norske kunstnerkolonien i Berlin. Han jobber for tida med décollage av gamle filmplakater. Først limer han plakatene på hverandre i tjukke lag, deretter går han løs på dem og river ned flak og biter, slik at et nytt uttrykk oppstår av rester og sprekker.

morell-foran-bilde2.jpg

Kanskje burde vi alle gjør slik med livene våre iblant: Rive ned biter og se hva som skinner gjennom, la eldre lag få stikke ut gjennom sprekker i fasaden, finne ut om tida og dybden kan si noe om hvem vi er. Hva måler du deg mot? Har du glemt noen drømmer?

plakater-hoder.jpg

På vernissagen er det mye fasade, men knapt noen sprekker.

talking-heads-m-ild.jpg

Bortsett fra i bildene, som taler for seg, men er fort ferdigsnakket.

pene-babes-filmplakater.jpg

Gjestene virker da også mer opptatt av hverandre.

blurry-talking-babes.jpg

De utveksler julepresanger, med ryggene skrubbende mot veggen.

snakkejenter-julegave.jpg

Selv kunstneren finner ganske raskt et annet fokus.

kunstner-russerbabe-helfigu.jpg

Inspirasjonen til Lars Morell kommer fra gamle plakatsøyler, runde tårn hvor folk limte opp informasjon om arrangementer. Det var greit å rive ned andres for å finne plass til egne, eller lime dem oppå, skeivt og rart. Men idag, sier Morell, er slike vegger passé. Lysreklame tar over etter papiroppslaget. Både i Oslo og Berlin blir de nye reklamesøylene utformet som lystårn.

refleks-bildevegg.jpg

Jeg kjenner ingen her, så jeg surrer rundt alene, vinglasset i høyre hånd og kamera i venstre, begge mot ansiktet, en lumsk kombinasjon.

publikum-refleks.jpg

Men blikket flyter fint og jeg blir stadig mer dristig.

glacier-poster.jpg

Jeg tenker på året som kommer og de to som har gått. Livet mitt er avkledt og oppstykket, mye har forsvunnet, rutiner og folk, en personlig décollage. Noen ganger desperat og nødvendig, andre ganger uflaks og tilfeldighet. Et par ting har kommet til, som bloggen min og et par venner, ikke mange, men utvalgte. Hva slags år blir 2008? Ei tid for mer skrelling? Jeg ønsker: ei tid for å plukke opp biter, mest nye, noen gamle, og lime opp en håpefull collage.

polaroids-top.jpg

Utstillingen til Lars Morell kan du se i Galleri GAD fram til 20. januar.

Advertisements

Kommentarer»

1. minneapolise - 7. januar 2008

Nydelig, som alltid!

2. Tomas - 7. januar 2008

En håpefull collage? Skrelleår? Morsomt hvordan surring med vinglass og kamera kan bli en søkende, personlig tekst. Fint!

3. Oda - 7. januar 2008

Takk Minni, og godt nytt år!

Tomas: Du vet, vi tvangsmessige grublere… 😉

4. randi - 7. januar 2008

Utrolig flott tekst!
Filosoferende og enkel, men med dybde og «dobbel mening».
Virkelig bra – Takk!

Og spennede å besøke en, for meg, ny kunstner!

5. Oda - 7. januar 2008

Tusen takk, Randi!
Så fint med lesere som tåler både kunst og tenketekster 🙂

6. leselama - 7. januar 2008

Hele denne bloggposten er jo en collage i seg selv – og samtidig en decollage… for jeg sitter nesten å kikker utenfor bildene dine også og lurer på hva som finnes videre der. Lurer litt på hva du ikke viste oss. De bildene er akkurat som teksten din. Der du sier mer enn det som står der. Alt som formidles i mellomrommene. 😉 Utrolig kult!

7. zagabå - 7. januar 2008

Denne gangen må jeg komme meg opp på GAD! Takk for tekst og bilder, jeg resistrerer at Collage og Decollage er et tegn i kunsttiden 🙂

8. Oda - 7. januar 2008

leselama: Morsom kommentar, nå måtte jeg tilbake og kikke selv, og jamen har jeg gjort noen brutale utsnitt 🙂 Kult at du tolker det positivt, og bruker fantasien til å drømme videre selv. (Men lurer på hva kunstneren selv ville sagt…)

zagabå: Og jeg som trodde du hadde vært der allerede!? Du hadde da store planer før jul? 😉 Collage og décollage er nok tegn i tiden, ja, kunstnerne idag elsker jo readymades og alt som ikke krever at man lærer seg anstrengende håndverk. De fokuserer gjerne mer på å tenke, enn å pusse og file. Skjønt Picasso var vel ikke stort bedre, han tegnet en vase, fikk lokale keramikere til å lage den, og utga verket for sitt eget…

9. zagabå - 7. januar 2008

*Busted!* Kom meg ikke så langt i førjulsstria… Men denne gang, Oda, denne gang!
Og ja, det er sikkert manglende håndverkskunnskaper og fast-to-do som preger disse Collageartistene, ihvertfall noen av dem. 🙂

10. vibeke - 7. januar 2008

Jeg liker så godt det du skriver – «Kanskje burde vi alle gjør slik med livene våre iblant: Rive ned biter og se hva som skinner gjennom, la eldre lag få stikke ut gjennom sprekker i fasaden, finne ut om tida og dybden kan si noe om hvem vi er. Hva måler du deg mot? Har du glemt noen drømmer?» – Jeg leser og leser disse ordene – de sier meg noe, men akkurat nå vet jeg ikke helt hva det er – ikke annet enn at jeg i en tid ikke har vært helt i stabilt sideleie. Jeg ønsker å bruke disse ordene til noe – det høres kanskje flåsete ut – men det VAR noe der. Sammen med de bildene du har tatt av personene – som liksom bare VAR på vernisagen for å være der. Det er mange som bare er her for å være her 🙂

11. Oda - 8. januar 2008

«Det er mange som bare er her for å være her.» Sånn er det nok. Jeg kan føle det noen ganger, at jeg mister kontakten med hva jeg holder på med, mister fotfestet eller retningen – og jeg mener ikke «målet» eller noe konkret, det er mer som å bli sløvet, viljeløs, at livet bare surrer rundt meg. Før pleide jeg å reise bort et par måneder i året, helst alene, for å unnslippe den følelsen. Det gikk gjerne 2-3 uker før jeg falt til ro, men da var det «aha, javisst, nå husker jeg, slik var det jeg tenkte, dette var det jeg ville».

Kanskje burde jeg snart ta en ny reise, eller finne en annen måte å oppnå den roen på. Jeg har heller ikke vært i stabilt sideleie på ei stund 🙂
Takk for fin og tankevekkende kommentar, Vibeke!

12. virrvarr - 8. januar 2008

Åh, jeg liker bloggen din, Oda. Og ingen kan skildre kunstutstillinger som deg 😀

13. Oda - 8. januar 2008

Takk virrvarr! Jeg liker bloggen din også 🙂

14. Walraff - 8. januar 2008

Go getem Tiger

15. Oda - 8. januar 2008

var jeg bare en tiger…

16. Anita - 8. januar 2008

Hei oda!
Virkelig sjovt at komme ind på din blog og der står Lars Morell….jeg tænkte hvor kender Oda ham fra…..men nej, det er ikke den sammen lars Morell…….sjovt at læse dine indlæg, hvor du har været til fernisering på en kunstudstilling…jeg havde tilbage i 88-89 en lærer, da jeg nogle år læste kunsthistorie i Århus, og han underviste i videnskabsteori…og var en meget engageret og vidende lærer og meget interesseret i at formidle alt det svære til os studerende..og meget interesseret i kunst……en lille bitte fyr med de fineste træk og det sødeste væsen…..og han hed selvfølgelig Lars Morell. Han har sidenhen skrevet en del om kunst..interviewet flere danske kunstnere se link. http://www.unipress.dk/da-dk/Item.aspx?sku=1093

17. Oda - 8. januar 2008

Aha, så Morell er kanskje et dansk navn!? Diskuterte det med en venn etter vernissagen, vi tenkte at det kanskje var svensk, for norsk er det ikke, selv om også nordmenn spiser moreller 🙂 Det lyder da som et passende navn for din søte, forfinede lærer ihvertfall…

På grunn av din kommentar, forresten, lærte jeg nettopp hvorfor det heter vernissage, eller altså fernisering på dansk. Før i tiden pleide kunstnerens venner å møtes dagen før utstillingsåpning for å stryke ferniss (en slags lakk) på bildene, slik at de skulle være fine og blanke til publikum så dem. Så fløt det naturligvis en del alkohol, som vanlig mellom venner, og ikke minst blant kunstnere. Og skikken med alkohol til første visning har holdt seg, selv etter at ferniss gikk av moten. (Hva skal man med oppslagsverk når man har kunnskapsrike venner.)

18. othilie - 8. januar 2008

*smiler* Du bruker så lite tekst på å si noe veldig konsentrert og godt om det du har sett. Liker det.

Og får dårlig kulturell samvittighet men ny appetitt og nysgjerrighet av å lese og se. Så fint!

19. Jan Christensen - 9. januar 2008

Heia Oda, velkommen til min utstilling torsdag 17. januar, 18-20 på Stenersenmuseet! http://www.janchristensen.org/Info/stenersenmuseet.htm Håper å lese litt om det på denne bloggen din. 😉 mvh, Jan C.

20. Oda - 9. januar 2008

Tusen takk, Jan!
Det var ikke verst, direkte invitasjon fra kunstneren. Faktisk har jeg tenkt meg dit, ryktene svirrer om mengder av lamper, ikke minst Bauhaus, og jeg er svak for lys 😉

Othilie: Takk for fin kompliment! Jeg er helt imot dårlig samvittighet mht kultur, å lese eller se skal ikke være noen plikt. Men kanskje mangler vi vanen noen ganger.

21. Lars Morell - 9. januar 2008

Hei Oda, hyggelig tekst du har skrevet om utstillingen på bloggen din, fine snapshots og interessante bemerkninger!

22. Oda - 9. januar 2008

Hey alle, besøk av kunstneren selv!

Veldig hyggelig å se deg her, Lars – og ikke minst at du likte posten. Det er jo en litt mer personlig stil enn vanlige kunstanmeldelser, lurer ofte på hva kunstneren selv ville ment…

Décollagene dine vekket mange assossiasjoner, jeg har selv bodd i Berlin (øst og vest) og husker godt plakattårnene – dessuten er det liknende plakatvegger i Oslo, dekorative i seg selv, med alle stifter og papirrester, jeg får ofte lyst til å fotografere dem. Liker de sprelske idéene dine, som når du vil kle Colosseum-kuppelen i speil, kanskje ikke så alvorlig ment, men tanken er herlig Christo-gone-wild. Jeg jobber jo på kino, og iblant ser jeg opp på kuppelen og smiler, ser for meg discokula.

Godt nytt år til deg!

23. Calvin - 12. januar 2008

Jeg kommer til å bruke mye av 2008 på å spise gammelt skrell. Etter å ha vasket det grundig, for jeg tror jeg er allergisk mot sprøytemidler.

24. Oda - 12. januar 2008

Gammelt skrell er skumle greier. Men hva skal man gjøre?

25. Calvin - 14. januar 2008

Kanskje det finnes forskjellige ting å gjøre, men etter litt stålsetting spiser iallfall jeg det. Trøster meg med at ost er verre.

26. Oda - 14. januar 2008

Ost stinker. Men jeg tenkte meg ut for å plukke bær.

27. Calvin - 15. januar 2008

Bær er en god ting. Det er dessuten sunt å være på bærtur innimellom. Sunnere enn pusteøvelser, har jeg hørt.

28. På med lyset (Astrup Fearnley) « Bharfot - 16. januar 2008

[…] han er en hyggelig fyr og allerede har vært på besøk her i bloggen (sjekk kommentarfeltet på denne posten). Til alt hell likte jeg dessuten verket hans, så da pøser jeg på med bilder av […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: