jump to navigation

Tysk for dummies (Hoem) 6. februar 2008

Posted by Oda in Kulturtips, Litteratur.
Tags: , ,
trackback

Tysk litteratur for dummies på Litteraturhuset, med Knut Hoem fra P2. Jeg blir skeptisk med en gang han sier: «Og hvis vi får dårlig tid gjør vi som på radio, og kutter bakfra. Det kan bety at dere ikke får høre om 1990-tallet.» Neivel. Så hvor begynner han? Hva får vi høre om? Egentlig hadde jeg en annen litteraturpost på gang, men dette går fort, så jeg tar denne først.

knut-hoem-ser-ned-cut.jpg

Vi begynner med Goethe. (Gøte er en stor pøt.) Wanderers Nachtlied, to ulike oversettelser, hvilken er best? (Gjesp.) Hölderlin, bla bla bla, greske guder beskrives som om de var samtidige. Neste: Tysk-romantisk horrortradisjon, 1700-tallets Gespenster-Hoffmann, 1980-tallets Parfymen (Süskind). Brecht, den gode sosialisten, fortsatt uforklarlig populær i Norge, med diktet Hjulskift som eksempel, og sladder fra bergensfilosofisk miljø: Oversettelse ved Georg Johannesen, men Brechts erotiske dikt ble oversatt av Arild Linneberg, som igjen har knullet Vigdis Hjorth, som brukte Hjulskift som tittel på sin siste bok. Hva!? Hvor pikant er ikke dette!? (Selv jeg har skrevet om Hjulskift, les diktet her.) Og endelig, krigen! Det eneste de fleste nordmenn forbinder med tysk litteratur: 1900-tallets oppgjør og fiksering på forfedrenes synder, av Hoem kalt erindringslitteratur (en langt mer passiv betegnelse enn den tyskerne selv benytter: Vergangenheitsbewältigung). Günter Grass. Hva var det bestefaren min drev med under krigen egentlig? (Eller jeg?)

knut-hoem-ser-opp.jpg

Se det. Nå får vi faktisk plass til bittelitt 1990-tallet likevel. Ikke at jeg tror det var derfor dere kom, men greit nok. Flerkulturell litteratur: de tyskspråklige samfunn (Tyskland, Østerrike, Sveits) beskrevet fra innvandrerperspektiv. Wladimir Kaminer, russer i Berlin, oppfinner av klubbkonseptet Russerdisko, beskrevet i boka med samme navn (jada, oversatt til norsk). Hoem, med lett forundring i stemmen: «For ham er år null ikke 1945, men 1990, ved Murens fall. Han føler seg ikke forbundet med fortidas kriger og pogromer, og dermed heller ikke ansvarlig for dem.» (Er det ikke slik for alle dagens unge tyskere? Kanskje også for oss, og alle europeere? Og er det ikke ganske bra slik?) Til slutt, Judith Hermann, novellenes mester. Som Hoem karakteriserer på denne måten: «De unge forfatterne beskriver øyeblikkshendelser. Å sitte på kafé og sende sms til hverandre, mens de røde fanene henger på veggen som tom dekorasjon. Hva er det vi ser? Den endelige oppløsningen av minnesmerker, symboler og metaforer fra etterkrigstiden?»

publikum-vindu-latter.jpg

Dette var altså tysk litteratur for dummies. Eller vent nå, det var vel tyske oversettelser til norsk for dummies, altså det som gjennom tidene er funnet verdig til å leses av et norsk publikum. Men er dette identisk med det mest interessante av det tyske, utfra nåtidas perspektiv? Utvalget var ærlig talt litt slapt, Hoem, fiksert på fortidas storhet og inspirert av støvete germaniststudier på Blindern. Men hey! du hadde et par gode poenger til slutt. Nesten verdt å sitte på gangen for, slik halvparten av publikum måtte.

silje-riise-naess-progsjef.jpg

Her viser programansvarlig Silje Riise Næss vei ut i korridoren, hvor jeg ser henne gjennom glassruta, fra rett under høyttaleren som gjør det mulig også for oss å høre foredraget. Ovenfor: litt mer av korridorutsikten min (stemninga var god, selv da brannalarmen gikk pga varmeutviklingen). Foredragsrekken Tyske dager blir arrangert i samarbeid med Goethe-instituttet, og fortsetter på Litteraturhuset fram til fredag 8. februar. Resten av programmet finner du her. Alle foto: Oda Bhar.

Advertisements

Kommentarer»

1. Max - 6. februar 2008

Ha! Det har ikke slått meg før, men du anmelder obskure kulturarrangementer som om det var rockekonserter! Utrolig kult.

2. Oda - 6. februar 2008

He he. Det er jo litt som rockekonserter. Performance, applaus. Og litteratur blir stadig mer rock, jeg tror mange som går på opplesninger ikke nødvendigvis leser bøkene det handler om. Ihvertfall gjelder dette diktopplesninger, der fins det visst statistikk.

Og Max: gratulerer med publisering! Jeg kikket på Pilot-antologien i bokhandelen på Litteraturhuset igår. Litt kjip layout, men dog, stive permer 🙂

3. paul - 6. februar 2008

Uten at det er så veldig overraskende: Den tyske literaturen siden 1980 er jo heller ikke veldig spennende… Så ikke noe overraskelse om det ikke blir omtalt så veldig mye.

Temaen ‘ansvar for nationalsozialismen’ er kjempeinteressant:
For det første så ble vi tyske elever fra første skoletimen an fortalt at vi var (som tyske statsborger) ansvarlig for å se på at de som ble skada av nazister for sin rett, og for at sånt aldri skal skje igjen. Og nei, det er ikke en fint følelse å vite at Bestefaren (som man har sittet på fange til) var i SS og en potensiell massemorder.

Det er i hvert fall veldig present i den tyske nasjonalfølelsen at vi er etterkomsten av fascister (ikke at jeg føler meg personlig ansvarlig).

4. Oda - 6. februar 2008

Hei Paul 🙂

Interessant med et innside-perspektiv. Men er du sikker på at tysk samtidslitteratur ikke er spennende, eller er det at du ikke kjenner til den? Jeg vet at du er tysk, og du leser sikkert skjønnlitteratur, men her i Norge er det ofte slik når folk sier: norsk samtidslitteratur er ikke så spennende, at de ikke kjenner til de bøkene jeg selv synes er best. De kjenner til bøker som får mye medieomtale, men det er ikke det samme som litterært interessant, ofte tvert imot. Hva med alt det nye som skjer i undergrunnen?

Oppgjørslitteraturen mht nazismen er sikkert slikt elevene lærer om på skolen i Tyskland, også idag. Men hva med det som ikke er så lenge siden, DDR-historien og tiden etter Murens fall, den såkalte «muren i hodene»? Det lyder høyst interessant for meg, både fordi jeg har bodd i Berlin, og som utenforstående. Jeg snakket med en tysk filmprofessor som sa at det fortsatt ikke er fritt hva man får lage film om i Tyskland, det finnes nye tabuer, som salget av Øst-Tysklands verdier for en slikk og ingenting til vestlig kapial (Treuhand), at flere av dagens politikere har fortid fra Stasi etc. Hva med litteraturen, hvilke tabuer finnes der?

Og hva med det formmessige, hvordan eksperimenterer tyske forfattere med språket? På 1990-tallet kom det en rettskrivningsform, såvidt jeg vet, hvor liten forbokstav ble tillatt i flere ord (blant annet under tiltale i brev). Er dette symptom på at et mer radikalt, mindre tradisjonsorientert tysk skriftspråk utvikler seg? Det finnes mange slike spørsmål.

5. virrvarr - 6. februar 2008

Hmm. Fint tiltak, men jeg ville fokuser på helt andre ting hvis det var meg som skulle laget foredrag. Nå fikk jeg lyst til å lage min egen «Tysk litteratur for dummies.»

Eller kanskje Kristin på Bærtur kan, siden hun faktisk studerer tysk.

6. lille damen - 6. februar 2008

Hei!

Artig anmeldelse,selv om jeg ikke opplevde det helt likt som deg … Er enig i at utvalget var litt spesielt og ustrukturert, noen emner ble dvelt litt lenge ved, andre hundreår hoppet glatt over uten så mye som en stikkordsbeskrivelse. Antar det var for å unngå «forelesningspreg», men var ikke helt vellykket.

Hva Kaminer angår, tror jeg Hoems poeng var at han skiller seg ut fordi han opprinnelig er russer, han tenker annerledes enn tyskerne i sin generasjon. Og det tror jeg stemmer, både ut fra de tyskerne jeg har snakket med, og de jeg har hørt/lest om. Men på dette feltet skjer det saker & ting nå, en tysker på 20 og en på 40 opplever det veldig forskjellig.

Interessant blogg, kommer tilbake hit!

7. paul - 6. februar 2008

Oda:
Nei, det er sikkert sant at det finnes noe, som er interessant, men det som man finner i butikken (som vil si: De bøkene som er lett å finne og som man kanskje har lyst til å prøve). Jeg har jo bodd i norge i ett og et halvt år nå, og kunne ikke følge diskussionen så mye. Men de stykker samtidsliteratur fra england f.eks, eller fra norge synes mye mere interessant til meg enn det tyske jeg har lest i det siste. Men i genre som ikke er det som gjerne kalles høyliteratur, så finnes det mye fint…

Vel, DDR historien blir gjennomgått ganske mye det óg. Men det er veldig tabu å skrive bøker ut av perspektiven av DDR-regiemet/DDR-Venner eller fra perspektiven av en nazist. Og i øst Tyskland har mange gamle mennesker fortsatt oppfatningen, at DDR var bedre enn det nye BRD… Det er vel ikke enkelt å lage literatur som er populær ved alle befolkningsdeler i Tyskland, men stort sett tror jeg ikke, at det finnes mere tabuer enn i Norge(Det er vel heller ikke god stil å skrive rassistiske tekster her).

De temaer, som virkelig gjør opprør er vel RAF og Terror i 70tallet (fordi at de folka som hadde makten der fortsatt har makten nå), ’68 bevegelsen og skyteordre ved DDR-grensen…

Hvor lenge har du bodd i Berlin?

8. Oda - 6. februar 2008

Virrvarr: Problemet med et sånt «for dummies»-kurs er vel å velge perspektiv, altså om man vil ha samtidsfokus (noe jeg ønsket meg, siden det er slikt man vanskelig finner i litteraturhistorier), gjennomgå historien kronologisk, eller belyse fortida utfra viktige idéer i nåtida. Jeg tror Hoem prøvde å gjøre litt av alt, og det hadde han ikke nok tid til.

Lille damen: Velkommen hit! Kaminer ser nok ting utenfra, ja, noe som er interessant. Og han er slett ikke alene, f eks er det ikveld et foredrag på Litteraturhuset av den vietnamesisk-tyske forfatterinnen Que du Luu. Immigrantlitteratur er en interessant trend, flott at Hoem var innom den. Alle større land i Europa har sterke forfattere i den sjangeren idag, både i Frankrike og England blir mye av den mest spennende litteraturen skrevet av immigranter eller barna deres.

Paul: Jeg har bodd i Berlin halvannet år til sammen, bl a et halvt år i øst på slutten av DDR. Har også bodd et halvt år i Freiburg im Breisgau.

Forøvrig hadde vel ikke eksemplene jeg nevnte (på tabuer) med verken fascisme eller rasisme å gjøre, men med storkapitalens overtakelse av Øst-Tyskland og negative konsekvenser det fikk for dem som bodde der fra før. Et tabu mot å skrive rasistisk er selvfølgelig bra, men det finnes også dysfunksjonelle tabuer, som når man ikke våger å protestere mot makthaverne (enten de er sosialister eller pengefolk), eller man ikke får midler til å lage bøker eller filmer som er kritiske til disse (fordi det er dem som sitter på pengesekken).

Det mest interessante ved Tyskland synes jeg er kompleksiteten, og da er det nok nettopp som du sier, at ingen bok vil bli populær hos alle deler av befolkningen. Norge er slik sett mye mer homogent. Men selv her snakker jo ulik litteratur til ulike mennesker (heldigvis).

9. paul - 6. februar 2008

oda:
Oi, jo, men da ser jeg ikke problemene så store. Antikapitalistiske litteratur har jo store tradisjon i Tyskland, særlig om østtyske forhold. Rowolt-forlaget f.eks, er veldig stor med å gi ut bøker som er politisk venstre/venstreradikal. Det som er vanskeligere er Aviskulturen. Nesten alle store dagligaviser er konservative eller neoliberale… Det er bra at det finnes TAZ ennå.

10. Oda - 6. februar 2008

Oj, der svarte du visst mens jeg fortsatt holdt på å tilføye noe i forrige kommentar. Ja, helt enig: godt at TAZ finnes. Og jeg håper det også er plass til skjønnlitteratur med opprørske meninger, ikke bare fagtekster eller åpent agitatoriske tekster.

11. leselama - 7. februar 2008

Stilig innlegg – som vanlig. 🙂
Jeg har notert meg et par navn jeg skal ta en nærmere kikk på, selv om jeg tenderer til å være enig med deg, Oda – utvalget var kanskje ikke av det mest inspirerende? Jeg nekter å tro at dette er alt Tyskland kan by på – selv i norsk oversettelse. Uansett har jeg blitt nysgjerrig på tysk litteratur i det siste, og skal prøve å få lest flere tyske bøker i år.

12. Oda - 7. februar 2008

Ja Lama, jeg er faktisk veldig frustrert over dette.
Jeg ønsker meg lesetips om tysk nåtidslitteratur som er, la meg foreslå: frisk, freidig, morsom, uten å være for lett, og den kan gjerne inneholder folk som sender sms til hverandre, slik Hoem sa, jeg har ingenting imot sms, bare det finnes en friskhet, kanskje hastighet.

Jeg ønsker meg en forfatter som ikke bare tenker på tradisjon, oppgjør med fortida, traurigheter, skyld, skam, men forteller meg om noe som hender idag, noe folk tenker på idag, gjerne visjoner, refleksjoner, eller enkle frustrasjoner. Kanskje noe om Europa, dette nye hjertet av Europa, hva folk finner på, hva de tenker og føler. Finner du noe i den duren håper jeg du sier fra. 🙂

13. Martin - 7. februar 2008

Hej Oda! Jättekul perspektiv du har – det känns som om man får vara med om något riktigt subversivt. Men visst är Brecht så överskattad, kan inte förstå att han sätts upp så otroligt mycket som han gör här i Sverige.

Angående norsk samtidslitteratur skrev jag ett inlägg igår. Snälla snälla norrmän, gå gärna in och säg vad ni tycker om min tes – att den norska litteraturen överlag är så sorgsen och dyster (samtidigt som alla norrmän är jätteglada jämt). Länk finns här.

14. Oda - 7. februar 2008

Hei Martin! Haha, ja det er nok min intensjon å være litt subversiv, ihvertfall i dette tilfellet. Kulturblogging er jo i seg selv underground, her skriver vi uten penger og ryggdekning, så hvorfor ikke være litt rebelsk?

Morsomt forresten at svensker alltid tror nordmenn er så glade, bare vi snakker med oppover-tonefallet vårt så blir dere sjarmert og synes at vi er utrolig søte. Eller hur? Men. Dere vet kanskje ikke at vi føler det på samme måten når dere åpner munnen? 😉

Ad norsk skjønnlitteratur så finnes det utvilsomt mye dystert, men alle norske bøker er dog ikke dystre. Jeg har nettopp vært innom bloggen din og lagt igjen noen oppløftende forslag, i ulike kategorier. Håper de kan hjelpe deg et stykke på vei! (Hvis leserne mine har flere forslag, så stikk gjerne innom bloggen til Martin og kollegene hans, som er flinke, morsomme og reflekterte svensklærere.)

15. Martin - 7. februar 2008

Att ni norrbaggar tycker att vi låter snälla och glada när vi pratar gör mig så klart oerhört glad! Det trodde jag faktiskt inte! Min fördom säger att hur norrmän uppfattar svenska fortfarande styrs av någon slags konstigt lillebrorskomplex – trots att Norge och norrmän är typ bättre på allt än oss. Det är ju ingen slump att varannan svensk 20-åring jobbar i Oslo? Är denna fördom helt daterad? :^)

Din genomgång av bredden i norsk samtidslitteratur är så enormt fin, och jag är väldigt väldigt glad att du tagit dig tiden! Jag ska hålla utkik efter titlarna – det är överhuvudtaget konstigt att inte mer översätts (även om det ju nu inte är något större problem att läsa norska – inte ens konservativ nynorsk), särskilt kvinnliga norska författare. Förutom ullman kan jag inte komma på någon.

Keep up the good work angående bloggen, alltid lika roligt att läsa! :^) Känner själv att jag får vara lagom subversiv – så inte äldre kollegor på landet flippar och lämnar föreningen!

16. Oda - 8. februar 2008

Jeg tror Hanne Ørstavik er oversatt til svensk, men hun er jo ikke nettopp noen muntergök. Og Åsne Seierstad, selvfølgelig. Men ellers er det kanskje ikke så mange av de yngre kvinnelige, nei.

Tror forøvrig du hadde rett da du skrev (på din blogg) at det som velges ut til oversettelser gjerne er slikt som kan oppfattes som «typisk» norsk, svensk, tysk etc. Det er isåfall veldig synd, for da blir jo lesning over landegrensene til en slags jakt på det eksotiske, mens romanens vesen snarere ligger i sjansen til å dele en fortrolighet (leste jeg nettopp i Jon Fosses «Gnostiske essay»).

Ad svensker i Norge: Tja, jeg lurer på om ikke lillebrorkomplekset du nevner faktisk er foreldet. Et problem kan jo være at vi må snakke så langsomt og tydelig i Sverige, da virker vi kanskje både sjenerte og en anelse debile. Men det er ikke lett når mange svensker nærmest virker skrekkslagne straks de hører norsk, selv identiske ord kan være umulige å gjøre seg forstått med, bare fordi uttalen avviker litt, det slutter aldri å forundre meg. (Mange unntak, selvfølgelig, men særlig i Stockholm kan det være tungt.) Derimot er de unge svenskene populære å date i Oslo, guttene er så höflige og belevne, lyder klisjéen, og serverer gjerne varm lunsj til kvinnene sine 😀

17. paul - 8. februar 2008

Oda:
Det synes jeg óg, det som blir oversatt er ikke det som er interessant. Men det er jo bare en grund til å lære seg flere språk 🙂

18. Oda - 8. februar 2008

Hah! Der sa du det. Folk burde lære flere språk 🙂

19. Martin - 8. februar 2008

Var bara tvungen att lägga hela ditt svar på bloggen som eget inlägg. Nyttiga boktips för våra läsare! Ha en bra dag! /m

20. Oda - 8. februar 2008

Hyggelig, Martin! Og Leselamas tips var et godt supplement.
PS. Men rett gjerne skrivefeilene mine… jeg vet at det heter Sverige og ikke Sverig, altså 😉

21. Martin - 8. februar 2008

:^) Noreg? /m

22. Oda - 9. februar 2008

Ha ha, det ville vel vært ekvivalenten ja.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: