jump to navigation

Krig og kjærlighet (Saxgren) 10. februar 2008

Posted by Oda in Kulturtips, Kunst.
Tags: , , , ,
trackback

De vanligste grunnene til å flytte fra et land til et annet er krig og kjærlighet. Dansken Henrik Saxgren har fotografert folk fra 110 etniske grupper i sitt nye nordiske hjemmemiljø, og skrevet en sparsom tekst til hvert bilde. Deler av samlingen er plukket ut til en utstilling som vandrer rundt i Norden, og som torsdag åpnet i Stenersenmuseet. Enda flere bilder finnes i den fantastiske boka med samme tittel: Krig & kjærlighet – om innvandringen i Norden.

saxgren-katalog.jpg

Det er Thorvald Stoltenberg som åpner utstillingen. Han står foran et bilde av Sør-Varanger og snakker om håp. «Uten håpet,» sier han, «er ingenting mulig, da får vi ikke til noenting. Håp er nesten like viktig som liv.»

stoltenberg-hand-profile.jpg

Og så skjer det rare at vi får en slags tango, mellom Stoltenberg og Saxgren, når den ene går av gulvet og den andre kommer på. De møtes i utkanten av Sør-Varanger, hilser og snur i en ring rundt hverandre, før de fortsetter i hver sin linje rett fram, som regissert. Alt er over på sekunder og jeg fanger bare utgangen, men det var en fascinerende dans.

saxgren-stoltenberg-tango.jpg

Saxgren selv forteller om møter med varme mennesker blant snø og is, om kebabsjapper og idrettshaller, sambaklubber og flyktningmottak. Han brukte assistenter til å velge ut et antall personer, disse assistentene ble sendt ut på besøk, og det personene (tilfeldigvis) hadde på seg under første besøk skulle de også ha på seg under fotoseansen – med visse unntak.

henrik-saxgren-hands.jpg

Jeg skal ikke vise deg mye av utstillingen. Saxgren er perfeksjonist, og jeg tror han ville mislike sterkt disse dårlige kopiene, med skeive utsnitt, bleike farger, reflekser fra lampene i taket, for ikke å snakke om en helt annen tekst enn hans egen. I pressematerialet står det at de frigitte bildene skal legges ut med nøyaktig tekst og copyright under. Det virker så strengt at jeg slett ikke tør å bruke materialet, men nøyer meg med egne knips. Som vanlig er jo heller ikke de bildene valgt ut for pressebruk, som griper meg mest.

kenya-granny-fullsize.jpg

Som dette. Uansett om kopien er dårlig vil jeg vise fram denne gamle damen, for hun fikk meg til å gråte to ganger, både da jeg kom og da jeg gikk. En kenyansk bestemor i Danmark, sittende på senga med øyne tåket av stær, en ståkrykke i dagligstuen, en fot som trekkes inn bak det fargerike skjørtet, kanskje av anstendighet, fra den tomme plastsandalen på gulvet.

kenya-granny-foot.jpg

Bildet er rørende, men teksten enda mer. Asha Jabril fra Nairobi oppdro Nadja aleine da foreldrene døde, seinere flyttet jenta til Danmark, men så, da Asha ble syk, fikk hun komme til Danmark og flytte inn hos barnebarnet. Det er få ord, rett fram, og kanskje er det romantisering fra min side, men jeg tenker på hva alt dette betyr, hva det kunne ha betydd for meg selv, av kompromisser og konflikt, men også håp og kjærlighet.

kenya-granny-head.jpg

Vi blir stående foran et bilde fra fiskemottaket i Skrova, jeg og to afrikanske jenter med nordnorsk dialekt, samt M, nettopp hjemkommet fra kaffesmaking i Nicaragua. På et skilt står det 68,1 grader nord og 14,4 grader øst, over tre menn med oransje hansker og hver sin digre fisk. «De likner et rockeband,» foreslår M, «de kunne ha spilt luftgitar på fiskene.» «Eller klarinett,» sier ei av jentene og ler, «kanskje er det klarinetter gjemt i fisken.» Vi diskuterer hvilken ende det er best å blåse i, og kommer fram til, med en viss dissens fra M, at munnen er mest fristende. Kyss fisken.

fiskeorkesteret-detalj.jpg

Nå er gutta på bildet blitt en del av historien vår, men de har også sin egen. Yosef, Teddy og Tsegan fra Etiopia kom til Lofoten i 2002, og jobber hos Ellingsen Fisk mens de venter på behandling av asylsøknaden.

kjoleskap-locked.jpg

Det er også landskapsbilder på utstillingen, av boligområder og nordisk natur. Enkelte er verken vakre eller oppløftende, som beboernes kjøleskap på et flyktningmottak i Danmark, stablet oppå hverandre med hver sin hengelås. Eller bildet av en tægget stein i norske skoger, med en påskrift jeg ikke vil sitere for å slippe denne typen søkeord på bloggen.

stp-innvdr-detalj.jpg

Men stort sett er det fine hverdagsliv, og jeg liker hvordan individualiteten liksom slår igjennom uansett: en gullfarget gameboy, ei russisk rullekake på det svenske bjørkebordet, noen gjenstander fra Kosovo hengt opp i et pussig slangemønster på en vegg, som går over i bildeslangen på en annen vegg i neste leilighet i rekkehuset, hvor brorfamilien bor.

kosovo-rekkehus.jpg

Utstillingen henger i Stenersenmuseet fram til 27. april. Det er ikke mange rom med bilder, men pass på å ha god tid likevel, for som kurator Selene Wendt uttalte: «Vanligvis ber jeg folk å konsentrere seg om bildene, og ikke bry seg for mye om teksten. Men i dette tilfellet vil jeg anbefale folk å lese iallfall noe av det som står ved siden av.»

kaffebord-lap-tsje-cut.jpg

En fin omtale av utstillingen finner du her (på foto.no). Se også Henrik Saxgrens hjemmeside, med bilder fra åpningen i København (juni 2006).

Advertisements

Kommentarer»

1. Titta - 10. februar 2008

Dette gjorde meg godt.

2. Randi - 10. februar 2008

Takk Oda!
Jeg skal få den med meg når jeg er i Oslo neste uke! Godt å få litt mere innblikk hos deg, synes det var kort (og dårlig) beskrevet på Stenersenmuseets hjemmeside.
Antar den gir noen refleksjoner til oss som har flyttet ut frivillig også – om hva vi tar med og holder fast ved, av til dels malplasert norsk kultur, selv om kulturspranget ikke behøver å være så stort.

Var det lov å ta bilder -eller har du «snik fotografert» alle disse?

3. Oda - 10. februar 2008

Titta: Takk, så fint!

Randi: Jeg tenkte også på det. Hva pleier jeg å ta med meg til utlandet når jeg bor der? (ikke så mye) Men hva ville jeg ha gjort om det var for alltid, og kanskje ikke frivillig, men et eksil?

Ad foto: Det er alltid lov å ta bilder på Stenersen, såvidt jeg vet. Dessuten er jeg litt kompis med ledelsen 😉 Det er fine folk, og vaktene også.

4. randi - 10. februar 2008

Fint! Da tar jeg med kamera også – også sier jeg at jeg kjenner deg om jeg blir stoppet 😆

Jeg har heller ikke med så mye «norskt» men merker kulturen mere på at har ulike holdninger til ting. Hva vi reagerer på og hva vi ser som normalt sier mye om meg, og hvor jeg kom fra.
Og jeg føler at jeg har større forståelse for hva innvandrere kan reagerer på hos oss, og hvor vanskelig det kan være – selv på de små små ting…..
Holdninger, verdier, mønstre, kultur, historie – spennende og viktig!

5. Oda - 10. februar 2008

Det er jo også litt sånn at jeg aldri er så norsk som i utlandet, og aldri så mye verdensborger som når jeg kommer hjem…

Holdninger og slikt, det endrer seg jo umerkelig, når man møter noe annet over tid. Ikke bare over landegrensene, men helt på mikroplan, og da mener jeg virkelig små små ting! Jeg husker et par år etter at jeg flyttet hjemmefra, hvor overrasket min mor ble over at jeg pusset tennene i kaldt vann. Det hørte nemlig til familiekulturen å pusse dem i lunkent vann, noe jeg helt hadde glemt på den korte tida! Tror faktisk jeg ble like overrasket som henne 🙂

6. anita thomhave simonsen - 10. februar 2008

Hej Oda!

Nej hvor sjovt….Henrik saxgren tror jeg egentlig er fra Randers, hvor jeg bor…..kender ham ikke personligt men har fulgt ham i hans tid som fotograf og det er jo efterhånden lang tid siden han blev uddannet …….jeg har en svaghed for dokumentarfotografi og har da også læst bogen fra udstillingen (lånt på biblioteket) og jeg græd over en del af historierne fordi det har været et voldsomt liv, personerne har haft med megen grusomhed for en dels vedkommende…..var ikke inde og se udstillingen men den var i Århus kunstbygning….et udstillingssted jeg ofte besøger i byen Århus, 37 km. fra min egen by Randers.

7. Oda - 10. februar 2008

Ja, det stemmer, han er fra Randers! Så morsomt!

Jeg lurte om du kanskje hadde sett utstillingen, først trodde jeg jo den hadde «premiere» her, men så oppdaget jeg at den har vandret rundt i Norden et par år allerede, starten var visst i Gøteborg (fordi Hasselblad er sponsor), deretter Finland, og Danmark. Kanskje Norge er helt sist på lista, har bildene vært på Grønland og Færøyene også? Jeg som trodde Oslo var litt hott på kunstfronten, men det syns visst ikke Saxgren 🙄

8. lindis - 10. februar 2008

For et fabelaktig innlegg, det ga meg faktisk lyst til å ta en tur og se. Kanskje jeg skal prøve å lure med mine «ene» nye flamme.

«Det virker så strengt at jeg slett ikke tør å bruke materialet, men nøyer meg med egne knips» …hahaha, DA er det strengt!!

9. Oda - 10. februar 2008

Tusen takk, lindis, hyggelig å se deg her!

Huff ja, Saxgren virket veldig streng. Da han kom til Norge holdt teknikerne på å henge opp utstillingen, men det viste seg at han ville at de skulle ha ventet, han ville ha kontrollen selv, så han kom inn i rommet og brølte: STOPP! Han fortalte det selv på åpningen. Skummel fyr, jeg ble litt redd for ham. Tenk hvis han oppdager knipsene mine 😳

10. Jarle Petterson - 10. februar 2008

Krig & kjærlighet – om innvandringen iNorden.
Hoi… Hva kan jeg si?

Men en fryd å lese, det var det. Som vanlig.

11. Oda - 10. februar 2008

Ha ha ha, Jarle, det tok meg faktisk et par sekunder 😆

Synd jeg ikke publiserte den på iNorden, ja. Helst med skrivefeil.
Og takk for ros!

12. Jarle Petterson - 11. februar 2008

Du verden, jeg behersker visst ikke antydningenes kunst, skjønner jeg. Nu og vel&vel. Siden jeg er så lett gjennomskuelig, Oda, joda (rimslimplim): det hadde vært hyggelig det. Veldig, faktisk.

En liten ting, bare: Det øverste bildet er en ekstrem close-up, ikke ja? Ellers kunne den nemlig lett tas for å gå Helmut Newtons SUMO (Taschen ved siste fin de siècle) i næringen. 🙂

13. Oda - 11. februar 2008

Ekstrem close-up, nei!? Boka til Saxgren kunne ihvertfall konkurrert med telefonkatalogen. Newtons bok veide vel 30 kg eller noe? Så ille er ikke denne, men det kan ikke være langt unna.

14. Jarle Petterson - 11. februar 2008

Så pass, ja… Jeg burde vel egentlig ha sett det, siden alt virket mer eller mindre fokusert. Men jeg var litt tløtt i tlynet, noe som sågar manifesterte seg i ordvalget (jeg mente tusenårsskiftet (ikke ultra-pompøse fin de et tasera).

Fokus/ikke-fokus fikk meg forresten til å tenke på en fotograf jeg kjenner, som, ved hjelp av utallige eksponeringer, masking og lag på lag-sammenstilling, sørger for at bildene er like sinnssvakt sylskarpe i absolutt samtlige av bildets dybder. Helt hinsides, sier jeg deg.

Men det burde ha ant meg at du ikke bedrev slikt.

15. Oda - 11. februar 2008

Jeg er ei enkel fokusjente. Digitalkameraet mitt fokuserer ofte mer enn jeg fordøyer. Iblant lengter jeg tilbake til den gamle speilrefleksen, som viste akkurat det jeg hadde sett, verken mer eller mindre. Nå hender det jeg oppdager kjentfolk i bakgrunnen etter at jeg kommer hjem, som jeg ikke hilste på engang. Så lurer jeg på om de oppdaget meg og syntes jeg var overlegen 🙄

Fin de siècle er forresten et fint uttrykk. Deilig Weltschmertz. Du satte jo til og med aksenten riktig vei! Sånt setter vi pris på.

16. othilie - 13. februar 2008

Åhhhh, så nydelig. Bestemoren ser ut til å være av somalisk opprinnelse men det sier historien neppe noe om? Man har fått lønn og kanskje hvis en blir frisk etterhvert fra lumske vinterbasilusker så kanskje en kan utsette seg selv og barna for litt kultur? Se hva som fremdeles fremstår som eksotisk og uvant for en tjue år etter en var i kontakt med innvandrere i en liten by nordpå for første gang. For jeg tenker litt på det, for mange er disse bildene fremdeles symboler på ting de knapt nok har sett eller vet hva er. Og jeg lurer på hvordan det å se disse bildene påvirker de som fremdeles er ganske uberørt av de nye som har kommet til i nabolaget, blir det bare «de andre» eller får en en dypere forståelse og større viljetil innlevelse?

17. Oda - 13. februar 2008

Nå satt jeg nettopp og leste det fine innlegget ditt om togturen nordover, Othilie, og så dryppet det inn en kommentar fra deg her samtidig! Formiddagskoselig 🙂

Historiene ved siden av bildene var korte, men visstnok er tekstene i boka lengre, så kanskje det står mer om bestemoren der. Jeg tenkte også på møtet mellom «fremmed» og «innfødt» mens jeg gikk rundt på utstillingen, fordi lokalmiljøet er så tydelig på mange av bildene. Ofte har jeg tenkt at det må være tøft å havne på et lite tettsted for disse menneskene utenfra, det ville nok jeg selv ha syntes, men så kommer jeg jo også fra en by. Mange flyktninger kommer jo fra landsbygda og mindre steder, er det lettere for dem å havne på et tilsvarende sted?

Jeg tenkte også på hvor mange lokalsamfunn som engasjerer seg når «deres» fremmede får avslag på asylsøknaden, slikt skjer jo aldri i Oslo. Kanskje er de små stedene likevel «varmere» å komme til enn storbyen. Eller også er det ikke størrelsen som avgjør, men tilfeldighetene, hvilke individer man treffer. Jeg tipper det siste, egentlig, resten er nok mest romantisering og overgeneralisering.

18. Heidi Fleiss - 13. februar 2008

Ser ut som en flott utstilling, som er verd en tur.
Jeg er ikke så glad i lokalene til Stenersen, og gleder meg stort til Vestbanetomta er ferdig til innflytting 😀

19. Oda - 13. februar 2008

Lokalene er kanskje litt bunkers-aktige på Stenersen. Jeg frykter dog at det kan bli liknende på Vestbanen, men det kommer vel an på hvilken etasje de får? Uansett tar det sikkert noen år, og Stenersen har mange spenstige utstillinger, så ikke la det stoppe deg! Stort sett synes jeg forresten det sammentrykte inntrykket gir seg når man kommer inn, fordi de er flinke til å henge med luft imellom.

20. Tomas - 14. februar 2008

Spennende fotograf! Kikket på nettstedet hans, og ser at fyren har et veldig tiltalende prosjekt. Du er flink til å finne dem, Oda.

21. Oda - 14. februar 2008

Noen ganger finner de jo også meg… Men jeg tror du ville likt den utstillingen, Tomas. Ta deg en tur! Gratis er det også (fram til 1. april).

22. Randiweb.com » Blog Archive » Turist i Oslo - 28. februar 2008

[…] å ha lest hos Oda om utstillingen til Henrik Saxgren på Stenersen museet, en utstilling med fotografier av mennesker […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: