jump to navigation

Robot og robåt (sci-fi-film) 12. mars 2008

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Video.
Tags: , , , , , , , , , , ,
trackback

Det eneste formildende ved dette foredraget er at mannen kaller roboter for robåt. Det holder meg våken å vente på de skrudde setningene: «I den første filmen spiller Arnold en slem robåt, men i den nesten er han snill og kjemper mot en enda verre robåt.» (Terminator) «Alle mennene i byen dreper konene sine og erstatter dem med robåter, men i remaken fra 2004 blir ikke konene drept, de får bare en chip i hodet for å oppføre seg som robåter, og dermed kan det bli happy end.» (The Stepford Wives)

arnold-feet-hands.jpg

Jeg er på Cinemateket for å lære om science fiction-film, i foredragsrekken «Filmhistoriens ABC». Det er vanligvis et av mine favorittkonsepter. Dyktige filmvitere snakker om en sjanger de liker, og bryter monotonien med korte filmklipp. Men i dag har vi ikke noen filmviter her, derimot Gunnar Bakke fra science fiction-festivalen. Han er et glimrende eksempel på at undervisning sjelden bør overlates til autodidakte. Såvidt jeg kan skjønne er han en typisk potetgullnerd, som entusiastisk har sett altfor mye film, men uten å tenke noe særlig over den. Bakke tror det er inspirerende å høre at «jeg gleder meg som en guttunge til dette klippet» eller «jeg skal ikke si noe mer om denne filmen enn at dere MÅ se den». Vel og bra – men jeg vil vite hvorfor. Jeg vil lære noe uten å se filmen selv. Hva gjør jeg ellers på dette foredraget?

Men la meg legge godviljen til. Historikk: Verdens første science fiction-film var En reise til månen fra 1902, regi: Georges Méliès. Videoen til Tonight Tonight med Smashing Pumpkins er svært influert av denne filmen (ovenfor). Neste høydepunkt kommer ikke før i 1927, Metropolis av den tyske ekspresjonisten Fritz Lang. På 1930-tallet dominerte superhelter som Lyn-Gordon. Etter krigen kom «gullalderen», preget av Den kalde krigens angst for atombomber og kommunistisk invasjon. På 1950-tallet fikk vi angrep fra flygende tallerkner, og monsterfilmer som Them! med muterte kjempemaur. 1960-tallet var mer filosofisk, med François Truffauts Fahrenheit 451 og Stanley Kubricks episk storslåtte, men langtekkelige 2001: A Space Odyssey. Det kom også mindre alvorlige filmer, som Roger Vadims Barbarella, hvor Jane Fonda slo igjennom, med de berømte scenene hvor hun stripper vektløs ut av en romdrakt (Kylie Minogue har laget en tribute i videoen Put Yourself In My Place, se den her), og sprenger orgasmemaskinen med sin erotiske kapasitet (nedenfor).

På 1970-tallet kom en rekke mørke dystopier, før George Lukas endret verden med Star Wars i 1977. Samme år kom Nærkontakt av tredje grad av Steven Spielberg. På 1980-tallet fulgte helteseriefilmer som Terminator, Alien og Mad Max. Mest epokegjørende var Ridley Scotts Blade Runner fra 1982, en science fiction film noir hvor stemninga ifølge regissøren var inspirert av Edvard Hoppers maleri Nighthawks fra 1942 (nedenfor).

hopper-nighthawks.jpg

Gunnar Bakke slutter her. Ifølge ham har det ikke blitt laget interessant science fiction-film siden midten av åttitallet. En annen potetgullnerd i salen (de tre første radene er opptatt av folk med samme kroppsfasong) kritiserer ham for å ensidig vekt på «vestlig» science fiction. Bakke gir ham rett, han skulle gjerne ha rukket noe russisk. Men hva med europeiske filmer? Hva sier du til en mann som synes Will Smith var fantastisk i fjorårets frelserfilm I Am Legend (etter Richard Mathesons roman), men ikke nevner den mye bedre britiske filmen med liknende plott, som finner sted i et folketomt London istedenfor New York, 28 Days Later fra 2003? (regi: Danny Boyle, manus: Alex Garland) Skal jeg ta alvorlig en mann som foreleser om film, men ikke husker navnet på Woody Allen? (Relevant fordi Sigourney Weaver sa nei takk til hovedrollen i Annie Hall for å spille i den første Alien-filmen fra 1979, regi: Ridley Scott.)

I det hele tatt er kunnskap utover rene handlingsreferat mangelvare i dette foredraget. Bakke nevner sjelden regissør og årstall, han trekker få linjer mellom ulike filmer, begrenser seg til såkalt teknologisk science fiction, og velger bort all fantasy. Han viser klipp fra Earth vs. the Flying Saucers fra 1956 (trailer ovenfor), og forteller at Mars Attacks fra 1996 var en parodi på denne, men nevner ikke at regissør for sistnevnte er den hyperaktuelle Tim Burton (Sweeney Todd, Corpse Bride, Edvard Saksehånd). Derimot henger han seg opp i at Tom Jones spilte i filmen, dessuten overlevde til slutt, og attpåtil sang! Bakke skjærer en grimase, «men det var på nittitallet, så jeg skjønte etterhvert at det var ironi,» og jammen gjør han ikke hermetegn i lufta.

mars-attacks-romvesener.jpg

Nå har det seg slik at Mars Attacks er min yndlingsfilm av Tim Burton. Den er laget før han ble veldig gotisk, og gir en god innføring i den absurde, lekne siden ved science fiction. Filmen er en satire over alt amerikansk, fra dumme presidenter til tåpelige talkshows, krigerske generaler og naive new agere. Jorda blir invadert av marsboere som kommer ut av romskipet og babler noe som (via en maskin) oversettes til «we come in peace». Publikum jubler og fredsduer slippes ut – men så trekker skapningene våpen og forkuller alle som er tilstede. Dette er likevel ikke nok, presidenten blir overbevist om at det sikkert var en «misforståelse», og det hele kan fortsette i utrolige vendinger, fram til den hysteriske slutten. Jeg runder av denne posten med en trailer for Mars Attacks, en film som anbefales på det varmeste.

Advertisements

Kommentarer»

1. Avil - 12. mars 2008

Mars attacks er fantastisk. Verkeleg.

2. Oda - 12. mars 2008

Ja, ikke sant? Jeg ser den igjen og igjen.

3. anita thomhave simonsen - 12. mars 2008

Tak for trailerne til Mars Attacks, jeg er ikke normalt til sience fiction, men traileren var ret lovende og morsom…….forstår din irritation over et foredrag af den kaliber, jeg vil også gerne have præsenteret nogle sammenhænge, hvis jeg deltog i et sådant foredrag og ikke spises af med handlingsreferater og engagerede udråb!

venlige tanker Anita

4. Oda - 12. mars 2008

Hei Anita! Foredragets form var ekstra irriterende fordi jeg ventet meg så mye, de andre i samme serie har vært perspektivrike.

Og du kan trygt se Mars Attacks selv om du ikke er science fiction-fan, det er mer en komedie/satire enn noe annet, og gjør forsåvidt (kjærlig) narr av annen science fiction, f eks Independence Day som kom samme år – hvor menneskene (med Will Smith i spissen) bekjempet romvesnene ved å hacke seg inn på datasystemet deres, i en anmeldelse sto det: hva, brukte romvesenene også windows, eller? Løsningen som tar knekken på marsboerne hos Tim Burton er omtrent like far out.

5. Tjukksokk - 12. mars 2008

Jeg kan ikke så veldig mye om film, og det er heller ikke den største interessen, men å lese dine innlegg gjør det spennende og interessant.
Takk!

(Også lo jeg godt av «Robåten») 🙂

Ha en fin-fin dag, Oda! 🙂

6. Oda - 12. mars 2008

Takk Tjukksokk!
Ja, jeg satt og hørte på robåtene, kikket stjålent rundt meg og tenkte, siden ingen andre smilte: er det bare jeg som hører det?

7. Tjukksokk - 12. mars 2008

*humrer godt*
Det er uansett gøy å få med seg sånne «talefeil».
Kanskje de andre ikke smilte fordi de ville være politisk korrekte, eller at de rett og slett ikke så humoren. Åh, så trist i grunn!

8. Oda - 12. mars 2008

Huff ja, folk er så høflige. Men noen av oss kan altså ikke la være. Hvis vi greier å holde ansiktet i alvorlige folder der og da, så skriver vi likevel en uhøflig bloggpost etterpå 😉

9. Tjukksokk - 12. mars 2008

Ganske interessant dette med politisk korrekthet i grunn. 😉
På en annen side; det blir mange bra bloggposter av sånt. *ler*

10. Oda - 12. mars 2008

Undertrykt opprørsvilje (som latterimpulser) er antakelig den vanligste pådriveren for bloggposter…

11. Torbjørn - 12. mars 2008

Veldig bra og morsom artikkel 🙂

Selv er jeg mest interresert i science fiction i bokform, og det er da verdt å merke seg at mye av det som kalles science fiction på film ikke ville blitt godtatt som meldemmer av den sjangeren innen litteraturen. At det handler om aliens og roboter (evt robåter) er ikke det samme som SF.

Og når du sier han «begrenser seg til såkalt teknologisk science fiction, og velger bort all fantasy» så må jeg bare få si at de aller fleste ikke vil inkludere fantasy som en del av science fiction – det er to veldig forskjellige sjangre. SF er ikke nødvendigvis teknologisk, men den må være vitenskapelig, og baserer seg alltid på et naturalistisk verdendsbilde, noe fantasy ikke gjør.

Det finnes forøvrig noen tilfeller av cross-over.., f.eks. kaller man ting som Star Wars ofte for «science fantasy»: det er en science fiction setting, men med fantasy elementer.

12. Oda - 12. mars 2008

Tusen takk for interessant informasjon, Torbjørn!
Det var akkurat sånne ting jeg hadde håpet å få vite under foredraget. For oss som er utenfor disse miljøene (som kan virke litt lukkede), men likevel har sans for ting som lages innen SF og fantasy, er det ikke lett å orientere seg i jungelen. Alltid spennende dette med underkategorier, og sjangere som ikke er «rene».

Det jeg tror Bakke mente med «teknologisk science fiction» var at han foretrakk filmer med våpen, romskip, krig, slåsskamper etc. Jeg syntes nok smaken hans var ganske gutteromsaktig…

13. vibeke - 13. mars 2008

Science Fiction er sånn mørke bakgater for meg. Sånne gater jeg ikke går alene, for det første fordi det er mørkt, men for det andre fordi jeg ikke finner fram. Det er noe med våpen, slåsskamper og romskip jeg ikke får helt til å stemme. Jeg må nok ha guiding der inne i den filmverdenen. Nå fikk jeg et innblikk i bakgaten, men jeg vet ikke om det ga mersmak.

14. Avil - 13. mars 2008

vibeke: Kanskje du gjer det for vanskeleg for deg sjølv? Det er stort sett berre menneskelege drama, humor, kjærleik, kamp mellom gode og onde, og alt det andre som vanlege amerikanske film også byr på.
I tillegg er det heile plassert i ei eventyrverd/framtidsverd med enkelte teknologiske muligheter me ikkje har i dag.

Det er berre å ete popcornet og lene seg tilbake.

15. Tomas - 13. mars 2008

Oi-oi-oi! Oda Bahr i full brynje med slakterøks i hånda! Stakkars foredragsholderen!

( Han fortjente det sikkert, den slasken av en autodidakt entusiast! )

Men … AHA! Visste det nok! Slakten av foredraget har en svakhet! «… velger bort all fantasy» sier Oda at foredragsholderen gjør, og viser med det en skammelig forvirring i forhold til sjangre. Fantasy er faktisk ikke science fiction, ikke engang en undersjanger av denne (selv om det kan virke slik i enkelte bokhandlere og biblioteker). Fantasy er ikke engang space opera (som faktisk er en undersjanger av sci-fi), selv om high fantasy og space opera har mange likhetstrekk.

Haha! Der var du avslørt! ( i hvert fall litt )

Men ellers er jeg godt fornøyd med din anbefaling av Mars Attacks, en storveises underholdende film med masse chutzpah! Så denne filmen første gangen med kjæresten min (den gangen), og opplevde at hun ble vettaskremt ( ??? ). Hun satt og gjemte seg i armkroken min gjennom det meste av filmen og klemte hånda mi fri for blod. Det ga humoren i filmen en litt egen bismak. «Syns den var ekkel», så hun etterpå. Jeg ristet smilende på hodet. Klarte ikke ta henne alvorlig. Ikke rart det ble slutt, egentlig …

16. vibeke - 13. mars 2008

Avil: Det er liksom den der framtidsverdenen jeg har store problemer med å takle. Jeg klarer ikke helt å leve meg inn i det, klarer ikke helt å ta det alvorlig. Jeg er ikke en gang særlig god på fantasy. Har til og med vansker med Ringenes Herre, så der har du meg. Gi meg fransk, engelsk, italiensk, øst-europeisk film – film som sier noe mer, på en måte. Jeg skjønner jeg er helt på jordet, men sånn er det 🙂

17. Oda - 13. mars 2008

Vibeke: Jeg kan bare si meg enig med Avil. Det gjelder å godta de ytre rammene uten å stille for høye krav til realisme og gjenkjennelse. Historien har jo en indre logikk, og det er denne du skal få tak i. Det er ikke så mye annerledes enn å treffe et menneske som er svært forskjellig fra deg: å skjønne eller gjenkjenne alt nytter ikke, men du kan lytte til det hun forteller og få et glimt av hennes indre verden. For oss som liker rare kulisser og kostymer er dette bare en bonus, men det er jo ikke nok, uten mellommenneskelig drama funker ingen historie. En annen sak er at mye sci-fi og fantasy opererer med litt enkle persontegninger og svarthvite konflikter, men det betyr jo ikke at hele sjangeren er dårlig.

Tomas: Det med «velger bort fantasy» var Bakkes egne ord, ikke mine. Jeg er klar over at puristene holder hardt på kategorigrenser, og vet godt at jeg selv er amatør og skjønner lite av dette. Det var egentlig derfor jeg gikk på foredraget, i håp om å bli opplyst.

Kanskje du har lyst til å si mer om hva som skiller kategoriene, science fiction vs fantasy (Torbjørn fra sci-fi-bloggen Kjempekjekt.com er jo inne på det ovenfor, er du enig med ham?), for ikke å snakke om begreper som «high fantasy» og «space opera» (som jeg aldri har hørt om). Det er her vi utenforstående faller av lasset, når innsiderne sier hah! du har misforstått! uten å gå inn på hvordan forståelsen kan forbedres.

Men den ex-kjærestene din var virkelig rar, nå må jeg le 😆 Hun hadde kanskje motsatt problem av Vibeke, en ekstremt overdreven evne til å leve seg inn i det usannsynlige?

(Forøvrig skriver jeg navnet mitt Bhar, ikke Bahr.)

18. Avil - 13. mars 2008

Veldig ofte er jo såkalla realistisk notidsfilm svært urealistisk, ta til dømes dei fleste hollywood-filmane, dei aller fleste action/krim/spennings-filmar, og såkalla historiske filmar baserer seg på så mange antakelser og friheter at det må seiast å vere rein fantasy.
Når ein ser scifi/fantasy er rammene ærlegare. Du trur ikkje du lærer mykje om vatikanet og katolisismen som eigentleg berre er bullshit, men blir presentert for eit opplagt fiktivt univers.

19. Oda - 13. mars 2008

Nettopp, Avil. Det er et veldig godt poeng. Film er et kraftfullt medium som lurer oss til å tro på «realismen», så lenge kostymer, rare vesener og farkoster ikke gjør fiksjonen påtrengende tydelig.

20. vibeke - 13. mars 2008

Sorry, men jeg hopper nok av i svingen, før jeg har funnet porten til den indre logikken. Så helt ærlig: jeg har aldri sett ferdig en science fiction film. Jeg har prøvd med på Star Wars, men dør nesten av kjedsommhet. Jeg klarer nok ikke å omstille hjernen til at dette må jeg gå til med en helt annen innstilling. Men må jeg det? Nei, jeg tror ikke det. Jeg trenger ikke å se slike filmer, men takk allikevel for at du tok meg med en liten tur til bakgaten. Skal si fra den dagen jeg har sett en slik film og hjernen har skrudd seg dit hen at jeg i alle fall skal se den ferdig, finne ut av om den var severdig, for å si det slik. Om jeg liker det, er jo en helt annen sak.

21. Oda - 13. mars 2008

Det er mange som ikke liker Star Wars og Ringenes Herre. Sikkert mange fler enn dem som tør å snakke åpent om det. Ikke minst er det jo filmer hvor jentene har ganske stereotype roller (jeg mener, come on: alver og prinsesser!?). Jeg synes ikke det er rart at du kjedet deg på de filmene (let’s face it: slagscenene tar aaaldriii slutt, og hvor lenge er det egentlig spennende med lyssabler?).

Og nei, du må selvfølgelig verken like fantasy eller sci-fi. Men hvis du får lyst til å prøve igjen, så velg Mars Attacks! Den beste introen er kanskje en som gjør narr av hele greia? 😉

22. Avil - 13. mars 2008

EG innrømmer glatt at Star Wars-filmane er kjipe. *tøff*

23. Oda - 13. mars 2008

Puh, ja. Jeg følte meg også ganske modig i siste kommentar.
*fremdeles i sjokk*

24. Elin - 14. mars 2008

Jeg elsker SciFi, både i bok- og filmform. Jeg har selv vært aktivt med i miljøet rundt OSFF, men kan for mitt bare liv ikke skjønne hvem denne Gunnar Bakke er? Kommer han virkelig fra OSFF? OSFF-folka bruker være veldig dyktige og kunnskapsrike. (Ikke står han på lista over arrangører heller).

Forøvrig – de nyeste StarWars-filmene er skikkelig dårlige. Det er flere SciFi-fans som ikke er i tvil om akkurat dét. 😉

Mars Attacks er fantastisk! Ellers synes jeg Galaxy-Quest er hylende morsom også. 🙂

25. Oda - 14. mars 2008

Han er nok med i OSFF, ja. Du finner navnet hans i komitéen på denne nettsiden, og Aftenposten intervjuer ham her i forbindelse med premieren på Klonene angriper i 2002 (Star Wars nr 5, eller såkalt episode 2). Helt klart at de nyeste SW-filmene er skikkelig dårlige. Det som var av opprinnelig sjarm er druknet i effekter og kulisser, mens skuespillerne går omkring som uttrykksløse utstillingsdokker. Jeg er tilbøyelig til å skylde på regissøren, som ikke engang greier å få godt skuespill ut av den ellers glimrende Nathalie Portman.

Takk for tipset om Galaxy-Quest, en parodi på tv-serien Star Trek såvidt jeg skjønner? Leste på wiki og fikk lyst til å sjekke den ut 🙂

26. Avil - 14. mars 2008

Galaxy Quest er genial, den MÅ du sjå.

27. obstfield - 15. mars 2008

Obstfield er på wordpress takket være deg, Oda! 🙂

28. Oda - 15. mars 2008

hey! så bra, velkommen!!
forresten har jeg angret på at jeg ikke spurte deg: vet du at nicket ditt betyr fruktfelt? 😀

29. Ordfront - 15. mars 2008

Dette var strålende, artig lesning, Oda. Så bra at du får så mye morsomt ut å bloggen selv om du i utgangspunktet ikke likte forelesninga/foreleser’n. Har kikket på Barbarella og Smashing Pumpkins og Kylie (ugh) og hadde mye glede av dette.

Her i huset holder vi nok en knapp på Metropolis og Bladerunner.
Ha fin påske, da. Ikke glem solfaktor og kuldekrem hvis du skal putte et vinterblekt byfjes ut i strålende påskevær på hvite vidder 🙂

30. Oda - 15. mars 2008

Hei Sylvi! Tenkte faktisk på deg mens jeg pakket igår, lenge siden min siste «arktiske» opplevelse, ute av pakketrening. Men har et spekter av solfaktorer, så dette skal nok gå 🙂

Ad foredraget så ble jeg nesten litt forbanna, derfor ble bloggposten en slags revansje, jeg lette opp den infoen han burde ha gitt, alle årstall og regissører. Og ble stadig mer interessert. (Kylie er litt ugh, ja. Helt enig. Samtidig er hun nesten litt Barbarella som personlighet, når de sier i traileren: «See Barbarella do her ting.»)

31. obstfield - 15. mars 2008

Takk for det! Betyr obstfield fruktfelt? På hvilket språk? 🙂

32. obstfield - 15. mars 2008

..eeh..det høres jo unektelig veldig engelsk ut…

33. Oda - 15. mars 2008

obst er frukt på tysk
og field er vel felt eller åker på engelsk? 🙂

egentlig er jeg bare på familiestopp på vei til fjells, altså.
så jeg har ikke droppet påsketuren.
bye for now!

34. Ordfront - 16. mars 2008

Håper du får en prima påske!

Syns det er litt flott å se at irritasjon og sinne kan skape så gode ‘motsvar’ som ditt innlegg. Det er jo en inspirasjon til å la seg gripe av sin irritasjon og formulere den eller gå videre på den – litterært, og absolutt en interessant og viktig sak!

Forøvrig har jeg linket til bloggen din, jeg ble så inspirert over å ha blitt katalogisert som ‘litterær blogg’; jeg lurer jo fortsatt litt på hva jeg egentlig driver med, og syns nok at innleggene mine driver litt for vær og vind…

35. Elin - 17. mars 2008

Ja, stemmer, det er en Star Trek-parodi, men kanskje enda mer en parodi på trekkies. 😉 Veldig morsomt. 🙂

Etter å ha kikket på intervjuet så vet jeg jo at jeg har sett fyren, men det er nok ikke den i komitéen jeg kjenner best. 😉 (At jeg kunne glemme å sjekke komitelista). Det er i SciFi-miljøet som i alle andre miljøer: mange mener mye om mangt, ofte også om ting de ikke kan så mye om. 😉

36. Tomas - 18. mars 2008

Er du her enda? Kom deg ut fra bloggen nå, Oda!

Av med klærne,
opp i trærne,
det er vår!!!

😀

37. Hjorthen - 20. mars 2008

Jeg må bare få protestere litt på den strenge skilnaden mellom Fantasy og SF her. (For det heter vel SF, ikke SciFi?) Jeg synes det ofte blir et litt kunstig skille. Som f.eks i nevnte I Am Legend. Boka til Matheson er gjerne klassifisert som SF, den foregår på vår jord, en gang i nær fremtid. Inneholder vampyrer. Så har du George RR Martins fine bok Fevre Dream. Foregår på vår jord, en gang i nær fortid. Blir gjerne klassifisert som Fantasy. Tullete. Bringsværd og Bing har vel lansert Fabelprosa som et bedre ord for begge sjangerene, men jeg vet ikke jeg.

Skillet mellom realistisk «seriøs» litteratur og denne fabelprosaen er jo også ofte kunstig. Men det er vel dessverre fortsatt sånn at Fantasy og SF er sjangre som blir sett på som useriøs og uvesentlig. Gode bøker i denne sjangeren må helst kalles noe annet slik at folk kan lese dem og fortsatt tro at de er intelligente og kulturelle?

38. Hjorthen - 20. mars 2008

Ja…boka til Martin inneholder også vampyrer, det var liksom hele poenget med å nevne den da, men det falt visst ut. Jaja.

39. Oda - 20. mars 2008

Hei alle, jeg er tilbake! Ikke påskebrun, men påskeblåst 😛

Sylvi: Hyggelig med lenke! Bloggrullen min hadde vokst så mye at jeg nesten ikke fant fram i den selv, jeg følte sterkt for underkategorier. Hyggelig at du ble fornøyd med din! Nå slår det meg at andre kan komme til å bli fornærmet, f eks folk som er forfattere, men som jeg har satt i andre kategorier. Da må jeg bare ile til og si at plasseringen går på følelse, hvor fokus ligger, hvor bredt temavalget er, hvilket humør som får meg til å stikke innom, altså det subjektive inntrykket av bloggen, ikke hva jeg ellers vet om personen bak.

Det å bruke irritasjon konstruktivt er noe jeg tenker mye på. Helst at frustrasjon skal bli et springbrett, til å finne ut eller bidra med noe eget, ikke bare syte. Målet er å la være å klage hvis jeg ikke i tillegg greier å bidra med plussgrader. (Men det lykkes vel ikke alltid.)

Elin: Alle miljøer har nok gode og mindre gode synsere, ja. Problemet med å bevege seg ut fra «sin egen gruppe» er jo at utenforstående kan betrakte deg som en ambassadør, og representativ for gruppen. Men jeg antar det finnes gode filmvitere (både sertifiserte og autodidakte) som er spesialiserte på sci-fi. Hadde vært spennende med en mer teoretisk innfallsvinkel neste gang.

Som en fyr på Underskog skrev etterpå, om fenomenet fan-filmer (når fans av en film lager en amatør-remake eller oppfølger til favorittfilmen): «Og i staden for å vise alle 9 minutt av klippet med dei som kjempa med lyssabel, så kunne han ha vist 30 sekund og sagt litt meir om fenomenet. For filmhistorisk sett er det jo interessant at folk går heim og lager heile filmar som er oppfølgerar til ordinære filmar.»

Tomas: Du skjønner ikke mye av fjellet, gjør du? Da ville du vel ha skrevet «på med klærne, ned fra trærne, det er vinter»? 😉

Hjorthen: Forfriskende med et alternativ hvor snippen løsnes i forhold til kategorigrensene. Min erfaring med kategorier er at mye bra uansett havner i overgangene, kanskje de mest interessante tingene, og at det ikke fordrer kreativitet å være petimeter. Ordet fabelprosa liker jeg godt, ikke minst er det jo helnorsk. Men brukt om filmer virker det kanskje for barnslig: fabelfilm?

Ad begreper: Mulig det heter SF innenfor miljøet (eller hva sier du, Elin?) For meg som jobber i kinobransjen er SF liksom synonymt med Svensk Filmindustri, så intuitivt ligger begrepet SciFi bedre i munnen. Men det avslører meg kanskje som en outsider, uten grep om sjargong?

40. Hjorthen - 21. mars 2008

Helt klart. Den beste litteraturen svinger seg elegant over, mellom og oppå båsene. Muligens gjelder dette også film. Ja?

41. Oda - 21. mars 2008

Ja! Enig 8)

42. Avil - 21. mars 2008

I dag reklamerer Bergens Tidende (www.bt.no) for gratis bøker på nett. Og kva finn dei? Fantasy og SF. Og eg trur dei har rett i si antaking om kvifor.

43. Avil - 21. mars 2008
44. Oda - 21. mars 2008

Jeg fant artikkelen, legger lenken her (åh ja, men der kom du meg visst i forkjøpet! 🙂 ). Mange interessante tips, både til lydbøker og annen lesning. Jeg synes også forklaringa virker plausibel: «Naturlig nok er det mye science fiction som blir lagt ut på nettet. Kanskje fordi forfatterne er spesielt opptatt av digitale rettigheter og nye måter å lese på.»

45. Hjorthen - 22. mars 2008

Apropo gratis bøker så gir visst Tor.com bort gratis e-bøker ukentlig til dem som registrerer seg som mottagere av deres nyhetsbrev. Jeg har akkurat registrert meg, så jeg vet ikke om det er noe tess, men det vil jo vise seg.

http://tor.com/

Man trenger muligens en amerikansk zip code, og da kan man jo f.eks bruke 07030 som er koden for Hoboken, New Jersey 😉

46. Oda - 22. mars 2008

Jøss. Det skjer virkelig ting på e-lesningsmarkedet. Blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, som i musikkbransjen, om det oppstår nye metoder ikke bare for distribusjon, men finanisering. Og i den nye verdensordenen, hvem vet, kanskje drypper det på oss, kanskje blir det mulig å leve av blogging også? 😛


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: