To blog or not to blog (Morris) 30. mars 2008
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk, Om å skrive/lese/blogge, Video.Tags: blogging, jubileum, Maurits Fondse, musikkvideo, Sprites
trackback
Jeg feirer ettårs-jubileum som blogger med nytt banner, endelig selvlaget (ja, det er min egen fot), og en relevant musikkvideo: To Blog or Not to Blog med nederlandske Maurits Fondse, også kjent som Morris. Om noen dager følger et annet jubileum, som jeg like godt tar på forskudd: 28 000 treff. Fordelt over ett år kvalifiserer det neppe til betegnelsen kanonblogg, men jeg synes det er respektabelt – og langt bedre enn jeg fryktet i min aller første bloggpost, som inkluderte musikkvideoen I Started a Blog that Nobody Read. Bloggen min er ikke blitt helt slik jeg planla den gangen, men istedet får jeg stadig nye idéer, og hva er vel bedre enn det? Det siste er microblogging, som har dukket opp i margen her den siste måneden: korte oppdateringer på maks 140 tegn: hittil både tanker, sitater og aktuelle tips. Jeg har en konto på Twitter (som betyr «kvitring»), og tar gjerne imot flere venner der, men det går også an å følge feeden uten å kvitre selv. Takk til alle gamle og nye lesere, og ikke minst til dere som kommenterer, jeg håper dere kommer ofte igjen!
“But if you ask me why I blog
I really don’t like to talk
To blog or not to blog
That’s the question
And the answers are all in me”
Bharfot 
Gratulerer med ettårsjubileum, og banneret ble skikkelig fint! 🙂
Twitter har jeg fått noen treff fra, men aldri helt skjønt hva er. Kanskje jeg burde sette meg inn i det snart.
Gratulere med jubileum, synes bloggen din er viktig fordi du har din egen form, som jeg setter pris på.
Og så er vi Twitter-venner og det synes jeg er morsomt, anbefaler andre til å gjøre det samme. Twitter blir som å blogge bare det at vi kan benytte 140 tastetrykk.
Kjempefin banner. Er dette ditt eget skråtak? (Det ville i så fall ikke overraske meg)
Gratulerer så mye med ettårs-dagen. Håper det blir flere jubileum. 🙂
Tusen takk, Minnie! Og særlig for bannerkompliment 😉 Jeg jobbet litt med det banneret, eneste dumme er kanskje at skriften ble mindre synlig enn før, siden bakgrunnen er mer variert i fargen. Men jeg ble nødt til å gjøre noe, fikk identitetskrise hver gang jeg kom inn på en annen blogg som hadde den samme månen og stjernene øverst…
Einar: Hei, og tusen takk! Du har også en fin blogg, ikke minst bildene som jeg har fulgt helt siden den gamle adressen din, både naturen rundt gården din, og ikke minst blikket ditt liker jeg. Og twitring er virkelig gøy, jeg tror som deg at mange ville trivdes med det. Det hender jo absolutt at man bare har litt på hjertet, og istedenfor å koke suppe på en spiker for å få sammen et helt blogginnlegg, kan man bare legge inn en setning eller to på Twitter. Iblant blir det som poesi å lese, knapt og morsomt, eller tankefullt, selv om folk skriver om helt hverdagslige ting.
Miriam: Hei! Ja, du ser, nå kommer jeg etter. Det er ikke mitt skråtak, proporsjonene er nok litt forvridd og forvrengt, egentlig er det vinduet i trappeoppgangen på en gammel bygård på Bjølsen, som var det forrige stedet jeg bodde. Dengang hadde jeg ikke egen balkong, så jeg pleide å gå ut i trappeoppgangen med tekoppen min, åpne de store vinduene med farget og mønstret glass og sitte der i formiddagssola. Det var i øverste etasje, så jeg ble sjelden forstyrret. Jeg pleide å kalle det min fattigmannsbalkong 🙂
Kjekt å bli linket til starten din, Oda! Den i dag måtte jeg stoppe ganske snart, jeg har en altfor lav stressterskel til å bli med på det peset – selv om det bare dreier seg om å se en video og høre musikk. Fikk en slags Woody Allen-fornemmelse. Jeg måtte slutte å se filmene hans, også, på et visst tidspunkt…
Gratulerer med dagen! Glad for at du holder deg i gang! Og herlig hvordan du har fanget mønsteret fra vinduet på foten din! 🙂
Ha ha, for sterk kost på søndagsmorgenen, Titta? Men du har rett, det er en heseblesende video. Mulig det ligger en moral der inne, blogg gjerne, men ikke la det bli et stress? Sangen ble visst laget til et møte i The Dutch Business Weblog Meeting, så den var nok rettet inn mot folk som «forventer effektivitet»…
Jøss, har du bare blogget i ett år? Uansett, gratulerer med det første. Jeg tør aldri å si noe her, men rss-leser deg når det dukker opp noe.
Gratulerer! Me er omlag like gamle i bloggverda, me! Kjekt du er her, Bharfot.
Jøss så hyggelig Iversen, jeg hadde ingen anelse om at du leste her!? Fin ettårsgave med sånne avsløringer. God søndag til deg!
Og hei Avil, takk i like måte!
Gratulere – med ett års dag og banner! Utrolig stilig bilde – tok du det selv også?
Takk for alle gode opplevelser av kunst og kultur her hos deg!
Takk Randi! Ja, bildene på banneret er mitt, det er to ulike bilder som er manipulert sammen. Jeg tok en hel serie bilder av det vinduet en forsommerdag. Elsker sånne gammeldagse oppganger med dekorerte vinduer og kniplingmønster i trappene, synd at mange av dem er blitt istykkeroppusset, særlig er det få igjen av de fine vinduene.
At teksten er mindre gjør ikke så mye når det er eneste teksten i bildet, legger merke til den allikevel. Og så passer det godt med temaet for bloggen, mye bilder og farger, og litt tekst 🙂
Ja, synes du? Jeg var litt redd for at det kunne være vanskelig å lese, særlig mottoet med små bokstaver. Men det er sant, jeg føler at det nye banneret er ganske mye meg, eller slik bloggen er idag, mer enn for ett år siden da jeg var i en mer melankolsk periode 😉
Gratulerer med dagen! Blogg i hundre år til!
Hei Calvin, lenge siden sist! Grattis med artikler både her og der, skjønner at bloggingen er nedprioritert. Gleder meg til Kuipers kråkenummer – hvis det er så heftig som det lyder 🙂
Gratulerer med ett-årsdagen. Synes den første bloggposten din er fin og et godt utgangspunkt for en blogg. Og lesere har du jo absolutt fått. De er også fullt mulig å ha det gøy med bloggingen sin selv om man ikke blir overstrømmet med lesere hver dag har jeg funnet ut 😉 Liker også det nye banneret ditt forresten.
Takk, Rullerusk!
Det med antall lesere er jo noe som utvikler seg i forskjellig takt for ulike bloggere. Noen seiler veldig raskt opp på statistikken. Andre, som jeg, har opplevd at det gikk utrolig sakte i starten, og slik fortsatte det sant å si ganske lenge, jeg fikk nesten ingen kommentarer, og navnet mitt sto knapt på noen bloggruller. Men så kom det et slags trappetrinn, hvor jeg gikk 20-30 besøk opp på en dag, og først trodde jeg det var et blaff, men det holdt seg på det nye nivået et par måneder, før det kom et nytt trinn osv.
Det er mulig folk syntes jeg drev med ganske sære greier, og trengte tid til å venne seg til det, eller også trodde mange det var særere enn det var, til de stakk innom og ble lettet, og fortsatte å komme. Eller også synes de fleste faktisk det er sært, og de rette leserne trengte tid til å finne meg. Eller kanskje er denne typen utvikling vanligere enn jeg tror? Uansett har jeg hele veien hatt glede av bloggingen, og kjent det som jeg utviklet meg. Håper ikke jeg slutter med det nå heller.
Gratulerer! Fint banner! Hupp!
Hepp! Og takk 😀
«Det er mulig folk syntes jeg drev med ganske sære greier, og trengte tid til å venne seg til det»
Ja det er nok noe der. Jeg tror jeg har sammenlignet deg med Fr.Martinsen før, og der var det også sånn at jeg måtte lese den en liten stund før den liksom seilte opp og ble en av de aller beste, og sånn er det nok med Bharfot-bloggen også.
Det jeg liker best ved fr.martinsen at hun sjelden går for det opplagte, det som får henne til å skrive en post tror jeg er hvis hun merker en egen liten vri på tanken, eller ikke er helt sikker på hva hun mener. Da blir det poster man stusser over, som holder seg i bakhodet, men kanskje ikke fordøyes like lett. Og dette liker ikke alle. Men for meg er hun et godt forbilde, en inspirasjon. Selv om jeg nok er litt mer emo enn henne iblant.
Grattis med jubileum(ene) 🙂
Jeg kommer til å fortsette å dette innom deg.
Takk, Sokken! (skjønner godt at du vil kunne velge mellom tjukke og tynnere sokker nå som det er vår…)
…Og snart er det bare føtter på meg også. *ler*