jump to navigation

Glassdråper (Lise Stang Lund) 22. april 2008

Posted by Oda in Kulturtips, Kunst.
Tags: , , , , , , , ,
trackback

Jeg har en venn som er journalist. Han sa til meg: Oda, en gyllen regel er å ikke skrive om vennene sine. Da kan du ikke være nøytral. Jeg svarte at blogging er motsatt, jeg skal være personlig, det er bloggingens viktigste kriterium. Men nå står jeg her og er ikke så sikker lenger. Greit nok med arrangementer hvor jeg ikke kjenner noen, kommer som en skygge, stjeler inntrykk og anmelder uten filter. Men dette? Når rommet er fullt av folk jeg kjente en gang, og barna deres myldrer omkring, leker sisten og stanger i kunstverkene, mens samtalen går om hus og hjem, som på en vanlig middag av den typen hvor jeg er som en fisk på land. Hva da? Jeg tømmer vinglasset mitt og tar en beslutning. Ærlig talt, jeg kan ikke la dette stoppe meg.

Lise Stang Lund stiller denne måneden ut i Galleri RAM. Hun er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo, gikk opprinnelig keramikklinjen, men har siden jobbet med glass og lysvirkninger. I tillegg er hun leder for Norske Kunsthåndverkere, og holder IT-kurs for kunstnere, bl.a. i webdesign.

Dette er kanskje utstillingens mest vellykkede objekt, kalt Fisheye. Her brytes lyset på en måte som skaper inntrykk av farge, eller også er det farge i prismene, og mønsteret minner om geometriske sekstitallsmønstre.

Jeg tenker på flaskebunner når jeg ser disse sirklene. Selv kaller Lise dem dråper, noe som er lettere å se i glassplata som henger fra taket midt i rommet, fordi «boblene» der har asymmetrisk form (øverste bilde). De øvrige objektene nærmer seg design i så stor grad at jeg ser dem for meg i et kontorlandskap. De kunne vært lamper, funksjonelle belysningsobjekter.

Lise er en perfeksjonist som kan sette hele familien i sving med pussefille rett før åpning, for å fjerne de siste fingeravtrykkene. Fotografiene er like utsøkte, gå gjerne til hjemmesiden og se hvordan hun selv presenterer objektene. Hos meg får du som vanlig kun smakebiter, snapshots.

Så da smeller jeg like godt til og blir personlig. Her ser du beviset på at hjem og familie ikke var eneste samtaletema på vernissagen. Lise, i svart kjole til høyre på bildet, viser en rødhåret venninne rundt på utstillingen. Kunst må jo være rocka når den best beskrives gjennom headbanging!

Galleri RAM er et ikke-kommersielt galleri med fokus på kunsthånd­verk og design. Tanken er å være sjangeroverskridende overfor «ren» kunst, noe mange kunsthåndverkere er opptatt av. Problemet er at det kunstneriske i kunsten kan bli vanskelig å få øye på. Med et uttrykk så nært opp til kommersiell design, hvordan rettferdiggjøre langsom produksjon og høye priser? Eller som min venn journalisten sa ved en annen anledning: Greit med konseptkunst. Men hvorfor holde konseptet hemmelig?

Men Lise holder ikke noe hemmelig. Hun forteller om tanker og håndverk, samarbeidet med Magnor glassverk, kampen mot ørsmå bobler i glasset, nærmest usynlige for andre enn henne selv, og en tilskuer som sa: det ser ut som det er laget av en maskin, noe som ikke gjorde henne fornærmet, men overlykkelig, fordi det viste at hun nærmet seg teknisk perfeksjon.

Anekdoten gjør meg modig, og jeg spør hva hun synes om halvfabrikata og industrigjenstander i samtidskunsten. På denne utstillingen er hvert eneste glassprisme håndlaget: en nøyaktig mengde oppvarmet glass klippes av, dryppes på en flate og får renne utover i sirkel, så blir den varmet opp igjen for å fjerne klippearr og andre skarpe kanter, og etter at dråpen har kjølnet blir den festet til ei glassplate med et helt spesielt transparent lim, som verken synes eller påvirker lysbrytningen.

Like før har jeg hørt henne snakke med en fetter, som stilte usjenerte spørsmål på den måten familie kan gjøre. Han sa: Når jeg ser på disse rundingene dine – altså, for meg ser de helt like ut. Og jeg mener, helt like. Så hva er vitsen? Men Lise bare lo og forklarte at likheten er ønsket, det er fine nyanser hun vil oppnå, ikke det åpenbare eller spektakulære.

Men dermed blir spørsmålet: Hvorfor ikke heller kjøpe helt like, fabrikklagde prismer, istedenfor å lage dem selv? Jeg venter meg et ideologisk svar, om at kunst skal lages fra bunnen, men nei, Lise har ingen motforestillinger, hvis prismene fantes, i nøyaktig den utførelsen hun ønsket, da kunne hun like gjerne kjøpt dem ferdige. Men det gjør de altså ikke, og da velger hun å lage dem selv, for å nærme seg mest mulig sin egen visjon.

At det finnes et tanker bak denne kunsten er altså klart. Og likevel. Er det ikke et problem når nyansene blir så subtile at de knapt kan skjelnes uten årelang trening, eller med nesa lenger en 10 cm unna? Eller når de mest interessante virkningene av overflate og lys oppnås fra baksiden eller sidelengs mot glasset, et perspektiv de færreste kommer på å ta?

Utstillingen Fisheye – lys gjennom glass av Lise Stang Lund kan du se i Galleri RAM (på Bankplassen) fram til 11. mai 2008.

Advertisements

Kommentarer»

1. Montenegro - 22. april 2008

hehe. Jeg deler ditt syn på blogging som medium. Forøvrig pene bilder.

2. Oda - 22. april 2008

Takk, Montenegro! Nei, feigblogging skal vi ikke ha noe av 😉

3. anita thomhave simonsen - 22. april 2008

Hej Oda!

altid god for et godt kunstindlæg…tak igen…fint med mig at det er venner…og du er jo diskuterende omkring hendes ting og ikke bare reklamerende ( hvad jeg selv i mine blogindlæg ofte er i min iver og egen fascination af tingene)..men hver ting har sin værdi…

dejlige tanker at læse….at Lise Stang Lund argumenterer med, at fordi det ikke findes, så må hun lave det selv…fint og dejligt kreativt synspunkt….

eller et andet synspunkt du nævner: «Greit med konseptkunst. Men hvorfor holde konseptet hemmelig?»
og her er jeg da bare helt enig…værker bliver ikke bedre kunstværker af, at idéen er usynlig eller der forventes at beskueren skal gætte den bagvedliggende idé uden nogensomhelst hints overhovedet. Hemmelighed og dunkelhed giver ikke i sig selv kunsten….og i værste fald kan det få folk til at se det som kejserens nye klæder, hvad det i nogle tilfælde også er….
Jeg bliver lidt imponeret over et materiale, der kan lime glasstykker på glas, så det hverken ses eller præget lysbrydningen…spændende….

Fisheye synes jeg om og får tanker på tapet hos min mormor da jeg ( i 60érne) var barn og på ferie hos hende…jeg led af kraftig hoste, specielt om natten dengang (og som voksen fik jeg så senere astma) og jeg blev puttet i sengen på første sal og min mormor havde noget tapet, sandsynligvis fra 50érne og det mindede om Fisheye…jeg blev smurt i vicks myntecreme på brystet, skulle drikke varm mælk med honning og fik en uld-undertrøje på, der klistrede sig fast til vickmyntecremen……og mens jeg lå og udholdt den stærke mintduft og ventede på at falde i søvn…så lå jeg og studerede tapetet…fulgte dets linjer og underlige organiske former af halvcirkler m.m.

Men hyggeligt indlæg, selvom det fik mine gamle «traumer» frem ( ej så slemt)…..

hav det godt Oda……Anita

4. Oda - 22. april 2008

Hei Anita! Hvis kunst kan vekke minner, så er det ikke så dumt 😉 Mønsteret minner meg også veldig om da jeg var barn, ikke minst fargene, selv om de lyver litt på mine fotos, på Lises egne er det gule hvitere, og det er noe lyseblått langs kanten på øyet.

Dette med konseptkunst har jeg tenkt mye på, særlig etter det min venn journalisten sa, han skriver om kunst for en tabloidavis, og er opptatt av popularisering, at enhver leser skal kunne forstå beretningen. Godt poeng det du skriver, at det hemmelighetsfulle kan få folk til å tenke det er keiserens nye klær, noe det iblant også er… Men da slår det meg: Kan tåkelegging også føre til at folk tror noe er keiserens nye klær som egentlig ikke er det, i den forstand at det ligger begripelige ideer bak? Mye av samtidskunsten er jo så avhengig av begreper, siden ren estetikk som kvalitet gjerne er forlatt. Det handler ikke om kommunikasjon i form av budskap, men om kontekst, å vite hva enkeltverket «protesterer mot», «refererer til», «går i dialog med» etc.

5. anita thomhave simonsen - 22. april 2008

Hej Oda!

tak for dine tanker om konceptkunst….jeg protesterer ikke mod konceptkunst generelt….men mod den type samtidskunst som ikke formår at binde idé og værk sammen, men bare påberåber sig deres koncept bag værket……kunsten som idé er fin og god, men præsenterer man et værk uden sammenhæng med idéen bag eller dækker sig ind bag en idé, der er tåget og utydelig eller bare bruger et eller andet litterært citat uden forbindelse til værket ( som selvfølgelig også kan være et nedskrevet papir eks.)…så virker det for mig som koncept for konceptets skyld…at følge en eller anden form for trend bare fordi det er en trend….
Jeg tror da også godt, at i den anden grøft så kan tågelægning/hemmelighedskræmmeri da godt få folk til at mene det er kejserens nye klæder selvom der ligger gode idéer bag værket…..og selvfølgelig vil der jo altid være nogle, der vil mene, at hvis værket ikke er noget figurativt, noget jeg kan se, hvad forestiller…ja så er det nok kejserens nye klæder……
Jeg mener ikke at et værk skal have et så klart budskab at enhver læser skal kunne forstå værket, selvfølgelig beror forståelsen på beskuerens viden om kontekstens betydning og beskuerens begrebsapparat og viden……..men det at et værk er hermetisk gør det ikke efter min mening til kunst…..det var nok bare denne pointe jeg fangede, da jeg læste din vens sætning

6. Oda - 22. april 2008

Vanskelig når det virker hermetisk, ja. Tror dessverre folk ofte oppfatter konseptkunst slik. Men det er også et problem at hvis man begynner å forklare konseptet, så kan kunsten ende opp som en ren illustrasjon av en altfor enkel idé, enklere enn kunstneren planla. Hvis et kunstverk blir tolket av en kritiker eller kurator som en «protest mot forbrukersamfunnet», så kan den jevne tilskuer ende opp med bare å oppfatte denne enkle setningen, og stenge for egen opplevelse og egne assossiasjoner. Det er en vanskelig balansegang.

7. Titta - 22. april 2008

Interessant diskusjon.

Jeg er så enkel i hodet at jeg synes at kunstverk som stilles ut skal kunne oppleves direkte, eventuelt hjulpet av en tittel dersom kunstneren har et konsept. Hvis jeg må sette meg inn i en masse litteratur, eller sette meg inn i et saksområde i tillegg, er jeg for lat til å gidde bry meg. Det betyr at svært mye – det meste – som er konseptkunst, gir meg lite og ingenting. Og jeg tror de fleste allment kunstinteresserte er noenlunde enige med meg, slik at denne kunsten blir ‘kunst for kunstnerne’ (pluss noen snobber som ikke tør innrømme at de ingenting opplever), og det liker kanskje kunstnerne? Å være eksklusive?

Bildene dine av disse glassarbeidene, som ikke er konseptkunst, vel?, gir meg opplevelse av nydelig glasskunst og ikke glassindustri – men det er kanskje takket være en kunstnerisk kompetent fotograf?

Uansett var det en hyggelig avslutning på en deilig, sommerlig vårdag på Jæren å ‘gå på utstilling’ hos Oda! (Jeg må nøye meg med Hå gamle Prestegård, stort sett, i ‘real life’.

Takk!

8. Oda - 22. april 2008

Hei Titta! Jeg synes forsåvidt det meste av kunst skal kunne oppleves direkte, konseptkunst eller ei. Så blir det evt en bonus for den som også kan teoriene rundt. Men den som slutter å oppleve har ikke mye glede av teorien heller, det er hva jeg tror.

Glassarbeidene er kanskje ikke konseptkunst, nei? (Jeg blir usikker på begrepene mens vi snakker, merker jeg.) Det er uansett fortreffelig håndverk, og nærmer seg vel design, så kanskje burde en eller annen innkjøpskomité for utsmykninger eller en som planlegger belysning i offentlig rom kjenne sin besøkelsestid.

Hå gamle prestegård skal være et bra sted for kunst, og ligger nydelig til ved havet har jeg hørt, så det er vel ikke det verste?

9. Tomas - 23. april 2008

Hø! Morsom lesning! Du er en liten underjordisk en, vet du, Oda. Når du kommer frem i lyset blir allting så anderledes …

Jeg vet ikke om dette er «konseptkunst» eller ikke, og jeg har ingen kunstfaglige referanser å lese det gjennom, annet enn de titlene Lise har gitt dem. Og så ser jeg på det da, og ser de fine nyansene, og gleder meg over dem, og da er jeg fornøyd.

Men nå skal det sies at jeg er gift med kunstneren også da, så jeg er selvsagt belagt med personlige referanser helt opp til øra. Derfor er mine inntrykk fra denne utstillingen av det mindre objektive slaget (jeg fotograferer ikke, jeg bare kikker).

Hihi …

10. Oda - 23. april 2008

Hei Tomas! Du er nok ikke helt upartisk, nei. Lurte på om du kom til å innrømme familieforholdet. Gøy at du gjorde det 😛

11. Tomas - 23. april 2008

Hmm … var nede på utstillingen igjen i dag, og så den egentlig skikkelig for første gang (montering og vernisage teller liksom ikke). Nå så jeg virkelig de nyansene arbeidet handler om, og de er fantastisk fine. Og det fikk meg til å tenke på denne posten; hvor grundig feil du tar når du snakker om dette utfra «konsept-kunst». Fisheye-utstillingen er jo det motsatte. Den er subtil i formspråket og slett ikke det mest tilgjengelige av kunst, men disse kunstverkene er akkurat hva de gir seg ut for å være, og de fungerer 100% på sine egne, rene premisser. Dette handler om hvilke nyanser man kan finne i glass og lys. De er ikke et symbol for noe annet eller en basis for et «konsept» (om kunst eller hva-som-helst). Din drøfting av utstillingen blir altså et bomskudd. Dette er hverken design eller konseptkunst. Det er utfordrende og godt lagd kunsthåndverk.

Gå og se utstillingen igjen, Oda. Det var noe helt annet å se dette uten vernissage-følget bjeffende rundt bena.

12. Oda - 23. april 2008

Her kommer vi til risken med å skrive om sine venner, ja. De kan lett bli fornærmet og se negativitet der det ikke finnes. Reflekterende spørsmål kan bli tolket som «kritikk». Så hva gjør jeg nå? Presiserer det jeg mener var åpenbart i teksten: at jeg roste håndverket og verken omtalte objektene som konseptkunst eller design, men assossierte til beslektede områder? Eller lar det bli opp til leseren å vurdere? Tror jeg velger det siste. Uten å føle meg forpliktet til å se utstillingen igjen, eller råde bot ved å trekke synspunktene tilbake.

13. anita thomhave simonsen - 23. april 2008

Hej Oda!

jeg vil bare sige angående diskusionen om konceptkunst…så opfattede jeg ikke i dit indlæg, at du overhovedet så på glaskunstværkerne som konceptkunst…noterne om konceptkunst opfattede jeg som en sidebemærkning…og det var bare en kommentar til din vens bemærkning, jeg også lige flettede ind om emnet ….
umiddelbart ser jeg ikke den udstillede glaskunst som konceptkunst men som smuk glaskunst med fokus på glassets udtryksmuligheder som materiale…..smukt kunsthåndværk i sig selv…opfattede egentlig heller ikke at du, Oda, så på glaskunstværkerne som konceptkunst….

14. vibeke - 23. april 2008

Konseptkunst eller ei, nære venners kunst eller ikke – du gir meg alltid lyst til å oppleve utstillingene du tar oss med på gjennom bloggen din, Oda. Jeg synes denne glasskunsten var vakker. Men nå er jeg spesielt glad i glass.

15. Oda - 23. april 2008

Hei Anita, fint at du iler til for å forsvare meg! 🙂

Du har helt rett, jeg mente ikke å kategorisere kunsten, ihvertfall ikke som konseptkunst. Men når temaet nå har kommet opp, så har jeg tenkt litt over det. For det første dette med at konseptkunst nærmest betraktes som et skjellsord. Hvorfor? Jeg snakket jo ganske riktig om konsept i innlegget, men ikke som kategori, det jeg mente var tankene bak verket. Hvis det finnes et element av eksperiment, f eks at kunstneren vil utforske «nyanser i glass og lys», som Tomas skriver, da trodde jeg dette kunne betraktes som verkets konsept. Har jeg misforstått?

I kunsthåndverk har jeg vel ikke hørt mye snakk om konsept, derimot om «formale eksperimenter». Det er mulig forskjellen på dette er krystallklar for kunsthåndverkere, men ikke alltid for meg. Hvis en tekstilkunstner lager et gjennomhullet stoff, belyser det fra ulike vinkler og fotograferer skyggene som oppstår, da er det vel et formaleksperiment, hvor fokus er materialet. Motsetningen skal være konseptkunst, som ikke primært er opptatt av estetikk, men av idéen bak. Så langt er jeg med.

Men så kommer denne utstillingen, med sine objekter som minner om funksjonell belysning. For meg som kommer utenfra, og ikke er opptatt av skillet mellom kunsthåndverk og akademikunst, er det nærliggende å sammenlikne med andre utstillinger hvor lys og glass var sentralt. F eks Jan Christensens utstilling i Stenersenmuseet i vinter, som utelukkende besto av readymades (lamper), han selv sto bare for utvalg og montering. For kunstneren selv ligger det selvfølgelig en helt annen prosess bak, men for meg som tilskuer er ikke opplevelsen så forskjellig. Jeg ser lys og skygge, jeg ser farger og former, og så kan jeg være imponert over den enes håndverk – men også over den andres evne til å finne på og sette sammen. Jeg vet ikke, men alle disse skillene forvirrer meg. De kan også irritere. Hvis tradisjonen er viktigere enn opplevelsen, da blir jo kunst virkelig utilgjengelig. Da tør jo folk knapt å kommentere utenfor sitt eget felt, av frykt for å bruke feil begreper.

16. Oda - 23. april 2008

Hei Vibeke, nå snek du det visst imellom, mens jeg holdt på å skrive den enormt lange kommentaren til Anita! Deilig å høre at disse postene kan være til inspirasjon 🙂 Jeg har det som deg, er nok ekstra glad i glass, det var vel også derfor jeg dristet meg til å skrive om denne utstillingen. Det er noe med gjennomskinnelighet og reflekser, det får fram noen drømmeriske sider av meg, jeg blir gående og kretse og skakke på hodet for å finne stadig nye inntrykk.

17. Tomas - 24. april 2008

Ingen er fornærmet, Oda. 🙂

18. Oda - 24. april 2008

Joda, jeg! He he.

19. Tomas - 24. april 2008

ER du? Men da mener du at fornærmet er naturtilstanden din, ikke sant? 😉

20. Oda - 24. april 2008

Hvis det var noen tvil: Jeg er ikke fornærmet. Spøk.

21. anita thomhave simonsen - 24. april 2008

Hej Oda!

Jeg tror du er helt med på hvad konceptkunst er….nemlig som en modsætning til en formalistisk kunst, hvor kunstens værdi er i billedets interne relationer, billeddelenes relationer til hinanden i form af kompositionen af farver, former, linjer, struktur, stofligheden…………..konceptkunsten har netop idéen og tanken bag værket som kunstens værdi….idéen er vigtigere end selve materialisering eller udførelsen…..ofte bliver der en udførelse at konceptkunstværket, der selvom værdien ligger i hovedet på kunstneren via kunstnerens tanker, ofte synliggøres ved hjælp udførelsen af skitser enten som tegninger, fotografier, nedskrevne notater m.m eller flere af disse måder. Konceptkunsten pointerer netop tanken og ikke det håndværksmæssige, der jo netop kan udføres af hvem som helst, og her kan skitserne for nogle være en manual til udførelsen.
Når du nævner Jan Christensens udstilling på Stenersensmuseet, så benytter han sig netop af nogle af disse kendetegn på et konceptuelt værk (også det, at det er en installation)..var lige inde og kigge, hvad du dengang skrev: »
«i den forstand at objektene ikke er laget av ham, bare utvalgt og sammensatt, og i den grad utstillingen omfatter håndverk er det utført av andre: komponister/musikere (Rolf-Yngve Uggen og Johnny Skalleberg), og snekkere som min venn T, som har bygget boksene lampene henger ned fra (de selges med lampene). En av vaktene kommer bort og sier: egentlig er du medkunstner, og T ler innforstått, for kunstlivet fungerer slik, ikke etter håndverk, men idé og signatur.»

Både formalisme og konceptkunst kan bruges som skældsord og disse vægtninger indenfor kunsten reagerer ofte mod hinanden….måske fordi konceptkunsten i sin tid i 60érne reagerede mod en stærk formalistisk trend i kunstverdenen, hvor kunstkritikerne efterhånden arbejdede så meget med små, subtile formelle forskydninger i værkets interne relationer, at det tilsidst blev elitært. Men alt kan jo gå hen og blive elitært og for en snæver kreds…..
Jeg personligt synes begge vinkler på kunsten er interessante og for mig udelukker det ene ikke det andet…..

22. Oda - 24. april 2008

Helt enig i at begge vinklinger er interessante. Men poenget er at jeg lurer på om skillet er foreldet. Jeg ser mye konseptkunst hvor utførelsen, håndverket, er av høy klasse – selv readymades kan integreres i teknisk gode tegninger/malerier (collager). Og motsatt finnes det formalistisk kunst hvor jeg synes de estetiske eksperimentene, også de materialrelaterte, er mindre spenstige enn i mye konseptkunst.

Jan Christensens lampeutstilling er et godt eksempel: Den stiller det tradisjonelt konseptuelle spørsmålet: hva er kunst? kan lamper og ting laget på fabrikk være kunst? Men samtidig sitter de estetiske kvalitetene, komposisjonen, nettopp forholdet mellom former, farger og materialer, sterkt igjen i min bevissthet. Om intensjonen er ulik fra kunstnernes side, så kan skillet være vanskelig å få øye på fra et tilskuersynspunkt, om man ikke vet fra før hvilken retning en gitt kunstner regner seg til.

Kan det hende at skillene mellom tradisjoner, ihvertfall disse to, er i ferd med å brytes ned? Vi lever jo i en tid hvor avantgarden virker mer opptatt av syntetisering og referanser, å jobbe i forlengelsen av fortida, integrere trender, plukke fritt herfra og derfra, enn av opprør og motsetning.

23. anita thomhave simonsen - 24. april 2008

Hej Oda!

jo det har du da helt ret i …formalistiske interesser kan sagtens findes i konceptkunst..ingen tvivl om det..og genrerne er brudt …..helt enig…synes også selv rigtig godt om kunstværker der er komplekse og forholder sig til en verden, der kompleks…..men det kan da være svært at sætte sig ind i et værk og forstå kompleksiteten ved udelukkende en visuel oplevelse nogle gange…her kan det være rart med flere tilgange til værket og ikke nødvendigvis en udtømmende forklaring men hints eller spor til en forståelse…..og du har da ret mht. om man skal forstå et værk som konceptkunst eller hvad? det kan da nogle gange være svært at vide.

24. Oda - 25. april 2008

Aj, full jackpot i enighetsboksen jo! (men snart kommer det nok noen kranglefanter og protesterer mot oss…) 😀

25. Titta - 27. april 2008

Jeg skal ikke protestere, bare nevne at i siste nummer av Morgenbladet anmeldes en bok som inneholder kritiske artikler om konseptkunst. Anmelderen er ikke imponert. Boka er av Paul Grøtvedt og heter ‘Et kunstverk? Kunstkritikk på tvers.’

26. Oda - 27. april 2008

Takk for tipset, Titta!

Jeg likte godt anmeldelsen til Erik Bjerck Ha­gen (Morgenbladets abonnenter kan lese den her). Uten at jeg har lest boka til Grøtvedt så virker han i overkant konservativ og surmaget, akkurat som Bjerck Hagen skriver. Det finnes mange skeptikere til konseptkunst, og iblant kan jeg skjønne skepsisen, men samtidig er det noe begrenset over dette å avvise kunst som stiller spørsmål ved kunstbegrepet, istedenfor å bare slå seg til ro med vedtatte sannheter om skjønnhet, essens etc. Jeg er sikker på at vi trenger metakunst, slik vi også trenger metalitteratur, den kan fungere som et kommentarspor til andre kulturuttrykk og bidra til nyskapning, at man ikke stivner.

Men forresten, det er bare å protestere altså. Jeg har absolutt ingenting imot det. Noen ganger ser jeg på kommentarfeltene under disse postene mine med smale temaer som kunst og poesi, og blir superimponert over de engasjerte innspillene deres som ihvertfall jeg lærer mye av. Så i form av protester eller ikke, kommentarer er veldig velkomne!!

27. anita thomhave simonsen - 28. april 2008

jeg var også inde og studere lidt på Grøtvedt og kan også godt forstå lidt af den skepsis der er overfor konceptkunst ind imellem, men slet ikke i den dur som hr. Grøtvedt gør, og som han gør helt og holdent at afvise den synes jeg er smalsporet og snæversynet, efter min mening…….
og hans brug af begrebet mimesis til at forklare god kunst er ikke nok for mig….det er simpelthen for lidt og alt for simpelt forklaret…..

men skal man give hr. Grøtvedt lidt kredit, må det være at han ihvertfald ikke falder på halen for enhver ny tendens, men måske kunne lidt nysgerrighed ønskes…

28. Oda - 1. mai 2008

Det stemmer at Grøtvedt ikke faller for hvert motelune, og det kunne kanskje vært en positiv egenskap – med mindre han ikke setter seg særlig godt inn i det han kritiserer? Jeg liker Kjetil Røeds innlegg på Kunstkritikk.no, hvor Grøtvedt kritiseres for bare å være en tilsynelatende rebell. Hva hjelper det at han går mot gjengs kunstkritikk, hvis meningene hans er en form for kamuflert mainstream kunstforakt? To utdrag:

«Det er noe fundamentalt uoriginalt ved Grøtvedts kunstgrubling: han representerer en slags forvridd versjon av et dypt folkelig, bakstreversk kunstsyn. Et anskuelse som, med noen språklige modifikasjoner, ikke er veldig langt fra min egen bestemors.»

«Han forkaster all kunst som ikke er formet med utgangspunkt i kunnskap om materialet, og som ikke stiger ut av en formmessig gjenkjennbar og håndverksbasert tradisjon. (…) Når noe lages med utgangspunkt i ideer, (og all kunst med utgangspunkt i ideer er for Grøtvedt konseptualisme), er det komplett umulig å vurdere, og bare tøys og tull.»

(Under innlegget på Kunstkritikk pågår det forøvrig en vill «debatt» hvor bl.a Grøtvedt og Røed kaster verbal skitt på hverandre. Anbefales alle som tror at moderne kunst ikke kan vekke sterke følelser.)

29. obstfield - 1. mai 2008

Og nå inspirerer du meg til å gå på utstilling. Flott! Takk! 🙂

30. Oda - 1. mai 2008

Hei Obst! Jeg tenkte faktisk på deg ad denne utstillingen, siden vi snakket om glass og speilinger etc. Tror sikkert den vil være i din gate, husk å ta kamera med!

31. obstfield - 1. mai 2008

Refleksoner er alltid fint. Kamera, ja. Så fort det er litt mer penger i kassa skal jeg kjøpe dig. speilrefleks.

32. obstfield - 1. mai 2008

..refleksjoner..

33. Oda - 2. mai 2008

Lurer også på å kjøpe speilrefleks, enda det egentlig holder fint med kompaktkameraet. Men når jeg går på pressekonferanser virker det så lite imponerende å dra fram den lille boksen overfor kjendisene, alle tar meg for å være en vanlig turist eller stalker, de skjønner ikke at jeg (innerst inne) er en viktig fotojournalist (hehe). Husker at jeg fikk helt andre blikk med den gamle analoge speilrefleksen, pleide å gå omkring og veive nonchalant med den i venstre hånd, skulderreima snurret rundt håndleddet, det ga en helt egen kred 😉

34. obstfield - 3. mai 2008

😉
Det er ingenting å lure på!

35. Apokalypse, nå! (Larsson, Thorén) « Bharfot - 12. mai 2008

[…] Dette kalles materialekspresjonisme, og er en vanlig retning spesielt innen kunsthåndverk (jfr denne posten, om […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: