jump to navigation

Apokalypse, nå! (Larsson, Thorén) 12. mai 2008

Posted by Oda in Kulturtips, Kunst.
Tags: , , ,
trackback

Denne posten skal handle om verdens undergang. Men først litt om mote på vernissage. Forrige gang jeg fashionblogget klaget noen på at jeg bare tok bilder av jenter. For å utlikne vil jeg nå gi eksempler på hvordan kunstgutter kan se ut. Som sist er åstedet Galleri GAD, hvor to uteterrasser i ulik høyde gir gode mulighet for spionasje. Her ser du en guttegjeng som røyker foran inngangen, alle med en avslappet stil i sommervarmen.

Det ser så deilig ut når gutter står slik: Ingen kryssede knær eller kokette vridninger, slik jenter ville hatt, men brede bein og bøyde knær, stabilt og nær bakken, i mjuke turnsko, med skuldrene senket. Klærne ser enkle ut, men jeg mistenker at lite er tilfeldig. Blir motesignalene hos gutter automatisk mer subtile, fordi de prøver å unngå påfugl-look?

Ovenfor ser du en av kunstnerne, Bo Christian Larsson, foran to andre fyrer som står i stil. Hvis jeg skal dømme etter disse gutta bør det være halvbarbert i år, gjerne kombinert med kinnskjegg og hakkete oppklipt lugg. Kommer du derimot fra granskogbeltet midt på den skandinaviske halvøya, og har seinere bodd flere år i Lofoten, som den andre kunstneren, Magnus Thorén, går du kanskje for en cowboystil med skjorte, vest og boots.

Magnus Thorén og Bo Christian Larsson har to ting felles: Begge er svenske, men bor for tida i München og deler atelier. Kunstnerisk sett virker de svært forskjellige, ihvertfall ved første øyekast. Bo Christian Larsson minner i stil og teknikk om andre jeg har sett på GAD det siste året. Han jobber med tegning og maling på papir, inspirert av grafitti og tegneserier. Magnus Thorén maler mer tradisjonelt i olje på lerret, og virker mindre opptatt av motiv enn av materialets fysiske egenskaper. (venstre: Cut, 2008, høyre og nedenfor: Mammoth, 2008.)

Thorén skaper topografi på lerretet, gjennom ulike teknikker for å flekke eller gre ut malingen. De fleste maleriene får en flerdelt struktur, som gjør at de ser ulike ut etter hvor du står i rommet. Rett forfra virker lerretet flatt, men flytter du et stykke til høyre eller venstre ser du et tydelig vannskille, og deler av bildet reiser seg som et fjell. Han forteller meg at effekten var enda større i ateliéret, hvor han jobbet ved et digert vindu og hele døgnet så bildet endre seg i takt med det naturlige lyset.

Gallerist Alexandra Dyvi sier at Thorén tidligere malte i en mer figurativ stil, nærmest Munchinspirert. Fortsatt karakteriseres han som ekspresjonist, men det må være en annen type ekspresjonisme, som ikke skal uttrykke malerens indre, slik Munch og hans samtidige ønsket, men egenskaper i materialet. Dette kalles materialekspresjonisme, og er en vanlig retning spesielt innen kunsthåndverk (jfr denne posten, om glasskunst).

En pussighet med Thoréns bilder er at de bare vanskelig lar seg fotografere. I galleriet virker de mørke og ensfargete, men kameraet kompenserer og skaper kontraster slik at jeg ender opp med spektakulære fargevariasjoner. Dette bildet var nærmest mørkeblått i virkeligheten, og helt uten gullskimmer. Kanskje burde jeg latt være å bruke bilder som tar seg så store friheter, og i beste fall kan betraktes som min tolkning. Men jeg ser at galleriet har hatt liknende problemer, og likevel legger ut bilder, så da gjør jeg det samme. Uansett vil jeg oppfordre alle som kan til å besøke GAD og sammenlikne selv. (nedenfor: Blue Poles, 2008, ovenfor: detalj)

I fotografiene oppstår et inntrykk som ikke slo meg i galleriet: Det er noe apokalyptisk over bildene. I rett lys minner de korte penselstrøkene om skarpe steinblogger som slynges ut i et Big Bang, og dramatikken understrekes av de illevarslende fargene.

Det er her jeg ser en likhet med Bo Christian Larsson. Også i hans bilder er apokalypsen en nærliggende tanke, selv om inntrykket er langt mer forsiktig. En del av billedflaten er gjerne fargesterk med dramatiske kontraster, mens store områder er etterlatt hvite, eller har svake blyantstreker som likner skisser eller hjelpelinjer, til perspektivtegning eller bokstaver konstruert med linjal. (Home killing, 2007, detalj nedenfor)

Mange av bildene har noe utstudert halvgjort over seg. De minner om en mulig byggeplass i Bjørvika, forlatt i all hast etter varsel om syklon eller tsunami, eller en klimakatastrofe alle rømmer fra.

I ruinene ser vi pøler av blod eller maling, elveleiet ligger som et gapende sår, og grantrærne spriker etter skarpe vindkast som har blåst dem halvveis over ende. (Immaculate is nothing, 2007)

Granene, ja. Hva er det med dem? Er de kun et estetisk element, eller mer: den skandinaviske naturen? Det er noe stengt over grantrær, de danner den mørkeste skogen, hvor mindre vekster kveles av mangelen på lys. Granene står igjen alene og hvisker til hverandre, lik orakler du kan spørre ut om hemmeligheter. (Blood Lagoon, 2008, detalj)

Detaljene er interessante i Larssons bilder, som i mye av den kunsten hvor tegneserier er inspirasjon. Ornamenter, små figurer og enkle tekstlinjer gjør nærlesning til en oppdagelsesferd for blikket. (I called upon the Oracle to explain, 2008, detaljer)

Andre elementer leder tankene til grafitti og tægs, også i uferdig versjon, med de synlige hjelpelinjene. Dette kunne vært et prosjekt som ble forlatt i all hast, når politiet oppdaget vandalen og jagde ham bort.

Som i grafitti kan detaljene virke maskinaktig perfekte og komposisjonen kompleks, selv om utførelsen like gjerne foregår hastig og effektivt. Farten økes blant annet gjennom bruk av sjablong, og airbrush-teknikker som spraylakk. (Blood Drain, 2008, detalj)

Til slutt har vi sølvmalingen, som også er et vanlig element i grafitti. Sølv og metallic er farger som ikke hvisker, og navnet på utstillingen gjør dem til visualiserte skrik: Silverscreams. På et av bildene blir vi fanget i et gigantisk edderkoppnett, eller knust av sølvpiler som trenger ned fra himmelen mot en sjø av blod, naturens hevn? (Like a weird metallic sky, 2008.)

Utstillingen gir meg en følelse av tidstypisk katastrofeangst, i den grad at jeg drømmer om jordas undergang samme natt. Uttrykker disse kunstnerne ulike aspekter ved den apokalyptiske angsten, en trend som dominerer tidsånden? Kanskje. Eller er det bare meg.

Utstillingen Silverscreams av Bo Christian Larsson og Magnus Thorén kan du se i Galleri GAD ved Munchmuseet fram til 1. juni 2008. Vil du lese mer har Dagsavisen anmeldt utstillingen, Aftenposten har tidligere intervjuet Magnus Thorén, og Bo Christian Larson har en egen hjemmeside. Galleri GAD har også pusset opp hjemmesiden sin, og lagt inn bilder av de fleste verkene med titler og annen info. Anbefales! Alle foto: Oda Bhar.

Advertisements

Kommentarer»

1. fr.martinsen - 12. mai 2008

He he, deilig å lese en moteinnfallsvinkel på kunstmenn. Jeg driver og leser Lars Norèn nå, han handler klær hele tiden. Bloggeren Shampoo Rising skriver: Det som stör mig är att när medelålders kulturmän hyser ett starkt modeintresse betraktas det som något charmigt och fint, medan när kvinnor, i synnerhet yngre kvinnor, gör det är det närmast en samhällsfara.

2. Oda - 12. mai 2008

Det interessante er sjelden hva vi handler, synes jeg, men hvordan vi setter det sammen. Jeg synes det er naturlig å lete etter trendsetting i kunstmiljøer, siden dette handler om folk som jobber visuelt, samtidig som de gjerne er fattige – begge deler tror jeg fremmer kreativitet.
Og så er det jo dette med kulhetsfaktoren.

Jeg synes det er en tendens til at arkitekter og designere, og andre som jobber kommersielt, havner mer på shopping enn oppfinnsomhet, og framstår mer uniformerte. Kunstnere er ikke alltid så avanserte de heller, men det er interessant å se hvor ulike kleskodene er på ulike gallerier. Noen er superstreite, andre går til ekstremer, og dem ser vi lettest, men subtile signaler kan også være ikke-kommersielle. På den annen side får de jo verdi som vare når andre kopierer dem.

3. fr.martinsen - 12. mai 2008

Hm. Jeg klarer ikke helt å se forskjellen jeg (hater å innrømme det må jeg virkelig si) på disse og arkitekter/designere?

4. Oda - 12. mai 2008

He he. Nei, kanskje jeg er helt på jordet. Men legger du ikke f eks merke til den fullstendige mangelen på rare dyre briller?

5. fr.martinsen - 12. mai 2008

Men da må vi vel heller slutte at kunstnere har bedre syn enn designere og arkitekter?

6. Oda - 12. mai 2008

Det kan hende, ja. Du har rett, man skal være forsiktig med raske og tvilsomme konklusjoner. (Men det er nå litt gøy da.)

7. fr.martinsen - 12. mai 2008

Javisst. Det kan jo også være at synet er likt men at kunstnere har en tendens til å like linser bedre enn arkitekter og designere.

8. Oda - 12. mai 2008

Eller også er dominerende briller faktisk på vei ut. Du vet aldri.

9. anita thomhave simonsen - 12. mai 2008

Hejsan Oda!

dejlige billeder af specielt Thorén……virkelige fede….kan godt se noget apokalyptisk i det du viser…der er i hvertfald gang i den….fornemmer at han bruger sporene af måden malingen er påført lærredet….og lægger penselstrøg på tværs af forgående strøg…ja jeg kan rigtig godt lide den der materialebevidsthed og gøren brug af den…..

10. Oda - 12. mai 2008

Jippi, Anita! Fint å få kommentarer på kunsten, har tenkt på om jeg var litt dristig med tolkningene denne gang. Det kan jo også bare være meg, jeg er nok i et katastrofebevisst hjørne. Fint at du kan se noe i samme retning! Jeg er også imponert over teknikken til Thorén, stadig mer ettersom jeg studerer den nærmere. Særlig at han kan være så uttrykksfull med bare én farge.

11. Titta - 12. mai 2008

Den forvandlingen som skjedde ved fotograferingen er virkelig fascinerende. Du formidler ellers så godt at du blir en slags medkunstner, her!

Med jordskjelv i Kina og stotflom i Burma er det ellers ikke så rart at apokalyptiske tolkninger og drømmer spretter fram, uavhengig av kunsten…

12. arne - 12. mai 2008

Hehe, liker innfallsvinkelen på denne saken.

13. Oda - 12. mai 2008

Titta: Nei nettopp, det var det jeg også tenkte etterpå. Tolket jeg apokalypse inn i kunsten fordi jeg selv hadde katastrofeangst? På den annen side er jeg sjelden så original at ideene kommer helt fra meg selv, og det er jo en trend i samtiden å lage filmer, bøker og kunst om angsten for at naturen skal løpe løpsk.

Forøvrig tusen tusen takk for fine ord 🙂

Arne: Takk, og velkommen hit: bloggen din er så bra!

14. Alter Ego - 16. mai 2008

Jeg oppdaga denne posten litt sent, men har kost meg gjennom den naa – i stedet for aa gjoere noe ‘fornuftig’… Stor stas! Er bildene i blaatt og gull laget av han som har bodde i Lofoten; leste jeg det rett? Jeg ser nemlig mye ‘hjemlig’ kjent i dem og ble litt matt – skulle gjerne hatt det oeverste av dem paa veggen min! Og saa tror jeg at jeg ser Moeysalen der; det er det hoeyeste fjellet i Vesteraalen (Lofotens nabo) med sine 1266 m.o.h. Du finner f.eks. bilde av Moeysalen her! Se paa den karakteristiske formen med to topper (=Moeyene) og ‘salen’ imellom dem, pluss at ‘henget’ paa bildet til Noren er den permanente lille isbreen som ligger der…

Morsomt aa se; og tankevekkende! Jeg trives her inne, Oda:)

15. Alter Ego - 16. mai 2008

Oh, og saa er Moeysalen 1262, ikke 1266. Jaja. Detaljer 😉

16. Oda - 16. mai 2008

Jøss, så gøy! Jeg ser helt klart likheten du påpeker. Og det stemmer, Thorén har bodd i Lofoten (på CVen står det at han fortsatt bor der, så kanskje Tyskland bare er et midlertidig opphold?), og han er eller har vært kjæreste med ei Lofotenjente, som ifølge Aftenposten-intervjuet arvet et gammelt hus de bodde i, kanskje med fin utsikt?

Det er forresten bare ett blått bilde, det øverste du ser hos meg er et utsnitt jeg fotograferte. Galleri GAD har også et foto av bildet, omtrent midt på siden her.

17. Alter Ego - 17. mai 2008

Hmph. Jeg vil misse utstillinga med et par uker, ser jeg, men so be it – du har gitt meg et innblikk likevel:-) Takk skal du ha. Jeg ser i Aftenposten at Thoren bor (bodde?) i Henningsvaer. Det er ikke saa veldig langt hjemmefra. Du ser ikke Moeysalen derfra, men jeg gjetter paa at han har farta litt rundt og du ser Moeysalen fra ganske mange steder i LoVe. Jeg skal innom Henningsvaer til sommeren, bl.a. vise frem for utenlandske venner som kommer paa besoek, saa kanskje jeg skal se etter en fyr med staffeli? 😉 Og du har rett i det med utsikta. I Henningsvaer er det teknisk umulig aa se ut et vindu og ha daarlig utsikt.

18. Oda - 18. mai 2008

Hehe. Jeg ser for meg Thorén med staffeli under armen på heiene utenfor Henningsvær. Det hadde vært noe! Sist sommer møtte jeg en hel gjeng gamlinger med hvert sitt staffeli på Hovedøya, tror det var et akvarellkurs eller noe.

Men uansett, jeg må bare se å komme meg til Lofoten snart. Det virker helt fantastisk. Nærmeste jeg har vært er Sommerøya, og der fikk jeg bare lyst til å kaste meg i en båt og tøffe videre sørover. Men neida, verten min ville selvfølgelig tilbake til urbane Tromsø 😉

19. Alter Ego - 18. mai 2008

Oda: jeg skal hjemover i sommer, saa da er du velkommen paa besoek;) Skal jo bli en fantastisk sommer nordpaa, sier de. Og siden du er interesset i kunst; kjenner du til ‘Skulpturlandskap Nordland’? Hvis ikke anbefaler jeg deg aa ‘samle’ skulpturer naar du er i fylket; mange steder kan du faa veldig flotte opplevelser av kunst i naturen, bokstavelig talt.

20. Oda - 19. mai 2008

Risky å komme med sånne tilbud, jeg kunne ta deg på ordet… 😉

Har lenge vært nysgjerrig på Skulpturlandskap Nordland, men kjenner bare et par eksempler: Havmannen og Vindhuset, og så tror jeg Bård Breivik har noe med (vent, googler) – ja, nettopp: Havmannen av Antony Gormley i Ranfjorden (står ute i vannet), og Vindenes Hus av Sissel Tolaas i Alstahaug. Og Breivik planlegger som vanlig en hel park, som blir eller ikke blir noe av (som i Gamlebyen, hvor han såvidt har fått begynt). Fin nettside forresten, får lyst til å studere den nærmere.

21. Alter Ego - 19. mai 2008

Jeg hadde ikke sagt det om jeg ikke mente det 🙂 En av mine favoritter er ‘Mannen fra havet’, Boe kommune, som er fantastisk fin, men det er det ogsaa mange av de andre som er. Men denne mannen staar saa fint; og det er nesten enda finere om vinteren enn om sommeren pga lyset og omgivelsene. Jeg hadde ei venninne fra Vestlandet paa besoek nordpaa for noen aar tilbake, og vi dro innom hver eneste skulptur i hele Lofoten og Vesteraalen for aa ‘samle’ paa dem. Ble et fint album til slutt:) Jeg kommer sikkert til aa blogge naar jeg er hjemme, saa kan du jo si fra om du lyster da 🙂

22. Oda - 20. mai 2008

Høres ut som en fantastisk tur du og venninnen din hadde! Og mht besøk så skal du ikke føle deg for trygg… Jeg følger uansett med på bloggen din.

23. Den nye brusen (Kjeldaas) « Bharfot - 22. mai 2008

[…] står Aleksi og venter på oss. Det er tredje post på samme gallerirunde, vi har allerede vært her og her. Dette er en gruppeutstilling med 5 unge kunstnere, et eksperiment fra galleriets side, […]

24. Den blå byen « Alter Ego - 26. juni 2008

[…] siste bildet er lutter nordnorsk sommerporno. Og det er en bitteliten hilsen til Oda basert på et innlegg hun hadde tidligere, og etterfølgende kommentarer. Her har du […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: