jump to navigation

Med sokker som sko (Brandstrup) 20. mai 2008

Posted by Oda in Kulturtips, Kunst.
Tags: , , , , ,
trackback

Vernissagefylla er utdannelse. Verken kunsthistorisk eller kunstvitenskapelig, men samtidskunstig: hva er bra, hva er dårlig, hvor fins den beste vinen, hva blir dagens tanker, morgendagens samtaler? Selv er vi betydningsløse og nysgjerrige, ser alt nedenfra og drar ikke bare til de kule stedene, Tommy Olsson-galleriene med generelle navn (rekord, standard), men også til de etablertes arena, hvor folk i dyre klær leter etter gode investeringer.

Du veit at du er på et eksklusivt sted, sier T, når mennene bruker sko som minner om sokker. Han nikker mot et par smale føtter i løvtynt skinn, som sitter på en mann med seilerrynker. Vi står i et høyloftet rom på Galleri Brandstrup og kikker på bildene til Tommy Johansson, en bekjent av oss som maler i olje. For et kvarter siden satt vi på bussen, T og H og jeg, og snakket om hvor få som sikkert kommer hit til fots, uten bil og helst egen sjåfør.

Galleri Brandstrup er kunstslottet på vestkanten. Ryktene kaller det byens mest kommersielle galleri, kjent for å ta høye prosenter fra kunstneren, men også selge godt. Det er et prestisjested, men gir samtidig liten street cred, for dette er kapitalens arena, en mulig inngangsport til pengebingene.

Jeg har bare vært her én gang før. Det var vinter, og snøen knirket under sålene mens vi ruslet gjennom Frognerparken. Vi fant riktig gate, men visste ikke i hvilken regning vi skulle gå, så vi spurte et spaserende velkledd par som smilte til oss: Det er rett der nede, dere kan ikke ta feil. Og det stemte. Inn fra veien gikk en slak allée i bue, gjennom en hage stor som en park, opp mot en villa med fasade av greske søyler. På øverste balkong sto fiffen og dinglet med glassene sine, vi så skyggene mot de opplyste vinduene, men det var for langt unna til å høre stemmesurr. Vi trasket oppover alléen, mellom mektige trær med fakkelboksholderne i smijern på de tjukke stammene, og flakkende ild over brøytekantene, som vi presset oss mot når bilene passerte, og vi måtte bare flire, for på kjøretøyet skal storfolk kjennes, og fattiglusa på gangen.

Galleriet ligger i overetasjen, mens terrassen og første etasje er restaurant om sommeren. Inne er det høyt under taket, med store vinduer som vender ut mot parken, og alle bildene er eksklusivt innrammet. På bordet står det ingen vinkartonger eller glass fylt med mozell, her kommer selv eplesafta i vinflaske med fin etikett, og vinen er musserende.

Den gangen skrev jeg ikke om kunsten, som jeg syntes var uinteressant. Men idag er vi kommet for å se Tommy Johansson (f. 1975), som er en hyggelig bekjent fra andre vernissager. Flere ganger i vinter har jeg havnet i et hjørne og pratet med ham, nydelige samtaler, har jeg syntes, selv om jeg ikke kan huske ett ord av hva vi sa. Uansett har det gjort meg nysgjerrig på kunsten hans, jeg fikk lyst til å se hva han lager, hva han snakket om, men nå står jeg her foran de store lerretene og skjønner ingenting.

Tommy maler på ubleket lerret, upreparert slik at fargen trekker ujevnt inn og etterlater store skjolder. Det er flekker og drypp, avtrykk som minner om ringer etter glass og kopper på en duk, som om lerretet har ligget på bordet under en fest, eller kanskje på gulvet, hvor gjestene har sølt og skvettet med maling istedenfor kaffe og vin.

Jeg skakker på hodet, liker noen av fargene, antydningen til komposisjon, og likevel, hjernevinningene slurrer rundt i hodet uten feste. Jeg skjønner for lite, finner ikke engang relevante spørsmål, sier prøvende til H: Abstrakt maleri? Nei, svarer H, ser du ikke at det er naturlandskaper? Tommy maler figurativt, det har han alltid gjort, se der, en elv, og der ved siden av, et fjell. Jeg flytter vekta til den andre foten og stirrer på lerretene. Kanskje jeg ser det? Men nei. Det gjør jeg ikke.

H og T går inn i neste rom. Jeg dilter planløst etter. Fikler med mobilen og har lyst til å tekste en kunstjournalist jeg kjenner, kjære B, hva ville du ha spurt om? Nå kjenner jeg kunstneren og kan spørre ham om hva jeg vil. Men hva lurer jeg på? Det er enkle saker. Hvor starter du? Har du en plan, eller oppstår komposisjonen etterhvert som du maler? Hva er greia?

Tommy er opptatt med de rike, så jeg får heldigvis ikke spurt. Hva med historiske referanser? Kanskje Jackson Pollock, men uten den eruptive kraften. På et av bildene finnes et håndskrevet notat, halvt skjult mot bunnen: Jævla tulling. Nettopp, det er slik jeg føler meg.

En annen kunstner stiller ut et annet sted i huset. Det er islandske Anna Gudmundsdottir (f. 1974), utdannet i Bergen, som bor og arbeider i Oslo. Hun lager sirlige tegninger med monotone linjer, uten skygger og nyanser, som strekfigurer i ei fargeleggingsbok.

Bildene gir assossiasjoner til kropp, aldring og galskap, det er kvinnelige motiver, det nære og sanselige, men uttrykt på en klinisk og ikke-sanselig måte. Jeg får inntrykk av at døden er mer nærværende enn livet.

Ovenfor: P. 2 (2008, tusj på papir).
Nedenfor: Paranoid? Schizoid? Crazy? (2008, tusj på papir)

Heller ikke dette er kunst som får meg i tale. På et tidspunkt blir jeg motløs og tar bilde av meg selv.

Men vi skal videre til neste vernissage. En annen bekjent stiller ut på Galleri Kjeldaas i sentrum. Vi haiker til Kunstnernes Hus med galleristens minibuss, men forlater Tommy og gjengen i de hvite dukers land. Så ringer vi Aleksi, og joda, Galleri Kjeldaas har åpent, selv om klokka er ni – men det er slutt på vinen, sier han bekymra. Vi skynder oss avgårde, og du får være med.

Men det blir først en annen dag.

Utstillingene i Galleri Brandstrup kan du se 8. mai – 8. juni 2008:
1) Anna Gudmundsdottir: «Portraits with no idea about what went wrong.»
2) Tommy Johansson: «Postgravity.».

Advertisements

Kommentarer»

1. gøril - 20. mai 2008

Dette har jeg tenkt før, og nå tenkte jeg det igjen: Hvorfor har ikke du en avis-/magasinspalte??? (Eller har du det, bare at jeg ikke vet det?)

Det er en sånn fin blanding av morsomt og interessant, og ikke minst er det så befriende upretensiøst – det gir meg lyst til å løpe rett bort til utstillingene (som denne) for å se selv. Keep up the good work!

2. Oda - 20. mai 2008

Hei Gøril! Nei, jeg har dessverre bare dette stedet å skrive fra, men det skulle ikke stått på meg om noen var interessert. Tror jeg har søkt alle sommerjobber i aviser som ble annonsert i Oslo-området i år, og har sendt åpne søknader tidligere uten å få napp. Men kanskje, hvis jeg skjerper pennen enda mer, så vil det dukke opp noe etterhvert?

Uansett er det kjempehyggelig å høre at noen blir inspirert av disse «reportasjene» mine, tusen takk for at du sier fra! Jeg går jo stadig på utstillinger, men det gir meg et ekstra press til å reflektere og se nøye etter hvis jeg skriver om dem etterpå.

3. Rullerusk - 20. mai 2008

Oi, denne fikk jeg lyst til å gå på. Vet ikke helt om Johansson sine bilder er helt i min gate, men ble veldig nysgjerrig på den islandske damen. Nå spørs det bare om jeg tør å bevege meg inn på «turfen» til kunstfiffen. hm… Tenker jeg varmer opp med på gå på Litteratur på Blå i kveld 🙂

4. Oda - 20. mai 2008

Ja, og så kan du få med deg den utstillingen jeg anmelder seinere i uka: The New!! Den er på Galleri Kjeldaas som ligger midt i sentrum, ikke ubehagelig fint å gå inn i heller. Adresse: Rosenkrantzgate 9, sidegate til Karl Johan. Noen av bildene til kompisen min Aleksi ligger allerede på Flickr-sida mi, og utstillingen varer bare ut denne uka (så jeg burde jo ha blogget den for lengst, men har ikke rukket). Men gå dit og se, så kommer tolkningene om noen dager! 😉

Kanskje vi ses på Blå forresten? Jeg ser an været litt, siden det skal være ute, men overveier å dukke opp ei stund.

5. Rullerusk - 20. mai 2008

Takk for tipset om utstilling. Jeg er ikke videre observant og la først nå merke til at arrangementet på Blå er utendørs. Må nok se an temperaturen litt ja. Er mulig at det bare blir fysisk og ikke åndelig fostring på meg i dag, trygt innendørs på Sats 🙂

6. Oda - 20. mai 2008

Hehe, ja, det pågår en diskusjon på Underskog om folk er pingler hvis de drikker øl med votter. Vestlandsmafiaen mener visst at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær osv. Kan bli en kald fornøyelse, på den annen side angrer jeg ikke på konsertene utendørs 17. mai, så kanskje det lønner seg å være litt tøff? 😀

Men om det slår feil så er det litteratur på Mono imorgen, innendørs: debutantkveld igjen (eller fikk du overdose sist?)

7. rullerusk - 20. mai 2008

Jeg tilbrakte mesteparten av 17. mai innendørs så er mulig jeg ikke er herdet nok enda til å klare meg ute i kveld.. Mono i morgen ja, hehe. Jo, skal ikke se bort i fra at jeg prøver meg. Om jeg ikke får det store litterære utbytte så kan det jo kanskje bli enda en morsom bloggpost ut av det om ikke annet? 😉

8. Oda - 20. mai 2008

Klok av skade sitter jeg i dette øyeblikk og researcher morgendagens debutanter. Og da kan jeg jo like godt legge ut info her, med bloggebyperspektiv som spesialservice. De som skal lese på Mono imorgen er: Birger Baug (krim), Jørgen Krog (bygderoman av typen Eggs), Lars Petter Sveen (bygdenoveller), Helene Flood Aakvaag (reiseroman om ungdom, sterkt anbefalt av Linn på Strekhjerte), Ronnie M.A.G. Larsen (bygdenoveller fra øya Giske på Vestlandet, hvor også Flimre-Aina kommer fra, hun har skrevet om ham her), Silje Fretheim (fantasy for ungdom skrevet av en arkeolog).

Sånn ja. Ingen skal si det ikke lønner seg å lese Bharfot. Nå håper jeg det finnes noen litteraturinteresserte som faktisk leser kommentarfeltene på kunstposter? Hvis ikke kan de ha det så godt.

9. rullerusk - 20. mai 2008

Jeg vipper i retning av å gå i morgen. Mest fordi Lars Petter Sveen muligens gikk i parallellklassen min på bibliotekarstudiet og fordi boka hans har fått anstedige kritikker i et par aviser. Resten er jeg litt kritisk til. Av og til skulle jeg ønske at forfatteraftener ikke var så innmari høflige, men mer lik fotballkamper. Mer supporterskjerf, heing og buing når folk gjør det dårlig. Ikke bare høflig klapping uansett hva folk presterer.

10. Karsten - 20. mai 2008

Hei Oda,

(Takk for elegante setninger om hvitsnippede kunstkretser.)

En liten ting om forholdet Blogg vs. Avis/Magasin: Jeg vil mye heller lese dine historier og betraktninger her i fritt og upretensisøt bloggformat, enn i nedskalerte, utvaskete kolonner ferdigredigert på papir under kjent parasoll.

Behold din frihet, din ånd og din vilje – så vil anerkjennelse, nedslagsfelt og midler følge deretter (jeg har gjort den presise erfaringen med samme utgangspunkt som deg).

K

11. Oda - 20. mai 2008

Hei Karsten! Jeg tenker egentlig som deg, og er glad i den frie bloggingen. Det er bare at jeg iblant blir lei av å rive billetter…

Men jeg har sett flere bloggere gå over til å skrive for penger, gjerne i form av petiter og nettjournalisme. Altfor ofte mister de friskheten, og begynner å likne på hverandre. Men hvorfor? Setter selvsensuren inn, blir det pussing og flikking, tvinger sjefen dem til å ta forbehold? Eller har vi for stereotype forestillinger om hva avisskriving er, sjangermessig, og kommer ikke på å eksperimentere?

Uansett er det greit å kvesse pennen på egen arena, øve opp stemmen langsomt. Da blir det kanskje mulig å beholde sitt eget blikk også om man seinere når ut til flere.

12. Frøken Skavlan - 20. mai 2008

Selv hadde jeg elsket å lese postene og observasjonene dine i magasinform. Men ja, det er kanskje sånn at det etter hvert ikke blir like fritt som i en blogg?
Jeg fortsetter heller å digge deg her.

13. Oda - 21. mai 2008

Tja, dette blir nok stedet mitt en god stund til ihvertfall. Så det er fint om du vil stikke innom og digge meg her 😉

Men jeg tror jo det går an å ikke stivne når man skriver. Selv i en blogg er det lett å havne i et mønster, slutte å lete etter en ny vri for hvert innlegg. Men noen greier det, så det går an. Jeg tror på det.

14. Alter Ego - 21. mai 2008

Jeg tror du vinner mye bare paa aa vaere obs paa problemstillingen; det er noe med ’tilfredsheten’ naar man har etablert seg som virker aa spise opp folk som foer de ble fast ansatt som spaltist hadde MYE mer kraft i sparkene sine. Navnskalikkenevnes (men refererer ikke til blogger/e her!). Jeg tar meg ofte i aa oenske meg til tigerstaden igjen naar jeg leser om alle utstillingene du ser osv; selv om det er mange saanne i byen jeg bor i foeles det likevel annerledes aa se hva jeg kunne ha sett i Oslo. Og om noen uker er jeg i tigerstaden igjen, om enn bare kortvarig og nesten paa gjennomreise – da skal jeg la dine ideer utdanne meg litt 🙂

15. Oda - 21. mai 2008

Det er nok en fordel å være sulten, ja. (Jeg er supersulten. Tror sikkert jeg kan bli enda sultnere også. Nam.)

Når det gjelder appetitten på utstillinger så kan den ha mye med kontekst å gjøre. Kjenner du til kunstnere, får oversikt over miljøet, da blir det mer spennende å gå på den neste også. Så kan du sammenlikne, og det blir ikke konsumpsjon, men utforskning.

Synd det gjerne er få utstillinger som åpner på sommeren da, ellers kunne du blitt med på vernissage? Særlig hvis du var her på en torsdag, når de fleste foregår. Du kan jo følge med på twitteren min, der havner de fleste jeg er nysgjerrig på.

16. Sokken - 23. mai 2008

Jeg liker måten du «rapporterer» på, Oda.
Ikke bli sånn «ufri», er du snill. 🙂
Dette fristedet ditt, er det eneste kulturelle innslaget i mitt liv.
And I like it!

17. Oda - 23. mai 2008

Takk, Sokken! (med passende nick til denne posten 😉 )
Neida, jeg skal prøve å bli enda friere og modigere istedet. Det gjelder å passe på når man bestemmer alt selv. Og hvis jeg kan være det kulturelle innslaget i noens liv (og det eneste!? wow), så er det jo slett ikke verst.
Ønsker deg en fin dag!

18. Sokken - 23. mai 2008

Hehe, ikke sant?

Wee! Tøffe damen! 🙂
Og det er jo sant, man bestemmer jo selv og enda kan man binde seg.
Hrmf..
Jeg er aldri på en eneste utstilling eller litteraturkvelder, så jeg føler at gjennom deg, får jeg med meg litt slik jeg også. Og det er en veldig fin ting. 🙂

Håper du får en fin dag også! 🙂 Det er fredag! Juhuu!

19. Oda - 23. mai 2008

Fredag, og jeg forbereder konfirmasjonsreise 🙂 Liker egentlig best ukedagene, jeg… men tur+familie har jo sin sjarm.

20. Sokken - 24. mai 2008

Hmm….Fredag pleier å være «endelig-treffe-kjæreste-igjen-dag» for meg, derfor har jeg utviklet ett meget godt forhold til fredager. 😉
Håper du får en fin familie/konfirmasjonshelg. Det er snart mandag, Oda. 😉

21. Snoglaserte epler (en kladd) « Bharfot - 2. desember 2008

[…] ord. Dermed har det blitt til at jeg heller smugler det personlige stoffet inn i bilder og tekst om kunst, litteratur, film, konserter, reiser, natur. (I den forbindelse, på eplet ovenfor: Ser du også […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: