jump to navigation

Kos deg du! (Sex and the City) 7. juni 2008

Posted by Oda in Film, Kulturtips.
Tags: , , , ,
trackback

Hva skjer hvis du tar 400 stivpyntede jenter, plasserer dem på en fest uten gutter, og instruerer dem til å kose seg? Jeg ser resultatet rundt meg i dette øyeblikk. De smser. Overalt står det jenter med mobilen i hånda, helst sånne du kan klappe opp, med deksel i ulike nyanser av rosa, og de skakker på hodene, med tunga i munnviken, og svaier på de høye hælene sine, mens de stirrer intenst på displayet.

Vi har vært på premieren til Sex and the City: The Movie. Ikke en hvilken som helst premiere, men den såkalte VIP-premieren, som semi-kjendisene har kjempet om billetter til helt siden filmbyrået annonserte den. Oslo Kino har fått utallige mailer, enda vi ikke hadde noe å gjøre med fordelingen, det var ikke vår forestilling, selv om den foregikk på Klingenberg, men det visste ikke folk, så de skrev til oss og spurte: jeg er den og den, kan jeg få? Enkelte nøyde seg ikke med et nei, de fortsatte: vet du ikke hvem jeg er? hvem som er faren min? (i mange tilfeller gjorde vi ikke det)

Det var som på film. Og det er kanskje premierefesten også. Men isåfall en ganske kjedelig film, med altfor mange statister, hvor manuset mangler og stjernene brøt kontrakten like før innspilling. Jeg ser ikke mange kjendiser, ingen Pia Tjelta, ingen Mia Gundersen, og jeg vet ikke hvilke andre jeg hadde ventet, men den eneste jeg kjenner igjen er Baron von Bulldog som henger i et hjørne omgitt av modeller. Kanskje finnes det kjendiser her som er ukjente for meg, som den blonde Paris Hilton-klonen som steg ut av en sportsbil, og fikk tre fotografer med penisforlengerkameraer til å knipse vilt. Hun ble dratt ut av bilen av en ung sjåfør med det sleskeste smilet jeg har sett, men han gikk i det minste ut av bilen, åpnet døra og trakk henne opp av setet, fordi hun på egen hånd ikke kunne reise seg på de høye hælene.

Men kanskje var hun kjendis, og jeg ergrer meg nok en gang over Kollega B, som er fast Se&Hør-leser og sikkert kunne veiledet meg, men som feiget ut i siste liten og gikk rett hjem etter filmen. Hun kom ikke engang ut av salen for å si fra, men smset mens jeg ventet ute i Borggården, «jeg blir ikke med, men kos deg du!» Jeg tenkte: hva faen, kos deg du!? Og for tredje gang idag? Hva tenker jenter når de sier slikt til andre jenter, jeg ditcher deg i siste øyeblikk, men bry deg ikke om det, du greier deg jo fint uten meg, og hvis ikke så pytt, jeg driter i deg. Tidligere på dagen har Kollega A gjort det samme, pluss ei god venninne, som riktignok ikke visste at jeg endte opp aleine, så hun er unnskyldt, men ikke kollegene. Uansett lurer jeg på hvorfor alle tre avsluttet med «kos deg du». Nå står jeg her og glor for meg selv, en papptallerken sushi i den ene hånda, et plastbeger yoghurtis i den andre.

Digresjon: elendig sushi, la deg IKKE friste av det nye tilbudet som kommer, «lag din egen sushi, direkte fra frysedisken», den smaker INGENTING, først var jeg usikker på om det var dvask røykelaks på ris, men nei, det var rå gammel fisk, og stol på meg, som er sushi-elsker, dette holder bare ikke! Derimot var yoghurtisen god. Jeg anbefaler alle smakene jeg prøvde, som var karamell, sjokolade, mint og kirsebær, og ifølge Kollega B var resten like gode. Vi fikk samme is i foajéen og hun rakk å smake på alt, gikk fram og tilbake og hentet stadig nye begre med en liten klatt, før hun spurte demogutten: kan jeg ikke få mer i begeret, så slipper du å bruke så mange, men demogutten eide ikke humor, han bare brølte: hva!!?

Selve filmen er det ikke stort å si om. Jeg hadde de verste forventninger, men så hører jeg også til dem som ikke orket tv-serien, hovedsakelig på grunn av den grusomme voiceoveren som messet fram hobbypsykologiske visdomsord. Dessuten drømmer jeg ikke om designerklær, er uinteressert i vesker og sko, og har aldri funnet noen særlig trøst i shopping. Så jeg er ikke målgruppa. Uansett får du ingen spoilere av meg, rett og slett fordi det er unødvendig, plottet i filmen er en eneste spoiler, jeg skjønte allerede under fortekstene hvordan det ville gå med hver eneste karakter.

Likevel må jeg innrømme at da jeg satt der i salen med 400 andre jenter i flotte kjoler og ubrukelige sko, og vi hadde fått hver vår goodiebag med en lang kjole og noen obskure hudkremer, og folk fniste og sammenliknet, og jeg var den eneste på raden som våget å smake på innholdet i sugerørene, og alle ble glade da det viste seg å være bruspulver, og filmen begynte og alle klappet av forventning – da følte jeg meg lykkelig innhyllet i et jentefellesskap som skulle vare i 2 timer og 26 minutter.

Nå står jeg her på festen og savner den rosa sjampanjen fra vorspielet. Den finnes på festen også, men ikke gratis, og køen foran baren er enorm. Jeg smatter på isen og godter meg over at Kollega B kunne fått så mye is hun ville her. Så nå kan hun angre. Eller også ikke. For dette er nok den dølleste premierefesten jeg har vært på. Hvorfor? Er det mangelen på bransjefolk, at alle er jenter, at vi har pyntet oss for mye? Mine manglende venninner kunne være problemet, men det ser ut som de fleste føler som jeg. Når jentene ikke smser sitter de strødd rundt i sofaene med matleie uttrykk, eller vandrer nysgjerrig omkring, langsommere når de oppdager at ingenting skjer, annet enn på scenen, hvor en kvinnelig DJ står og gjesper.

Jeg blir ikke lenge. Etter en knapp time gir jeg opp, mett på is og dårlig sushi, og fornøyd med at jeg både har sykkel og gode sko som tar meg hjem. Jeg ruller ned gata fra Ballroom til Wessels plass, går av sykkelen, setter meg på en granittkant og dingler med beina. På det kvarteret jeg sitter der kommer flere festjenter gående, langs den vakre murbygningen til Frimurerlosjen, med svingende papirposer, kanskje for å minne seg selv på hva de tross alt fikk ut av kvelden, en goodiebag og en middelmådig film.

Jeg vender blikket mot himmelen, hvor tårnseilerne suser i akrobatiske sirkler og skriker de utenomjordiske skrikene sine, yndlingsfuglene mine, som i år kom tilbake nøyaktig på fødselsdagen min, to uker før de pleier. Jeg tenkte uvilkårlig at det var et godt tegn, selv om jeg ikke tror på tegn, men jeg ble uansett glad, og det blir jeg nå også, mens fuglene suser over meg og likner russiske jagerfly, som i sin tid ble bygget med dem som modell. Dette får meg til å tenke, selvfølgelig banalt, at også folk burde ha slike forbilder, fugler med luft under vingene, istedenfor søkkrike damer som sminker seg som transer og bare ser sin egen forbruksboble.

Hvis du vil lese mer om filmen Sex and the City kan jeg anbefale Erik Alvers anmeldelse i Dagbladet (enkel og grei) eller Kjetil Lismoens i Morgenbladet (grundig om forskjellen på amerikansk tv og film). Etter å ha sett reportasjon i VG fant jeg dessuten ut at jenta i sportsbilen var Pia Haraldsen, og at jenta med kveldens mest gjennomsiktige kjole (selvfølgelig) var Marianne Aulie. Se VGs bilder og intervju med disse to her.

Oppdatering 12. juni 2008: I går kveld var Baron von Bulldog innom bloggen min og avkreftet at han var tilstede på festen. Mannen som sto i et hjørne omgitt av modeller var derimot Jono el Grande, som i løpet av natta ble identifisert av mine utmerkede Twitter-venninner og kjendiskonsulenter Prinsesse Ragnhild og Frøken Skavlan. Til hjelp hadde vi dette bildet fra kjendispartybloggen Oslonights. Takk til dere, og til Baron von Bulldog for besøket og oppklaringen!

Advertisements

Kommentarer»

1. vibeke - 7. juni 2008

Oda – du er underbar! Mens tabloidene har bildene har du analysen. Og en sammenheng er det vel at både Dagbladet og VG hadde bilder av de samme «kjendisene», det var vel ikke flere kjente kjendiser å oppdrive. Jeg kan godt være med å dolle meg opp hvis det er det om å gjøre, men absolutt ikke på Sex og singellivpremisser.

2. fr.martinsen - 7. juni 2008

Jeg skulle gjerne vært der og sett..
Jeg må si jeg er forbauset likevel over at folk tigger seg billetter ved å henvise til hvem de er. Ikke mye stolthet der altså? Hvis du må si hvem du er er du ikke noen, i denne sammenhengen i alle fall..

Nåja. Jeg ble irritert over Ukeslutt i dag da de diskuterte saken, en kjønnsforsker jeg ikke vet hvem er og Signy Fardal. Og denne gangen var det kjønnsforskeren jeg irriterte meg over for hun kom med en kommentar over hvor uinteressant det er med vestlige kvinners problemer og det er det da ikke. På generell basis altså.

Og så ble jeg irritert over Ukeslutt som ikke tok ballen da kjønnsforskeren etter min mening kom med mediekritikk og ikke så mye feminismekritikk, de skulle tatt den ballen.

3. ~SerendipityCat~ - 7. juni 2008

Jo mer jeg leser om denne filmen, jo mindre lyst får jeg til å se den. Men for en fornøyelig reportasje du har skrevet fra premieren! 🙂

4. ellendahl - 7. juni 2008
5. lindis - 7. juni 2008

Uten å ha sett filmen, og uten å ha vært tilstede på premierefesten…nær sagt selvfølgelig for i såfall hadde jeg vel også sett filmen – uansett, jeg får en følelse av at din beskrivelse av kveldens hendinger er adskillig mer interessant enn live-opplevelsen av nevnte hendelser.

6. Alter Ego - 7. juni 2008

Herlig bloggpost, Oda – jeg fikk foelelsen av aa sitte ved siden av deg og sludre lavmaelt mens vi iakttok folket og livet (mangelen paa…) rundt oss. Fantastisk.

Og vet du hva jeg likte aller best? Paa et av bildene med vakre tigerstadsblondiner i glamourkjoler og hoeye haeler er det en dame paa en benk i forgrunnen som sitter der, pent men casual kledd, og hun har sjal som indikerer at hun sannsynligvis er muslim. Jeg aner ikke om hun skulle paa den filmen eller noe annet. Men jeg syns det bildet sa mye om at det faktisk finnes en normal verden der kvinner bryr seg om andre ting enn MrBig og babyer og Blahnik. Jeg lar meg gjerne underholde av serien, men det faar da vaere grenser for hvor oppslukende og normsettende den skal vaere (eller ikke?)…

7. anita thomhave simonsen - 7. juni 2008

Hej Oda!
Jeg synes også det er en rigtig sjov og fornøjelig reportage du har lavet….min søster og hendes mand var for et par dage, tror jeg, inde og se filmen om Indianajones og hans bedrifter…og da filmen er færdig og de skal ud af biografen…er der samtidig premiere på «Sex and the city»-filmen……og de blev helt taget på sengen …..hele biografen var fyldt af fint udklædte kvinder, unge kvinder, tror jeg…..og de myldrer rundt og indtar simpelthen det hele…selv på herretoilettet myldrer de ind og en stakkels herre som står ved pissoiret bliver mast helt op i et hjørne mens de vildt optagede af sig selv kvinder taler med hinanden om tøj, make-up og dens slags…..
En af de unge kvinder kom anstigende i limousine til biografen, sørme…..pyha! tænker jeg……som et stort, stort dametoilet , hvor der kan være mange kvinder på én gang…men du kan ikke gå ind igen, for du er inde og det er her det sker……pyh!!!

8. Oda - 8. juni 2008

Åh, dere er søte, så fine kommentarer!

Vibeke: Jeg tenkte akkurat det samme, alle hadde bilde av de samme fire kjendisene, så det var antakelig ikke flere der…

fr.martinsen: Jeg tror dessverre stolthet er en egenskap på vei ut, ihvertfall når det gjelder å skaffe seg sjanser – eller også har det alltid vært slik i visse kretser. Høres ut som et interessant intervju, å skifte fokus fra feminisme til mediekritikk, det var også dette jeg likte med Lismoens kronikk i Morgenbladet, at han prøvde å belyse filmen som film, ikke noe annet. Jeg ergrer meg stadig over at feminisme trekkes inn hver gang SatC skal debatteres, etter min mening er konsumisme, egoisme, overdreven rikdom etc mer relevante temaer.

SerendipityCat: Takk! På en måte er nok filmen mest for fansen, tror jeg. På den annen side sier en venninne av meg, som er blodfan av tv-serien, at hun ikke tør se filmen fordi hun er redd de har ødelagt konseptet. Og det har de kanskje, ihvertfall hvis singleaspektet var viktig, for nå vil jo plutselig jentene ha mann og til dels barn…

Ellen Dahl: Hyggelig, men jeg kan ikke love at jeg tar tæggen. Skal tenke på om jeg har noen morsomme svar 😉

Lindis: Tusen takk! Og tja, jeg ville kanskje ikke giddet å tatt turen til festen om jeg ikke planla å blogge den, nei…

Alter Ego: Det hadde nok vært en hyggeligere fest om jeg hadde noen å sludre med, men blogglesere hjelper jo godt i ettertid 🙂 Morsomt at du la merke til damen i hijab, jeg tok bildet mest pga henne. Midt i all trashbling og dilldoll syntes jeg hun hadde en egen verdighet. Men jo, hun skulle nok også på den samme filmen, ingen andre slapp inn i foajéen på det tidspunktet, tror jeg.

Anita: Så det var samme sirkus i Danmark? Da er det kanskje et konsept de bruker over hele verden i lanseringen. En horde kvinner kan virkelig være dominerende, ja, det var særlig tydelig da vi kom ut av filmen og skulle gå sammen bort til festlokalet (et par kvartaler unna). Jentene sto i en tett klynge og skravlet, jeg ble så lattermild, for jeg kunne knapt høre mine egne tanker 😀

9. tina - 8. juni 2008

haha så fantastisk!

10. arne - 8. juni 2008

Jeg liker veldig godt å lese dine opplevelser rundt slike arrangementer. Det får blogger til å framstå som et relevant suppliment.

11. Oda - 8. juni 2008

tina: 🙂

arne: bloggens oppgave er kanskje å se hendelsene nedenfra, der journalistene bare flyr over og sneier atmosfæren?

12. arne - 8. juni 2008

Ja, det er noe sånt jeg tenker. Nesten som spioner; outsidere, avslørere, observatør med en kjølig distanse. Ingen deadline, ingen krav om å selge. Nedenfra er ganske dekkende tror jeg. Og det finnes jo mange som er interesserte. Dette er bra, nå begynner internett å svinge.

13. Oda - 8. juni 2008

Nettopp: spioner, agenter, undercover, men på eget oppdrag. Folk er aldri trygge, vi kan være der med et undergrunnsperspektiv. Mens journalister går rundt og poserer med jobben sin, skryter med tittel og arbeidsgiver. Og betalte fotografer står ved den røde løperen og flasher megakameraene sine, så du skulle tro poenget var å vise det fram. Jeg mener, hvorfor bruke 200 mm telelinse for å fotografere ei dame som står to meter unna?

Men jeg tror temperament er minst like godt våpen som kjølig distanse. Som i Spasibarteksten din, det som gjorde den så god var nettopp den drittlei forbanna tonen, som lagde temperatur og mye undertekst.

14. Sokken - 9. juni 2008

Jeg skal se filmen, det skal innrømmes.
Og jeg rådigger betraktningene dine. Du fikk meg til å føle meg som verdens flotteste akkurat nå. 🙂
Jeeeei!

15. Oda - 9. juni 2008

Sokken, jeg blir så hoppeglad når du sier sånt!! 😀

16. Frøken Skavlan - 9. juni 2008

Fantastisk innlegg.
Jeg var tilstede på premieren og festen.
I hvert fall gjennom bloggen din.
(Og det var akkurat passe dose, tror jeg)

17. Oda - 9. juni 2008

Passe dose, ja… Hm… Men filmen vil du vel se?
I motsatt fall, ikke si det til sjefen min, som kanskje helst ville hatt litt reklame igjen for billetten 😉

18. Frøken Skavlan - 9. juni 2008

Hehe.
Ingen fare, jeg kommer nok til å se den. Kommer sikkert til å like den også, jeg tipper det er en passe ukomplisert film for en kveld man trenger noe passe ukomplisert.

19. arne - 9. juni 2008

Takk for det. Nå stenger Spasibar 1. juli og det syns jeg er veldig synd.

20. Oda - 9. juni 2008

Frøken Skavlan: Nettopp. Det er lett og glossy underholdning.

arne: Det er veldig synd med Spasibar. Og jeg fatter ikke at de stenger midt på sommeren, den flotte hagen til ingen nytte. Håper uansett det dukker opp noe nytt og bra der etterhvert.

21. Max - 9. juni 2008

Hadde tenkt til å se den filmen faktisk, men den var visst full av produktplassering og sånn.

22. Hanna - 9. juni 2008

Herlig! 🙂

23. Panama - 9. juni 2008

Takk for dette innlegget, Oda. Det burde distribueres og oversettes som et perfekt eksempel på god blogging. Helst til 40 språk. Eller mer.

24. arne - 9. juni 2008

Som den tvetydige kanonløse hipsteren jeg er kan jeg fortelle deg fra innsiden hvorfor Spasibar stenger midt på sommeren, og det er rett og slett fordi skjenkebevilgningen går ut 1. juli og man søker for fire år av gangen. Sannynligvis er det en del papirarbeid, utgifter og kanskje kontroller tilknyttet en sånn fornyelse, og derfor har de vel funnet ut at det er en passende dato. Hvis ikke er jeg overbevist om at de hadde holdt åpent ut sommersesongen, det må jo bugne over av både kulturell og økonomisk kapital i disse dager.
Har ingen skriftlige kildehenvisninger eller fotnoter, men dette er hva jeg har blitt fortalt der ute på gresset.

25. arne - 9. juni 2008

Det tok meg forresten noen år å skjønne at det var sex _and_ the city og ikke sex _in_ the city.

26. Fie - 9. juni 2008

Så sinnsykt bra du skriver og skildrer, jeg linker til deg med en gang.

Tror ikke jeg ville ha vært på den premieren, for med den skildringen tror jeg at jeg veit hva jeg hadde gått glipp av. Men filmen tror jeg at jeg vil se. Kanskje.

27. KinoLinn - 9. juni 2008

Det var fint å sitte i kassa og spise is og se ut. Bedrev litt telepatisk manipulering av stilettdamene: «Gi meg den isen, du vet du ikke har godt av den». Mmmm. Masse is.

28. Oda - 10. juni 2008

Dette kommentarfeltet blir bare bedre og bedre. At dere likte akkurat denne posten så godt? Og hyggelig er det!

Max: Filmen var veldig full av produktplassering. Men ingen produkter jeg hadde lyst på, så det var bortkastet på meg.

Hanna: Hei!

Panama: Jeg ble skikkelig rørt av den kommentaren din. Satt på jobben med arbeid opp til ørene og tårer i øynene av glede. Godt det fins mer i livet enn arbeid, tenkte jeg. Særlig fine folk.

arne: Det forklarer nok saken. Takk for hipsterinfo. Og den feilen med tittelen har jeg faktisk gjort helt opp til premieren nå. (… og gjør den fortsatt i forkortelsene, ser jeg. *retter lynraskt SitC til SatC*)

Fie: Tusen takk, og velkommen hit! Veldig hyggelig å bli linket 🙂

KinoLinn: Hadde du sagt fra kunne jeg til og med ha hentet rosa champagne til deg. Men å drikke sjampis i kassa ville kanskje ha vært hakket for uprofesjonelt? 😉

29. arne - 11. juni 2008

Jeg satt egentlig ikke spesifikt pris på denne lesningen. Mitt skryt var mer en oppsummering av dine dekninger av premierer/vernissager/utstillinger o.l. og alt jeg skrev om bloggerelevans og god dekning gjelder din generelle stil.

30. Oda - 11. juni 2008

Jeg skjønte egentlig det når det gjaldt deg, Arne. Og det er enda hyggeligere.

31. Baron von Bulldog - 12. juni 2008

Beklager Oda, men du må ha sett feil. Jeg var ikke invitert og altså ikke til stede på denne premieren. Men det var sikkert gøy for dere som var der.

God sommer, uansett!

Baron von Bulldog

32. Oda - 12. juni 2008

Var du ikke invitert!? Det burde du da absolutt ha vært! Jeg er dypt sjokkert på arrangørenes vegne. (Og ikke minst, åpenbart helt håpløs når det gjelder kjendisgjenkjenning.) Uansett, en utsøkt glede å få besøk av deg her på min ydmyke blogg.

(Og ikke minst: Kult at du oppklarte misforståelsen. Ærlig talt, jeg elsker folk som gidder å ta bladet fra munnen. Peace & love!)

33. Baron von Bulldog - 13. juni 2008

Og jeg liker veldig godt din blogg 🙂 Du er ikke så verst du heller når det gjelder å fortelle små sannheter.

Keep up the good work!

BvB

34. Oda - 14. juni 2008

Takk! 🙂 Små sannheter er ofte bedre enn store…

35. Miss Disguise - 15. juni 2008

Informerer bare om at hipsteren Arne tar helt feil når det kommer til stenging av Spasibar. De har ikke mistet sjenkebevilningen. Feil, feil, feil. 100%

36. Oda - 15. juni 2008

Arne sa vel ikke at de hadde mistet sjenkebevilgningen, men at den var i ferd med å gå ut. Det er vel slik at man søker for en viss tid, angivelig 4 år av gangen, deretter må man uansett søke igjen. Hvis Spasibars bevilgning går ut 1. juli, og de allikevel var litt lei av å drive stedet, så er det jo mulig de bare valgte det som passende dato til å legge ned. Det vi snakket om var årsaken til at de stengte midt på sommeren, på tross av den flotte uteserveringa.

37. Frøken Skavlan - 16. juni 2008

Kjendiskonsulent? Det er en tittel å ha på cv-en:D

😉

38. Oda - 16. juni 2008

Ja, og så nyttig! Alle burde ha en sånn i nærheten når de trenger det som mest 😉

39. Elin - 23. juni 2008

Vi var en liten gjeng som så denne på Gimle for ikke lenge siden. Nå har venninna mi og jeg tenkt å se den omigjen, også denne gang på Gimle. Gilme er rett og slett den perfekte kinoen for filmen. 😀

40. Oda - 23. juni 2008

Gimle må være perfekt, ja. Spesielt med tanke på at mange visstnok bruker den som vorspielfilm. Vin på bordet, tilbakelent i flysetene, jentefilm på lerretet – og så ut på byen! Eller hur? 😉

41. Elin - 26. juni 2008

Vi har i hvert fall planer om champagne… 😉

42. Oda - 29. juni 2008

Champagne var akkurat det jeg selv drakk, anbefales 🙂

43. Lothiane - 2. juli 2008

Dette var artig lesing! Jeg har aldri sett serien og kommer neppe til å se filmen heller. Jeg eier ikke interesse for sko, klær og sminke, annet enn at det er kjekt-å-ha. Nuvel… men dette var uansett skikkelig gøy – jeg skulle forresten gjerne ha smakt all isen. Nam! 🙂

(Sushien skal jeg holde meg unna, takk for advarsel.)

44. Oda - 2. juli 2008

Hei Lothiane! Jeg er nok i samme kategori som deg når det gjelder interesse for shopping, og da er det vel rett og slett ikke en film/serie for oss, tenker jeg. Sushien glodde jeg stygt på i frysedisken senest idag, kult hvis jeg i det minste har hindret én person fra å få sitt forhold til rå fisk ødelagt av det produktet! Men isen har jeg ikke sett i butikken ennå, den burde vel egentlig ha dukket opp i sommervarmen?

God ferie forresten! Jeg skal også til de øyene et par uker, om enn litt lenger nord enn deg 🙂

45. Tre drinker, tre jenter og femten gutter « Først & Sist - 13. juli 2008

[…] aldri hadde drukket Cosmopolitan. Det var kvelden for å prøve, det var kvelden hvor vi hadde sett Carrie, Charlotte og de andre jentene på kino. Vi drakk drinkene våre mens vi lo av andre jenter. Vi er ganske slemme, jeg og venninnene mine, vi […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: