jump to navigation

Med tog gjennom Skottland 6. august 2008

Posted by Oda in Natur, Reiser.
Tags: , , , , , , , , , , ,
trackback

– Som bestefaren min pleide å si: Er du misfornøyd med været, bare vent i ti minutter. Innen da har det endret seg igjen.

Det er jenta på butikken i Arisaig som sier dette. Hun ser at vi er våte, med mørke bukser og mine altfor store gummistøvler, lånt av reisevennen for å slippe ut av blaute fjellstøvler og kanskje unngå forkjølelse. Vi har nettopp kommet inn med båten fra øya Eigg, og er innom for å spørre etter busstider til fiskerbyen Mallaig, hvor vi bor. På Eigg prøvde vi å gå opp på et fjell som kunne ha gitt utsikt helt til de ytre Hebridene. Men været var ikke godt nok, vi måtte gi opp rett under toppen, fordi det blåste så vi kunne lene hele kroppen mot vinden. Jeg hører en foss, mente jeg, men hvor er den? Det er ingen foss, svarte reisevennen, det er vinden som bruser over fjellet.

Vi har tilbrakt ei drøy uke i Skottland allerede. Vi fløy fra Oslo til Aberdeen, tok toget til Glasgow og nordvestover mot kysten. Fra Glasgow minnet togturen om strekningen Oslo-Bergen, med høyland og topper, myrull og fjellvann, og til slutt en nedstigning gjennom trange daler. Noen av innsjøene har skogkledde øyer, et minne om landskapet før avskogning og sauebeiting. På siste del av strekningen åpner fjordene seg mot oss, og deretter havet.

At været er er skiftende plager oss sjelden, landskapet blir bare vakrere av lagene med lys og skygge, tåke og sol som fyker over innsjøer og heier. I byene finner vi alltid en kafé eller pub å søke ly i til det klarer opp igjen. Å dra til fjells uten gummistøvler, derimot, får jeg angre på. Vi skulle jo gå på en sti, da holdt det vel med vanntette fjellstøvler? Jeg var ikke forberedt på at halve landet er ei myr, med stier som minner om gjørmete bekker.

Alle øyene her har korte, fyndige, keltiske og norrøne navn: Eigg, Rum, Muck, Canna, Skye, Mull, Coll, Barra, Tiree. Noen av dem tilhører Hebridene, eller kanskje alle, jeg er ikke sikker. Ordet for fjelltopp er Sgurr og innsjø heter Loch, og på skiltene står det keltiske navnet under det engelske.

På Eigg finner jeg en brosjyre om fugler hvor lokale betegnelser er med, og de er ofte mistenkelig norske, som havsule: sulaire (på engelsk gannet). Og det er ikke rart, vi er midt i vikingenes plyndringsbelte. Utenfor Eigg ligger ei miniøy kalt Castle Island, beryktet for at norske pirater brukte den som base og terroriserte de fastboende på øyene og fastlandet omkring. Også navnet Eigg er norrønt og viser til øyas siluett, som minner om en knivsegg.

Myten bak Skottlands nasjonalsymbol, tistelen, er også knyttet til vikingene. Under et nattlig snikangrep skal de ha snublet over piggplantene og bannet så høyt at lokalbefolkningen våknet og rakk å forsvare seg.

Det skotske er en vennlig blanding av høflig anglifisert og langsomt nordisk. Den rolige måten folk snakker på, de åpne blå blikkene som ser rett på deg, at de alltid tar seg tid til en hilsen, en pause og et lite smil, før det egentlige ærendet bæres fram. De vanlige motsetningene by/land nord/sør er høyst merkbare, og forsterkes jo lenger fra England du kommer. Under ferjeturen snakker vi med ei bestemor fra the borders, grenseområdet mot England, som gjør et nummer ut av hvor forskjellig hennes hjemtrakter er fra den karrige vestkysten. Vi får inntrykk av at det ikke bare er landskapet hun sikter til, men folkene, at de er litt røffe for henne tweedkledde smak.

Ikke minst er historien røff på disse kanter. Klanene var ikke rene familier, men en høvding og leilendingene hans. Tradisjonelt trengte høvdingen småbøndene for å reise en hær, men dette ble forbudt under engelskmennene, som ikke ville gi andre enn sentralmakta tilgang på en våpenstyrke. Den nye regelen gjorde folket som bodde på jorda uinteressante for høvdingen, han ville heller bruke landet til saueavl og dra inn penger på kjøtt og ull.

På vestkysten huskes 1800-tallet som ei tid for sosiale katastrofer. Potetpest, hungersnød og regelrette utrenskninger, på lokalmuseet i Mallaig hører vi grusomme historier. MacDonaldene ville ha landet til MacLeodene, jaget dem inn i en hule og tente bål foran inngangen så alle døde av røykforgiftning. En høvding ville starte sauehold og kastet ut leilendingene midt på vinteren, rev husene og lot høygravide kvinner sove utendørs og fryse ihjel.

Med denne kunnskapen i bakhodet er det ikke lenger med like stor glede jeg ser sauene som beiter i det åpne landskapet, de hvite ulldottene mot de grønne heiene, de svarte hodene med krumme horn og våkne øyne når du kommer for nær. De virker perfekt tilpasset omgivelsene, men kom hit til fortrensel for fattige bønder.

Men idag er dette fjerne minner. Innbyggerne langs kysten lever nå av fiske og turisme. Om sommeren strømmer det reisende til for å fiske, gå i fjellet, kikke på fugler og dra på hvalsafari. Ved Eigg ser vi skarv og sel som hviler på et skjær, skarven sprer ut vingene og tørker dem i vinden. På hjemveien ser vi halene til to småhvaler i vannskorpa, de ligger lenge og vipper før de dykker og forsvinner. Seinere spretter bestemoren opp og mener at hun ser dem igjen, peker opphisset for barnebarnet, og ingen protesterer, enda alle ser det bare er to dykkender som svømmer.

Småbyen Mallaig er knutepunkt for jernbane, bussruter og ikke minst ferjer, til den store øya Skye, hvor hytteprisene ifølge lokalavisa nærmer seg to millioner, og den mindre utbygde øygruppa The Small Isles, som Eigg er en del av. Mange turister reiser rett gjennom Mallaig på vei til disse stedene, men vi har valgt småbyen som utgangspunkt for dagsutflukter.

Fordelen med å bo i en by er et godt utvalg puber, fiskerestauranter og småbutikker. De nærmeste øyene ligger kun én times ferjereise unna, og i tillegg begynner det flere vandrestier i åsene som omkranser byen, bare på en halvtime er du langt oppe i fjellet. Mallaig har også en levende havn, som gir en livlig og autentisk stemning.

Vil du reise hit i høysesongen er det lurt å booke rom på forhånd, spesielt om du vil bo på Bed&Breakfast i sentrum. Det er rolig, praktisk, utsikt til havna, gangavstand til alt, rommene er så rene at du kan sleike gulvet, frokosten inkluderer egg, bacon, bønner, toast, müsli og frukt – alt dette for kr 300 pr person/natt. Et kvarters gange fra sentrum kommer du ned i kr 200 og har fortsatt tilgang på turstier og utfluktsmuligheter.

Jeg kan også varmt anbefale reisemåten vår. Togpass er en rimelig form for interrail i miniformat, og en bra ordning for deg som vil se mer av Skottland enn de største byene. Scotrail tilbyr to varianter: 8-dagers pass til ca 1000 kr (fri reise 4 av 8 dager), eller 15-dagers pass til kr 1400 (du kan reise 8 dager av 15). Spesielt på lengre strekninger blir det anbefalt å reservere sete i tillegg, men dette er gratis. Togpasset gir rabatt på flere buss- og ferjestrekninger, samt sightseeingturer i storbyene.

Strekningen mellom Glasgow og Mallaig blir kalt Skottlands vakreste. Ikke bare er det fin natur, du får også glimt av skottenes tekniske bragder. Skotske ingeniører har gjort mange store oppfinnelser, ikke minst innen transport og kommunikasjon. Lufthjulet, veidekket, sykkelen, stålskipet, jernplogen, oljeraffineringen, det elektriske lyset, fjernsynet, telefonen, radaren og termosen ble alle oppfunnet av skotter. Dessuten videreutviklet en skotte den rudimentære dampmaskinen (oppfunnet av en engelskmann) til den avanserte maskinen som fikk en så sentral plass i 1800-tallets industri.

På toget mot nordvest reiser du over flere viaduktbroer, og du kan legge inn en to timers tur med damptoget fra Harry Potter-filmene (Hogwart Express, eller the Jacobite, som den egentlig heter) mellom Fort William og Mallaig. Jeg satt med nesa (og kameralinsa) trykket mot togvinduet gjennom hele turen, så hvis du vil se overkill mange bilder av skotsk høyland kan du gjøre det her. Jeg har også flickr-mapper med flere bilder fra øya Eigg og havnebyen Mallaig.

En bookingside for rimelig overnatting i Skottland finner du her. Eller gå hit for en oversikt over steder i området rundt Mallaig. For større byer som Glasgow, Edinburgh og Aberdeen kan denne, denne eller denne siden være bedre. Booking av vanlige togbilletter i Skottland kan du gjøre her.

Advertisements

Kommentarer»

1. Even - 6. august 2008

Flotte bilder og godt skrevet reiseartikkel. Har lenge vært keen på å utforske Skottland mer (har vært i Edinburgh og Inverness), dette økte reiselysten betydelig 🙂

Even / evensr

2. fr.martinsen - 6. august 2008

Åå. Det var utrolig fine bilder, de satte meg rett tilbake til min egen tur til Skye for noen år siden. Akkurat sånn var det.

3. Graylady - 6. august 2008

Flott beskrivelse og bilder, nok til å bli fristet for å selv se og oppleve. Tusen takk.

4. Thlom - 6. august 2008

Nå fikk jeg lyst til å dra til Skottland! Kanskje neste år.

5. anita thomhave simonsen - 6. august 2008

oh Oda…jeg får virkelig lyst til at rejse, når jeg ser dine billeder og læser dine ord….rejste selv engang 1 måned på Færøerne men det er efterhånden en del år siden og har også rejst lidt i sydIrland men det er også år siden…..men lige netop sådan en rejse ville jeg synes rigtig godt om..ud i naturen…en øl på en lokal pub og se det smukke land som Skotland er…..smukke billeder du har taget og nyder virkelig dit indlæg…kan fornemme at du har haft en rigtig dejlig tur…og dejligt at læse dine gode råd og priser til en tur rundt og se og det virker virkelig overkommeligt prismæssigt….tak for et superdejligt indlæg der giver rejsefeber….

6. lindis - 6. august 2008

åj, for en fantastisk reisebeskrivelse! Scotland er et av de landene jeg virkelig VIL tilbake til, dette innlegget skal jeg «ta vare på».
Og vakre bilder, trolske og vakre! Håper turen svarte til forventningene og vel så det!

7. Randi - 6. august 2008

Nydelig beskrivelse og bilder. Dessuten har du fanget det «ekte», i alle fall slik jeg opplever Skotland etter å ha bodd der i to år. Et fantastisk landskap, rik historie, lune mennesker (som du rett nok ikke alltid forstår, dialektene er vriene!!) , skiftenede vær og godt øl!!

8. Hjorthen - 6. august 2008

Også ikke et ord om whisky?!?!

9. virrvarr - 7. august 2008

Squee! Nå vil jeg også reise dit!

10. Lothiane - 7. august 2008

Flott reportasje, jeg har lyst å se mer av Skottland! Har vært i Edinburgh og ellers i mye av sør-Skottland (Borders). Hadde tre uker i England i sommer og fikk sett mye av nordlige deler (Lake district, Lindisfarne, York). Sitter igjen med så mye fine inntrykk, det er et flott land å være turist i. 🙂

11. Oda - 7. august 2008

Hei alle! så mange fine kommentarer 🙂

Jeg bare stakk jo til Øya og lot Skottlandposten leve sitt eget liv, men nå er jeg tilbake, sitter her musikkzombie, torsdag og fredag i hvilemodus, skal ikke på festivalen igjen før lørdag, og har tid til å glede meg over kommentarfeltet.

Even: Takk! Jeg har det omvendt, Edinburgh og Inverness var det jeg utelot denne gang, men fikk lyst til å utforske senere. Kanskje øyene lenger ut også, både vestover (Hebridene) og nordover (Orknøyene). Skottland har mye å by på, det er ihvertfall sikkert.

fr.martinsen: Skye har jeg sett mange fantastiske bilder fra, særlig nordsiden. Og spennende hvordan noen kjenner seg igjen, andre får helt ulike opplevelser. En kollega var på samme steder en uke etter meg, men hadde helt motsatt inntrykk av det meste.

Graylady og Thlom: Veldig hyggelig hvis posten min kan være til inspirasjon! For meg var Skottland et sted jeg tilfeldig dumpet borti (reisevennen skulle på kurs og jeg ble med), men stedene på kysten var noe jeg fikk høre om av folk som hadde vært der. Skal du til Skottland? spurte de, da vet jeg et sted du bare MÅ reise til.

Anita: Takk for det, ja det var faktisk overkommelig prismessig, selv om jeg vanligvis reiser til billigere steder. Overnattingen syntes jeg nok var relativt dyr, men jeg opplevde at det ikke var lurt å spare på akkurat det, ikke i et såpass kaldt og vått land, der vil man gjerne bo bra. Billigere enn Norge var det riktignok, også mht overnatting, men ikke mye billigere. Derimot var jo reise, mat og drikke mye billigere.

Lindis: Turen var en nesten udelt positiv opplevelse, særlig pga de fine folkene, jeg likte veldig godt stemninga. Når det gjelder forventninger så hadde jeg ikke mange, tvert imot var jeg skeptisk (tenkte: kaldt, vått, lite eksotisk, likner for mye på Norge), ble mest med fordi jeg ikke hadde andre planer. Skottland hadde aldri vært på ønskelista mi – men ønskelister er kanskje oppskrytt? Det man dumper over kan være vel så bra. Ihvertfall denne gangen.

Randi: Dialektene er virkelig vriene. Ute på landet sto jeg ofte og nikket og lot som jeg skjønte. For ikke å snakke om da jeg ble med på en arkitekturomvisning i Glasgow, holdt av en lokal fyr som snakket så fort og mumlete at jeg skjønte kanskje hvert tjuende ord, men tross alt, han viste oss mye bra, og så gikk jeg hjem og leste om bygningene etterpå. Det er god trening å høre annen engelsk enn the Queen’s og amerikansk, og jeg liker veldig godt lyden av skotsk, det spisse og kantete. – Og utrolig fornøyd med at du mener jeg har fanget noe ekte, tar det som et stort kompliment fra en som har bodd der så lenge. Jeg lurer alltid på når jeg besøker et sted så kort, om jeg overhode skjønner hva det handler om, eller bare ser dumme klisjéer.

Hjorthen: Haha, der kom den! Jeg tenkte mens jeg skrev: kan jeg skrive en reisereportasje uten besøk på et whisky-destilleri, slikt var det jo reklame for overalt, men nå liker jeg jo ikke whisky engang, så hva meningsfyllt kunne jeg sagt om det? Av samme grunn skrev jeg ikke om havregrøt (skotsk frokostfavoritt) eller haggis (rar matrett av typen nasjonal, lungemos i sauemage!?!) Men det var god øl og enda bedre cider der, det kunne jeg kanskje ha skrevet om.

Virrvarr: Så sleng deg på flyet! Her fra Østlandet kaster de nærmest billettene etter deg om du kan reise fra Torp for eksempel.

Lothiane: Ja du din heldiggris har jo til og med innfødt guide! Det må ha vært fantastisk i Lake Distric, f eks, som også står på min ønskeliste. Kanskje du kan overtale ham til en tur lenger nord neste gang? Du burde også se filmen om Dylan Thomas, som jeg skrev om i forrige post, den har nydelige scener fra Wales, for alle som liker forblåste, nordlige kystlandskaper, det er så du kan lukte havet og kjenne fuktigheten i klærne når du ser de bildene.

12. Lothiane - 7. august 2008

Jeg drar gjerne lenger nord i Skottland, helst med kjæresten. Får se om jeg kan overtale ham en gang. 🙂 Ellers har han snakket varmt om et område i sør-vest av Skottland… har glemt hva det heter, men de spilte inn filmen The Wicker Man der (den originale filmen altså, ikke den moderniserte). Meget spesiell film. Jeg håper å bli med dit en gang, det høres så flott ut å kunne stå der ved den forblåste kysten og se over sjøen (havet) mot Irland. 🙂

13. Hjorthen - 8. august 2008

The Wicker Man er ganske kul da, og den er vel ihvertfall delvis spilt inn på Skye tror jeg?

14. Hjorthen - 8. august 2008

…men Skye er kanskje heller nord-vest? Det må være et annet sted du tenker på?

15. Aina - 8. august 2008

Mange fine bilete og eit interessant innlegg. Har lyst til å reise til Skottland sjølv, og ikkje mindre etter dette.

16. Oda - 8. august 2008

Hjorthen og Lothiane: Jeg googlet, og fant faktisk en side med info om skotske locations for diverse filmer. Det står at The Wicker Man (1973) er filmet på følgende steder: Plockton, Skye, Ayrshire, og Dumfries & Galloway. Jfr kart her, og en tribute til Skyes rolle i filmen her (avsluttet med ordene «fuck the remake»).

Aina: Takk! Og gratulerer med fersk bok i hånda, forresten 🙂

17. Fotograf Kristian Severin Skeie (check it) - 8. august 2008

Herlig beskrivelse og flotte bilder. Jeg synes best om den måken som går bortover og grubler. Den ser litt tynget ut, kanskje av gjeld? Jeg har bestandig hatt lyst til å reise til Skottland; der kommer jo all den godeste whiskyen fra, også – i tillegg til fantastiske jazzfestivaler som arrangeres der, vet jeg.

18. Oda - 8. august 2008

Hei Kristian, og velkommen hit!

Du har rett, det er en typisk gjeldsmåke. Jeg kjente meg litt igjen i den, kan du si. (Tynget, men ikke kuet.)

19. Kristian Severin Skeie - 9. august 2008

Hjertelig takk !
– Ja, altså; jeg ser ut som han måke-mannen der når jeg drar til postkontoret for å se om det har kommet flere regninger og slikt, så du er ikke alene. Jeg føler meg både tynget OG kuet når jeg sitter der i bilen og åpner vinduskonvoluttene med postboks-nøkkelen. Heldigvis blir jeg fort i godt humør igjen.

20. Elin - 9. august 2008

Nå fikk jeg virkelig Skottlands-abstinenser. Planen var å reise dit i høsterien, men desverre tilsier lav lønn og litt for mange regninger at det ikke blir noen tur. Ikke i denne omgang. Men Skottland er et fantastisk land, selv hadde jeg min andreårspraksis i Sør-Skottland i 2004. Husker fortsatt slottene og de hyggelige menneskene. Nå er det to år siden sist jeg var i Skottland, og jeg savner det!

21. Av en annen verden » Et utvalg skotske dikt. - 9. august 2008

[…] har kommet over ei webside med masse skotske dikt. Det hele startet med at jeg leste Bharfots beretning om sin Skottlandstur (et herlig, vakkert innlegg med masse fine bilder), og jeg fikk lyst til å poste et skotsk dikt […]

22. Oda - 9. august 2008

Elin: Har du også bodd i Skottland, så morsomt! Jeg fikk dessverre ikke med meg noen slott mens jeg var der, trodde jo på forhånd at de skulle finnes overalt, men så snublet jeg rett og slett ikke over noen. Bør vel planlegge bedre neste gang, tenker jeg.

Fin diktside du hadde funnet! Bare synd at det ikke var mulig å søke på strofe, jeg leter etter et dikt som ble sitert i Glasgow da jeg var der: «the tree that never grew, the bird that never flew, the fish that never swam, the bell that never rang…» Du skulle ikke kjenne det, tilfeldigvis? Tror det har å gjøre med en myte om byens opprinnelse.

23. vaarloek - 10. august 2008

åh! jeg vil også til skottland! jeg liker meg kanskje best på den nordlige halvkula; der jeg kan kle på meg støvler og vindjakker og votter. og skjerf. mm, ull, mmm.

24. Oda - 10. august 2008

jeg begynner å bli enig med deg faktisk… før ville jeg alltid til kvelende varme steder, syntes huden og håret kjentes sunnere i tropiske strøk, pluss at jeg elsket å bade. men nå blir jeg stadig mer glad i kjølige klimaer fordi de gir meg energi til å løpe omkring og se og gjøre.

25. Lothiane - 10. august 2008

Oda/Hjorten: Det var i hvert fall der selve «wickermannen» sto/brant… for restene av den sto igjen i lengre tid etterpå. Må være Galloway da?

Meget spesiell og ganske kul film, ja. 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: