jump to navigation

Øya 2008: Kino 25. august 2008

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Musikk.
Tags: , , , , , , , , ,
trackback

Jeg er ikke helt ferdig med Øya ennå, merker jeg. Tirsdag 5. august var det kickoff med klubbnatt og konserter over hele byen, og dessuten Øyakino på Eldorado. Det er tradisjon med minikonserter i forhallen, men hva som skjer neste år er i beste fall uklart, siden hele området hvor bandet står nedenfor skal bygges om til en diger kiosk.

I år var Hope I Die Virgin først ut til å spille, mye fordi de betraktes som et up-and-coming band. De har vært undergrunn et par år allerede, står kanskje i startgropa til noe mer, er ihvertfall midt i tida når det gjelder sjanger: indie, shoegaze, postpunk, litt sånn ungt og sårt og desperat.

De overbeviste ikke verst på Eldorado: I overetasjen kjentes lyden som en syklon under glasskuppelen, et par eldre folk skyndte seg mot salene med hender over ørene. To av låtene kan du laste ned gratis fra Urørt her.


Etterpå så jeg den fantastiske konsertfilmen Lou Reed’s Berlin, som dessverre ikke får ordinær kinooppsetning i Norge. Men dvden skal være like om hjørnet, ifølge fr.martinsen er datoen 7. oktober.

For meg var høydepunktet låta Candy Says med den überfølsomme sangeren Antony, og utrolig nok fant jeg nettopp dette klippet på youtube. Den vakre sangen, det barnslig runde ansiktet som liksom ikke passer til stemmen, de urolig tvinnende hendene kamera stadig dveler ved – du kan få tårer i øynene av mindre, og til slutt ser vi Lou Reed bare stå der og se på sangeren, før han rister på hodet og sier lavt: Antony.

De øvrige postene mine fra årets Øya var liveposter: Twittermeldinger med fotografier. Du finner dem her: Onsdag 6. og lørdag 9. august 2008. Jeg dekket også Øyafestivalen lørdag ifjor: Musikk, attitude og festivalmote.

Oppdatering: Hvis du vil vite mer om Antony Hegarty har fr.martinsen skrevet flere gode poster, bl.a her og her. Jon Inge Faldalen hadde en sak i Morgenbladet da Antony sang på Lillehammer ifjor, og Marianne Natvig har brukt ham i en masteroppgave om androgyne popstemmer, intervju her.

Advertisements

Kommentarer»

1. Alter Ego - 25. august 2008

Antony har jeg ikke vaert borti foer, men dette klippet frista jammen til naermere etterforskning! Kroppsspraaket – hendene, for aa vaere presis – minner meg om Joe Cocker; halvnevrotisk og saa kroeket at du ikke er sikker paa om det er impulsivt eller om det er revmatisk betinget. Men stemmen…stemmen er noe helt annet en gamle herr Cocker. Fjeset til Lou Reed sa i grunnen det meste. 🙂

2. Oda - 25. august 2008

Hei Alter, nå ble jeg så inspirert av kommentaren din at jeg la til noen lenker om Antony. Jeg hadde ikke hørt ham synge før denne filmen, men jeg hadde hørt om ham, og var skeptisk. Men alle mine fordommer mot transseksuelle (etterlikning av stereotypisk femininitet etc) ble gjort til skamme da jeg så dette opptaket, og nå har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor han fascinerer så mange.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: