jump to navigation

Melafestivalen 2008 29. august 2008

Posted by Oda in Kulturtips, Musikk, Video.
Tags: , , , , , , , , ,
trackback

Varm melk med krydder og hakkede pistasjnøtter, potetkaker med gyllen saus og kikerter, grillburger med lime og mynte, og tandoorikylling i nanbrød. Alt dette for bare to hundre spenn, her vi sitter på Rådhustrappa og ser Henrik Wergeland paradere forbi, fulgt av trommer og falske kameler.

Det er Melafestival. Vi var her for alvor igår, og idag er vi innom for mat, i ei pause fra en annen festival, på Litteraturhuset. (Mer om den en annen gang.) Der oppe var maten for dyr til å nytes raskt i ei pause, eller i det hele tatt, og seinere i uka skal dette diskuteres på Underskog: Hvorfor er maten i Europas hus for kunst og litteratur mer tilpasset fiffen enn bohemen? Hvorfor vil de ha meg til å drikke rosa sjampanje? spør en deltaker som nettopp har vært i Berlin, og en annen svarer: føkk sjampanjen.

Men på Mela er det billig, enten det er enkel kebab eller gourmetmat. Det virker som cateringfirmaene prøver å vise seg fram, med hele kundemassen på ett sted. For det er jo ikke slik som mange nordmenn tror at alle folk fra andre verdensdeler lager all maten sin hjemme. Selv til store selskaper står generasjoner av kvinner på kjøkkenet i dagevis? Neida, ofte gjør de som oss, bestiller selskapsmaten fra en restaurant. Og som ei jente i teboden sier når jeg kommer for påfyll med et mmm: Ja, ikke sant den er god? Vi får heller ikke slikt så ofte, hjemme drikker jeg mest brus.

Det første vi opplevde var vietnamesisk vanndokketeater. Først ble forslaget mitt møtt med skepsis, for dokketeater? Men jeg hadde sett ei slik forestilling i Vietnam, og visste at det var action. De store dokkene (opptil én meter høye, og 15 kg tunge) styres under vann, så det ser ut som de går på overflaten. Dyrefigurene rører seg raskt og naturtro, fisken hopper, dragen spytter vann, og det er alltid fyrverkeri, for å skremme bort de onde åndene. Denne gangen så vi selveste Vietnam National Puppetry Theatre fra Hanoi på turné. Etter Oslo-besøket reiser de videre til andre steder i Norden.

Det er flere som filmer under forestillinga, og minst én annen video ligger på YouTube, men dessverre hadde ikke Tang bedre utstyr enn meg. Når han i tillegg sto på siden av scenen, mens jeg sto midt foran, så lagde jeg likevel mitt eget YouTube-klipp (tatt med kompakt fotoapparat, så ikke vent deg noe under). Blir du hekta kan du også se dette opptaket en amerikansk turist gjorde i Hanoi, ikke noe mesterverk, men i det minste klippet.

Det er mye eksotisk musikk på Melafestivalen. Hovedvekten ligger nok på India og Pakistan, men det er også mye Afrika, som legenden Miriam Makeba, noe Vietnam og Latin-Amerika. Selv synes jeg kanskje det mest interessante er de mange norske bandene med mangfoldig bakgrunn, både de helnorske som lar seg inspirere av world music (Transjoik, Farmers Market), men ikke minst de mange små, hvor medlemmene enten er vokst opp i Norge med foreldre fra andre steder, eller har flyttet hit og bringer impulser utenfra.

Et godt eksempel er det multietniske bandet Studio Live. Jeg var på en konsert hvor de spilte en form for afronorsk reggae, med norskafrikaneren Ras Steven (Tønsberg, Oslo og Kenya) som forgrunnsfigur. I programmet står det at Studio Live står for gode vibber, love and overstanding, og det stemmer godt med stemninga i Scene2-teltet, spesielt Ras Stevens energi.

Studio Live brukte flere språk på scenen, og jeg skulle aller helst ha gitt dere en av de norskteksta låtene, for å bevise hvor dumt det er når folk tror norsk er et dårlig sangspråk. Jeg mener, når folk utenfra greier det så utrolig bra – jeg ønsker dere fikk høre den låta hvor Ras Steven synger om frukt, spis mango, banan og appelsin, og så rimer han på alle fruktordene, kule rim jeg dessverre ikke husker, men som likner på dem fra tv-serien Glatte Gater, «det var da jeg nettopp hadde kommet til Norge, lenge før jeg visste hva var Jernbanetorget», med fri bruk av ordstilling og rytme, så fritt du bare kan greie når du ikke er innfødt og fortsatt hører, istedenfor å vite.

Folka fra Glatte Gater kommer på kino i høst, filmen heter 99% ærlig og tar opp tråden der tv-serien slapp. Gå og se den, og framfor alt, lytt til norsken deres, og musikken. Men inntil da har jeg funnet en video til dere, hvor Ras Steven tekster på fransk og Stella Mwangi (aka STL) på engelsk, mens de går og kjører rundt i et Oslo som veksler mellom rått og pittoresk, slik de færreste er vant til å tenke på denne byen, men hvor vi som bor her, særlig i øst, kjenner oss bedre igjen enn i turistversjonen.

Jeg har flere bilder fra Melafestivalen på flickr her. Husk at det alltid er mulig å se flickr-bilder i bildespill (slideshow). Da slipper du å klikke på hver enkelt bilde, og kan istedet lene deg tilbake og studere dem i ro og mak med svart bakgrunn. Mela-bildespillet mitt finner du direkte her.

Advertisements

Kommentarer»

1. Max - 29. august 2008

Herregud Oda, livet ditt er et sammenhengende karnival. Bare fest og dans. Minner meg om en bok jeg fikk når jeg var liten – Come to the sircus! om en jente som rømte fra a4 livet. Tror hun ble sammen med flaggermusgutten. Er du sammen med flaggermusgutten?

2. Oda - 29. august 2008

Hehe. Den boka fikk jeg lyst til å lese. Tror ikke jeg er sammen med flaggermusgutten ennå, men det lyder som en god idé 😀

3. vibeke - 30. august 2008

Mangfold! Jeg er enig i det du skriver i en kommentar hos Bridgehill. Det er dette mangfoldet som gjør blogger og bloggere spennende. Det å oppsøke landskaper vi ikke ferdes i til daglig. Få et innblikk i en annen verden. Jeg liker måten du starter denne teksten på. Jeg får vann i munnen og får lyst til å smake og oppleve mer. Så tar jeg til meg mer av teksten og lærer noe nytt og tenker at dette kunne jeg tenkt meg å se og høre mer av, og så tiltrekkes jeg av knasje farger og nydelige damer.

4. Oda - 30. august 2008

Takk, Vibeke! Ja, damene er fine, er de ikke? I tillegg til utseendet, så blir jeg fascinert av venninnefortroligheten, når de stikker hodene sammen under en konsert, eller står midt i en folkemengde og er «bare oss». Det ser fint ut, hemmelig, nesten mystisk. Samtidig som jeg vet hvor spenningsfylte venninneforhold kan være, ambivalens og dueller, det gjør dem ikke mindre spennende å spionere på.

5. Alter Ego - 30. august 2008

Jeg burde egentlig skrive noe om hvor herlig dette innlegget var; hvor godt jeg likte bildene og tekstene, og kanskje si noe om at du ga meg en smak av festivalen selv om jeg er maaange hundre kilometer unna. Men det som slaar meg er at du faar meg til aa lengte tilbake til tigerstaden. Til den byen som var min en gang for lenge siden og som fortsatt er ‘min’ hver gang jeg er der. Hver gang jeg tror at hjemlengsel bare dreier seg om fjord og fjell og lys og snoe, viser du meg at det gaar an aa ha hjemlengsel til et sted man har forlatt ogsaa.

Naar det er sagt: jeg er lykkelig der jeg befinner meg, det er sol og minst tjue grader ute og det er loerdag og jeg unner meg et par timer fri selv om jeg har en deadline mandag. Og det aa bruke tid her inne var et perfekt avbrekk. Tusen takk skal du ha!

6. Oda - 30. august 2008

Det med hjemlengsel er rart, for jeg tror ofte det handler om å ville høre til, føle seg på riktig sted, og det kan jo hende hvor som helst, men kanskje ikke så ofte, ihvertfall ikke med meg, og i lengden kanskje ingen steder, ikke virkelig. Men jeg har valgt denne byen, fordi den på et tidspunkt virket som en god base, komprimert, ikke altfor homogen, det er lett å komme seg herfra og tilbake igjen, slike ting, og sist men ikke minst fikk jeg behov for språket mitt.

Likevel er det alltid ting jeg savner på andre steder jeg har likt, frukten i Indonesia og rundstykkene i Tyskland, ordene på andre språk som ikke lar seg oversette, og folkene, eller øyeblikkene med visse folk som aldri kommer igjen, det vet jeg jo, der er det ikke bare avstanden som skiller. Du kan savne et sted i livet tror jeg, eller en drøm, et punkt og en lengsel, jeg kan til og med savne en lengsel.

Men nå skriver jeg meg bort. Tror bare jeg ville si at det er lov å lengte, at det hører til livet, at det ikke er noe å skamme seg over, uansett hvor fint vi måtte ha det her og nå.

7. Alter Ego - 31. august 2008

Jeg tror, generelt sett, at du har rett – at hjemlengsel handler om aa ville hoere til. Men rent personlig har det for meg en litt annen nyanse. Jeg har flere steder jeg foeler jeg hoerer til og opplever at jeg lengter etter dem alle, etter tur. Hvis du ikke regner med stedet jeg kommer fra er det likevel tre byer jeg har bodd i (Oslo inkludert) som jeg hoerer til i. Jeg har fikst ferdig liv med venner, vaner/aktiviteter osv i hver av de tre, og naar jeg kommer til de to jeg ikke bor i til vanlig, foeler jeg at jeg plukker opp en traad som jeg aldri kutta, bare lot ligge ei stund. Jeg savner aldri tilhoerighet – og det er et helt aerlig utsagt. Jeg hoerer til flere steder, og det gir en egen trygghet, ikke minst fordi det blir bekreftet hver gang jeg kommer til en av mine byer og ser at jeg er oensket og savnet og elsket og verdsatt.

Men jeg skrev meg bort, jeg ogsaa. Jaja. Det er jo sent. Godnatt 😀

8. Alter Ego - 31. august 2008

[skulle vaere ‘aerlig utsagn med N til slutt!]

9. Oda - 31. august 2008

Å føle at man hører til fullt og helt flere steder – det er sikkert en annen følelse, ja. Den kjenner jeg ikke, for meg har det alltid handlet om motsetningspar jeg blir trukket mellom: høre til overalt og ingen steder, heller ha føtter enn røtter, få rotfeste lett, men ikke så dypt. Da blir det kanskje mer et valg enn nødvendighet å slå seg ned ett sted. Men jeg er fornøyd med valget mitt, det er godt å ha en base.

10. vaarloek - 31. august 2008

jeg spiste faktisk potetkaker idag. ikke gyllen saus da, jeg var 1) litt lei av indian vegetarian og overlykkelig over at chinese vegetarian så fristende ut (for det gjør det som regel ikke) og 2) en smule nervøs for at det var den gylne sausen som smakte kjøtt (men ikke er det, selvfølgelig). så jeg gikk for kinesisk. mm. og jeg skal ikke si hvor mye et slikt måltid som du ramser opp ville kosta her 😉

11. Oda - 31. august 2008

Indisk vegetar er godt, men man blir jo lei av alt. Litt enig når det gjelder kinesisk, ofte kjip (mest fordi jeg ikke liker tofu). Tror nesten mine favoritter er fra Midtøsten (jeg elsker bønner og kikerter): arabisk, israelsk – husker en super koshervegetar i Bangkok, kanskje finnes det noe sånt i Singapore også? Øst-Asia er jo et av veldig få områder i den ikke-vestlige verden hvor israelere kan reise uten problemer, noen som øker sjansen for gode traveller-restauranter.

12. vaarloek - 1. september 2008

mhm, det er bare det at den indiske vegetaren her er veeeldig sterk. i alle fall for min temmelig norske gane. eller, nei, den er faktisk bare ganske sterk, for jeg har jo spist annen indisk som ikke er så sterk. så, ja. tofu er godt, men den tofuen er er litt uvant, mye mykere enn den som brukes mest i europa. dessuten er det mye anna godt i kinesisk vegetarmat; mock meat og grønnsaker, gode bønner … mm. koshervegetar? interessant! skal mest sannsynlig til bangkok om et par uker, så kanskje jeg snubler over den 😛 singapore er jo generelt himmel for matelskere, pga av blandinga av folk. mye spennende mat!

men, traveller-restauranter?

13. c - 2. september 2008

Blogg om Tekstallianse også snart!

14. Oda - 3. september 2008

Ja, jeg holder på med den (blant tusen andre prosjekter), men får stadig nye (etter)tanker… så litt vanskelig å gjøre ferdig.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: