jump to navigation

Snill, rytmisk, episk (Mono) 26. september 2008

Posted by Oda in Kulturtips, Litteratur.
Tags: , , , , , , , , ,
trackback

Jeg burde ha gått etter pausen. Eller etter de første to forfatterne, før alt det episke. Geir Gulliksen starter med poesi om å være snill. Jeg var et snilt barn, siden ble jeg snillere og snillere, så snill at jeg burde vært jente, kanskje var jeg jente, men nå er jeg så snill som bare en snill mann kan være: jeg er snill på de slemmes bekostning. Deilige motsetningspar og refleksene de slenger: glitrende, skyggekastende. Når Gulliksen er ferdig vil jeg bare sitte helt stille, tenke og hvile, kanskje drikke noe varmt.

Men så leser Mette Karlsvik om vulkaner og isfjell, og været i Bergen, som en vegg utenfor Bergen, og jeg skjønner ikke mye, men det er noe hypnotisk, i stemmen og rytmen, ikke rytmen du forventer, men en annen, nedenfra. Det er ikke dialekten, eller setningene, den språklige takten, det er noe hun hører på tvers av ordene, som banker under. Hun sitter kveilet på en barkrakk, bare dét. Jeg har aldri sett annet enn vagling på krakker, men hun kveiler i høyden, det er nytt. Og med trommeslag i stemmen, hun kunne lest ei trommereise, men hun slutter å lese, og da burde jeg ha gått.

For nå kommer epikerne. Peter Serck som er erfaren, men uten å knekke det konvensjonelle: hun spente halsen i en bue under meg, jeg var en mann, på det tidspunktet hadde jeg glemt Vietnamkrigen. Kristine Næss som allerede under introen gir meg lyst til å løpe ut, det handler om to kvinner som deler leilighet i Polen, begge har falt utenfor samfunnet, den ene er tilbaketrukket, den andre knuller menn for å bli likt, og jeg sitter der og ser på den streite voksne forfatterinnen og vil bare skrike: hva vet du om utenforskap? Til slutt Nicolaj Frobenius, som plasserer en fiksjonsfigur i kretsen rundt Edgar Allan Poe og flytter seg til Amerika i 1841: kan jeg ta hatten din, Sir?

Noen liker vel dette, men det gjør ikke jeg. Jeg blir sittende og lengte: etter friskhet, liv i kroppen, tekster som blir til av nødvendighet.

Jeg burde gått etter snillheten og trommereisa.

Advertisements

Kommentarer»

1. rullerusk - 26. september 2008

Hehe, liker at ordet «noen» der du linker til meg er understreket slik at setningen nesten blir litt sarkastisk. Jepp, jeg har sansen for Frobenius (tror jeg da, har jo bare lest en av bøkene hans).
Neste gang er det debutantaften da! Er ganske så spent på det. Blir det en kveld preget av fryd eller skadefryd? Hmm…

2. Oda - 26. september 2008

Jeg likte også Rykkin-boka hans. Det er sjelden jeg liker/misliker et helt forfatterskap. Men den boka han leste fra i forgårs ble jeg skeptisk til, prosjektet virket for oppkonstruert, for ikke å snakke om språket, Sir, spesielt tiltaleformene, Sir – de ergret meg virkelig. Og det er typisk meg å like de bøkene til en forfatter som er mest personlig forankret, noe Rykkin-boka åpenbart er. Jeg har samme problem med Elin Brodin og Vigdis Hjorth, som også veksler mellom veldig oppkonstruerte og veldig personlige bøker.

Ad innlegget ditt så prøvde jeg absolutt ikke å være sarkastisk! Men oppdaget ikke at du hadde Mono-blogget før jeg hadde skrevet helt ferdig, og så syntes jeg ikke det passet med en sånn «et annet innlegg om det samme kan du lese hos Rullerusk» denne gangen, fordi jeg liksom hadde skrevet litt sånn emo 😉

Var du forresten hun i den fine grønne kjolen?

3. rullerusk - 26. september 2008

Jeg skjønte at du ikke var sarkastisk, men det kunne se litt sånn uten ettersom ordet noen blir understreket fordi det lenket. Mente bare at det var litt morsomt.

Angående Poe-boka så skjønner jeg litt hva du mener, men jeg synes nå at prosjektet høres gøy ut. Hjorth har jeg ikke lest noe av (bør jeg kanskje gjøre snart), men jeg har også et veldig ambivalent fordhold til Brodin..

Hm, var det noen i grønn kjole der? Hadde knall gul kjole (med søte små rosa blomster på) og verdens grønneste skinnjakke.

4. Oda - 26. september 2008

Aha, jeg blandet fargene! Gul var den nok ja, og grønn jakke. Gjettet antakelig riktig da, til forskjell fra sist med blå jakke? Hvis det var deg kom du ganske tidlig, satt til venstre for scenen og var eksentrisk vakker og mye høyere enn jeg hadde trodd (jeg, min pygmé).

Brodin er jo vanligvis veldig politisk på en rar måte, men hun hadde ei bok i 1999 som heter Unaturlig, om et dramatisk kjærlighetsforhold, som jeg likte fordi den hadde noe ekte, sårt og personlig. Men det er jo lenge siden, jeg ville kanskje ikke likt den idag.

Hjorth er ekstremt ujevn – jeg liker de bøkene som er mer poetiske og dempede, som Hjulskift fra ifjor og Fransk åpning fra 1992, eller hvor humoren ikke er for overdreven, som den boka hun skrev med Arild Linneberg, Ubehaget i kulturen. Men jeg hater de bøkene hvor hun lager en kvinnelig hovedperson med et idiotisk tullenavn (jeg venter meg det verste av årets Hulda Kråkefjær) som er midt i en livskrise og drikker for mye eller går i terapi, og åpenbart er en karikatur.

5. c - 26. september 2008

Har ikke peiling på Kristine Næss’ nyeste bok, men hun har jo gjort bra ting før, og vært alt annet enn streit, sjekk f.eks. ut debutsamlingen hennes, Obladi fra 1996. Det blir interessant å lese Karlsvik sin bok, og Gulliksen, jeg var skeptisk til den forrige samlingen hans.

Angående debutantkvelden neste gang: jeg går god for et par-tre av dem! Men skadefrydpreget er vel klassisk: Alle nesten-debutantene sitter der og tenker «faen, jeg skriver bedre enn disse toskene» (det tenker man i hvert fall etter X antall øl).

6. Oda - 26. september 2008

Mulig Næss ikke er noen streiting, nei. Jeg kjenner ikke til henne fra før, og da blir det bare assossiasjoner til det jeg hører her og nå. Burde kanskje være mer forsiktig, men så tar jeg sjansen, fordi jeg synes det utfordrer meg, ikke bare å tenke etter, men å våge.

Men den tankerekka etter et par øl kjenner jeg selvfølgelig til, prøver å la være, men du vet… Forresten skjer det oftere når jeg hører etablerte forfattere, debutantene gir jeg mer slingringsmonn, særlig hvis det virker som de eksperimenterer. Da kan det jo like gjerne være meg som er en dårlig leser/lytter/tenker, for herregud, jeg fatter ikke alt.

7. mette - 26. september 2008

kjære Oda, kven du enn er, ja, eg må innrømme at eg ikkje har oversikt i dette landet av bloggar, og blei leidd hit av den søte kjærasten min som har så vidunderleg god retningssans at eg lukkar auga noen ganger når vi er ute og går. eg må også innrømme at eg trong å spørre han om kven du er. d de alvene i bloggeland er jo berre fine skuggedyr med mjuke konturar som eg ikkje kjenner andleta til! men eg har sedd søte kommentarar frå deg hist og pist i sporadisk bloggelesing. difor er eg veldig stolt av det du skriv frå mono. takk!

8. Oda - 26. september 2008

Så hyggelig, Mette, at du fant fram hit! Og visst er bloggeland et vagt og mystisk sted, men det fins jo stier… og kjæresteveiledning er ikke det verste. Takk for fin opplesning!

9. Aina - 27. september 2008

Å, men Mette, korfor sa du ikkje til meg at du skulle lese?! Lov, lov, lov å gjere det neste gong!

10. Oda - 27. september 2008

Så dere to kjenner hverandre fra før? Jeg tror du må komme deg på Underskog, Aina, så får du vite alt sånt.

11. ORDFRONT - 27. september 2008

Noen ganger får bloggen din meg til å riktig lengte etter å bo i hovedstaden igjen, vandre på operataket, gå på opplesninger, sitte over et glass vin og prate.

Heldigvis begynner Ordkalotten, Tromsø Internasjonale Litteraturfestival på onsdag, og jeg gleder meg. ‘Over grenser’ er tema og det kan bli spennende. Litteraturen tar meg alltid over grenser – men likevel. Tirsdag er det før-premierefest på Iskyss, filmen til Knut Erik Jensen. Så det er ikke synd på meg!

Men likevel: – du skaper et sug når du skriver. Det er skikkelig fint.

12. Oda - 27. september 2008

Tusen takk, Sylvi! Jeg kikket på programmet til Ordkalotten senest igår, det så veldig bra ut. Og Tromsø har jo faktisk noen av de beste kaféene i landet, spør du meg. Så jeg er også litt misunnelig tilbake på deg, som du kanskje vet 😉

Iskyss har jeg forresten store forventninger til, tror det kan være en veldig bra film. Så da håper jeg på spennende kulturblogging fra deg framover, både om premierefest og nordkalottfestival!

13. ORDFRONT - 27. september 2008

Vi får se hva det blir tid til!

Av og til er det så mange saker som presser på. Hundeturer. Bare å ligge i sofaen og stirre i veggen. Og jeg liker det du skriver om at en tekst skal bli til av nødvendighet… Ha fin helg!

14. Karsten - 27. september 2008

Hvis Aina vil på tur i skogen kan hun forsøke å overbevise min siste ubrukte invitasjon, den litt spinkle som hver dag skriker stumt opp fra sitt ensomme hjørne invitasjonspostkassen og sier, så man nesten ikke kan høre det: «Velg meg, velg meg!».

15. Karsten - 27. september 2008

Og ja, Bharfotz, takk skal du ha for dette fine lille blogginnlegget. Brakte meg trygt gjennom en kopp kaffe.

16. Aina - 27. september 2008

Eg treng definitivt ein invitasjon! Men så langt har eg ikkje kjent nokon som har hatt ein å gi meg. Og eg må innrømme eg ikkje har fiska så veldig etter ein, heller, då eg ikkje liker å trygle.
Men Karsten: Velg meg, velg meg, velg meg! 😉

17. vibeke - 27. september 2008

Livet er for kort til kjedelige bøker. Livet er vel derfor for kort til opplesing av kjedelige bøker også 🙂 Hjorth og Brodin havner i den kategorien hos meg, men så lenge de har andre lesere, gjør vel ikke det noen verdens ting. Selv om en forfatter har et stort navn, er det ikke sikkert årets bok treffer. Frobenius har enda til gode å treffe meg 🙂 Så gå neste gang, du, rent bortsett fra at du kanskje går glipp av noe som kommer etter det du fant ut du skulle gå fra. Skikkelig vrient å vite hva en skal eller ikke skal, egentlig. Dersom Mette Karlsvik leste like fint med slik sober nynorsk som i kommentaren, da skulle jeg likt å være der. «Skuggedyr med mjuke konturar». Vakkert.

18. Oda - 27. september 2008

Karsten: Jeg kan bare gå god for Ainas kandidatur. Jeg ser for meg at hun kan bli en inspirerende underskogvenn for oss begge. Og så liker jeg din rolle som saviour of damsels in distress, det er et veldig fint tilskudd til ditt mørke og mystiske ytre.

Sylvi: Jeg skjønner godt den siden av saken også. Denne helgen kjenner jeg faktisk et presserende behov for å ligge i sofaen og stirre i veggen, etter å ha brukt uka på hektisk innlegging av programmet til Film fra Sør-festivalen (som forøvrig kan leses her). Puh.

Vibeke: Det er sjelden jeg angrer på å ha blitt, egentlig. Om ikke annet så finner jeg jo ut hva jeg ikke liker, og en opplesning er tidsbesparende i forhold til å lese ei hel bok av en forfatter som ikke er min kopp te. Men der og da kan jeg bli overmannet av et enormt fluktbehov. Og særlig hvis jeg like før har hatt en fin opplevelse, som jeg ikke vil at noe dårligere skal overskygge.

19. Aina - 27. september 2008

Takk for det, Oda! Kjekt du går god for meg!

Eg synest aldri det er så dårleg at eg skulle ønske ein var ein annan stad, men eg må innrømme at tankane flyt langt av og til.
Som då eg var på poesifest i Operaen. Der var det ein del som ikkje trefte meg, for å seie det sånn. Etterpå hugsar eg knapt eit ord av kva dei hadde lese, så lite interessant var det. Men eg tek det som læring og som orientering i ein jungel av forfattarar og bøker.

20. Oda - 27. september 2008

Ja, det er fint med litterære orienteringsløp. For oss kulturelle hangarounds er det jo heller ikke dumt å lære seg utseendet som hører til navnene, du vet aldri når det kommer til nytte.

Jeg hadde en mistanke om at Opera-arrangementet var litt streit, dessuten regnet jeg med ubehagelig mye trengsel, så jeg gikk ikke dit. Men jeg tror mange bloggere var der, flere av de yngste skulle møtes (Binka, Elisabeth IC, Kristin Storrusten), kanskje skriver de reportasjer etterhvert. Synes forresten det er veldig mange mainstream bokgreier i Oslo for tida, Bok i Sentrum, Bok i Byen, Bok i Operaen osv, umulig å rekke over alt. (Og jeg gidder ikke heller.)

21. Karsten - 27. september 2008

Send meg en epost!

22. Oda - 27. september 2008

Jepp, fiksa 🙂

23. Aina - 27. september 2008

Jaudå, du har sjølvsagt rett. Mykje kommerse bokgreier stort sett overalt, og stort sett berre det. Men eg fekk høyrt Kjell Askildsen og Dag Solstad, og det var stort for meg! Så alt stinkar sjølvsagt ikkje.

Vi var veldig nøgde, eigentleg. Kapra eit bra bord i Restaurant Argent, sat der med eit glas vin og lytta – eller let tankane vandre, alt etter som.

24. Aina - 28. september 2008

Sendte du epost? Skulle eg sende epost? 🙂

25. Oda - 28. september 2008

Jeg sendte ham epost med adressen din. Han kontakter deg.
Og så kan vi bli underskogvenner, juhu!

Litt komisk at restauranten på Operaen heter Argent, forresten. Restaurant Penger? Eller Sølv, da (ikke stort bedre). So much for folkeopera, liksom. Tihi.

26. Aina - 28. september 2008

Så bra! Juhuhuhu!

Å, er det det Argent betyr? Det var jo ikkje særleg passande. Hehe. Men ein fin liten restaurant var det jo.

27. Oda - 28. september 2008

Heisan, du la nettopp inn kommentar nr 2000 på denne bloggen! Gratulerer Aina, du har vunnet en kommentarkudos 😀

28. Aina - 28. september 2008

Juhu! Og no blei eg nr. 2002!

29. Oda - 28. september 2008

Og sånn kan det fortsette 😛

30. ca.strømsnes - 30. september 2008

Nå savner jeg Oslo & Mono igjen…;)

31. Oda - 30. september 2008

Jeg surfet innom bloggen din for å finne ut hvor du hadde gjort av deg, siden det tydeligvis var et stykke unna. Og da fant jeg dette morsomme innlegget om å bo i nord, anbefales gjerne andre 8)

Velkommen hit forresten!

32. Rullerusk - 8. oktober 2008

Hm, nå ser jeg at den siste kommentaren jeg skrev her ikke klarte å komme fram. Men den sa ihvertfall noe om at jeg var hun i den gule kjolen som satt ved scenen ja. Og takk for ordene «eksentrisk vakker». 🙂 Nå sitter jeg hjemme og gjør meg klar til å se debutantene som er på Mono ikveld.

33. Oda - 8. oktober 2008

… og der greide vi jo å finne hverandre – endelig.

Takk for en koselig samtale på Mono ikveld! 🙂

34. rullerusk - 9. oktober 2008

Ja, det måtte skje til slutt. Var veldig trivelig å Real Life-skravle på Mono ja. 🙂

35. rullerusk - 10. oktober 2008

Nå sitter jeg og skriver på en post om debutantene på Mono. Som du forutså blir litt øksesvinging. Jeg må innrømme at jeg synes det er gøy å være bittelitt slem 😉

36. Oda - 12. oktober 2008

Jeg venter spent på den bloggposten. Tror i grunnen jeg liker det når du er bittelitt slem. Burde vel blogge om Mono selv også, men surrer rundt på filmfestival hele dagene, lite skriving da.

37. rullerusk - 12. oktober 2008

Puh, da var Mono-posten ferdig skrevet. Den ble laaang! Håper noen gidder å lese gjennom hele…

38. Oda - 12. oktober 2008

Jeg gadd ihvertfall å lese den. Og det vedder jeg på at debutantene også gjør, når de googler seg selv og finner fram til deg 😉

39. rullerusk - 13. oktober 2008

hehe, ja jeg er spent på om jeg kommer til å få noen snurte replikker i kommentarfeltet. eventuelt noen glade.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: