jump to navigation

Upperdog (filminnspilling) 24. november 2008

Posted by Oda in Film, Kulturtips.
Tags: , , , ,
trackback

Jeg sitter i et lånt verksted og skriver mens jeg venter på å få komme inn i min egen leilighet. Den har vært utleid i fire dager til et filmteam på 30 trampende elefanter. Det vil si, det er dette jeg frykter, elefanter som tramper omkring, og jeg gruer meg for å gå hjem, ser for meg katastrofer som knust arvegods og massakrerte planter. Da jeg svarte på annonsen tenkte jeg: Så gøy å være med! Og det var gøy ganske lenge, under alle befaringer, noen ganger kom et par stykker (fotograf, regissør, location manager), andre ganger en hel skokk på ti-tolv (scenograf, rekvisitør, teknikere for lyd og lys, dekorsnekker, diverse assistenter). Mot slutten har det vært mindre gøy, mest fordi kontaktpersoner stadig skiftet og klare beskjeder var vanskelig å få.

Denne døra var litt av grunnen til at leiligheten vår ble valgt.

Denne døra var litt av grunnen til at leiligheten vår ble valgt.

Filmen er Upperdog, den nye spillefilmen til Sara Johnsen. Hun er kanskje mest kjent for å ha laget Vinterkyss, kritikerrost og prisbelønt for et par år siden, men er også skjønnlitterær forfatter med en novellesamling og en roman bak seg. Upperdog handler om fire unge mennesker som møtes tilfeldig og endrer hverandres liv. Det er to gutter og to jenter, og ei av jentene bor i leiligheten vår. I en av scenene kommer den andre jenta på besøk, og de skravler med hver sin tekopp i sofaen vår.

De eksotiske putene skal antyde at jenta kommer fra Vietnam.

De eksotiske putene skal antyde at jenta kommer fra Vietnam.

Når jeg kommer hjem den kvelden teamet har dresset leiligheten, er de mest norske tingene mine fjernet, mens de mest eksotiske har fått stå. Grunnen er at jenta som bor her kommer fra Vietnam (eller var det Korea?), og har arvet leiligheten av sin far, som var sjømann. Av samme grunn skal det henges opp bilder fra fjerne steder på veggen, men dem får jeg ikke sett. Dette står om filmen på Norsk Filmfonds nettsider:

«Fire unge mennesker må lære å se andre enn seg selv, forsones med fortida og frigjøres gjennom kjærligheten. Upperdog er en historie om å være ovenpå når du ligger nede og ydmyk når du står over. Fire mennesker vikles inn i hverandres liv tilsynelatende uten mye drama, men alle konfronteres med seg selv og sin identitet og må ta store eksistensielle valg. Det er en intens og melankolsk historie med mye varme, optimisme og humor, en nåtidig historie som speiler det norske samfunnets blanke overflate og dype avgrunner.» (Om Upperdog.)

At de valgte vår leilighet, blant de mange som ble vurdert, var ikke sikkert før samme uke innspillinga startet. Kontrakt skrev vi om morgenen på Dag 1, da de kom for å bygge og dresse. Opptakene foregikk på Dag 2 og 3, og Dag 4 var det nedrigg og vasking. På selve opptaksdagene var vi innlosjert på hotell, men denne siste dagen er jeg hjemløs, og ikke har jeg dagjobb heller, derfor låner jeg verkstedet til Streck. Dette burde jeg også blogget om, de rare melankolske dyrefigurene hans i naturlig størrelse, de spøkelsesaktige automata-skulpturene som rører seg når du drar i ei sveiv… eller naboene hans, som lager rutete keramikkopper, overdimensjonerte gyngehester, og digre veggtepper med intrikate hullmønstre (ett henger i Wergelandssalen på Litteraturhuset). Det er fine omgivelser, og kanskje får du vite mer en annen gang. Men foreløpig: bakom-filmen-blogging.

Filmteamets biler stjal alles parkeringsplasser.

Filmteamets biler stjal alles parkeringsplasser.

En av dagene sniker jeg meg forbi huset vårt på dagtid, og finner hele gata okkupert av filmsettet. Det er kassebiler for utstyr, en transformatorbil for tilleggsstrøm, og flere mindre leiebiler. Den scenen som spilles inn skulle foregå på natta, derfor var vinduene i leiligheten blendet utenfra med svart moltonduk. På bildet nedenfor ser du en rest som ble gjenglemt.

Vinduene blendes med svart molton for å gjøre nattopptak om dagen.

Vinduene blendes med svart molton for å gjøre nattopptak om dagen.

Det ble også foretatt endringer inne i leiligheten. Et av soverommene var for stort, derfor ble det bygget en kulissevegg tvers over for å få det til å virke mindre. For å slippe å spikre veggen fast i gulvet, kilte snekkeren den opp i spenn mot taket. Jenta skulle åpne et klesskap, så det ble satt inn ei skapdør i veggen, med to dummydører på sidene for å illudere ei rekke med gamle innbygde skap. For å understreke at skapene var gamle ble det spesialbestilt tapet fra en butikk som selger gamle mønstre.

Kulissevegg med skap og dummydører.

Kulissevegg med skap og dummydører.

Dummydør med lurehåndtak og ny tapet i gammelt mønster.

Dummydør med lurehåndtak og ny tapet i gammelt mønster.

Veggen kiles opp mot taket, så du slipper å spikre i gulvet.

Veggen kiles opp mot taket, så du slipper å spikre i gulvet.

Jeg fikk inntrykk av at Sara Johnsen likte leiligheten vår fra første stund, men teknikerne var motvillige, siden vi bor i 4. etasje uten heis (mye tungt utstyr å bære). Det hun likte var farger og detaljer, at det ikke var en minimalistisk hvit leilighet med glatte overflater, og så er hun visst ei blått-og-grønt-jente, omtrent som meg (eller filmkarakteren skulle være det). På befaringene gikk Sara Johnsen omkring på en stillferdig, litt drømmende måte, stanset iblant og pekte med håndflaten: her skal de gå, og derfra kommer hun. Fotografen løp bort og studerte vinkelen, nikket og sa: ja, det går fint. Regissøren gikk videre til neste rom, de andre fulgte etter, og det hele gjentok seg.

Skrivebordet mitt og kjøkkenkroken vår.

Uten filmteam: Skrivebordet mitt og kjøkkenkroken vår.

Når vi endelig får komme inn i leiligheten igjen har elefantene oppført seg bedre enn fryktet, men det går noen dager før jeg er rolig igjen.

Casualties: To halvdøde planter (nei! stueplanter er ikke ting, de er levende vesener og kommer gjerne fra tropiske strøk, derfor tåler de ikke å stå rett foran et åpent vindu i minusgrader, og du forhindrer ikke at de blir skadet ved å sette dem på balkongen for at lysgutta ikke skal skumpe borti dem). Den nymalte entréen må males om igjen (svarte flekker og skrapemerker). Noen riper i gulvet. Men alt i alt: lite knus og knas.

Om jeg ville gjort det igjen? Tja. Det tror jeg kanskje ikke. Jeg er nok litt for glad i hjemmet mitt, har for mange uerstattelige ting (som ikke nødvendigvis ser slik ut for andre), og bekymrer meg for mye over hva som skjer når jeg ikke er tilstede. Det ble en del rydding og flytting av ting, både i forkant (de skjøreste og mest private tingene måtte ryddes vekk, i noen tilfeller gjemmes) og etterkant (hvis tingene dine skal brukes som rekvisitter, ikke forvent noe system i bokhyller og cd-hyller når du kommer hjem), og det er litt pes å holde seg vekk fra egen leilighet noen dager (selv om du på forhånd tror det skal bli gøy å bo på hotell). Men filmen gleder jeg meg til å se! Premieren er planlagt til september 2009.

PS: Ifølge én i teamet likte de leiligheten så godt at en replikk ble skrev inn: «så fint du bor!» Hvis du ser filmen om ett år og ikke hører dette, er det to muligheter: de klippet det vekk i etterkant (uhu! og jeg som så for meg en framtidig boligannonse) eller det var jug for å få meg smøremyk.

PPS: Stem gjerne på meg i Tordenbloggen her. Om ikke annet så kan dere lese de veldig fine tingene Hjorthen skriver om meg i presentasjonen 😉

Advertisements

Kommentarer»

1. Avil - 24. november 2008

Hjelpe meg. Du ofrar deg for norsk kulturliv. Men fin heim, då.

2. Oda - 24. november 2008

Takk! Huff ja, jeg er visst sånn som samtykker først og tenker etterpå. Men det gikk jo ganske bra da. Tross alt. *tørker kaldsvetten*

3. Erik Boye - 24. november 2008

Det må bli en rar opplevelse å se filmen… Jeg har veldig sansen for Vinterkyss… som var en sterk visuell opplevelse, i tillegg til at det var en godt fortalt historie med psykologisk dybde og innsikt. Merkelig tittel på film: Upperdog, i motsetning til Underdog. Verdighet når du ligger ned og ydmykhet når du er overpå…det kan jeg like. Et morsomt ord lærte du meg også, dummydør. Takk for at du deler med oss..

4. Aina - 24. november 2008

Takk for bak scena-innlegg! Interessant. Særleg det med moltonduken. Og at møblane faktisk blir beheldt til ein viss grad. Og fin kåk, ja. Snasen!

Stemte elles sjølvsagt på deg i sta. Og på Avil.

Og eg likte også Vinterkyss, så eg håper denne også blir bra.

5. ~SerendipityCat~ - 24. november 2008

Dette var artig å lese! 🙂 Interessant å høre hvordan det foregår bak kulissene, det er jo ikke sånn en opplever til hverdags. Tror jammen meg jeg får lyst til å få med meg denne filmen!

6. ogjegbare - 24. november 2008

Å, så gøy, jeg visste jo ikke at jeg lurte på hva som skjer når man ser film og det er i en leilighet som folk bor i, men klart jeg lurte på det. I tillegg er det jo så spennende å se hvordan folk bor, og da tenker jeg ikke (bare) på de som viser hjemmene sine i Se & Hør. Takk og takk! Stemme på deg skal jeg og.

7. Oda - 24. november 2008

Erik Boye: Vinterkyss var nydelig. Flere burde få med seg den. Hun fikk så fint fram skjørheten i møter, og ambivalensen, at vi samtidig både vil og ikke vil åpne oss, endres, helbredes. Det er lovende med tanke på temaet for den nye filmen Upperdog også, synes jeg, kan noen dra dette i land er det henne. Andre i teamet sa de merker godt hva hun er opptatt av, det er mennesker, skuespillerne, dynamikken, det som skjer mellom folk, alt annet er sekundært.

Aina: Møblene tenker de visst mye på, de som er der fra før blir ofte brukt. Det sparer jo både tid og penger, noe som er hovedgrunnen til å velge location framfor studio (å leie studio for én dag koster like mye som vi fikk for 4 dager, og selv om de bygget litt hos oss var det jo minimalt i forhold til å bygge opp et helt miljø). Vi ble bedt om å endre minst mulig, det de ønsket var stemninga, den var mye av grunnen til at leiligheten ble valgt. Like før opptakene hos oss var de i en sveitservilla på St Hanshaugen, der var det visst både dyr originalkunst og flotte lysekroner, og alle måtte ha tøyposer på føttene når de gikk omkring (kanskje brukte de det hos oss også, men jeg tviler).

Cat: Dumt det er så lenge til premieren, ikke sant? Siden jeg ikke fikk se leiligheten fullt pyntet vet jeg jo ikke engang hvordan den kan ta seg ut. (Håper ikke de klipper vekk hele scenen fra filmen – har hørt at det også kan skje iblant.)

ogjegbare: Jeg kjenner litt på at det er skummelt å slippe leserne inn i heimen, faktisk. Men kjemper mot følelsen. Så mange folk jeg avslører her med fullt bilde, og så skulle jeg ikke engang kunne vise fram sofaen min? Skjerpings, Oda 😉

8. rullerusk - 24. november 2008

Morsom post! Og så fin leilighet du har. Er glad du bestemte deg for å tørre å vise den fram. Liker særlig sofaen din og lampa ved den. Gleder meg til å se filmen.

Også har jeg selvsagt skrytt av deg i kommentarfeltet på Tordenbloggen 🙂

9. Karsten - 24. november 2008

Jeg har gledet meg til å lese din bakom-filmen-blogging, og nå som den er her oppfyller den alle forestillinger jeg hadde skapt. Flott. Denne bør inn i pensumet til produsent- og produksjonsdesignstudenter her på Lillehammer. «Hvordan oppføre seg»-kapittelet. (De tar forøvrig det veldig seriøst allerede, men filmfolk behøver all den kunnskapen som kan lede til fortsatt velvilje ute blant alle som har et hus, en leilighet, en hage eller en historie å dele – i dette lille landet.)

Nå har jeg noe å linke til fra Rushblogg ikveld.

10. rullerusk - 24. november 2008

Vil også veldig supergjerne lese en liten reportasje fra verkstedet til Streck!!

11. rullerusk - 24. november 2008

Oi, disse filmkonsulentene er jammen ikke beskjedne når de omtaler sin kommende film. «Dette kommer til å bli en sterk, rørende og sjarmerende film som vil skape begeistring blant publikum. Dette er en film som får deg til å elske livet, og som man må gråte av glede over.» Sterke ord å skulle leve opp til. Uff, er jeg slem nå? Jeg vil jo at det skal komme bra norsk film. Jeg bare blir automatisk skeptisk av slike pompøse uttalelser…

12. Oda - 24. november 2008

Karsten: Bra du likte posten, som jo kom til på din oppfordring. Jeg tenkte jo kanskje at jeg hadde litt lite informasjon, både om filmen og det som skjedde, siden jeg ikke var tilstede da det virkelig sto på. Men det er klart, som filmarbeider vet man jo allerede hva som skjer på settet, hva utleieren tenker og føler er kanskje mindre klart. Selv om én i teamet sa til meg på et tidspunkt: «Du vet, vi som jobber med film, vi ville aldri ha leid ut vår egen leilighet til et filmteam, vi vet jo hvordan det foregår på innspilling.» (Hun sa det heldigvis i etterkant, ellers ville jeg nok ikke blitt mindre bekymret.)

Rullerusk: Gøy du likte lampa! Den er litt min egen kreasjon, har plukket den sammen fra to loppiser, lampefoten ett sted, de tre skjermene et annet. Det skulle egentlig vært sånne skjermer som gaper, altså trangest nederst, men de gamle var nok ødelagt og fulgte ikke med, og så fant jeg disse kremmerhusene og syntes de funket. Jeg digger femtitallslamper, og ikke minst fargene, det litt duse røde/gule/grønne, gjerne med geometriske mønstre på.

Jeg måtte også flire litt av omtalen hos Filmfondet. Men jeg tror kanskje den teksten var noe konsulenten skrev for å overtale de andre til å støtte filmen. Omtrent som når en konsulent i et forlag har lest et manus, likt det ekstra godt, og skriver en uttalelse som anbefaler at boka skal utgis. Da lønner det seg kanskje å smøre tjukt på?

13. Aina - 24. november 2008

Rullerusk:
Kanskje vi forfattarar har litt å lære av sjølvskrytet? Eller… nei, eg trekker det tilbake.

14. Oda - 24. november 2008

Men nå iler jeg til for å forsvare Sara Johnsen: Dette er ikke sjølskryt, Aina – det er en uttalelse om filmen (basert på manus, antar jeg) fra langfilmkonsulent Vera Micaelsen i Norsk filminstitutt.

15. Frøken Skavlan - 24. november 2008

Hurra for bakomfilmblogging! Spennende å lese, sånne ting jeg alltid lurer litt på hvordan egentlig foregår. Og fint å lese sammenhengen etter små twitterdrypp av situasjonen.
(Og selvfølgelig fortjener du tordenblogg-stemme. Mange!)

16. Oda - 24. november 2008

Ja, dere twittervennene har jo fulgt dette i månedsvis? Tror jeg twitret om det første gang i juni, da Jørgen locationfotograf var innom og tok de aller første bildene. Bra livefeel på twitter, men det er jo verre å få ned de store sammenhengene på 140 tegn.

Og tusen takk for tordenbloggstøtte! (gjelder også alle andre) Jeg har kost meg hele dagen med fine kommentarer der borte, så det blir ikke feil uansett hvordan det går 😛

17. Alter Ego - 24. november 2008

Jeg har ikke sett Vinterkyss, saa jeg antar jeg har noe aa se frem til etterhvert med baade den OG denne filmen 🙂 Herlig blogginnlegg, og enig med dem som sier at du bor fint – og at det er morsom med et litt ‘annerledes’ blogginnlegg om noe man sjelden hoerer om. (Og saa har jeg poll-stemt paa deg i Tordenbloggen selvfoelgelig!)

18. Alter Ego - 24. november 2008

Og saa glemte jeg aa si at jeg ble ellevill av begeistring over puffen din – vi har samme, fra mammas barndomshjem. Og den lever i beste velgaaende. Er din arvegods, loppisfunn eller noe annet?

19. Oda - 24. november 2008

Alter Ego: Ja! Min er også arvegods, og akkurat som din: fra mammas barndomshjem! Dvs jeg fikk den av mormor før noen var døde (vet ikke om det regnes som arvegods da). Mormor gikk rundt de siste årene og tenkte over hva som passet til hvem, og iblant tok hun deg til side og spurte: har du lyst på den? Men tror kanskje jeg spurte om å få den puffen selv. Husket den veldig godt fra barndommen.

20. Jarle Petterson - 24. november 2008

Fin post. Og helt umiskjennelig. Egentlig hadde jeg vel tenkt å droppe resten av Tordenbloggen, men der ødela du visst alle forsetter. Og de var ikke engang dine.

21. Oda - 24. november 2008

Takk Jarle! Nei, man kan jo følge med litt fra sidelinja 🙂

22. Alter Ego - 24. november 2008

Mormor ga den til tante, som er barnloes og har lovet den til meg naar hun en gang flytter til de oevre gemakker. Og hver gang jeg er nordpaa maa jeg alltid sitte i godstolen og hvile beina paa puffen litt, bare for kosen sin skyld. Da ser jeg for meg bestemor med kryssord og beina paa puffen, eller bestefar som tok middagshvil med beina paa puffen (de hadde to nemlig). Blir jo rent sentmental her!

Men jeg syns din er arvegods; du har den jo etter mormoren din selv om overleveringa hadde preg av ‘gave’ heller enn arv. Saa det saa.

23. Aina - 24. november 2008

Eg har også ein arve-puff. Eg plar legge bøker på han viss eg skal fotografere til bloggen. Det har skjedd to gongar. Men han er veldig fin.

24. Lothiane - 24. november 2008

Så flott leilighet, den har sjel. 🙂 Jeg falt spesielt for døra med farget glass… nydelig!

Spennende, nå har jeg lest bak-filmen-omtale hos deg og bak-tv-program hos Virrvarr. Noe å se fram til neste høst, altså. 🙂 Synd å måtte vente så lenge, men du minner oss vel på det? 🙂

Stemme skal du få! Lykke til i Tordenbloggen, du fortjener veldig å gå videre.

25. annekake - 24. november 2008

Så fint dette var å lese. En gang jeg lånte ut leiligheta mi til min egen filminnspilling reiv vi av store biter tapet med gaffa (vi var nybegynnere.) Jeg måtte gå ned til husvertene mine, og mens jeg lot som jeg hadde gråten i halsen fortalte jeg at vi hadde gjort akkurat som de hadde bedt oss om ikke å gjøre, nemlig bruke teip på veggen. Leilighetslåning til film er nervepirrende, enten man er utlåner eller lånetaker. Gleder meg hvertfall veldig til å se filmen.

26. anita thomhave simonsen - 24. november 2008

Hej Oda !

nej hvor et fint indlæg…dejligt at få et blik ind i din hyggelige bolig…..sjovt og interessant indlæg…(har også givet kommentar hos Tordenbloggen)…..og modigt af dig at låne lejligheden ud til filmindspilning…men det bliver da sjovt når filmen kommer….så er alt vel glemt om hotelophold m.m……men jeg tror også jeg ville være en anelse tænksom, hvis jeg først ar sprunget ud i det….men sjovt og fint at du gjorde…de var vel også glade, kunne jeg tro…

27. vibeke - 25. november 2008

Du -den leiligheten din var knasj! Alt fra vakker dør (den er avbildet i hederen også?) til lekker kjøkkenstol, fra lampa bak sofaen til puffen, som vi har maken til, hjemme på gutterommet til mannen min. Svigermor vil ikke gi slipp på den ennå 🙂 Dessute de der skapene og tapeten i «soverommet», minnet mistenkelig om farmor sitt hus.
Filmlocation er jo kjempestilig. Svogren min var rundt på ulike locations i New York i sommer. Svigerinna mi bare hang etter. Hun fikk ikke det helt store utbytte av å se bordet i kafeen fra en eller annen scene i Gudfaderen. Tror nok jeg skal se den filmen der, men kanskje ikke bare pga scenene som er tatt opp hjemme hos deg 🙂
Og så heier jeg på deg i Tordenbloggen. Denne bloggen er vel den eneste jeg virkelig heier på.

28. Oda - 25. november 2008

Hei alle! Nå er jeg mett og full og glad tilbake fra fiskemiddag hos venninne. Og så fine kommentarfelt – både her og der!

Alter: Besteforeldrene mine gikk over fra puff til krakk å hvile beina på, jeg lurer på om puffen ikke var høy nok for beina deres da de ble skikkelig gamle? Og de hadde hver sin krakk, men ikke hver sin puff. Fint å bli litt sentimental på snille besteforeldre, egentlig 🙂

Aina: Jeg har også favorittbakgrunner til bøker og slikt: det rutete kjøkkengulvet og et respatexbord. Har ikke tenkt på puffen som en mulighet, det skal jeg jamen gjøre neste gang!

Lothiane: Tusen takk! Jeg skal nok minne dere på filmen, ja. Døra med farget glass kommer forresten fra et våningshus på Nøtterøy. Den var ytterdør til en glassveranda, men ble utslitt og holdt ikke vinden ute lenger, derfor ble det satt inn ny moderne dør og den gamle ble solgt på internett, hurra! Dessverre er et par av rutene knust, men håper å få satt inn nye etterhvert.

Annekake: Gaffa på tapet, au! Bra du hadde skuespillerevner nok til krokodilletårene da 😉 Det kan komme godt med tror jeg, merket det på min egen reaksjon overfor dem som var her. Noen beklaget på en så tilforlatelig måte at jeg endte med å synes vi var fine venner, andre kverulerte og gjorde meg vilt irritert.

Anita: Hei igjen, og tusen takk for kommentar i Tordenbloggen! Jeg ble så glad, Danmarkskompliment er litt ekstra stas 🙂 Og du har nok rett, om et år er alle fortredeligheter glemt, og jeg fikk smser fra filmteamet underveis: det går bra, vi er glade. Så jeg tror de var fornøyd.

Vibeke: Har du også den puffen!? Så morsomt, jeg som trodde den var så sjelden, men så fins den to ganger bare i dette kommentarfeltet. Døra er ikke i headeren, der har jeg bilder fra en trappeoppgang på Bjølsen hvor jeg bodde en gang. Men det er samme typen glass, vanlig i bygårder og sveitservillaer rundt forrige århundreskifte.

Haha, må le når jeg ser for meg venninna di på slep rundt i New York etter en Gudfarennerd. Nei, det er nok bedre du ser filmen av andre grunner enn mine kulisser.

29. tomprat - 25. november 2008

Hvil i fred planter! Måtte deres drapsmenn/drapskvinners underliv visne! Er leiligheten eie eller leie? Fjerde etasje er bra, da får man litt utsikt.

30. Oda - 25. november 2008

Utsikten er fin, litt skole, litt botanisk hage… og ja, litt himmel også. Fint med luft. Leiligheten er (bank)eie, ja 🙄

Og forresten: Takk for alle stemmer i Tordenbloggen!
Jeg gikk videre jo!! 😀

31. frikke - 25. november 2008

Så utrolig artig med filminnspilling! Og så fin leilighet du har!
Skal definitivt se filmen – både siden jeg likte Vinterkyss veldig godt – og fordi kåken din er med 😉

32. Tomas - 26. november 2008

Fin post, Oda! Interessant lesning. Det personlige er alltid mer engasjerende. 😉

33. Oda - 26. november 2008

Frikke: Takk! Jeg også gleder meg mer og mer til filmen, jo flere av leserne mine som sier de gleder seg 😎

Tomas: Takk! Men egentlig er alle postene mine personlige. Det gjelder bare å lese mellom linjene.

34. Kristine - 26. november 2008

Jeg gleder meg til filmen kommer. Sara Johnsen vet jo hva hun driver med. Tenk nå blir leiligheten din en del av norsk filmhistorie, og om tjue år sitter en eller annen og kjeder seg på en søndags morgen, klikker seg inn på en søndagsmatinè på NRK, og der er leiligheten din!

35. Oda - 27. november 2008

Sara Johnsen vet hva hun driver med, ja. Det var også noe av grunnen til at jeg ville låne ut leiligheten. Men nå fikk jeg nesten litt angst ved tanken på den søndagsmatinéen om tjue år. Så lenge til, og alle kan fortsatt ta rede på vite hvordan jeg bodde i år!? Og jeg som alltid tegner med viskelær.

36. Bloggblikk på Upperdog « Rushblogg - 3. mars 2009

[…] er en sjeldenhet at en stemme i den økende mengden av norske bloggere velger å skrive en bakomfilm-bloggpost fra en norsk filminnspilling. Det handler om hvordan det er å oppleve at en norsk film bruker […]

37. Sara Johnsen: Om forfatterskap og Upperdog | Montages.no - 10. mai 2009

[…] Jeg er på Deichmanske i anledning Verdens bokdag og hører regissøren og forfatteren bli intervjuet av bibliotekets egen Cecilie Bergh. Hovedfokus er på Johnsens litterære produksjon, men de snakker også om filmene hennes, ikke minst Upperdog. De som kjenner meg fra før vet at jeg har spesiell interesse av denne filmen, fordi jeg i høst leide ut leiligheten min til innspillingen. En del av attraksjonen for meg blir nok å se hva de egentlig drev med her hjemme, de dagene jeg måtte holde meg unna og bo på hotell (jeg har tidligere spekulert over dette i en bloggpost). […]

38. Julegavetips (Rushprint) « Bharfot - 21. desember 2009

[…] mot slutten av januar. Jeg har skrevet om Upperdog tidligere her på bloggen, først om filminnspillinga hjemme hos meg selv, deretter om Sara Johnsens spesielle kombinasjon av å være romanforfatter og […]

39. Klipperens blikk (Upperdog) « Bharfot - 23. desember 2009

[…] Upperdog (filminnspilling) om opptakene i leiligheten min høsten […]

40. Nordisk filmhelg (Vinterberg) « Bharfot - 25. september 2010

[…] kommer jeg nok til å føle, som hver gang den filmen vinner en pris, at det (til en viss grad) er leiligheten min som vinner… En sentral scene i Upperdog foregår i sofaen […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: