jump to navigation

Snøglaserte epler (en kladd) 2. desember 2008

Posted by Oda in Foto/tegninger, Om å skrive/lese/blogge, Stemninger.
Tags: , , , , , , , , , , , , ,
trackback

Livet er som en heldagsprøve. Om morgenen tror du at du har enormt lang tid. Du kikker ut av vinduet, dagdrømmer om en gutt du kjenner, spiser opp snopet ditt, og sover en halvtime med hodet på pulten. Først ved lunsjtid skjønner du at det er på tide å jobbe, men blir sulten og må spise matpakka di. Det går en time, og du får skikkelig dårlig tid. Du skriver som en galning, og hver gang læreren minner om én time mindre igjen synes du bare det har gått et kvarter. Når tida er ute fortsetter du å skrive til noen river arket ut av hendene på deg, og ender med å levere kladden.

Snowglaced apples

Dette er vel ikke historien om alles liv, men jeg tror det er historien om mitt. Jeg blir stadig mer sikker: Det er kladden jeg leverer.

Snowglaced apples

Ihvertfall idag. For da jeg kom hjem kveld, fra en tredagers tur til et vakkert sted, og det viste seg at jeg var trukket ut til Tordenbloggen igjen, denne gangen mot en god venn som jeg selv har fått til å blogge, da må jeg bare skrive en post ikveld selv om jeg er trøtt, og selv om det bare blir en kladd. Ikke bare for å be dere stemme på meg, men for å si litt om Tomas og Spill levende. Det fine med den bloggen er at den begynte som noe, har fortsatt som noe annet, og sikkert ikke er ferdig med å endre seg ennå. For ett år siden satt Tomas og jeg på kafé, og jeg fortalte ham om blogging. Hvorfor prøver du ikke selv? spurte jeg. Åh nei, han var skeptisk. Hva skulle en slik blogg handle om? Hva du vil, svarte jeg. Det du ellers ikke får sagt, det du vil finne ut av, eller gi til verden. Hva jeg vil? gjentok Tomas og så ut som han tenkte seg om. Ei knapp uke seinere begynte han å blogge. I starten planla han at det skulle handle om rollespill, som er lidenskapen hans. Men snart oppdaget han, som mange av oss, at bloggen tar sin egen retning. Plutselig skrev han om helt andre ting enn planlagt, om familieliv og hverdagstanker, han tegnet et eget univers av fantasifigurer og laget fantasihoroskop. Kort sagt, det tok av. Og dette er det fineste med blogging, synes jeg. At du ikke trenger å følge planer. At bloggen er ei fri kladdebok.

Apple with elephant shadow

Men når dette er sagt: Du må gjerne stemme på meg. Heller ikke min blogg er blitt slik jeg planla for halvannet år siden. Jeg hadde tenkt å skrive en poetisk dagboksblogg, men oppdaget snart at jeg likte bedre å skrive om noe utenfor meg selv, og ikke på en for direkte måte. Så prøvde jeg foto, og seinere film, og skjønte at jeg ikke ville begrense meg til ord. Dermed har det blitt til at jeg heller smugler det personlige stoffet inn i bilder og tekst om kunst, litteratur, film, konserter, reiser, natur. (I den forbindelse, på eplet ovenfor: Ser du også skyggen av en elefant?) Hvis du liker det jeg gjør, kan du stemme på Bharfot her. (Hvis du liker Spill levende bedre, stem på Tomas.)

Winter sun on lake

Bildene er fra det fine stedet jeg besøkte, Tinn i Telemark. Her er epletrærne små og knudrete, med mose på barken, og fruktene blir helst spist av fugler (om dagen) og rådyr (om natta). Dette treet fant jeg i en hage i ei fjellside over Tinnsjøen. Det er Norge i rødt hvitt og blått, epleversjonen.

Snowglaced apples

Advertisements

Kommentarer»

1. Beate - 2. desember 2008

Nydelige bilder. Nydelig innlegg.

2. Lothiane - 2. desember 2008

Åh så vakkert…. tror ikke jeg har sett epler med snø på før… Og det du skriver rører meg jo. Jeg har et kjempevanskelig valg nå, for jeg liker begge bloggene så godt. Jeg må nok dele meg litt, skjønner jeg.

Lykke til – og uansett vil jeg si at jeg setter veldig pris på bloggen din!

3. Oda - 2. desember 2008

Beate: Hei, og tusen takk!

Lothiane: Jeg vet, det er vanskelige valg. Men folk må jo få stemme etter magefølelsen. Uansett, takk!

4. Aina - 2. desember 2008

Ein nydeleg kladd, kjære Oda.
Skriv fleire kladdar, du.

5. Oda - 2. desember 2008

Takk! Ja, jeg lurer på å bli litt løsere i snippen 😛

6. vibeke - 2. desember 2008

I dag sitter jeg her og er litt syk, snufser og hodet verker. Og da er det lett å få noen tårer i øynene. Og det fikk jeg nå. Av det vakre du skrev. Og av bildene – som er så enkle, men så nydelige.
At to av mine favorittblogger ble trukket ut i kamp, det fikk meg også til å gråte en liten skvett 🙂

7. nord67 - 2. desember 2008

Så utrolig fine bilder! Hver dag ser jeg et epletre hvilket har epler enda. Men dessverre har vi ingen snø for å ta so skjønne bilder.

8. rullerusk - 2. desember 2008

Nydelig skrevet post. Og så fine bilder! Liker det når du er løsere i snippen 😉

Har stemt på deg jeg da. Jeg liker Thomas og figurene hans kjempegodt, men det er nå engang min ambisjon at du skal vinne Tordenbloggen…

9. Sokken - 2. desember 2008

Det er ingen hemmelighet at jeg håper at du og bloggen din haler i land denne sesongen av Tordenbloggen.
Også sier jeg som Aina over her; Nydelig kladd!

10. Aina - 2. desember 2008

Eg liker også lause snippar. Hurra for lause snippar!
Og ja: Eg såg skuggen av ein elefant på eplet ditt. Det var igrunnen veldig fint og spesielt.

11. Oda - 2. desember 2008

Vibeke: Åh, jeg kjenner sånne rørte dager. *sender varmt honningvann med sitron og sukker gjennom lufta*

nord67: Hei, og velkommen hit! Snøen var iferd med å forsvinne allerede neste dag, pga plussgradene. Men den var fin det øyeblikket ja. (Deutsche BlogerIn, jetzt auch auf Norwegisch? Ist ja toll!)

Rullerusk: Takk, ser ut som jeg trenger sårt til all support idag.

Sokken: Åj, fint sagt! Men det ser nå styggelig ut som jeg ryker ut idag, etter kommentarfeltet å dømme.

Aina: Det må være globaliseringen, tror jeg. Men den er kanskje kommet kortere enn jeg trodde. Elefanten er nok ennå langt borte, siden skyggen av den er så liten.

12. Elin - 2. desember 2008

Da jeg startet min n’te blogg for snart fire år siden var jeg lei av å skrive ymse blogger jeg ikke egentlig hadde noe tema for. Det funker ikke i lengden for meg, så da tenkte jeg «litteraturblogg!» Og sånn ble det, og sånn har det fortsatt å være. Min fortsetter nok som litteraturblogg, jeg trives med dét. 🙂

Men jeg har aldri vært med i Tordenbloggen, og kan ikke helt se fore meg at jeg blir det heller. Helt greit, så kan jeg heller gi min stemme til alle andre blogger jeg liker. Som din. 🙂

13. kristin - 2. desember 2008

Nydelige bilder! Og lykke til videre i Tordenbloggen, jeg krysser fingre for deg.

14. Oda - 2. desember 2008

Elin: Tusen takk! Det er fint å starte med et klart tema. Jeg tror jo at alles tanker starter et sted, i noe vi ser eller hører, og så spinner vi videre på det. Men det varierer hvor mye folk oppgir disse «kildene», om de starter rett på ettertankene, eller forteller hva som satte dem i gang. Og jeg tror at i en blogg som min kan folk se seg blind på temaet, og overse at det ligger mye personlig bak. Derfor setter jeg også ekstra pris på lesere som gløtter under overflaten.

Kristin: Og det siste jeg skrev i kommentaren til Elin var egentlig like mye til deg, eller satt i gang av deg. Fordi jeg ble så glad da du skrev i forrige runde av Tordenbloggen: «Det virker som det ligger mye bak postene – det kan jeg like..» Tusen takk!

15. difference - 2. desember 2008

Ojojoj, så fint Oda!

16. Alter Ego - 2. desember 2008

Jeg stemte paa deg, det var simpelthen en selvfoelge. Det var en stemme FOR deg, ikke mot noen andre, fordi du har en av de bloggene som gir meg mest, og som paavirker meg mest i livet utenom bloggen. Jeg bare sier det ikke saa hoeyt bestandig.

Jeg saa elefanten. Og gleder meg til aa komme tilbake til Norge – det er visstnok vinter der jeg skal saa da faar denne vinterelskeren ENDELIG noe mer enn 10 minutter sne, som er fasit her i byen saa langt… Og saa blir det kanskje enda mer Moeysalblogging (med sne!), og andre ting. Jeg skal ikke med hurtigruta denne gangen, har i alle fall ikke planlagt det, men jeg har andre ting jeg tror du vil sette pris paa mens jeg er der.

Lykke til i Tordenbloggen!!

17. Oda - 2. desember 2008

difference: takk! ekstra glad you like 🙂

Alter Ego: Tusen takk! Jeg blir også stadig mer en vintermenneske, ikke bare for peiskosen, men kontrastene. Fargene som får hverandre fram, og det at ikke alt er middels hele tiden, men kaldt eller varmt, hvitt eller grønt. Og de lange kveldene, blå skumring midt på dagen (selv om den ikke er utpreget blå her i byen).

18. Irene - 2. desember 2008

Du verden for noen flotte bilder du hadde her!
Skal ha et haiku-dikt-opplegg i en 8.klasse i januar, og jeg kunne godt tenke meg å bruke det nederste bildet ditt dersom det er lov?

Skal selvsagt oppgi hvor det er hentet.

Irene

19. Oda - 2. desember 2008

Hei Irene, og tusen takk! Det er bare hyggelig hvis du vil bruke bildet, fritt fram så lenge kilde oppgis. Bildene ligger på flickr også, enkelt å laste dem ned derfra (i ulike størrelser).

20. Siri - 2. desember 2008

fantastisk fine bilder, og punchline. du har herved fått stemme av meg.

21. Frøken Makeløs - 2. desember 2008

You got my vote, selvsagt! 🙂

22. Oda - 2. desember 2008

Siri: Punchline var egentlig en twittermelding, hele innlegget startet der. Kudos til deg for å ha merket det. Og stemmetakk!

Frøken Makeløs: Ja, tusen takk for fine kommentarstemmer! Svar på spørsmålet ditt: Neida, jeg skulle gjerne ha blitt journalist. Selv om jeg helst vil bli forfatter. Men det er jo ikke nødvendigvis motsetninger. Selv om jeg trodde det på videregående, og ble nesten fornærmet da en lærer foreslo det første alternativet. (Og så tok jeg en helt annen utdanning, som jeg passet enda dårligere til, og snipp snapp snute, slik gikk det til at Oda ble kinovakt.)

23. Frøken Makeløs - 2. desember 2008

Sånn var det altså. Vel, on the bright side så hadde du kanskje ikke blogget så mye hvis du jobbet som journalist – og da hadde vi jo blitt snytt for mye bra Oda-tekst!

24. anita thomhave simonsen - 2. desember 2008

Hej Oda !

nej hvor blev jeg i et godt humør af at læse dit indlæg…så forfriskende som dine sprøde æbler på snetræet i solen….ja jeg bliver såmænd helt til det poetiske for dit indlæg er så fuld af poesi på en eller anden måde…..smukt og knitrende……og det med at bloggen bliver sådan lidt anderledes har du helt ret i..jeg ville først kun have en blog med billeder af mine egne papirskåle og så skrive lidt om det…men så blev det en kunstblog som udviklede sig til en kunst og naturblog..og nu er det en blog om mig og mit liv med min hund ( især) og papirskåle, maleri og udstillinger jeg ser og meget andet……og så har bloggen ledt mig til flickr som jeg også bruger lige så meget……hepper på dig Oda til Tordenbloggens konkurrence…tidliger have vi i Danmark en konkurrence a la Tordenbloggens men den findes ikke i år…
Pøj, pøj med komkurrencen….

25. Oda - 2. desember 2008

Frøken Makeløs: Og kanskje hadde jeg nå vært en av disse journalistene som skriver hatefullt om internett, krever moderering av alle kommentarer, og er livredd for direkte respons fra lesere. Eller en av de ordleie og bitre som produserer minimumstekster, og bruker klisjéer av typen «her står jubelen i taket» og «en glitrende debut». Men det er klart, jeg kunne også vært en bedre penn med mere trening. Men det kan jeg vel fortsatt bli! Noen bruker rett og slett lenger tid enn andre på å rote seg fram i riktig retning, tror jeg. Det behøver jo ikke å bety at de aldri kommer fram.

Anita: Ja, din blogg er et godt eksempel på endring over tid. Jeg tenker også at det kan gå i perioder, både tema og måter å skrive på. Selv har jeg en tendens til å havne i et spor, og kanskje skrive en hel haug med litterære innlegg etter hverandre, eller kunstposter, før jeg summer meg og tenker: men… skulle jeg ikke også skrive om film? Optimalt ville jeg ha vekslet regelmessig, ett innlegg om film, så kunst, så musikk osv. Men slik går det sjelden fordi jeg blir oppslukt ett sted, kjent med folk i dét miljøet, og ender med å prioritere nok et arrangement på samme felt, istedenfor å tenke på variasjonen – som leserne sikkert ville foretrukket. Ihvertfall hvis jeg vil beholde lesere fra ulike felt, og jeg synes jo at mangfoldet gir noe ekstra, særlig i kommentarfeltet. Skal bare kunstfolk si noe om kunst? Nei, men slik blir det hvis de holder seg på egne arenaer, hvor filmfolk og litteraturfolk ikke tenker på å stikke innom. Bredde er mer optimalt, synes jeg.

Flickr har jeg forresten også begynt å bruke stadig mer, særlig når det gjelder kunst. Kanskje rekker jeg ikke å skrive om utstillingene, eller får ingen tanker som virker originale nok til en hel tekst. Men bilder tar jeg uansett, med vinglasset i hånda, og dem har jeg tenkt å samle på flickr for å kunne slå opp ved neste møte med kunstneren, og sammenlikne. Det går jo også an å skrive korte bildetekster.

26. Einar - 2. desember 2008

Selvfølgelig liker vi det du gjør og jeg stemmer på deg.

27. Oda - 2. desember 2008

Hei hopp Einar, tusen takk!

28. Britt Åse - 3. desember 2008

Kritisk vanskelig, Oda! Jeg forsøkte en sånn ‘beggedelerløsning’, og krysser fingre og tær for at du blir med videre. Sukk!
For øvrig en nydelig post med ur-lekre bilder 🙂 – jeg ser skyggen av elefanten, ja.

29. Oda - 3. desember 2008

Hey, jeg vant! Resultater fra Hjorthejuryen nettopp:
Spill levende – Bharfot 107 – 136.
Tusen takk til alle mine tause stemmere!
Og de ikke-tause, selvfølgelig. 😀

30. rullerusk - 3. desember 2008

Hurra! Gratulerer!

31. Oda - 4. desember 2008

Ja, hurra! (Sorry sent svar, havnet på kulturfylla.)

Nå lurer jeg jo litt på om dere som så elefanten gjorde det FØR jeg sa fra, eller bare etter? (Hei, Britt Åse! Glemte å svare før idag.)

Uansett: Veldig hyggelig å bli stemt på, og litt morsomt i etterkant med alle kvalene folk tydelig hadde mht valget mellom meg og fine Tomas (gamle ørn). Han hilser så mye, har isolert seg med skrivemakker på fjellet og fikk derfor ikke med seg avstemninga.

32. Promotegning (Streck) « Bharfot - 5. desember 2008

[…] postefrekvens, så dette blir et kort innlegg uten dypere tanker. For bilder og dype tanker, se forrige post. Der er det også noen lenker til tidligere innlegg jeg er fornøyd med, som nye lesere kan sjekke […]

33. Tehme Melck - 5. desember 2008

Så flotte eplebilder! Fotokunst.

34. Oda - 6. desember 2008

Tusen takk, Tehme! 😀

35. Tordenbloggens moralske vinner | indregard.no - 10. desember 2008

[…] se på teksten Bharfot presterer midt oppi tordenkjøret: Livet er som en heldagsprøve. Om morgenen tror du at du har enormt lang tid. Du kikker ut av […]

36. valkyriana - 14. desember 2008

Virkelig flotte bilder!!! Så «enkle» farger og motiv, men – jøss – så spesielle de ble. 😀

37. Oda - 14. desember 2008

Tusen takk! Iblant er naturen den beste kunstner 😛


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: