jump to navigation

Punktet som rommer (Hødnebø) 24. februar 2009

Posted by Oda in Kulturtips, Litteratur.
Tags: , , , , , , , , , ,
trackback

«Jeg skriver for å finne det punktet som skal romme alle punkter.» Tone Hødnebø har skrevet dette i sin tynne fine poetikk, og hun gjentar det i et intervju med Rullerusk på Chateau Neufs bokcafé. Poetikk er læren om hva diktning er og hvordan det foregår. Når en dikter skriver sin poetikk kan det betraktes som et slags program for diktningen, eller ihvertfall en refleksjon omkring skapelsesprosessen.

Rannveig & Tone

Hødnebø jobber med subtiliteten i språket. Hun vil peile seg inn gjennom en mistenksomhet mot dette språket, som kan kjennes så utilfredsstillende, og som likevel er vår eneste mulighet. Vi er nødt til å prøve! sier hun. Men det er greit å huske at språket ikke alltid er din venn. Det kan være bedragersk og lettvint, og vil gjerne lure deg inn i vante spor. En dikter bør alltid ha vilje til mistenksomhet og opprør.

Hånden skriver
men jeg slipper ikke unna
tankene som kjeder meg
de totalt ubetydelige tankene

Jeg skriver for å forbinde diktets
og leserens øyeblikk; det som ikke er
og det som allerede finnes

Jeg skriver for å motsi meg selv
oppsøker stillhet, men finner bråk
og forsømmer tiden jeg lever i

Jeg skriver for å finne det punktet
som skal romme alle punkter
løgn, min fortvilelse i et lykkelig øyeblikk.

(Tone Hødnebø i Nedtegnelser, 2008, s31)

Men hvordan merker vi et opprør i diktet? En opprørsk forfatter, hva slags dikter er det? En ung mann som proklamerer at han er den nye vinen? Eller kan det også finnes opprør i noe antatt «stillferdig»? Hødnebø er lei av denne kritikken mot sin egen poesi. Hun er også lei av innvendingen om at hun ikke bruker bilder, at diktene mangler det visuelle, som jo ellers er så typisk for mange poeter. For det første synes hun ikke kritikken stemmer. For det andre kan ikke slike overflatiske normer avgjøre hva som er god poesi.

Paul Klee: "Row of trees in the park", detail

Paul Klee: "Row of trees in the park" (1928).

I sin siste diktsamling forsøkte Hødnebø bevisst å være saklig, litt tørr. Som mange poeter for tida benytter hun seg av vitenskapens språk. Hvorfor? Jo, sier Hødnebø: Dikt skal alltid hente språk utenfra. Hvis du nøyer deg med det språket som er «tradisjonelt poetisk», da skjer det ingenting. Vitenskapens språk kan befrukte diktet. Men diktet skiller seg fra vitenskapen ved ikke å gripe direkte etter sannheten. Den amerikanske poeten Emily Dickinson, som Hødnebø har oversatt til norsk, snakker om å «si sannheten på skrå». Dette er diktets perspektiv. Den poetiske sannheten kan aldri gripes rett fram, den må sirkles inn og skjeles etter.

Det heter sørgepil.
Jeg leter etter mønsteret
i treets struktur eller fuglens anatomi
men hvordan undersøker man
et øye for et øye
og en spurv for en spurv
og hvordan dissikere
et lite hjerte.

(Tone Hødnebø i Nedtegnelser, 2008, s53)

Det opprørske kan handle om å undersøke maktstrukturene i språket. Språk er makt, og den som kan språket har i en viss forstand makt. Det konforme språket kan brukes til å undertrykke og forflate. Så hvordan kan vi rive ned maktstrukturene? Det kan bety å nærme seg det absurde. Som forfatter får du gjerne et tvetydig forhold til tradisjonen: På den ene siden prøver du å være mistroisk til konvensjonene, på den andre siden skal du finne din egen plass i det litterære landskapet. Problemet med tradisjonen kan være at den blir del av deg selv, og dermed usynlig: du kan ende med å sitere Shakespeare eller Ibsen uten at du er klar over det.

Paul Klee: "Rose wind", detail

Paul Klee: "Rose Wind"" (1922), detalj.

Jeg liker at Hødnebø flytter oppmerksomheten min vekk fra det typisk øyeblikksorienterte diktet. Det er ikke lenge siden jeg trodde det var slik poesi måtte være: En vakker beskrivelse av et syn eller en innsikt som kommer til oss pluselig, og må fanges. Istedenfor sier hun: «Dikt er forhalet tid.» Diktet skal ikke å nøye seg med det umiddelbare, ordene er ikke bare en hov som skal fange øyeblikk. Et dikt som tar kort tid å lese kan godt inneholde enormt mye informasjon: ulike tidsplan (fortid, framtid), referanser til andre verk etc. Men diktet kan også bli for komprimert. Det skal fungere umiddelbart, men også gi lyst til å lese flere ganger.

Paul Klee: "Suffering fruit", detail

Paul Klee: "Suffering fruit" (1933)

Denne posten er illustrert med bilder av den sveitsiske maleren Paul Klee (1879-1940). Også han var fascinert av vitenskap, spesielt botanikk, og Bergen Kunstmuseum har for tida en utstilling med dette som tema. Jeg tenkte, da de samme bildene før jul befant seg på Henie Onstad Kunstsenter, at timingen neppe er tilfeldig. Paul Klee passer svært godt i vår tid, hvor både samtidskunst og samtidspoesi er preget av en vitenskapsorientering til natur. Hva vil dette si? Det kan handle om virkemidler som abstraksjon, analyse, definisjoner, katalogisering, lovmessighet. Et åpenbart eksempel er fjorårets vinner av Brageprisen Øyvind Rimbereid (Herbarium), men tendensen er også tydelig hos andre yngre poeter som utga bok ifjor, Ingvild Burkey (Den mest tenkelige av alle verdener) og Marte Huke (Ta i mot).

Paul Klee: "Growth in an old garden" (1919)

Paul Klee: "Growth in an old garden" (1919).

Utstillingen I Paul Klees magiske hage kan ses i Bergen fram til 19. april. Noen flere bilder finner du hos meg på flickr her.

Når det gjelder Tone Hødnebø har Morgenbladet en god anmeldelse av den siste diktsamlingen hennes, og poetikken er omtalt i Klassekampen. Rullerusk skal ellers ha kudos for glimrende intervju på Chateau Neuf! Samtalen er også omtalt på bloggen hennes, her og her.

Rannveig & Tone

Advertisements

Kommentarer»

1. Rullerusk - 24. februar 2009

Åh, så flott at du har skrevet en så fin omtale av Hødnebø med mye gjengivelser av alt det bra hun sa under intervjuet. Jeg fikk liksom snakket meg tom mens jeg pratet med henne, så jeg klarte ikke skrive om det etterpå. Så da er det jo bra at du var der og kan gi oss enda en av dine flotte og innsiktsfulle poster. 🙂 Mange takk. (selv om du postet det bildet hvor jeg ser helt rar ut).

2. c - 24. februar 2009

«Å skrive er å tvile på alt», skriver hun også i poetikkboken på H Press, det føles sant. Hun er for øvrig helt fantastisk, intensiteten i opplesningene hennes.. «Nedtegnelser» er virkelig god, du skriver at hun prøver å være saklig, men hun er også mer personlig enn tidligere, åpnere. Anbefaler også debuten hennes, «Larm», den er fin, en tydelig yngre forfatter, et enkelt men godt formspråk. Forfatterskapet hennes er interessant å følge, ikke minst fordi det finnes mange gode artikler og essay om henne, blant annet i Vagants Ekstra-Vagant-nummer fra 2007, da hun var festspilldikter i Bergen, og Au Petit Garage [B].

Flott at du skriver om henne! Skulle gjerne vært på arrangementet.

3. Oda - 24. februar 2009

Rullerusk: Skjønner godt at du ikke greide å skrive om det etterpå. Jeg noterte jo underveis, ellers hadde jeg ikke husket nok heller. Men poesien hennes vokser mer og mer innpå meg, kjøpte Nedtegnelser her om dagen etter å ha gjenlånt den max antall ganger på bibl, og da fikk jeg lyst til å formulere ut noen av tankene.

Det med bildet er litt kinkig altså. Prøvde å la være å poste det, siden jeg skjønte at du var skeptisk, men så greide jeg ikke å la være, for jeg syntes det var superfint av deg! Håper leserne er på min side. 😉

C: Jeg har jo først nylig begynt å lese poesi, men har planer om å lese meg bakover i forfatterskapet hennes. Har skaffet meg pocketboka fra 2005 med dikt fra flere av samlingene hennes utvalgt av Janike Kampevold Larsen: Et lykkelig øyeblikk. Tenkte den var et bra sted å begynne. (Tips, ekstra billig hos Audiatur!)

Synd ikke Vagant legger alle artikler på nett, forresten. Jeg lette etter den du nevner. Skjønner godt at de ikke gjør det med en gang, men hvorfor ikke etter noen måneder?

4. anita thomhave simonsen - 24. februar 2009

dejligt at se en masse poetiske billeder af Klee….jeg holder meget af Klees billeder…..dejligt at læse dine tanker om Hødnebø og hennes poetik…..jeg fornemmer du har en stor og fin interesse i texter og digte måske især ?

5. Aina - 24. februar 2009

Oda:
Einig med deg: Rullerusk er veldig søt på det biletet 🙂

6. stiftet - 24. februar 2009

Fin bild på Rulle ja. 🙂

7. Rullerusk - 24. februar 2009

Oda: Ja, diktene hennes har en tendens til å synke dypere inn for hver gang man leser dem. (Og det er helt greit med bildet altså, jeg må bare le litt av meg selv når jeg ser det)

Aina: Aw, takk 🙂

8. Rullerusk - 24. februar 2009

Og forresten utrolig flott med de nydelige bildene av Klee. Ble glad av å se dem!

9. Oda - 24. februar 2009

Ja, der ser du Rulle – minst to av leserne er enige med meg når det gjelder bildet! Ikke minst ser du veldig våken ut, det er jo en viktig egenskap hos intervjuer.

Anita: Det stemmer at jeg blir stadig mer interessert i poesi. Og så er det noe med essaytankegangen jeg liker, at ulike kulturformer kan minne om hverandre, referere til hverandre eller handle om det samme, at det går an å assossiere, lage digresjoner, se samme tendens flere steder, bruke noe til å illustrere noe annet… jeg øver meg på det.

Og Klee er utrolig fin, jeg har alltid likt ham. Det var fotoforbud på Henie Onstad, så de bildene krevde litt å få stjålet, museumsvakten fulgte etter meg gjennom rommene og kjeftet, huff. Men hva skal man gjøre? Jeg er fortsatt lei meg for et annet Klee-bilde jeg så i Basel en gang, av en seilbåt og en måne, som jeg ikke fotograferte. Siden har jeg lett i bøker og på nett i årevis, men det nærmeste jeg kom var en annen versjon av samme motiv, i andre farger (og fargene var nesten hovedpoenget for meg). Da blir det sånn at jeg alltid kommer til å savne det bildet. Og hva er vitsen med dét?

På de museene hvor jeg skal jobbe framover (ja, har fått ny jobb!) er det ikke fotoforbud, bare blitzforbud. Det er jeg glad for, ville ikke likt å ha som jobb å stoppe andre fra å ta vare på det de opplever.

10. anita thomhave simonsen - 25. februar 2009

Hej Oda !

åh ja kender godt det med at have set et billede af en kunstner og ikke kan finde det hverken på nettet eller i bøger…og man vil så gerne vise det til andre….og tilykke med nyt job…lyder dejligt at det er på museer…og at der kun er blitsforbud……nyder at kigge på din blog, når der er nye indlæg….tak for et fint indlæg…

11. Aina - 25. februar 2009

Gratulerer med ny jobb, då! Kunstmuseum? I så fall: perfekt for deg!

12. Titta - 25. februar 2009

«Hødnebø jobber med subtiliteten i språket. Hun vil peile seg inn gjennom en mistenksomhet mot dette språket, som kan kjennes så utilfredsstillende, og som likevel er vår eneste mulighet. Vi er nødt til å prøve! sier hun.»

Når jeg leser dette (flere ganger!), blir jeg svimmel: Så mange sterke og dramatiske ord, men hva i all verden betyr det hele? Hvem er vi? Mulighet for hva? Hvilken subtilitet?

Klees ‘Suffering fruit’ trøstet meg imidlertid til gagns, og så er jeg veldig glad på dine vegne for ny jobb som vel ligger ditt hjerte og dine evner nærmere en billettkontroll på kino!

13. Oda - 26. februar 2009

Anita: Ja, man vil vise det til andre! Og huske det, ikke minst. Hukommelsen er upålitelig, nå flere år senere har jeg bare en vag idé om månebildet til Klee, forstyrret av de andre versjonene dessuten. Fortsatt tror jeg det var helt fantastisk, men det er jo mulig jeg ville blitt skuffet om jeg så det igjen.

Aina, Titta og Anita: Ja, jeg har fått jobb på kunstmuseum. Men la oss ikke ta helt av – jeg er fortsatt i vaktbransjen. Får nok ikke brukt særlig flere evner enn som kinovakt. Skal først og fremst passe på bildene, og veilede litt innimellom, men det blir mest å vise veien til toalettet, eller forklare at Skrik og Madonna er til restaurering. Saken er vel heller at den nye jobben likner mer på kinojobben slik den var for noen år siden, da vi ennå skulle veilede publikum. Nå har kinoene endret seg, de ansatte skal først og fremst selge popcorn og snop. Hvorvidt vi kan noe om film er irrelevant. Jobben som skiftleder, som jeg iblant har hatt, har byttet navn til salgsleder, det er symptomatisk. De som kontrollerer billetter skal også fylle sjokolade og poppe popcorn i kiosken, og det siste året har jeg følt meg flyttet tilbake til min aller første jobb, som søttenåring på Kiwi. Derfor har jeg behov for å skifte beite. Men jeg fortsetter kanskje på kino innimellom, har ikke bestemt meg ennå.

Titta: Hødnebø snakker nok om det problemet alle som jobber med språk før eller senere kommer bort i: Vanskeligheten med å finne friske formuleringer. Du opplever noe og vil fange det, eller komme under overflaten. Hvordan finne de ordene som kjennes presise, oppriktige, ikke hule, lettvinte, ferdigtygde? Jeg tror alle kan føle på dette, ikke bare poeter. Hvordan gi en venn en kompliment? Hvordan si til kjæresten at du elsker ham? Hvordan få fram at det kommer fra hjertet, og ikke bare er en utenatlært lekse?

Suffering fruit var forresten også min favoritt på utstillingen! Jeg bruker den som bakgrunn på skjermen min nå.

14. Titta - 26. februar 2009

Takk for tolkning som gir mening! Men er kanskje Hødnebøs uttalelse (som du vel nærmest siterte) et eksempel på at i stedet for friske formuleringer, blir det kryptisk ord-dropping?

Koplimenter og kjærlighetserklæringer kan bruke de platteste ord hvis en er fysisk nær – da vil blikk, mimikk og kroppspråk forøvrig være langt viktigere enn ord! Men i litteratur, der er det en utfordring, klart! En del ord og vendinger tåler imidlertid gjenbruk i det uendelige, tror jeg. Ordet ‘elske’ har for eksempel en utrolig slitestyrke i litteraturen, innenforalle genrer, til alle tider, i akademisk preget litteratur og i den folkelige – friskt og sprelskt og inderlig:

For den som elsker
er årstidene åpne dører
og du skal gå inn

Og alt du elsker
skal gro av deg
hvis du har tid og tør
elske alt som gror i deg

For du er den
som elsker og blir elsket
den som sår og blir sådd
mot en verden av lys
er ditt liv: Både kimen og mørket

(Mehren)

15. Oda - 28. februar 2009

Mehren har sin metode, ja, og den funker. Det er noe enkelt og rett fram med diktene hans som gjør at vi godtar store følelser, også av det positive slaget. Jeg tror sikkert det har med språket å gjøre, at det er avskallet på en måte, svært få adjektiver, veldig enkle hverdagsord, og likevel satt utsøkt sammen.

Men jeg synes absolutt ikke Tone Hødnebø driver med «kryptisk ord-dropping». Problemet med å reformulere slik jeg gjorde i forrige kommentar, kan være at allerede min versjon er litt plattere, litt nærmere klisjéen. Det Hødnebø opprinnelig sa var åpnere, ga større rom for tolkning. Kanskje er uklarhet prisen vi må betale for klangbunn og dybde? Og dette er vesentlige kvaliteter ved god litteratur, synes jeg, spesielt poesi: At formuleringene er åpne nok til å tåle flere gangers gjennomlesning, fordi vi andre og tredje gangen fortsatt kan får nye tanker eller assossiasjoner, om hva den «betyr», hvilke «sannheter» den streifer med vingene.

16. Titta - 1. mars 2009

Misunner deg nesten, Oda, som kan få så mye klangbunn og dybde ut av tekst som hos meg faller på stengrunn!

‘ hvilke «sannheter’ den streifer med vingene’.

derimot, gir meg glede! Og når Hødnebø inspirerer deg til å skrive slikt, da er jeg glad for at Hødnebø skriver som hun gjør…

17. Anita - 2. mars 2009

Du skriver så urolig flott omtale av litterære arrangementer, det er nesten som man får være litt til stede selv, takk for det!

18. Oda - 2. mars 2009

Titta: Det fine er jo nettopp at vi liker forskjellig, og at ulike ting setter oss igang. Litteraturen ville ikke vært mye uten referanser, at en setter en annen igang osv. Det blir en fin stafett 🙂

Anita: Tusen takk!

19. Audun - 14. mars 2009

Oda: «Synd ikke Vagant legger alle artikler på nett, forresten. Jeg lette etter den du nevner. Skjønner godt at de ikke gjør det med en gang, men hvorfor ikke etter noen måneder?»

Det skulle vi gjerne gjort! Men da må nesten noen betale årsverkene det krever. Å legge ut tekster på nett forutsetter både korrektur og koding — mao. en god håndfull timer per tekst. Vagant har én ansatt redaktør, pluss en idealistisk redaksjon på seks stykker; denne gjengen jobber allerede døgnet rundt med å få ut så gode papirutgaver som mulig.

Kan imidlertid slippe den nyheten at vi, ved hjelp av støtte fra Fritt ord, kommer til å lansere en ny nettsatsing i overgangen april/mai. Da blir det jevnlige oppdateringer, med tekster som bare slippes på nett. I tillegg til flere tekster fra arkivet.

Bladene finnes jo ellers på bibliotekene. Tekster av en viss lengde er kanskje uansett best å lese på papir?

20. Oda - 14. mars 2009

Vel, dette med at lengre tekster er lettere å lese på papir kan jeg ihvertfall avkrefte for egen del. Tvert imot er sitater lettere å merke, stikkord lettere å søke, lesningen blir lettere å gjøre til et studium når man kan kopiere, lagre, legge inn kommentarer, bearbeide slik digitale tekster muliggjør. Og skjermlesning er nok mest en vanesak. Skjønner heller ikke helt dette med «koding» og korrekturlesning – er ikke dette vanskeligheter fra et tidligere stadium i nettpubliseringens historie? Tekstene er vel allerede korrekturlest til papirutgaven, da er det vel bare å legge dem inn og trykke «publiser»? Men ok, tar forbehold om at jeg bare kjenner bloggbaserte publiseringplattformer.

Uansett gledelig å høre at dere har nye og spennende nettplaner på gang! Å utvide stofftilfanget uten å basere seg på døde trær er jo ikke det dummeste. Og så øker det jo levetida på artiklene enormt! Det er ikke bare-bare å finne gamle årganger av tidsskrifter på biblioteket. Det involverer gjerne bestilling fra arkiver, venting, og hjemlån er ofte ikke mulig – og så bor jo ikke alle rett i nærheten av et velassortert bibliotek. Men først og fremst, selvfølgelig: Søkbarhet. O søkbarhet.

21. Audun - 15. mars 2009

Korrekturlesning: Ja, hadde det bare vært så vel … Vi leser satskorrektur minst fire ganger på hver tekst, og i disse rundene er det dessverre ikke bare rene satsfeil vi finner. Selv etter alle våre petimeteraktige redigerings-, vaske- og korrekturrunder, er erfaringsmessig ingen tekster feilfrie når de sendes til setting. Og å kopiere tekster fra den ferdige pdf-en går dessverre ikke. Vi setter vår stolthet i å ha færre trykkfeil enn andre tidsskrifter og aviser (og bøker – standarden her er jo i fritt fall), og å renonsere på kvaliteten for tekstene på nett er ikke aktuelt.

Koding: Vagant bruker Textile som publiseringsverktøy (gjennom Underskog), og her krever alle skrifttekniske detaljer, som kursiver, fotnoter, utheving, innrykk i sitater o.l., individuell koding, som vi selv må sette inn. For korte artikler går dette greit, for lengre artikler med mye referanser og sitater blir det fort en del arbeid. Textile fungerer dessverre heller ikke optimalt, særlig kursiveringskodene har en del svakheter; det er f.eks. ikke mulig å ha en ikke-kursivert genitivs-s etter en kursivert boktittel – for ikke å snakke om hva som skjer når man putter nye koder inn i tekstområder som allerede er omfattet av en annen kode. Jeg skal ikke plage leserne med detaljer, bare forsikre om at dette med «en håndfull timer per tekst» (dessverre!) ikke var oppspinn fra min side.

Men, altså: Følg med i slutten av april! Og send meg adressen din, så får du et eks. av Ekstra-Vagant om Hødnebø, som jeg redigerte sammen med C (kommentarforfatter nr. to), i snegleposten.

22. Oda - 15. mars 2009

Ok, jeg er overbevist! Skjønner jo at dere ikke kan kopiere rett fra pdf, men tenkte kanskje tekstene også fantes i word-versjon, og at dere publiserte på en enklere avisportalside av typen iNorden. Skjønner nå at dette er hakket mer avansert, og regner med at dere har gode grunner for å ha valgt som dere gjør. Helt enig i at det er en dårlig idé å slakke på kvalitetskriteriene i nettversjon, det er det jo nok av folk som gjør, og da faller jo vitsen med et godt produkt bort.

Lover å ikke bitche mer om dette, altså. Venter spent på nyhetene fra slutten av april istedenfor. Og supertakk for tilbud om papirversjon av Hødnebø-nr: sender deg PM med sneglepostadressen min 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: