jump to navigation

Mosegrodd (Gundersen) 29. mars 2009

Posted by Oda in Bybilder, Kunst, Natur.
Tags: , , , , , , ,
11 comments

Denne mannen har nettopp gitt meg et helt nytt syn på moser. Han heter Helge G. Gundersen og har for tida utstilling på Tøyen Hovedgård (det store trehuset midt i Botanisk Hage) med nærbilder av mosearter.

Helge G Gundersen

Naturfotograf Helge G. Gundersen viser mosebilder i Botanisk Hage.

Mosene formerer seg på to måter: Ukjønnet, ved at biter brytes av og utvikler seg til nye planter, eller kjønnet, ved hjelp av sporer. De vakre, fargerike og svulstige formene er altså ikke blomster, men sporekapsler. De trekker seg sammen i vått vær, men åpner seg i tørt, slik at vinden lettere kan føre sporene avgårde.

Gundersen: "Knappmøkkmose"

Helge G. Gundersen: «Knappmøkkmose.» (Foto av foto: Oda Bhar)

Det er ingen tvil om at Gundersen kan mye om moser. Men jeg liker at utstillingen også har kunstneriske kvaliteter, ved at fotografen har et tydelig blikk og eget fokus. Prosjektet hans er å vise fram den frodige, sexy, nesten uanstendige kvaliteten, og det fungerer godt. Når han peker på den ene som strekker seg etter kontakt, mens den andre rister forførende på skjørtet, er det ikke vanskelig å se hva han mener.

Gundersen: "Klobleikmose"

Helge G. Gundersen: «Knobleikmose.» (Foto av foto: Oda Bhar)

De fotograferte utsnittene er bare litt større enn et knappenålshode, mens forstørrelsene måler 50×50 cm. Det handler om en mikro/nanoverden omdannet til noe vi faktisk kan se, og med farger, former og mønstre minst like intrikate som på vekster vi kan se med det blotte øye. Det får meg til å tenke på fiksjonsfilmene hvor bittesmå verdener er innkapslet i større. Vi befinner oss blant mennesker og dyr… men så plutselig zoomer kamera ut og jorda blir til ei klinkekule noen digre fingre knipser bort. Som alltid gjør tanken meg svimmel og vantro. Kan vi være like små (eller mindre) for noen andre, som disse plantene virker for oss?

Gundersen: "Small, green & sexy"

Helge G. Gundersen: «Små, grønne og sexy - nærgående bilder av mose.» Fotoutstilling på Tøyen Hovedgård. (Foto: Oda Bhar)

Bildene i denne posten er gjenfotografert av meg på utstillingen, og kan ikke yte originalene til Helge G. Gundersen full rettferdighet. Gå gjerne til den nystartede hjemmesiden hans for å se flere eksempler (siden er under utvikling, så det kommer flere bilder etterhvert, også med andre motiver enn mose). Han fotograferer iblant for Naturhistorisk Museum, som har lagt ut noen tidligere bilder av ham her.

Tøyen Hovedgård

Tøyen Hovedgård med fotoutstilling. Plakat av Helge G. Gundersen. (Foto: Oda Bhar)

Utstillingen Små, grønne og sexy – nærgående bilder av mose vises i Tøyen Hovedgård fram til 31. august. Du har altså sommeren på deg – men hvorfor vente på den? I Botanisk Hage er våren allerede begynt, og hvordan vet jeg det? Fordi trollhasselen blomstrer. Den er alltid første busk ute, og hvis du vil se må du raske på, for den er godt i gang. (Noen flere bilder jeg tok av Tøyen og Botanisk Hage idag kan du se her.)

Kinatrollhassel (Hamamelis mollis)

Kinatrollhassel blomstrer i Botanisk Hage, Oslo. Foto: Oda Bhar.

Advertisements

Angst og pomponger (Munch) 23. mars 2009

Posted by Oda in Foto/tegninger, Kulturtips, Kunst.
Tags: , , , , , , , ,
15 comments

Hvordan lese verden på tvers av brudd i historien? Hvordan gjenkjenne likhet, på tvers av tid? Store endringer som industrialisering, livet etter stoppeklokka, og aller seinest, digitaliseringen og internett. Hvor viktig er alt dette? Og da tenker jeg ikke på livsstil, men selve følelsen av å være menneske. Er angsten blitt annerledes? Sorgen og gleden?

UKS: Art crowd

Fra åpningen av «Trapped in Amber: Angst for a Reenacted Decade» på UKS, Oslo, februar 2009. Foto: Oda Bhar.

UKS (Unge Kunstneres Samfund) har nettopp hatt en utstilling hvor dette var tema. Det ble trukket en linje fra forrige århundreskifte til vårt, med fokus på begge epokenes følelsesstyrke og eksistensiell angst. Tiden fra ca 1890 til 1910 er interessant å sammenlikne med de tilsvarende tjue årene i vår egen tid, fra ca 1990 og fram til nå. Hvorfor?

Berlin 1892: In the Equitable Palast

Oversiktsfoto fra Munchs skandaleutstilling i Equitable Palast, Berlin 1892-93. Originalfoto: Max Marschalk. Gjenfotografering og utsnitt: Oda Bhar.

Bildet over er hentet fra Edvard Munchs første separatutstilling i Berlin 1892, en skandale som ble stengt få dager etter åpningen. Men i likhet med dagens kunstnere visste Munch å utnytte avisskriveriene, og la grunnlaget for den internasjonale berømmelsen sin.

Berlin 1892: Equitable with flag

Fra utstillingen «Munch blir ‘Munch’» i Oslo, oktober 2008. Foto: Oda Bhar.

Den opprinnelige utstillingen ble gjenskapt på Munchmuseet ifjor høst under tittelen «Munch blir ‘Munch’», komplett med puffsofa, originalverker og enorme fotografiske plansjer. Jeg var tilstede på åpningen og likte den godt, men hvilken fantastisk begivenhet det dreide seg om har jeg først skjønt etter at jeg begynte å jobbe ved museet. I kunsthistoriemiljøet snakker mange om en once-in-a-lifetime opplevelse, og jeg kan bare beklage å ikke ha anbefalt den før det ble for sent. Men for interesserte har jeg noen flere bilder på flickr, det finnes ei bok, og museet har en egen omtale her.

Munch: Aften på Karl Johan, detail (1892)

Edvard Munch: «Aften på Karl Johan» (1892, detalj). Foto: Oda Bhar.

Det er ikke unaturlig å gripe til det eksistensielle skrikets maler for å belyse angstens tilstand i vår egen tid. På UKS hadde samtidskunstnerne laget sin versjon av 1800-tallets salongmiljø, i form av to kollektive arbeider laget i fellesskap av alle kunstnerne som deltok. Det ene verket er en oppdatert puffsofa, det andre en diger bildecollage.

UKS: "Pouf Sofa" & "The Frieze of Life"

«Pouf Sofa 1892-2009» og «Livsfriesen», to kollektive arbeider av kunstnerne på utstillingen «Trapped in Amber: Angst for a Reenacted Decade» på UKS, Oslo, februar-mars 2009. Foto: Oda Bhar.

Collagen har fått navnet Livsfrisen, igjen en referanse til Munch. Det visuelle materialet er hentet fra internett: ikoniske malerier, kjendisfotografier, kitsch og filmstills: alt fra en hylende ulv i måneskinn til portrettet av Josef Fritzl. Bildene er trykket på veggen som en slags tapet, ikke ulikt kvaliteten i falmete svart-hvitt-fotografier. De framstår som et skyggebilde av det historiske miljøet, hvor mønsteret etterlikner datidens måte å henge bilder på, helt ulikt galleriene idag. I Berlin hang Munchs bilder tett i hele veggens høyde og bredde, for å få plass til flest mulig.

UKS: "The Frieze of Life" (2009)

«The frieze of life», kollektivt arbeid på UKS 2009 (utsnitt). Foto: Oda Bhar.

Det andre kollektive verket er en puffsofa laget etter modell av den på Munch-utstillingen i Berlin 1892, men hvor samtidskunstnerne har fått utforme stoffet i hver sin seksjon. Inntrykket er oppstykket og samtidig helhetlig, på en måte som passer vår tids summende kor av individualiserte stemmer, slik det kan framstår i bloggverdenen og ellers på internett.

UKS: "Pouf Sofa", detail

«Pouf Sofa 1892-2009», kollektivt arbeid til «Trapped in Amber: Angst for a Reenacted Decade» på UKS. Oslo, februar 2009. Foto: Oda Bhar.

Av elementer fra 1890-tallets Mal du siècle med paralleller i vår tid nevner utstillingsteksten melankoli og undergangsangst, interesse for spiritualitet (nyreligiøsitet), et kulturelt fokus på seksualitet og drifter, samt «kreativ egoisme» (selvrealisering). Enda mer påfallende er kanskje gjenkomsten av bohemenes program om å «skrive sitt liv», at liv og verk skal være to sider av samme sak. Forskjellen er kanskje at idag er vi alle denne typen kunstnere, gjennom blogger og personlige fotosider, mens profesjonelle kunstnere lenge har vært vendt om mer intellektuelle og konseptuelle uttrykk. Skjønt også dette er kanskje i ferd med å forandre seg? Som hint kan jeg nevne at det nyeste buzz-ordet på vernissager i Oslo er emokonseptualisme.

UKS: "Pouf Sofa", detail

«Pouf Sofa 1892-2009», detalj fra kollektivt arbeid på UKS. Oslo, 21. februar 2009. Foto: Oda Bhar.

Dessverre er også UKS-utstillingen tatt av plakaten (flere bilder her). Jeg kan bare skylde på at mye skjer i livet mitt for tida, slik at bloggingen får lide. Jeg vurderer å sette opp en tumblr-konto som notatblokk og minifotoalbum, for kulturarrangementer jeg ikke rekker å skrive ordentlig om her. Ville noen være interessert i noe slikt, eller har erfaring med tumblr? Hører gjerne fra dere i kommentarfeltet. Men foreløpig går det an å følge meg daglig på Twitter, og på Flickr hvor jeg legger ut bilder fra det meste jeg ser.