jump to navigation

Kunsten å kope (Briller) 3. april 2009

Posted by Oda in Film, Kulturtips.
Tags: , , , ,
trackback

Har du noengang reiste på ferie til et sted som var kjedeligere enn du forestilte deg? Du velger det fordi det ligger avsides, kanskje uten bilvei eller mobildekning. Så står du opp og ber vertskapet om sightseeingtips, men de ser uforstående på deg. Her omkring? Nei, her er det ingenting å se. Dette er hva en stresset kvinnelig universitetsprofessor opplever i den japanske filmen Briller (Megane). Så hva pleier folk å gjøre her? spør hun. Jo, svarer verten, de fleste kommer hit for å «skumre».

Hva betyr det å skumre? Svaret er en uklar størrelse som avsløres i filmen gjennom hint og ledetråder. Som når professor Taeko sitter på stranda og jenta Haruna kommer for å si at det er middag: hvis jeg kan forstyrre deg nå, mens du skumrer? Professor Taeko blir forbløffet, men tør ikke spørre hva hun mener. Først langt seinere, når Taeko har vært gjennom faser av kjedsomhet, skuffelse, rastløshet og opprør, flytting til et annet hotell, flytting tilbake igjen, resignasjon, og til slutt en våknende nysgjerrighet – først da tør hun spørre verten Yuji direkte. Hva skjer når du skumrer, tenker du noe? Yuji klør seg i hodet, men prøver å svare. Du kan minnes fortida, eller tenke på noen, foreslår han. Taeko nikker, men det virker som om både spørsmål og svar bommer på poenget. Å skumre er mindre platt og opplagt enn du oppdager ved første øyekast. Assossiasjonen til verdens mest kjente buddhistiske koan er nærliggende: Lyden av ei hånd som klapper. Eller som en twittervenn skrev: Briller tar koping til en ny dimensjon.

Skritt for skritt lærer Taeko å sette pris på stedets skikker. Kvernet is fra strandboden (hvor prisen ikke er penger, men en valgfri gave), lengselen etter å bli skysset omkring på en trehjulssykkel (av den guruaktige eldre damen Sakura), eller den lett surrealistiske morgengymnastikken «Merci». Og selvfølgelig, nok en gang: skumring. Ikke i betydningen mørket faller på, men som noe du gjør på den tida av døgnet det skumrer. På norsk åpner tittelen for en ekstra betydning, som min kinovenn argumenterte hardnakket for. Å skumre, påsto han, må bety å studere bølgene som skummer mot stranda. Jeg liker teorien fordi den lar deg skumre når som helst – og kanskje hvor som helst? Hvis du ikke trenger skumring for å skumre, kan du også greie deg uten havet? Å skumre handler om en bevissthetstilstand, som kanskje blir mer oppnåelig jo lenger unna klisjéene du kommer. Som Haruna sier når Taeko forteller at hun liker å se sola gå ned: Å skumre til solnedgangen, er ikke det litt… konvensjonelt?

Flere anmeldere framhever Brillers terapeutiske kraft. Den skal være en lise for stressete storbymennesker, om du ikke har tid til ferie så ta en kinotur osv. Jeg blir bare irritert ved tanken. En «bedagelig pustepause», «matglade livsnytere», en «vakker komedie som puster med magen»? Etter min mening gjør dette filmen mer ufarlig enn den er. Briller kan være vanskelig å fange, men noen suppesøt idyll er den ikke. Feriestedet er utenfor sesong, det er kjølig i lufta, og strendene ligger øde på en litt truende måte. Hovedpersonen kjenner seg utrygg, hun er i villrede om de andres motiver, og blir stadig utsatt for små passiv-aggressive dueller. Humoren ligger i absurditet og forvirring, mer enn i feelgood-stemning. Regissør Naoko Ogigami gir oss ingen overflatisk ferieperle, men en dypt filosofisk film. Poenget er ikke å reise på ferie, men å innta en buddhistisk-filosofisk holdning: Sannheten lar seg ikke nagle, bare sirkle inn.

Nye briller

Dette innlegget blir også postet hos Montages, en ny filmportal som lanseres fredag 3. april, samme dag som Briller har premiere. Sjekk den ut, det ligger allerede mye supert filmstoff der. Ovenfor ser du mine nye briller, i påvente av et bilde av meg. (Kommer snart!) Er du utålmodig finnes det en miniversjon av meg hos Montages: nok en grunn til å ta turen dit? God påske!

(Alle øvrige foto i denne posten er promobilder fra filmen.)

Advertisements

Kommentarer»

1. Erik B - 3. april 2009

Flott innlegg om en interessant kvalitetsfilm. Hvis jeg skulle tilføye noe så er det at jeg kjenner også igjen mye av haikuestetikken.

De tre kjerneverdiene:
shiori – med-følelse, ikke ovenfra og ned, men på samme nivå (nese mot nese med frosken)
hosomi – magerhet og stramhet, kutte vekk overflødigheter..være i det konkrete, stoppe tankene i å søke «mening»
sabi – tørrhet og hardhet, anti-sentimental, ikke selvopptatt eller selvmedlidende.

Her har vi mye å lære i vesten, tror jeg…

2. Oda - 3. april 2009

Vi har definitivt mye å lære, det synes jeg også. Fikk aha-opplevelser hele tida da jeg studerte buddhisme… og enda satt jeg alltid igjen med følelsen av at noe unnslapp meg som vesterlending.

Interessante kjerneverdier – og fint bilde med frosken!

3. anita thomhave simonsen - 3. april 2009

Hej Oda !

interessant indlæg og jeg læste meget interesseret det hele…kender ikke filmen, men du får mig helt klart til at ville se den….smukke briller du har fået dig…..og jeg blev nysgerrig på hvordan du ser ud…synes dog ikke jeg kan se så meget på dit link…billedet er lidt for lille…jeg bruger også briller…..altid en god ting at få udfordret den vestlige vinkel på sandheden og værdierne…..glæder mig til et billede af dig i fremtiden…..dejligt indlæg…

4. Oda - 3. april 2009

Hm – alle sier at de ikke ser noe særlig på det bildet, mens for meg kjennes det som et gigantisk skritt ut av anonymiteten. Vel, men jeg planlegger altså å legge ut et større bilde på «Om meg»-siden over påske, det kjennes som det er på tide å bli synlig nå.

Ad Briller (Megane) så er det blitt meg fortalt at du kan se filmen gratis eller laste den ned på følgende nettsted (jeg har ikke prøvd selv, men det er jo en mulighet å teste for dem som ikke er i nærheten av dagens premierekinoer): http://www.veoh.com/

5. anita thomhave simonsen - 3. april 2009

hej Oda !

jeg glæder mig til billedet…men husker klart den første gang jeg som blogger lagde et billede på af mig selv…der var jeg meget blufærdig omkring mit billede og valgte det omhyggeligt ud…og var næsten sikker på at mine blogkontakter straks ville forsvinde, når de så billedet….jeg husker det også som et stort skridt at gøre det…..siden er jeg blevet mere modig angående fotos af mig selv….men jeg kender følelsen og husker også lettelsen bagefter….

6. Hanna - 3. april 2009

Denne må jeg se, fordi du skrev om den sånn.

7. ORDFRONT - 4. april 2009

Denne vil jeg se! Håper da endelig noen sender den nordover….
bebrillet og god påske til deg!

8. Oda - 5. april 2009

Et lite påskehei fra meg, som har lurt meg ned fra fjellet for å dusje (selv om svigerfetter kalte meg pingle), men skal til fjells igjen i renere versjon om ei liten stund. Hvis noen vil se hvor jeg befinner meg, og lese litt om stedet, kan jeg resirkulere 3 poster fra påsken ifjor: Fjelltanker, Gaustayama og Vind og vinger (Telemark).

Anita: Haha, kjenner igjen de tankene, særlig den om at mange vil bli skuffet og slutte å lese bloggen min 🙂 Kan godt hende det går som du sier, at jeg venner meg til eksponeringen etterhvert.

Hanna: Ja, løp og se den straks, og ta med alle vennene dine, så Briller får godt påskebesøk og kan leve lenge på kino!

Sylvi: Tror Briller ble vist på TIFF i januar, men synes absolutt den burde komme opp ordinært i Tromsø også. Send mail til kinosjefen, du skal ikke se bort fra at det hjelper!

9. Tomas - 11. april 2009

Fin post! Liker særlig denne: «strendene ligger øde på en litt truende måte». Hihi!

Filmen høres veldig severdig ut, særlig når du gir den en så fin filosofisk introduksjon. Takk!

Liker de tre greiene Erik B poster om. Fikk meg til å tenke litt.

10. articulata - 12. april 2009

Kjempefin post, og flott blogg! Fikk veldig lyst til å se filmen etter å ha lest din velformulerte introduksjon. Første gangen jeg kommenterer her, men jeg har lenket til bloggen din på min egen, og har vært innom her og lest flere ganger tidligere 😉

11. Oda - 12. april 2009

Tomas: Fint å se deg her igjen! Så på bloggen din at det skjer ting i livet ditt av eksistensiell art, og da er vel ikke zenfilosofi det verste tilskuddet? Jeg synes forresten ofte at det andre synes er idyllisk kan virke litt truende… kanskje sier det mest om meg. (Hm.)

Articulata: Velkommen hit som kommentator! Jeg blir alltid glad når hemmelige lesere gir seg til kjenne, ikke minst fordi det kan vise meg nye blogger. Du hadde jo ikke skrevet inn adressen til din, men jeg søkte opp og la inn lenke (både i kommentar og rull), håper det var greit? Blir alltid glad når jeg finner en ny og intelligent blogg om kunst og fashion, og særlig med Oslofokus. Tror mange av mine lesere også kan ha glede av den, selv om du skriver på engelsk.

12. articulata - 12. april 2009

Bare hyggelig at du lenker til bloggen min! Jeg er så fersk på dette her, så tenkte ikke over å skrive inn adressen selv 🙂

13. Oda - 12. april 2009

Tenkte det var noe slikt. Tips: Hvis du er innlogget på wordpress når du kommenterer her dukker lenken opp av seg selv!

14. arne - 12. april 2009

Takk skal du ha for anbefalingen, jeg kommer rett fra filmen nå og vil ha den med meg og i meg lenge, lenge, kanskje for alltid?

Takk også for at du fortalte om moseutstillingen, også veldig fin.

15. Oda - 13. april 2009

Så bra at du faktisk gikk og så begge deler, og ikke lot det bli med tanken! Har inntrykk av at dørstokkmila ellers stopper mange. Å anbefale ting jeg liker selv er uansett bare hyggelig 🙂

16. Britt Åse - 15. april 2009

Spennende. Takk for lenke til Montages, der fant jeg også mye bra 😀

17. Oda - 15. april 2009

Så bra, Britt Åse! Vi har store planer for Montages, så det er bare å følge med utover året.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: