Treet som vinker farvel 18. mai 2009
Posted by Oda in Bybilder, Kulturtips, Natur, Om å skrive/lese/blogge.Tags: blomster, Botanisk Hage, duetre, lommetørkletre, Natur
trackback
Duetreet i full blomst. Oslo, 20. mai 2007. (Foto: Oda Bhar)
Duetreet stammer fra Kina. Den første europeeren som kom hjem og fortalte om det var en fransk misjonær som het A. David, og med vanlig frekkhet kalte europeerne treet opp etter ham (Davidia involucrata). Dette var i 1869, og i år 1900 dro engelskmannen Ernest H. Wilson til Kina for å finne treet. Han brakte frø til Europa, og det var hans poetiske beskrivelse som ga treet navn:
«Blomstene beveger seg ved det minste vindpust og ligner kjempestore sommerfugler eller små duer som svever rundt treet.» (Ernest H. Wilson)
Men jeg liker det andre kallenavnet bedre: Lommetørkletre. Det kommer av de store hvite svøpbladene som vinker i vinden mens treet blomstrer, så lette at de nesten aldri henger stille nok til å bli skarpe på nærbilder. Selve blomsterstanden er unnselig: bittesmå røde stilker som sitter sammen i en kule, gradvis mer glissen ettersom blomstringen skrider fram. På bildet under er det helt i starten av blomstringen, så blomsterhodene er brune og sitter tett sammen, slik at de likner sjokoladekuler. Ennå er «lommetørklærne» ganske små, og de er ikke blitt hvite ennå. Men etter ei uke kan de bli ca 10 cm brede og 20 cm lange.
Duetreet i starten av blomstringen. Oslo, 16. mai 2009. (Foto: Oda Bhar)
Duetreet i Botanisk hage ble plantet i midten av 1950-årene, men blomstret ikke før etter 30 år. Du finner det helt øverst mellom Botanisk og Geologisk museum, ved det som kalles Systematisk hage (fordi plantene er ordnet etter familie, og ikke etter utseende eller opprinnelsesland som ellers i parken). Blomstringa varer bare ca 10 dager, så skynd deg!
Grein av duetreet i starten av blomstringa. (Foto: Oda Bhar)
Bharfot 
Takk for at du brakte dette treet inn i min verden.. skal se det neste gang jeg er i Oslo
Og for å se blomstene kan du jo allerede booke tur til Oslo rundt 17. mai neste år? 😛
the dove tree in bloom
petals move with every
little wind of change
(haiku)
Ps. takk for anbefaling
Nydelig haiku…
(Og anbefalt post var vel fortjent, hvis jeg var litt oftere innom Bloglines for tida hadde jeg kanskje til og med oppdaget den før.
Men bedre sent osv, antar jeg!)
Tøyenbaby!
Veldig fint Oda.
Tøyen forever!
Jeg visste ikke om at det fantest et slikt tre engang. Takk for tipset, og informasjonen
Bare hyggelig!
Hei, fin video! Der ser man bevegelsene også, at de hvite bladene ikke bare blåser i vinden, men liksom vipper sidelengs, som når man vifter med et tøystykke. Og så kult at du fikk embeddet det i kommentaren! Tror ikke det har vært mulig tidligere. Blir bare mer og mer fornøyd med WordPress.
Det er noko vakkert ved den tolmodige botanikken. Som held ut og held ut, og etter tretti, kanskje femti år med møysomeleg stell, så får dei endeleg si løn.
Ja, ikke sant? Trærne lever nok i en annen tidsdimensjon.
Særlig gamle og høye trær, når du går mellom dem er stemninga så drøy. Det får meg til å tenke på Tolkiens enter, som både tenkte og snakket enormt langsomt, som om de veide hvert ord. Det er forresten (minst) en ente i Botanisk Hage, jeg har fotografert den en gang. De som har fulgt meg fra starten husker kanskje denne posten.
Nydelig bloggpost, som minnet meg om at det er verdt en mulig pollen-overload å gå i Botanisk Hage i mai! Vi har vært der i dag 🙂
Tusen takk, hyggelig at du ble inspirert! Men huff, nå leste jeg på twitter at du fikk litt pollenoverload likevel idag, håper medisinen virket og at det ikke det varte altfor lenge.
Takk for nydelig tips! Flott video også. Jeg skal prøve å få tak i et duetre og plante i hagen. Fra før av har jeg et japansk hjertetre og en japansk viftelønn. Pluss svært mange «villtrær». Har også noen som er døde, men som jeg ikke har hjerte til å hugge ned fordi de er så vakre også når de er døde.
Jeg kjenner godt botanisk hage og trærne der, men dette var et nytt og vakkert bekjentskap.
Jeg så japansk blodlønn på hagesenter idag, det er kanskje en slektning av viftelønn? Hadde veldig tynne viftende blader (men kanskje assossierer jeg feil til vifte). Nydelig tre ihvertfall, ville helt klart ha kjøpt et hvis jeg hadde hage. Men har faktisk to trær på balkongen som har sådd seg selv, en bjørk som er blitt halvannen meter høy, og en bitteliten lønn som kom i år.
Skjønner godt at du ikke har hjerte til å sage ned døde trær, jeg liker trær så godt uten løvverk også, hele vinteren ser jeg fine siluetter i Botanisk Hage fra vinduet mitt, svarte høye greiner i kompliserte formasjoner.
Trær er magiske 🙂
Kanskje det ble mindre behov for antidepressiva hvis folk ga et tre en klem hver dag?
I Kina så jeg flere som gjorde tai chi om morgenen vendt mot et digert tre. Det var dem og treet, som om de hilste jordas eldste god morgen. Vakkert, synes jeg. Og hvis det blir mellom oss kan jeg innrømme at det hender jeg lurer meg til å klemme et tre…