jump to navigation

Julegavetips (Rushprint) 21. desember 2009

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Rushprint.
Tags: , , , , , , , ,
trackback

Det begynner å bli på tide å se Upperdog, Sara Johnsens film som er delvis innspilt i leiligheten min. Den går fortsatt på kino i Oslo, men sikkert ikke mye lenger, for den er nede i en forestilling pr dag. Det aller lureste er å gå en gang før jul, så er du sikker på at den ikke blir skjøvet ut av julefilmene. For dere som ikke bor rett ved en kino er det varslet en dvd-utgivelse mot slutten av januar. Jeg har skrevet om Upperdog tidligere her på bloggen, først om filminnspillinga hjemme hos meg selv, deretter om Sara Johnsens spesielle kombinasjon av å være romanforfatter og filmregissør, fra en samtale på Deichmanske bibliotek i Oslo.

Sara Johnsen med søt regissørlue og plakaten til filmen.

Filmen Upperdog betyr noe spesielt for meg også av en annen grunn: Den var gjenstand for det første intervjuet jeg har gjort, og den første journalistiske teksten jeg fikk på trykk (altså på papir). Intervjuet var med klipper Žaklina Stojčevska, som fortalte om det nære samarbeidet med regissør Sara Johnsen, og ikke minst om hvordan klipperen kan få skuespillernes innsats til å virke bedre eller dårligere ved å klippe dialogen. Nå har jeg fått lov av Rushprint å legge ut intervjuet her, som en julepresang til bloggleserne mine. Det kommer i morgen eller lille julaften.

Zaklina faksimile1

Faksimile av Zaklina-intervjuet mitt i augustnummeret av Rushprint.

Jeg vil også reklamere litt for Rushprint, et tidsskrift flere burde få kjennskap til. Det regnes som et bransjetidsskrift, men kan fint leses av filminteresserte utenfor bransjen. Nettversjonen har mest aktualitetsstoff og nyheter, mens papirutgaven kommer ut annenhver måned og er full av dybdeintervjuer og kommentarer. Noe stoff fra papirutgaven legges på nett i sin helhet, men sjelden før neste nummer har kommet ut. Redaktør er Kjetil Lismoen, som også er filmanmelder i Aftenposten og skribent i Morgenbladet.

Idag slippes julenummeret, med oppsummering av 2000-tallets filmer. Selv har jeg to artikler med denne gangen: Et lengre intervju med teaterinstruktør Kjetil Bang-Hansen, som adaptert Bergmans Fanny & Alexander for scenen og satt det opp på Nationaltheatret (stykket går for tida for fulle hus), og en kronikk om det siste tiårets kvinneroller innen norsk film: «Ti år som kjedet kvinnen.» (Lenken går til en teaser, som utgjør en fjerdedel av kronikken.) Papirutgaven av Rushprint skal finnes i løssalg på enkelte Narvesen, samt i Filmbutikken på Cinemateket i Oslo. Abonnement kan tegnes her, nå med et spesielt nyttårstilbud, hvor du får 80 kr avslag på neste års abonnement med årets julenummer inkl i prisen (kr 350). Med andre ord: Julegavetips til filminteresserte!

De tre utgavene av Rushprint jeg hittil har fått skrive for.

Til slutt et par ord om retningen i bloggen min det siste året. Kunst- og litteraturleser har antakelig følt seg litt svikta, men det dukket altså opp noen muligheter for meg innenfor film (hos Rushprint og ikke minst Montages, filmportalen som startet opp i vår), slik at andre temaer har fått lide. De som foretrekker mer litterære, personlige, dagboksaktige tekster har vel også blitt skuffa. Kanskje er det derfor kommentarene har blitt færre?

For meg ble 2009 et år som handlet om å lære det journalistiske håndverket, uten å miste min egen stemme, men det har nok blitt en annen type tekster. Jeg er selvfølgelig ekstra glad i dere som ikke er forsvunnet, men fortsatt følger meg gjennom dette! Heldigvis er det et par av dere – denne bloggen bikker om ikke lenge 100 000 unike treff siden starten, jeg gnir meg i øynene foran telleren. Så får vi se hva neste år vil bringe – selv er jeg glad så lenge gode uventede ting skjer, og jeg stadig får prøve meg på noe nytt. Inntil da: God jul til mine fine lesere!

Advertisements

Kommentarer»

1. Karsten - 21. desember 2009

Som jeg sa på julebordet; savner dine blogginnlegg! 🙂 Så det er kult med en post fra deg som ikke også er en sak hos oss på Montages. Både Upperdog og Engelen er vel inne i sine siste kinouker i Oslo, for å dra inn en film til som du har skrevet om. Begge må ses!

Spent på hvordan 2010 utvikler seg, og hvilken retning bloggen din tar oppi det hele. God jul!

Oda - 21. desember 2009

Tusen takk, Karsten! Jeg er også veldig spent på 2010, og lurer på hvordan bloggen min vil utvikle seg. 😉

Og Engelen bør ses ja, jeg intervjuet Margreth Olin for Rushprint nr 5, altså oktobernummeret. Håper å kunne legge også den teksten ut på bloggen med tid og stunder.

Ellers: Takk for strålende julebord, og god jul til deg!

2. Titta - 21. desember 2009

Jeg føler meg på ingen måte sviktet, og jeg er glad på dine vegne for at du får anledning til å tjene penger på din faglige dyktighet. Men fagartikler om film har ikke akkurat noen ressonnansbunn hos meg 🙂

Så lenge bloggen din består, kommer jeg til å ha den i RSS-listen min, det er sikkert.

Riktig god jul, og lykke til med 2010 – det blir sikkert et flott år!

Oda - 22. desember 2009

Jo, det er klart, fagartikler om film… Men samtidig, når jeg greide å få folk uten kunstinteresse til å lese om kunst, så burde det ikke være verre når det gjaldt film? Hvis jeg virkelig skrev så godt som jeg vil, så tror jeg ikke tema ville være avgjørende. Det er jo ikke mye annerledes det jeg gjør nå: skriver om opplevelse av noen andres verk, for å tenke omkring hva det er å være menneske, hvordan verden henger sammen.

Som den forrige teksten min, om kortfilmen Scratch, den handler ikke egentlig om kortfilmen Scratch, hadde jeg tenkt, men om et blikk på verden som jeg fant i den filmen, og så gjenforteller jeg historien med mine ord, som en tolkning mer enn en anmeldelse. Kanskje lykkes det ikke, men planen er alltid den samme – både nå og da jeg skrev om kunst: at en leser som ikke ser utstillingen/filmen også skal få noe ut av teksten, at den skal gi noe, være noe i seg selv.

Dragningen min mot å skrive teksten er jo ikke filmen, men tanker den vekker i meg. Som med Scratch, det viktigste med den teksten for meg var å kunne skrive disse setningene: «Er det mulig å se en annen? Kan et kamera fange en sannhet som ellers er for flyktig til å ses? Eller juger det bare, ved å skille ut øyeblikk som hver for seg er uviktige, en utvelgelsens løgn?» Filmen blir miljøet jeg trenger for å kunne si de setningene, illustrere dem. Så hvis det trengs en resonnansbunn i leseren, så er det ikke en av filminteresse, men av filosofi, ikke noe faglig, men hverdagslig.

Men blablabla, det nytter jo ikke å forklare, jeg får bare prøve å bli bedre til å få fram det jeg vil, for det er jo resultatet som teller, ikke intensjonene. Right? 🙄

Uansett hyggelig at du fortsatt stikker innom, Titta – ønsker deg også et kjempefint 2010!!

3. Titta - 22. desember 2009

Setningen du siterer er fiks, og den svinger.

Men: før en kommer til den setningen, så må en jo være interessert i filmen og beskrivelsen av den.

Og så engasjerer ikke problemstillingen meg: ‘Selvfølgelig’ fanger ikke et kamera en objektiv sannhet om noen person. ‘Selvfølgelig’ vil utvelgelse innebære en fortolkning. (Men ikke nødvendigvis en løgn!)

Så tenker jeg at det for en genuint filminteressert person antakeligvis er mye mer klangbunn for videre refleksjon, og at jeg mangler forutsetninger for å være med på den. Filmfilosofi, altså. Ikke hverdagsfilosofi.

Right?

Oda - 22. desember 2009

Jeg skjønner hva du sier, men da har jeg ikke fått det til. For avsnittene forut er ikke først og fremst en film, men en historie om to mennesker – som jeg har sett i en film, men jeg kunne like gjerne ha sett dem i virkeligheten, de kunne vært venninna og kompisen min. Og kamera er ikke kamera, men blikket vi kaster på hverandre. Det er alltid noen bak kamera, og den personen er ikke likegyldig.

Når vi ser på hverandre i virkeligheten gjør vi jo det samme. Velger ut, ser tilfeldige øyeblikk, som fastlegger oppfatningen av andre. Med andre ord, en utvelgelsens løgn? Så selv om du synes dette lyder selvfølgelig her, så tror jeg ikke du gjør det i virkeligheten. Jeg tror ikke du alltid problematiserer blikket ditt. Altså hverdagsfilosofi, og jeg tror neppe en filmperson vil finne dette mer interessant enn deg, tvert imot vil nok han/hun vanligvis heller høre om filmhistorie, teknikk, regissørens andre filmer, enn slike betraktninger. Så hvis jeg mislykkes med deg har jeg ikke fått det til.

4. Hanna - 22. desember 2009

Jeg engasjeres!

God jul, Oda 🙂

Oda - 22. desember 2009

Hurra! God jul tilbake, Hanna 😀

5. Titta - 22. desember 2009

Du kan jo ha fått det til, i andres lesning!

Nei, jeg problematiserer ikke alltid blikket mitt. Men nokså ofte 🙂 Og utvelgelse som skjer ubevisst er ikke løgn – det er lavt refleksjonsnivå.

Seså: der er der en uenighet: jeg tenker annerledes enn deg om hva som er løgn.

Nå kaller bestemorpliktene, så jeg håper jeg ikke i farten har lirt av meg noe ubetenksomt, her!

Oda - 22. desember 2009

Neida pytt, ingen kan vinne alle alltid.
God jul og lykke til med bestemorpliktene, Titta!

6. Klipperens blikk (Upperdog) « Bharfot - 22. desember 2009

[…] I går skrev jeg litt om Rushprint, hvor dette intervjuet opprinnelig […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: