jump to navigation

Mer av det samme? (2010) 2. januar 2010

Posted by Oda in Bybilder, Foto/tegninger, Om å skrive/lese/blogge, Reiser, Sitater, Stemninger.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
trackback

Slutten på det gamle året skal være springbrettet inn i det nye. Denne gangen et helt nytt tiår. Starten på det nye året skal gi et rutsj inn i framtida, som tyskerne sier når de ønsker godt nytt år. Denne nyttårshelgen er den første på veldig mange år hvor jeg håper at det neste året skal gi mer av det samme. Hvor jeg ikke drømmer om å bryte over, kaste alt det gamle, men helst vil famle videre i samme retning som nå.

 

Colosseum: Icicles

I vårhalvåret 2009 jobbet jeg mye på Colosseum kino, måkte snø og slo ned istapper fra takene. (Foto: Oda Bhar)

 

2009 var året da helt nye ting skjedde: nye, blanke, overraskende ting. Det var året da jeg solgte noen tekster og bilder, og prøvde noen skrivefellesskaper, med vekslende hell. 2009 har vært et år for førsteganger, og 2010 må gjerne også bli slik, men de nye førstegangene kan godt følge i de gamles fotspor. Jeg har endelig våget å møte folk i RL som jeg kjente fra VR. Jeg har lagt ut bilder av meg selv på nett, blitt mer offentlig, tydelig, har turt stå for det jeg vil være. Jeg vet ikke hvorfor alt dette, som virker så naturlig for andre, sitter så langt inne hos meg. Kanskje er jeg mer sjenert, kanskje har jeg vært i krise, men det gir seg nå, det tror jeg, kanskje blir jeg modigere.

 

Colosseum: Fugleføtter

Jeg kan leve med brødjobber, så lenge kameratskapet er godt. Men det kjennes som jeg bare setter fuglespor på verden. (Foto: Oda Bhar)

 

Jeg avsluttet året før i en litterær fanzine, ble tråkket på, og gikk videre alene. Utpå våren 2009 ble jeg kontaktet av et nytt nettidsskrift for film, og dermed fikk jeg prøve meg som journalist og anmelder. Jeg har vært på to festivaler, og vært med og lagd podcast fra den ene. I sommer startet jeg firma for å kunne fakturere. For et filmbyrå fikk jeg skrive en lengre filmomtale til en katalog, og oppdaget stolt at forrige og neste skribent i samme katalog var Kjartan Fløgstad og Finn Skårderud.

 

Under baldakinen

I september hadde jeg et todagers fotooppdrag for filmbyrået Arthaus under Nordisk filmpris-helgen på Gimle. (Foto: Oda Bhar)

 

Innimellom fusket jeg også litt som fotograf. Jeg solgte reportasjebilder fra en vernissage som ble trykket i en kunstkatalog. Mange ba om å få låne bilder gratis, jeg sa nei til mange, ja til noen få. I høst fikk jeg gjøre et fotooppdrag over to hele dager, noe som var kjempegøy, og ga litt penger i kassa. Alt dette skjedde på grunn av bloggen, fordi jeg var blitt synlig her.

 

Kanongjengen

Under helgen på Gimle var det også mottakelse på Den finske ambassaden, hvor jeg møtte igjen gamle kjente fra tida i filmavdelingen ved Oslo Kino. Nummer to fra venstre er Sigurd Moe Hetland, tidligere markedskonsulent og fotograf ved utallige festivaler gjennom førti år. Han var den første som ga meg råd om hvordan du kan snike deg under armer og albuer og nå fram til første rekke selv om du er en kortvokst fotograf. De øvrige på bildet er skuespiller Anders Baasmo Christiansen og regissør Rune Denstad Langlo fra filmen «Nord», samt den legendariske Pål Bang-Hansen. (Foto: Oda Bhar)

 

I juni kom en mail fra en fyr jeg beundret, redaktør for et papirtidsskift om film. Han nevnte Mark Twain-sitatet i selvpresentasjonen min her på bloggen: «Write without pay until somebody offers to pay.» Hadde jeg lyst til å gjøre et intervju? Jeg ville gjerne, men fryktet at jeg ikke ville få det til, for hvordan kunne jeg intervjue, som har sittet på utallige debatter og aldri lurt på noen verdens ting? Hvordan finner folk på noe å spørre om? har jeg tenkt under spørsmålsrundene. Det er enda godt jeg ikke er journalist. Men redaktøren bare blåste: for noe tull! Her har du fem spørsmål å starte med, det går nok bra. Og det gjorde det jo. For det viste seg at intervjuer ikke handlet særlig mye om smarte spørsmål. Det handlet om å samtale, og lytte til den andre. (Og ganske mye om research. Men det er bare gøy!)

 

Sol & skygger

En av brødjobbene mine i 2009 har vært som vakt på det vakre Vigelandmuseet, rett sør for parken. (Foto: Oda Bhar)

 

2009 ble året da jeg droppet en brødjobb, og fant meg en annen. Jeg gikk fra kino til museum (særlig dette, men også dette fram til denne endringen, og helt på slutten av året dette). Jeg lever fortsatt av vaktjobb, men lærer andre ting og møter andre folk, i et mindre kommersielt miljø.

 

Adventdalen

Det jeg helst skulle ha blogget om i 2009, men ikke rakk, var ferien min på Svalbard. Her fra Adventsdalen, med høstfarger. (Foto: Oda Bhar)

 

2009 ble også året da jeg gikk fra blogg til twitter, uten helt å slippe taket i bloggen, riktignok. Men hverdagen foregår på twitter, strøtankene og tøyset, ideene og spontaniteten, de nye kontaktene. Ofte har jeg villet skrive blogg, men prioritert det bort, som da jeg hadde vært på Svalbard som gjorde stort inntrykk på meg, men likevel ikke rakk mer enn å flickre noen bilder. Hvor bloggen er på vei har mange spurt om. Jeg kan bare svare at den fortsatt vil finnes, for bloggen er hjemmet mitt, det var her jeg begynte, og jeg liker å ha et eget hjørne på nettet for å ta imot personlig besøk.

Så til alle gode lesere, både her og andre steder:
Godt nytt år! Happy New Year! Einen guten Rutsch!

Advertisements

Kommentarer»

1. awayforeverthen - 2. januar 2010

Du har opplevd mye, kommet langt, fått noen slag, men reist deg igjen og kommet enda lenger. Du har en tanke som er mer leken, men likevel mer voksen enn de fleste. Du ser det som mange andre ikke ser og du inspirerer. Du har kommet et stykke, men vil nå langt!

Oda - 2. januar 2010

Tusen takk, det var et fint skussmål. Håper du har rett! 🙂

2. Titta - 3. januar 2010

Jeg tror og håper at ‘awayforeverthen’ har rett!

Og jeg er svært glad for at du lar bloggen bestå, og kommer innom og skriver litt, som nå,

Jeg er ikke kjapp nok til å kunne følge noen på twitter, nemlig.

For noen nydelige fuglespor, forresten!

Og: ‘Guten Rutsch’ er et herlig uttrykk som jeg kan få bruk for da jeg har en heltysk svoger og en halvtysk svigersønn!

En riktig hyggestund har jeg hatt, her.

3. Titta - 3. januar 2010

Og min tyske svoger måtte ‘selvsagt’ korrigere meg (og deg):

«Kjære Titta, også deg ønsker vi «Frohes Neujahr», «Prosit Neujahr» und «Alles Gute für das Neue Jahr». ¨Sånn ville vel tyskerne hilse på hverandre de første dagene etter årskifte. «Guten Rutsch» derimot kan bare brukes de siste dagene før nyttårsdagen og betyr så mye som «vel inn i det nye året». «

Oda - 3. januar 2010

Aha, ja de måtte selvfølgelig ha helt spesifikke hilsner for hver dag omtrent. Klikk forøvrig på lenken ovenfor i teksten for full gjennomgang av opprinnelse og betydning til «Guten Rutsch» 🙂

Titta - 5. januar 2010

He – jeg kan ikke tysk godt nok til å nyte artikkelen – og svogeren min er ‘på travelt’ og syntes det var morsomt hva folk kunne finne på å skrive vidløftig om…

Siden du er snill og tålmodig og tydeligvis innleder året med å være til stede på bloggen – kan du hjelpe meg med betydningen av et ord som i følge google oversetter heter det samme på engelsk og norsk – nemlig ordet du bruker i denne setningen:

«Jeg avsluttet året før i en litterær fanzine»

‘Fanzine’ ???

Jeg har støtt på det andre steder, også, og nei, jeg får ingen ‘aha’-opplevelse av å sammenligne hva de ulike stedene har felles. Men at det hører hjemme i litteraturfeltet, det forstår jeg, og da kan det kanskje være greit for meg å forstå hva det er for noe?

Oda - 5. januar 2010

En fanzine er ei hjemmelagd blekke på et eller annet felt, som vanligvis tar mål av seg til å være tidsskrift – uten å måtte gå veien om forlag eller storkapital. Vanligst er nok fanziner på litteraturfeltet, som er fullt av publiseringskåte folk med få etablerte kanaler å søke seg til. Du kan lage fanzinen alene, eller tromme sammen noen venner til en mer eller mindre provisorisk redaksjon, velge ut noen bidrag, skrive dem ut på en vanlig printer og stifte dem sammen selv. Deretter selger du blekka over nett, på gata eller i velvillige bokhandler av typen Tiger og Tronsmo i Oslo. Wiki har en gjennomgang av begrepets historie her.

Og Rutsch betyr jo omtrent det samme på tysk og norsk. Dermed er det logisk at du bare ønsker Guten Rutsch FØR nyttår, siden du bokstavelig talt ber folk rutsje godt inn i det nye året! 😀

Titta - 5. januar 2010

Takk, tusen takk.

Ser at det var aktuelt på 70-tallet i Norge i ‘mitt’ politiske miljø, men det må ha vært et Oslo-fenomen, og startet etter at jeg flyttet ut i provinsen. Vi produserte en del stensilhefter, ja, men ordet Fanzine var aldri å høre… 🙂

(vet ikke helt om denne kommentaren blir riktig plassert – hvis ikke, beklager jeg rotet)

4. Hanna - 4. januar 2010

Hør, hør!
(Jeg tror vi kan lære oss hva vi vil. Og at vi allerede kan mer enn vi tror. Det ser det ut som du har opplevd også.)

Godt nytt år! 🙂

Oda - 4. januar 2010

Det handler vel ofte om å få vist hva du kan. Få sjansen til å utvikle deg, rett og slett, ved å slippe inn på rett plass. Det er ingen selvfølge, har jeg oppdaget, men desto mer gøy når det skjer.

Godt nytt år til deg også, Hanna!

5. ~SerendipityCat~ - 4. januar 2010

Det gleder meg sånn å høre at kreative, flinke folk som deg klarer å dra talentet fra nett og over til business i det virkelige liv! Håper det blir mer av det i 2010!

Godt Nytt År!

Oda - 4. januar 2010

Godt nytt år, Cat!
Ja, bra at det kan funke iblant – ellers har jeg jo ofte hatt følelsen av at nettaktivitet er som et brennemerke i resten av verden. «Jeg skriver en blogg,» fortalte jeg naivt til alle i begynnelsen, og de intellektuelle løp fra meg så fort de kunne, haha.

6. ~SerendipityCat~ - 5. januar 2010

Ja, ikke sant 😀
Men etterhvert som de nye mediene (jeg sier nå det enda jeg da) får fotfeste så vil folk skjønne mer og mer av mulighetene som ligger i det.

Prøver å si noe om det til akademikere i en veeeldig konservativ organisasjon for tiden…oh dear…

Oda - 5. januar 2010

Oh, kan tenke meg det.
Hjelper jo ikke akkurat at gammelmedia ofte saboterer oss heller, og framstiller blogg som identisk med rosablogg. Men det er riktig, noen har begynt å nyansere bildet, og leter på nettet etter både fordypning og nye stemmer. Det er bra.

7. Avil - 6. januar 2010

Jeg har heller ikke sletta bloggen, hatt noen opp og nedturer siste året, og møtt en Oda Bharfot. *hjerte*

Oda - 7. januar 2010

Det er litt fint å vite at opp og ned ikke bare er lokalnytt.
De gode møtene i 2009 ville jeg ihvertfall ikke vært uten!

(Men… Du skriver bokmål jo!?!)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: