jump to navigation

Hemmeligheten (Filmkyss) 29. januar 2010

Posted by Oda in Filmkyss - en kinoroman, Om å skrive/lese/blogge.
Tags: , , , , , , , , , , ,
trackback

Jeg visste det da jeg reiste til Tromsø. Jeg visste det på flyet, i gatene og kinosalene. Jeg visste det på kafé med nettvenner, på pressefesten med kollegene, på sushirestaurant med Sylvi som jeg bodde hos hele uka. Jeg tenkte stadig på det, men kunne ikke nevne det for noen. Det var snakk om en konkurranse, et resultat som skulle offentliggjøres til en viss tid, ikke før den nest siste dagen på festivalen. Fram til da var alt superhemmelig. Jeg hadde bare fortalt det til tre personer: kjæresten min, moren min, og redaktøren som sendte meg til TIFF. Han måtte få vite hvorfor jeg leverte mindre enn planlagt, fordi jeg måtte delta på hemmelige forlagsmøter, og lørdagen ville forsvinne i kunngjøring og feiring.

Tromsø Swingklubb

Tromsø Swingklubb under åpningsseremonien på TIFF. Foto: Oda Bhar

De første dagene var jeg intensivt tilstede på TIFF, tok bilder på åpningen, skrev referat og filmomtaler, så hele retrospektiven til den franske regissøren Claire Denis. Jeg intervjuet henne torsdag, ventet om morgenen i baren som stakk ut over vannet fra festivalhotellet, med utsikt til tåka i Tromsøsundet. Båtene gled forbi som store skygger, såvidt synlige, bare til å ane, mens sola prøvde å kjempe seg gjennom til dem. Jeg var oppspilt, men ikke direkte nervøs, som vanlig foran et intervju. Jeg fulgte båtene med øynene mens jeg tenkte over livet mitt, tenkte over om det nå trer fram, blir synlig slik jeg vil, ikke bare glir forbi som en kontur og forsvinner i tåka.

Foggy harbour

Utsikt fra Skibsbroen bar i Ishavshotellet, like etter at jeg har intervjuet Claire Denis. Som du ser vant sol over tåke til slutt. Foto: Oda Bhar

Claire Denis var skummel, skarp, energisk og fantastisk. Jeg hadde researchet som en gal, og jeg tror hun merket hvor gjerne jeg ville, for en gang jeg surret med to av filmtitlene, og mumlet beklager, tror kanskje jeg har sett filmene for tett på hverandre, så ristet hun kjapt på hodet: No, no, don’t worry. Det var noe helt annet enn jeg så på scenen neste dag, da hun tok hvert upresise ord fra intervjueren i verste mening, og svarte på den bortvendte, bryske måten som er typisk for en fransk madame, en som er vant til å få det som hun vil, har skapt utrolige ting og er klar over det.

Utgivelser MARGbok

Noen av MARGmedias utgivelser i 2009, som jeg fikk i gave for å se hva de driver med. Foto: Oda Bhar

Fredag kveld var det middag med forlaget. Jeg fikk hilse på de tre i juryen, og den andre prisvinneren, hun som vant førstepremien. Solfrid Sivertsen er etablert forfatter, har tolv bøker bak seg, og bor på Vestlandet. Jeg fikk vite at flere etablerte forfattere hadde sendt inn til konkurransen, og jo mer jeg hørte, jo mer ydmyk ble jeg. Det er et mellomstort forlag, bare et par år gammelt. De står bak tidsskriftene MARG og Kuiper, og har i 2009 gitt ut antologier, faktabøker, en barnebok, en roman. Romankonkurransen ble utlyst for å dra i gang den skjønnlitterære satsningen, og flere manus er kommet inn som de vil jobbe videre med. Jeg liker hvordan de snakker om den litterære ambisjonen, å satse på design, knytte til seg gode fagfolk. Det gjelder å ikke bli feiltolket som regional, marginalisert, et tema jeg kjenner igjen fra andre samtaler denne uka, også i filmmiljøet.

Tromsø bibliotek

Tromsø bibliotek, som tidligere var kino. Foto: Oda Bhar

Lørdag klokka elleve møtes vi på Aunegården, en kafé som tidligere har vært slakteri. På veggen er det gamle svarthvitt-bilder av grisekadavre og menn med store kniver. De andre spiser kake, men jeg er for nervøs. Klokka tolv bryter vi opp, og klokka halv etter er vi på plass i øverste etasje av biblioteket. Det er en fantastisk bygning med åpen glassfasade under et dramatisk bølget tak, en ombygd versjon av den gamle storkinoen i betong fra 1969, som ble ledig da kommunen åpnet nybygd kinosenter i 2005. Det er satt fram stoler foran en mikrofon, med utsikt nedover Cora Sandels gate til havet og fjellene bak. Vi sitter hver for oss i salen, for ikke å avsløre noe. Også Sylvi er dukket opp, hun skal dekke begivenheten for NRK, og jeg lurer på om hun aner noe. Det ser ut som hun stusser når hun kommer opp trappa og oppdager meg. Men ingen av oss sier noe. Vi er superdiskré.

MARG at Tromsø liberary

Øverste etasje på biblioteket like før prisutdelingen. Foto: Oda Bhar

Redaktørene går opp til mikrofonen og snakker, først den ene, så den andre. De forteller om konkurransen, hvor mange bidrag som kom inn, hvordan arbeidet forløp. Jeg smugkikker på publikum, kanskje tretti stykker, de fleste voksne damer, og et par journalister med kamera. Ordet går videre til de eksterne jurymedlemmene, som skal lese opp begrunnelsene. Først kommer Ingeborg Arvola, hun introduserer min roman som vant andre premie. Jeg har ikke hørt ordene før, og lytter oppmerksomt. Det er bedre enn jeg kunne ha håpet, de har skjønt hva jeg ville, hva jeg prøvde å få til.

Juryen om «Filmkyss – en kinoroman»:

Ung, frisk, dynamisk, sjarmerende og klok er noen ord som beskriver denne romanen. Det fins mange måter å skrive god litteratur på. Romanen Filmkyss kan kanskje kalles en av morgendagens litterære sjangere – en kinoroman, som undertittelen er. Romanen er først og fremst historiens, først og fremst Minas, men den blir også leserens. Romanen lever og puster kino, lever og puster filmtitler. Filmomtaler og kjente filmsitater stiller fortellingen åpen og inkluderende for lesere av alle slag. Leseren blir invitert inn, og det er en hyggelig fortelling leseren blir invitert inn i. Filmreferansene er et rammeverk som gir balanse til teksten, det er ikke bare et verktøy for å skape noe hipt. Som hovedperson Mina ganske tidlig i teksten sier: «nobody puts Roar in a corner» – er det rart vi ble sjarmert?!

Vi ble også glade da vi fikk vite at Filmkyss var skrevet av Oda Bhar, en debutant. Romanen, som hovedpersonen Mina, har humor, en svært god evne til å beskrive mennesker og situasjoner, og den har integritet. Den gir oss en kjærlighetshistorie, og en historie om hvordan det ser ut på innsiden av ordene når en bedrift gjennomgår modernisering, effektivisering og omstilling til den nye tiden. Det er godt å lese en roman som satser på humor, men likevel har plass til sorg. Det er godt å lese en roman som forteller en kjærlighetshistorie, men som likevel er raus nok til å plassere omstrukturering til moderne, nedbemannet morgendag, som sentral tematikk. Det er godt å lese en tekst som med lavmælt humor erter alle disipler av moteord som synergieffekter. Mina er en ung kvinne vi har lengtet etter å møte i tekster, hun gjør det ved å holde seg litt i bakgrunnen, å tenke sine egne tanker, være lavmælt, men likevel bestemt, noe som blir en etterlengtet kvalitet i en verden der alle helst burde strebe etter å vinne Idol eller delta på X-faktor.

Prisutdeling

Solfrid Siversten (1.pris) og Oda Bhar (2.pris) ved premieutdelingen i MARGboks romankonkurranse. Foto: Tor-Bjørn Adelgren.

Jeg blir kalt opp for å motta blomster og et sølvfarget diplom, samt en overdimensjonert sjekk av den typen som er laget for presseoppslag. Etterpå bemerker Sylvi at jeg så forlegen ut. Du er egentlig beskjeden, sier hun, jeg har ikke tenkt på det før. Jeg føler meg avslørt, men ikke på noen dårlig måte. Hun har rett, og jeg lurer på hvordan dette skal gå, oppmerksomheten, et fokus jeg håper på, men samtidig frykter, for heller ikke jeg streber etter å vinne Idol, på den måten likner jeg hovedpersonen i min egen roman, med juryens ord: vant til å tenke mine egne tanker, men helst i bakgrunnen.

Jury & prisvinnere

Jury og prisvinnere i MARGboks romankonkurranse. Solfrid Siversten (1.pris) og Oda Bhar (2.pris) ved premieutdelingen i MARGboks romankonkurranse. Foto: Tor-Bjørn Adelgren.

Ovenfor ser du juryen og prisvinnerne. Fra venstre: Ingeborg Arvola (jury), Solfrid Sivertsen (1. pris), Oda Bhar (2. pris), Lene E. Westerås (forlagsredaktør og jury), Leif Høghaug (jury). Flere bilder fra prisutdelingen her, og noen fra TIFF og Tromsø her. Sylvi Liljegrens versjon av uka og prisutdelingen kan du lese her, og forlagets beskrivelse av Solfrids roman ligger her.

Advertisements

Kommentarer»

1. stefan - 29. januar 2010

Fortjent! Gleder meg til å lese boka.

Oda - 29. januar 2010

Takk Stefan! Ny leser? Velkommen!

2. anita thomhave simonsen - 29. januar 2010

hej Oda ! Hovr ser du smuk ud på billedet..og glad…hvor må det være fedt….men dejligt at læse dine tanker om det at udgive og træde frem….en rigtig flot omtale af din bog fra juryen…..glæder mig på dine vegne….håber du nyder det og og får god energi at det hele….rigitg mange tillykke her fra…..

Oda - 29. januar 2010

Tusen takk, Anita!
Joda, mye energi, og den trenger jeg også, siste punktum er jo ikke satt ennå. Det blir nok noen runder redigering før manus kan sendes til trykkeriet. Men det er noe helt annet å redigere nå, enn de fem hundre gangene jeg har gjort det før, da jeg ikke ante om det ble for annet enn skrivebordsskuffen!

3. Erik B. - 29. januar 2010

Fin reportasje fra Tromsø-oppholdet… Det gleder meg at hjembyen min ser ut til å ha fått en spesiell betydning i ditt liv. Lykke til med finpussinga fram mot utgivelse. Det skal bli spennende å lese romanen.

Oda - 29. januar 2010

Takk Erik!
Jeg har likt Tromsø helt siden jeg var der første gang i 2006. Men etter denne uka kjennes det veldig spesielt, ja. Og en Oslo-roman utgitt i Tromsø – det må vel bli det beste fra to verdener?

4. Erik B. - 29. januar 2010

Hei Oda!

Jeg er nok mer splittet siden jeg bodde i Oslo fra jeg var 15 år til jeg var 27… (flytta i 93) var mye på Cinemateket og Gimle og så film på 1980-tallet… og vandra rundt i byen som du ikke kan forlate før den har satt merker i deg…. Jeg er veldig glad i Oslo, men har nok en tendens til å romantisere litt…. jeg kan for eks. ikke huske at jenter var spesielt redde for å gå hjem på kvelden på den tida… ikke de jeg kjente…

Oda - 29. januar 2010

Det er vi ikke redde for nå heller. Det er bare noe de tror i avisen. Noen ganger tenker jeg: Burde jeg være redd? Men så gidder jeg ikke. Eller ok, jeg merker raske manneskritt som kommer bak meg. Men skogen er verre enn i gatene, har jeg alltid synes.

5. Stian M. Landgaard - 30. januar 2010

Gratulerer, Oda, med en Oslo-roman utgitt i Tromsø. I mitt tilfelle var det en Tromsø-roman utgitt i Oslo. Begge deler fungerer fint.

Oda - 30. januar 2010

Takk Stian!
Ja, la oss håpe geografisk dobbelhet fungerer 😛

6. TomasHVM - 30. januar 2010

Gratulerer! Veldig fortjent, og som jeg har sagt før; bare et tidsspørsmål før noen så kvalitetene i det du skriver. Da er det bare å storme (beskjedent) videre! Bravo!

Oda - 30. januar 2010

Tusen takk kjære Tomas!
Ja, du sa det allerede for ti år siden. Grattis, du var først! 😀

TomasHVM - 1. februar 2010

Er det ti år siden? Virkelig?

Jaja, da er vi vel ti år eldre og da … :/

Oda - 1. februar 2010

Vi er nok det. Denne måneden er det nøyaktig ti år siden jeg ble refusert av et forlag for første gang.

7. ordfront - 31. januar 2010

Har gått ei hel uke og lurt på hva det var: Nå vet jeg det.

Det ble liksom så tomt etter filmfestivalen! Jeg savnet de hyggelige folka som var korttidsgjester i kjelleren! Sånn var det.

Så hyggelig å ha dere her! Kom snart igjen, Oda – sammen med den trivelige skisse-tegneren med den kjappe streken. Alltid plass – både ved kjøkkenbordet og på hybelen. Morning and night.

Og jeg håper på et signert eksemplar!!!

Oda - 1. februar 2010

Tusen takk, Sylvi!
Kan hende jeg tar deg på ordet før du aner 🙂

8. Jannecke - 1. februar 2010

Gratulerer!!! Superhyggelig å høre at du blir å finne i papirform. Lykken står den kjekke bi :-).

Oda - 1. februar 2010

Tusen takk, Jannecke!
Kjempekoselig at du fortsatt er innom her og leser iblant 🙂

9. maria - 2. februar 2010

Så stilig!Gratulerer 🙂

Jeg gleder meg stort til å lese den! Hurra for tøffe damer som skriver gode bøker:-)

Oda - 3. februar 2010

Og hurra for forfatterspirer som ikke gir seg! (That’s you!)

10. tone - 2. februar 2010

Kjempegratulerer! Har ikke fulgt med i timen, – skulle jo ha sett det før. Dette var så flott, og spennende. Gleder meg. tonegu

Oda - 3. februar 2010

Venter ikke at du skal sitte med mentometerknappen hver gang jeg oppdaterer. Gratulasjoner kommer aldri for sent!

11. tone - 4. februar 2010

Men du vet, – jeg simpelthen elsker at mine twitter (og blog)kompiser får bøker antatt, vinner konkurranser og slikt. «Jeg kjenner bare såå mange som skriver bøker altså», – noe ala din «Jeg satt ved siden av en som hadde ligget med en ..»
Jeg kan vel få bli en namedropper jeg også, sole meg i din kommende berømthet.
Og jeg er ikke misunnelig, jeg skriver ikke for det store publikum, har ingen egne ambisjoner.
Jeg er bare misunnelig på den hyggelige måten – dvs unner deg av hele mitt hjert, – men skulle i all hemmelighet gjerne ha klart noe slikt selv.

*note to self: ha mentometeret klart, øyne og ører åpne, – og be private spioner i Tromsø og Oslos forleggerverdner varsle når Oda får bøker antatt*

Gratulerer nok en gang. – Og glemte jeg å si det? super tittel!

Oda - 4. februar 2010

Åh, jeg bare elsker når folk jeg kjenner er stolte av meg! Litt ny opplevelse, etter å ha vært oppgitt av alle i noen år, haha. (Hun der? Ja, hun driver visst og skriver. Trodde hun skulle fikse det, jeg, de første årene, men det blir vel neppe noe, nei.) Kollega sa i helgen: Nå kan jeg si til vennene mine, jeg kjenner en forfatter! Vi er kolleger. Så lo hun selvironisk. Men det var koselig, synes jeg.

Og takk for tittelros, helt sikkert viktig at folk liker tittelen, tenk om alle hatet den, de ville vel aldri plukket opp boka! 🙄

12. Maria Bock - 4. februar 2010

Gratulerer så mye!! Gleder meg til å lese den.
🙂

Oda - 4. februar 2010

Takk Maria! Dumt vi ikke møttes i Tromsø, men vi får det kanskje til ved en annen anledning?

13. Kirsten M - 4. februar 2010

Gratulerer, denne blir bra å lese!

Oda - 4. februar 2010

Takk Kirsten M, og velkommen hit!
Ser du har kalt bloggen din opp etter ei bok som betydde mye for meg en gang, Marie Cardinals «Gjennom ordene». Alltid gøy med nye bokblogger, skal kikke innom flere ganger!

14. veslemoymorkrid - 4. februar 2010

Gratulerer!!! Den vil jeg lese 🙂

15. t - 23. februar 2010

fintfintfint er det.

16. Oda - 25. februar 2010

Veslemøy og Tina: Heihei og takk 🙂

Og Tina, forresten: Åj! Så fint bokomslaget ditt blir!
Håper mitt blir ok det også.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: