jump to navigation

Språk uten juggel (Per Petterson) 10. mars 2010

Posted by Oda in Kulturtips, Litteratur.
Tags: , , , , , , , ,
trackback

Jeg elsket Per Pettersons prosa fra første gang jeg leste ham. Det handlet ikke om a-endinger, «å skrive som du snakker» (noe som selvfølgelig er jug og en undervurdering). Det handlet om å skrelle språket for juggel, å skrive gjennom kroppen, nær jorda. Men å gjøre det i byen, ikke på landet. Du kan skrive jordnært uten å skrive om jord og natur, det hadde jeg ikke tenkt på før. (Nå for tida skriver Petterson mye om natur, men det skal jeg ikke holde mot ham her.)

Ingenting av dette skjønte jeg først. Jeg likte romanene, men visste ikke hvorfor. Ikke før essaysamlingen Månen over porten (2004), med teksten «Stil og språk i klassereisens tid». Her skriver Petterson om noe som var like relevant for meg: Å finne sitt eget skrivespråk. Ikke som noe du lærer, men noe du velger. Noe som klinger sant for nettopp deg.

Ikke at min bakgrunn liknet på hans. Petterson kommer fra arbeidermiljø, og skriver fra et trygt fundament av klassekompleks og klassestolthet. Jeg har flyttet mye, skiftet mellom dialekter, sosiolekter. For meg var språket relativt, kanskje for relativt. For ham var det en fast materie, med ord som var flaue eller fine, lå godt eller dårlig i munnen. Jeg misunte ham språkkompasset, selv når han strevde. For retninga det pekte i var min.

Det handlet ikke om «et enkelt språk», men å være avansert og konkret på en gang. Hvis du ikke skriver «vakker», men «fin», betyr det «et sosialt fall i teksten»? Hvis du ikke «gir en ørefik», men «slår med flat hånd i ansiktet», er du da mindre «fin»? Kanskje, men du vinner noe annet. Som Petterson sier: «Abstraksjon og djuphet er ikke det samme.»

Denne teksten er skrevet for Deichmanske Bibliotek i anledning Leseåret 2010. Jeg ble bedt om å presentere en yndlingsbok for leserne deres, og valget var ikke vanskelig. Teksten min inngår i en serie kalt 365 lesere, som vil rulle og gå noen måneder framover. Den ble også trykt på baksiden av Dagsavisen igår, i forkortet utgave.

Noen andre bloggeres bidrag i samme serie: Virrvarr, Vampus, Frøken Makeløs, Kristine Tofte, Sigve Indregard, Kristin Storrusten, Hjorthen, Ellisiv Lindkvist. Flere kommer, så følg med!

Advertisements

Kommentarer»

1. Frøken Makeløs - 13. mars 2010

Denne boka vil jeg lese! Det med å finne sin skrivestil er veldig sant og jeg ser at for min del har blogging vært veldig nyttig i så måte. Jeg tenker at jo sikrere man er på egen skrivestil, jo enklere (og mindre tidkrevende) blir det kanskje å forfatte tekster også?

365 lesere er et fint prosjekt og morsomt at de spesifikt vil ha med bloggere. Jeg er forøvrig så lite blasert at jeg var grisestolt den dagen jeg var i Dagsavisen.. 😀

Oda - 13. mars 2010

Blogging har vært veldig viktig for meg også. Jeg har lært å variere tonen etter tema, at stilen er halve budskapet. Det går an å skrive om hvert tema på så mange måter, alt avhenger av hvilken tone du starter i. Høylydt, lavmælt, muntert, skravlete, poetisk… Å ha et sted hvor du prøver ut er fantastisk. Å finne ut hva lesere merker seg, hva de liker eller stusser over. Å lære seg å komprimere…

Jeg var også grisestolt, haha, som du ser måtte jeg bare legge ut en faksimile. Kanskje blir man blasert etter hvert, men jeg er absolutt ikke det. Å få noe trykt på godt gammelt papir… Og etterpå kommer folk du kjenner og sier: Jeg så deg i avisa! Selv leser jeg så mye på nett at jeg glemmer det ikke er slik for alle. Men jeg merker det hver gang noe er på trykk, at det når ut til helt andre.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: