jump to navigation

Hypnotisk geometri (Are Mokkelbost) 20. august 2013

Posted by Oda in Dagsavisen, Kulturtips, Kunst, Musikk.
Tags: , , , , , , , , , , , , , ,
trackback

KUNST
Are Mokkelbost: OK
Henie Onstad Kunstsenter
14. juni – 29. september 2013

Are Mokkelbosts installasjon på Henie Onstad Kunstsenter er en mektig og hypnotisk opplevelse.

Utsnitt av Are Mokkelbosts installasjon på Henie Onstad. Foto: Oda Bhar

Are Mokkelbosts installasjon, utsnitt. Foto: Oda Bhar

Å komme inn i Are Mokkelbosts lyd- og rominstallasjon «OK» på Høvikodden er som å entre en geometrisk verden for kjemper. Fra taket henger gigantiske tekstiler i korthusformasjon: to trekanter med spissene mot hverandre. Motivene er av to typer, grå med kurvede mønstre, og fargede med trekantbaserte mønstre i blått, rødt og gult. De grå konturene er røykaktig myke. Bare to tepper inneholder noe figurativt: et farget har insektliknende figurer, et grått har dyreansikter med runde bedende øyne. Den siste fungerer klart dårligst, en slags Disney-pastisj av koalabjørner, som banaliserer. Mellom tekstilene henger vertikale lysstoffrør og skaper en kjølig science fiction-stemning.

En Disney-pastisj av koalabjørner? Det mest figurative av Are Mokkelbosts tepper på Henie Onstad. Foto: Oda Bhar.

En Disney-pastisj av koalabjørner? Dette er det mest figurative av Are Mokkelbosts tepper på Henie Onstad. Foto: Oda Bhar.

Are Mokkelbost (f. 1976) har arbeidet innen ulike kunstarter, som tegning, design, lyd og musikk, blant annet i de eksperimentelle lydgruppene KILLL, ARM, Juv og soloprosjektet Single Unit. I kunstmiljøet er han mest kjent for prosjektet «ION», hvor han klipper i stykker glansede magasiner og limer bitene sammen til pinlig nøyaktige, storslagne collager. Om dette lyder som nerdekunst er det ikke feil, men vi må skille mellom tilblivelse og opplevelse. Her kan utstillingskatalogen bli et problem, for særlig Kåre Bulies intervju er så fullt av tung teori at mange kan bli avskrekket fra et besøk. Skal du lese kan det lønne seg å vente til etterpå. Metoden er nerdebonanza, opplevelsen er storslagen.

Are Mokkelbost på Høvikodden, utsnitt. Foto: Oda Bhar

Are Mokkelbost på Høvikodden, utsnitt. Foto: Oda Bhar

Lydteppene i utstillingen «OK» minner om tekstilteppene. Også lydene bygger rom, også de kan virke geometriske: noen runde, andre kantede, en dobbel dans av motsetninger, parallell i lyd og bilde. Først synes jeg det er ubehagelig å høre på, deretter hypnotisk. Jeg legger meg på en benk og lukker øynene, vil se hva jeg hører. Noen lyder er fuktige, som bobler under vann, andre er tørre, lik bruset fra et gammelt radioapparat. Iblant oppstår en rytme, som flydur eller tog mot skinnegang. Korte hendelser kvikker opp: skarpe smell som terningkast mot bordflaten, dumpe klikk som fra ei grashoppe fanget i en kopp.

I dette bildet synes jeg det gjemmer seg ei grashoppe. Hva synes du? Foto: Oda Bhar

I dette bildet synes jeg det gjemmer seg ei grashoppe. Hva synes du? Foto: Oda Bhar

Det grafiske språket er inspirert av Bauhausskolen, særlig fargekodingen til Kandinskij, den russiske kunstneren som pleide å male en blå firkant, en rød sirkel og en gul trekant. Mokkelbost har modifisert systemet, supplert med gråtoner og droppet firkanten, som han mener består av to trekanter. Grafikken er lagd i det vektorbaserte programmet Illustrator, ikke å forveksle med det pixelbaserte Photoshop. Med vektorgrafikk kan store dimensjoner lettere håndteres, fordi en liten og en kjempestor sirkel tar like stor plass. En vektor er en kraft med retning, noe som også symbolsk lyder bra.

Utstillingens tittel er «OK». Hvorfor? Jo, bokstavene O og K utgjør vokal og konsonant, sirkel og trekant. Foto: Oda Bhar

Utstillingens tittel er «OK». Hvorfor? Jo, bokstavene O og K utgjør vokal og konsonant, sirkel og trekant. Foto: Oda Bhar

Utstillingens tittel «OK» er neppe et forsøk på å berolige publikum (jeg er ok, du er ok), men handler igjen om formale premisser. Bokstavene O og K utgjør vokal og konsonant, sirkel og trekant. Mokkelbost genererer gjerne lyd og bilde gjennom binære opposisjoner: stille/høyt, enkelt/komplekst, raskt/sakte, bråkete/melodisk, rytmisk/flatt, rent/forvrengt. Installasjonen skapes ikke element for element, men gjennom en dialektisk audiovisuell prosess. Ifølge kunstneren selv har han overlatt kontrollen til systemet, og blir i beste fall like overrasket som oss over resultatet. Helst vil han bli en tilskuer i sin egen installasjon.

En kortere versjon av anmeldelsen ble publisert i Dagsavisen 1. juli 2013.

Kommentarer»

1. Inger Gogstad - 21. august 2013
Oda - 21. august 2013

Takk, Inger! Har hatt lyst til å se utsmykningen hans på Rommen, bra du gjorde meg oppmerksom på katalogen! Virker spennende, håper jeg får sett den en gang🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: