jump to navigation

Hybridfilm i P2 Kulturhuset (min radiodebut) 13. desember 2014

Posted by Oda in Intervju, Kulturtips, Radio, Rushprint.
Tags: , , , , , , , , ,
2 comments

Hei, nå har jeg vært på radio for første gang, og snakket om hybridfilm i P2-programmet Kulturhuset. Det skjedde i forgårs, torsdag 11. desember. Du kan høre innslaget her (fram til 9. juni 2015).

Det er en samtale mellom programleder Siss Vik, filmregissørene Erik Poppe og Karoline Frogner, og meg i egenskap av filmskribent. Jeg forteller hva som er fint med at dokumentar- og fiksjonsfilm påvirker hverandre, blant annet i Hanne Myrens Elsk meg, Anna Odells Återträffen, Joshua Oppenheimers The Act of Killing (og hans nye film The Look of Silence, som får norsk premiere under Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar), og ikke minst i Anders Østergaards ferske film 1989 (den kortere TV-versjonen kunne ei stund ses på NRKs nett-tv, men er dessverre ikke lenger tilgjengelig), hvor kjente politikere fra tida rundt Murens fall framstår kryssklipt og dubbet til semi-fiktive samtaler.

Alle disse regissørene har jeg intervjuet for Rushprint. Mitt siste intervju med Joshua Oppenheimer kan du lese i årets julenummer, Anna Odell sto i juni-nummeret og Hanne Myren i februar-nummeret vårt, begge 2014. (Eventuelt kan jeg legge dem ut her senere, hvis noen er interessert i å lese?) De øvrige to intervjuene kan leses under følgende lenker:

Anders Østergaard: – Det vi gjør er da helt normalt! (9. desember 2014)

Østergaard-artikkel 2

Joshua Oppenheimer (om den Oscar-nominerte The Act of Killing): En makaber dans med djevelen (27. november 2013)

Oppenheimer-artikkel

Nylig tilbrakte jeg dessuten to uker på IDFA i Amsterdam, verdens største dokumentarfestival. Oppsummeringen min derfra kan du lese her: Hva vet dokumentarfilmen som vi ikke vet? (7. desember 2014).

IDFA-artikkel

Advertisements

Kulturkritisk, skamløs og folkelig (Kortfilmfestivalen 2014) 26. juni 2014

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Rushprint.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , ,
add a comment

De siste par ukene har jeg jobbet med Kortfilmfestivalen, som gikk av stabelen i Grimstad 12.-17. juni. Blant annet var jeg programleder i Grimstad for det norske kortfilmprogrammet, sammen med Kalle Løchen som tidligere har vært kortfilmkonsulent i NFI. Vi hadde ansvaret for 51 filmer, noe som betydde at vi satt på scenen et par-tre timer pr dag og intervjuet filmskapere, i tillegg til å introdusere hver film før visningen inne i salen.

Jeg og Kalle Løchen med papirbart i sceneteltet. Foto: Morten Espeland / Kortfilmfestivalen.

Jeg og Kalle Løchen med papirbart i sceneteltet. Foto: Morten Espeland / Kortfilmfestivalen.

Slik så det ut når vi intervjuet, her med regissørene Aslaug Vaa og Anders Øvergaard, som hadde lagd en film om småjenter i Telemark som lærer å kvede hos legendariske Agnes Buen Garnås i Bø:

Fra venstre: Oda Bhar, Aslaug Vaa, Anders Øvergaard og Kalle Løchen. Foto: Morten Espeland / Kortfilmfestivalen.

Fra venstre: Oda Bhar, Aslaug Vaa, Anders Øvergaard og Kalle Løchen. Foto: Morten Espeland / Kortfilmfestivalen.

Noen av intervjuene ble teipet og blir lagt ut på Kortfilmfestivalens Vimeo-side, blant annet denne litt rølpete samtalen en sein kveld med regissørene Even Benestad og August B. Hanssen, om deres beryktede stemningsdokumentar CLUB 7, som handler om den legendariske klubben i Oslo på 1960/70-tallet.

Filmen CLUB 7 kan ses i sin helhet på NRKs nett-tv fram til 22. juli. Den er 25 minutter lang. Her er en teaser:

I Grimstad var jeg også debattleder for en oppfølger til Kritikersalongen som jeg ledet på Atelier Nord i Oslo ifjor høst (referat her), om skjæringsfeltet mellom videokunst og eksperimentell film som mange kunstnere og filmskapere for tida jobber i. Også denne debatten ble filmet og kan ses nedenfor; dessverre er lyden blitt litt svak selv om vi brukte mikrofon, så det er lurt å skru opp til maks.

Etter festivalen har jeg også skrevet en oppsummeringsartikkel for Rushprint, hvor jeg prøver å skille ut noen trender i årets norske  kortfilmprogram. Artikkelen kan leses på Rushprint-weben, hvor det også ligger trailere og bilder fra flere filmer. Klikk på overskriften for å komme til artikkelen:

Kortfilmfestivalen 2014: Kulturkritisk, skamløs og folkelig

Hvorfor er det spennende med skam, hva er eklest av mannlig og kvinnelig seksualitet, og smaker kulturkritikk alltid bedre pakket inn i humor? Oda Bhar gir deg trender fra årets Kortfilmfestival.

 

Game of Drones (intervju Tonje Hessen Schei) 13. mai 2014

Posted by Oda in Film, Intervju, Rushprint.
Tags: , , , , ,
add a comment

Den norske filmskaperen Tonje Hessen Schei har lagd en dokumentar om militære droner som allerede har gjort furore i USA. Den er nettopp vist på SVT, og TV2 skal vise en norsk versjon til høsten.

Jeg gjorde et lengre intervju med dokumentaristen til Rushprint nyeste papirutgave, og nå har vi gjort det tilgjengelig på nett!

Lenke med tittel og ingress nedenfor.

Foto: Anna Myking

Dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei. Foto: Anna Myking

Game of Drones – en slagmark mellom dataspill og krig

– Steget mellom å ha en drone som observerer og en drone med våpen er kort, sier dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei. Hun er aktuell med Drone, en internasjonal film full av sprengkraft.

Film! Film! Film! (Fjodor Khitruk, 1968) 23. mars 2014

Posted by Oda in Film, Kulturtips.
Tags: , , , , , , ,
add a comment

En glimrende bivirkning av å bli kjent med folk fra andre deler av verden er at de kan presentere deg for spennende kulturuttrykk du aldri ville ha funnet av deg selv. Dere som leste min forrige post her på bloggen vil vite at jeg i forrige uke ble kjent med en filmkritikerkollega fra Armenia, Artsvi Bakhchinyan, fordi vi satt i samme jury under kortfilmfestivalen Minimalen i Trondheim. Igår sendte Artsvi meg lenken til en liten russisk animasjonsfilm han fortalte om i Trondheim, og den ble jeg så begeistra for at jeg bare må dele den med dere.

Historien handler om alle prøvelsene du kan komme ut for mens du lager film, og det er ingen dialog, så det er ikke vanskelig å følge med. Den heter Film! Film! Film! og er lagd i 1968 av den russiske regissøren Fjodor Khitruk, som er kjent for sine satiriske arbeider. Det fantastiske med denne animasjonen er blandingen av slapstick og bakgrunner som er rene mesterverk, med visuelle referanser til en rekke verdensberømte malere fra 1900-tallet, som Vasilij Kandinskij, Paul Klee og Marc Chagall, samt de berømte ekspresjonistiske filmkulissene fra gamle tyske filmer som Dr. Caligaris kabinett. Jeg tenker derfor at dette må være noe for både mine kunstinteresserte lesere og dere som først og fremst leser bloggen pga filminnleggene.

Tusen takk til kollega Artsvi for tipset, og god fornøyelse til dere!

Eurodok, Minimalen og Fotokunstprisen 2014 22. mars 2014

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Kunst, Rushprint.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
1 comment so far

De siste to ukene har jeg vært veldig travel, med én tur til Trondheim for å sitte i jury på kortfilmfestivalen Minimalen, og et juryoppdrag i Oslo, hvor jeg var med på å dele ut Fotokunstprisen 2014 (som er på hele 100.000 kroner), i tillegg til at jeg har begynt et vikariat som redaksjonssjef i Rushprint (varer fram til sommeren). Alt dette har jeg selvsagt også skrevet om, noe som betyr at jeg allerede er i ferd med å bryte årets nyttårsforsett om å legge ut lenker til at jeg skriver her på bloggen. Derfor et lite sammendrag nå.

Fra filmen «Sepideh – Reaching for the Stars» som er regissert av danske Berit Madsen og handler om ei iransk jente som kikker på stjerner og vil bli astronom – eller helst astronaut.

Fra filmen «Sepideh – Reaching for the Stars» som er regissert av danske Berit Madsen og handler om ei iransk jente som kikker på stjerner og vil bli astronom – eller helst astronaut.

Lenken som haster mest er mine anbefalinger til Eurodok, dokumentarfestivalen som finner sted i Oslo denne helgen. Tipsene kan sikkert vært til nytte senere også, særlig for dere som leter etter gode dokumentarer på TV og nett, men for å være sikker på å få sett disse er det lureste altså å kaste seg avgårde til Filmens Hus idag og imorgen. Lenke og ingress på artikkelen min hos Rushprint:

Eurodok 2014: Jenter som kikker på stjerner og andre anbefalinger

Årets Eurodok-festival er i gang på Cinemateket, med nærmere 30 filmer fra fjern og nær. Oda Bhar gir deg noen trender og anbefalinger, med blant annet norske ballettgutter, burmesiske sjønomader, filminnspilling i Afghanistan og iranske jenter som kikker på stjerner.

Her er programmet, og en liten trailer festivalen har satt sammen:

Forrige uke tilbrakte jeg altså på kortfilmfestivalen Minimalen i Trondheim, hvor jeg satt i den nordiske juryen sammen med Roger Sellberg fra Sverige (filmregissør og lærer ved Den norske filmskolen på Lillehammer) og Artsvi Bakhchinyan fra Armenina (filmhistorier, kritiker og forfatter av flere bøker om film). Vi fikk velge ut hele fem priser, i tillegg til tre hederlige omtaler, og hadde mange utrolig hyggelige filmsamtaler underveis.

Artavazd Pelesjan flankert av sin kone Aida Galstyan og tolken Julia Zazhigiova. Til venstre regissørens landsmann Artsvi Bakhchinyan, som satt i festivalens nordiske jury sammen med meg. Foto: Oda Bhar.

Artavazd Pelesjan flankert av sin kone Aida Galstyan og tolken Julia Zazhigiova. Til venstre regissørens landsmann Artsvi Bakhchinyan, som satt i festivalens nordiske jury sammen med meg. Foto: Oda Bhar.

Etterpå skrev jeg en artikkel i Rushprint med prisene og begrunnelsene våre, samt litt bakgrunn om vinnerne. Det ble også plass til et avsnitt om hovedgjesten på festivalen, den legendariske armensk-sovjetiske filmskaperen Artavazd Pelesjan (f. 1938) som i Frankrike og Russland er like berømt Tarkovskij og Eisenstein. Han var en ganske fryktinngytende fyr, men kona hans var superhyggelig. Lenke og ingress:

Minimalen 2014: Armensk regissørlegende og nordiske vinnere

Kortfilmfestivalen Minimalen ble i år arrangert for 26. gang, og markerte seg med et solid og variert program. Hovedgjest i år var den armenske legenden Artavazd Pelesjan, som i Frankrike er like berømt som Tarkovskij og Eisenstein. Rushprint gir deg stemning, kontekst og prisvinnere.

Sist men ikke minst har jeg denne uka vært med på å dele ut Fotokunstprisen, en pris som hvert år går til et verk på den tradisjonsrike Vårutstillingen i Fotogalleriet. Foruten meg besto juryen av bildekunstner Maren Juel Kristensen (juryleder) og Stina Högkvist (kurator ved Museet for samtidskunst). Fotokunstprisen gikk i år til Ole Hagen (f. 1967) som bor i London og arbeider med video, skulptur, tegning og performance.

Glad vinner av Fotokunstprisen 2014 ble Ole Hagen. Foto: Oda Bhar.

Glad vinner av Fotokunstprisen 2014 ble Ole Hagen. Foto: Oda Bhar.

Hos Rushprint skrev jeg en liten artikkel om vinnerfilmen, med juryens begrunnelse og et lite sitat fra Ole Hagens egen tekst i katalogen.

Fotokunstprisen til kortfilm

Ikveld ble Fotokunstprisen delt ut på Fotogalleriet i Oslo. Prisen er på 100.000 kroner og gikk i år til en kortfilm av Ole Hagen. Filmen Universets opprinnelse er en leken blanding av dokketeater, live action og bevegelig skulptur, filmet i én eneste tagning på seks minutter.

Nedenfor kan du se filmen i sin helhet:

Fersk filmperle fra Estland på Cinemateket! (Kertu, 2013) 21. februar 2014

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Litteratur, Rushprint.
Tags: , , , , , ,
add a comment

Siden Aftenposten siterer meg idag har jeg besluttet å også sitere meg selv, i anledning at Cinemateket denne helgen setter opp en av favorittene mine fra filmfestivalen i Tromsø, den nydelige kjærlighetshistorien Kertu (med regi av estlandske Ilmar Raag). Jeg har fortsatt et bittelite håp om at en distributør skal plukke filmen opp for kommersielle kinoer, hvor gode kjærlighetsdramaer jo ikke nettopp finnes i overflod, men har du anledning er nok det sikreste å styrte til Cinemateket i Oslo ikveld kl 18 eller søndag kl 16.

Nedefor finner du en trailer for filmen, samt det jeg skrev om filmen hos Rushprint i januar. Denne gangen byr jeg også på hele Halldis Moren Vesaas’ dikt, i tilfelle du ikke kjenner det fra før.

Som del av Kritikeruka i Tromsø oppdaget jeg den nydeligste, morsomste og mest nervepirrende kjærlighetshistorien jeg har sett på lenge, Kertu (2013), regissert av Ilmar Raag. På engelsk har filmen den misvisende tittelen Love is blind, misvisende fordi det tvert imot handler om en kjærlighet som er ekstra klartseende. Dette minner mer om det kanskje vakreste kjærlighetsdiktet til Halldis Moren Vesaas, «Lyset», hvor kjærligheten blir til ei lykt i hånda som hjelper deg å se og forstå den andres mørkeste kroker.

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjere meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Om noen virkelig har behov for å bli opplyst av en slik kjærlighetslykt må det være Kertu, en 30 år gammel kvinne som er så stille og forsagt at hele bygda anser henne for å være litt tilbakestående. Familien holder henne nærmest innelåst, bortsett fra de timene hun tråkker langs veiene i jobben sin som landpostbud. Men snart skal det vise seg at Kertu legger merke til mer enn noen har trodd, særlig når det gjelder den forfylla rundbrenneren Villu, som hun omsider tar mot til seg og sender et selvskrevet dikt.

Dette blir starten på et drama hvor halve bygda styrtes ut i angst, raseri, vold og mørke avsløringer – for det kan vel ikke være mulig at Kertu har blitt med Villu hjem fra strandfesten frivillig, han må vel ha voldtatt henne, og bør straffes for det? Midt i det hele sliter de to med egne demoner, samtidig som de prøver å beholde et lysende håp.

Ilmar-Raag-Kertu-&-Villu-web

Det ville ha gledet meg stort å se Kerttu få ordinær distribusjon på norske kinoer. Kanskje er det mulig, siden Ilmar Raags tidligere film Une estonienne à Paris har hatt det, selv om det jo ellers er sjelden vi får oppleve baltiske filmer hos oss. Om ingen distributør fanger denne perlen bør i det minste Cinematekene slå til!

Teksten er tidligere publisert i en større artikkel hos Rushprint 23. januar 2014; Nordiske filmperler som bør komme på kino. Jeg sender en takk til Cinemateket i Oslo som faktisk slo til, og oppfordrer øvrige cinemateker å følge etter. Dette er nemlig ingen smal eller utilgjengelig film, men en bred og rørende kjærlighetshistorie!

Deilig å være norsk i Berlin (Berlinale 2014) 19. februar 2014

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Rushprint.
Tags: , , , , , , , , , , , , , ,
add a comment

For tre dager siden kom jeg hjem fra Berlin etter to hektiske uker med mye kultur; bittelitt kunst, men først og fremst masse film, film, film. Berlinalen er nok den filmfestivalen jeg liker aller best (Cannes eller ikke Cannes), og i år var det ekstra morsomt fordi flere av de norske filmene markerte seg positivt.

Det var nydelig sol og vårluft i Berlin under hele festivalen. Her er jeg på det lille fjellet i bydelen Kreuzberg, med utsikt mot byen. Foto: Tor-Björn Adelgren.

Det var nydelig sol og vårluft i Berlin under hele festivalen. Her er jeg på det lille fjellet i Victoria-parken i bydelen Kreuzberg, med utsikt mot sentrum. Foto: Tor-Björn Adelgren.

Hans Petter Molands Kraftidioten ble vist i Hovedkonkurransen og høstet både latter og applaus under pressevisningen, og Eskil Vogts Blind ble vist i Panorama-programmet og vant European Label-prisen, som skal sikre europeisk kinodistribusjon (Blind vant forøvrig også nylig manusprisen på Sundance-festivalen i USA).

Eskil Vogt var ikke tilstede da Blind fikk European Label-prisen, derfor ble det Martha Otte fra Tromsø Internasjonale Filmfestival som tok imot den. Her er hun sammen med diplomet, og med Kristin Aalen fra Stavanger Aftenblad. Vi var alle superglade for tildelingen – gratulerer så mye til alle som lagde denne flott filmen! Foto: Oda Bhar.

Eskil Vogt var ikke tilstede da Blind fikk European Label-prisen, derfor ble det Martha Otte fra Tromsø Internasjonale Filmfestival som tok imot den. Her holder hun diplomet sammen med Kristin Aalen fra Stavanger Aftenblad. Vi var alle tre superglade for tildelingen – gratulerer så mye til alle som lagde denne flotte filmen! Foto: Oda Bhar.

Begge disse filmene er det bare å glede seg til (særlig Blind, som jeg er helt forelska i, og som er lagd av mannen som skrev manus til både Reprise og Oslo, 31. august sammen med Joachim Trier), og det er ikke lenge til de norske premierene: Kraftidioten kan ses på kino fra førstkommende fredag 21. februar, og Blind kommer neste uke, 28. februar.

Fra staben på Kraftidioten har jeg intervjuet både manusforfatter Kim Fupz Aakeson (denne artikkelen kommer i Rushprints papirutgave nå i februar), og Jakob Oftebro som spiller en av de norske gangsterne Stellan Skarsgård legger seg ut med i filmen.

Noe av stjernelaget fra Kraftidioten: Pål Sverre Hagen, Bruno Ganz, Hans Petter Moland, Stellan Skarsgård, Anders Baasmo Christiansen, Jakob Oftebro. Foto: Oda Bhar.

Noe av stjernelaget fra Kraftidioten: Pål Sverre Hagen, Bruno Ganz, regissør Hans Petter Moland, Stellan Skarsgård, Anders Baasmo Christiansen, Jakob Oftebro. Foto: Oda Bhar.

Intervjuet med Jakob Oftebro er nettopp blitt lagt ut på nett:

Ut å stjæle danske triks

– Det beste med norsk film er at den spriker i alle retninger, sier skuespiller Jakob Oftebro, aktuell i den mørke komedien ‘Kraftidioten’ og utvalgt til årets norske Shooting Star under Berlinalen.

De to oppsummeringsartiklene jeg skrev under Berlinalen 2014 kan du lese under lenkene nedenfor, den første publisert midtveis i festivalen (mandag 10. februar) og den andre fredag 14. februar, altså dagen før prisutdelingen. Noe av det jeg gjør i artiklene er å prøve å gjette hvem som vinner gull- og sølvbjørnene, så du kan gjerne sammenlikne med prisresultatene her. Men artiklene inneholder også mye annet, som sitater fra pressekonferansene, sladder og stemningsrapporter.

Et lite stemningsbilde fra kaoset på presserommet. Bakerst ser du boksene hvor simultanoversetterne sitter. Foto: Oda Bhar.

Et lite stemningsbilde fra rommet hvor pressekonferansene holdes. Bakerst ser du boksene hvor simultanoversetterne sitter. Foto: Oda Bhar.

Her er lenkene, med overskrift og ingress:

Berlinale 2014: De beste filmene – så langt

To filmer peker seg ut etter de første fire dagene i Berlin, en britisk thriller fra Nord-Irland og et katolsk coming of age-drama fra Tyskland. I tillegg gir vi sjarmpoeng til et kostymedrama om dikteren Friedrich Schiller, en Berlinerfortelling om to forsømte barn, og Wes Andersons europastisj «The Grand Budapest Hotel».

Berlinale 2014: Deilig å være norsk i Berlin

– Jevnt over er det et uvanlig «macho» program til å være Berlin, med den mannlige ensomme ulven som ideal og fokuspunkt, skriver Rushprints utsendte Oda Bhar, som gleder seg over responsen på de norske filmene i Berlin, og gir deg en oversikt over de beste filmene, de beste skuespillerprestasjonene og de sterkeste tendensene i årets program.

Mer stemning fra presserommet, her under samtalen med folkene bak den kinesiske Gullbjørn-vinneren «Black Coal, Thin Ice» rett etter prisseremonien. Foto: Oda Bhar

Mer stemning fra hverdagen som journalist, her under pressekonferansen med folkene bak den kinesiske Gullbjørn-vinneren «Black Coal, Thin Ice» rett etter prisseremonien. Foto: Oda Bhar

Nordiske filmperler og Tromsø-festival (TIFF 2014) 25. januar 2014

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Rushprint.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
add a comment

I år har jeg tenkt å bli flinkere til å legge ut lenker til artikler jeg skriver for film- og tv-bladet Rushprint. Det meste jeg gjør der er dybdeintervjuer for papirutgaven, men det hender også at jeg lager festivalstoff, nyhetssaker eller aktualitetsintervjuer for nett, og dem kan det jo hende noen av dere som leser bloggen også er interessert i?

Her er forøvrig skribentsiden min hos Rushprint, hvor dere kan finne lenker til tidligere artikler.

Jeg med Rushprint på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2012. Foto: Carsten Aniksdal.

Jeg med et nummer av Rushprints papirutgave (utkommer annenhver måned) på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2012. Foto: Carsten Aniksdal.

La meg begynne med to artikler fra årets filmfestival i Tromsø, som jeg besøkte i januar. Den første handler om seks nordiske filmer jeg håper vil bli satt opp ordinært på norske kinoer etter hvert – og hvis ikke går det jo an å lete etter dem på DVD om noen måneder.

Den andre artikkelen handler om to seminarer jeg var med på, det første om hvordan moderne teknologi kan brukes i markedsføring (med presentasjon blant annet av en snøbrettfilm), og filmkritikernes interne seminar med en debatt om hva slags filmer avisene bør anmelde i framtida – bare kinofilmer, eller også gode filmer som ikke havner på kino? Spørsmålet blir stadig mer aktuelt i dagens kinosituasjon, hvor mange av de beste filmene må nøye seg med festivalvisning. En utilsiktet virkning av digitaliseringen er nemlig at de gode, fortellende filmene med middels stort budsjett (i bransjen gjerne kalt mellomskiktsfilmer) oftere faller utenfor programmet, mens distributørene satser på blockbustere og de aller smaleste filmene.

Her er lenkene, med overskrifter og ingress:

TIFF 2014: Nordiske filmperler som bør komme på kino

Skal det være en klassegjenforening, litt jenteboksing, noen islandshester eller en episk kjærlighetshistorie fra Estland? Oda Bhar har valgt ut nordiske filmperler fra TIFF som fortjener ei framtid på norske kinoer.

TIFF 2014: Om droner, snøbrett og filmkritikkens tilstand

Seminarene under årets filmfestival i Tromsø sto i framtidas tegn. Rushprint var tilstede både da teknologene diskuterte viral markedsføring, og da filmkritikerne diskuterte hvor aviskritikken er på vei.

(Trailerne er hentet fra artikkelen om nordiske filmperler.)

Slakt og ros til kortfilm (Grimstad) 25. juni 2012

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Rushprint.
Tags: , , , , , , ,
2 comments

Er norske filmskapere mindre skeptiske til voiceover enn før? Tar naturen over for samlivsproblemene i norsk kortfilm? Hva var den beste og verste filmen i Grimstad i år? Etter et taus og diplomatisk uke fordi jeg satt i Kritikerjuryen får du nå vite hva jeg helt oppriktig mente – inkludert filmklipp og saftig slakt. Oppsummeringsartikkelen min fra årets Kortfilmfestival kan du lese hos Rushprint: Grimstad 2012: Blod, gørr og voiceover.

Jeg i Grimstad med det ferskeste nummeret av Rushprint, som bl.a. inneholder en kortfilmspesial. (Foto: Carsten Aniksdal)

Jurymedlem på Kortfilmfestivalen (Grimstad) 19. juni 2012

Posted by Oda in Film, Kulturtips.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
add a comment

Jeg er nettopp kommet hjem fra Kortfilmfestivalen i Grimstad, hvor jeg for første gang har sittet i en jury og delt ut en pris. Det var stas og spennende – og ikke minst lærerikt, for det var jo ikke nok å like filmen selv, resten av juryen måtte være enig! Kollegene mine i juryen bak Filmkritikerprisen var Britt Sørensen, forfatter og filmkritiker i Bergens Tidende, og Thor Joachim Haga fra Montages. Til sammen så vi 51 filmer på fra 1 til 30 minutter, hadde lange diskusjoner og var både veldig enige og veldig uenige. Til slutt greide vi å bli enige om én vinner og to hederlige omtaler.

Untitled

Den første dagen var Krompen og Anniken Huitfeldt tilstede i Grimstad for å åpne Kortfilmfestivalen. (Foto: Carsten Aniksdal)

Filmkritikerprisen havner gjerne et stykke ned på pressemeldingene, siden den deles ut på vegne av Norsk Filmkritikerlag og ikke festivalen selv (kanskje er det også en faktor at den ikke omfatter noen pengepremie – bare et bilde og selvfølgelig masse ære). Denne gangen ble ikke engang begrunnelsene våre inkludert, og det syntes jeg var altfor galt! Selv om filmkritikerne ikke er rike på penger er det jo noe vi har overflod av, og det er ord, så la oss nå få strø noen godord over vinnerne, da! Heldigvis har jeg en blogg, så dermed publiserer jeg begrunnelsene her, eksklusivt for dere. Med tanke på mulige utenlandske googlere inkluderer jeg de engelske oversettelsene – seremonien foregikk jo på engelsk til ære for de internasjonale gjestene.

Untitled

Det lille torget foran Kulturhuset i Grimstad, hvor Kortfilmfestivalen foregår. Her mingles det ofte intenst. (Foto: Carsten Aniksdal.)

Kort om innholdet i de tre filmene: Vinneren The First Cut handler om ei liten jente som drømmer om å bli kirurg som sin mor, og blir nødt til å operere kaninen sin helt selv. Moren nekter å trå til, snur seg bare bort og klipper bonsaitreet sitt… Regissør Tallulah H. Schwab er norsk, men bosatt i Amsterdam, derfor er talespråket i filmen nederlandsk.

De to hederlige omtalene gikk til den postapokalyptiske The Wall av Lars Klevberg, om en liten gutt som må velge om han vil hjelpe noen mennesker han hører på andre siden av en høy mur, og den humoristiske zombiefilmen Dødsone av Christer Steffenson. Den siste ligger ute i sin helhet på YouTube slik at jeg kan sette den inn nedenfor, og jeg oppfordrer deg virkelig til å se den! Uavhengig av om du liker zombier vil du helt sikkert like hovedpersonen «Gustav Moltemyr», en vennlig eldre stril som ikke ser zombiene godt nok til å være redd for dem siden han leter etter brillene sine. Det var særlig denne figuren som fikk oss til å falle pladask for filmen. Regissør Christer Steffenson er bare 20 år, hadde to filmer på programmet i Grimstad og er et åpenbart supertalent, så du kan like gjerne merke deg navnet med en gang.

Resten av prisvinnerne finner du her. Senere i uka kommer min Grimstad-oppsummering på Rushprint. Men først, juryens begrunnelser.

Fra terrassen ved huset hvor Britt og jeg bodde kunne vi se rett ned på mingletorget. Praktisk hvis du lurer på om noe foregår… (Foto: Oda Bhar)

Filmkritikerprisen 2012:

The First Cut (De Eerste Snee), regi: Tallulah H. Schwab

Vinneren av Kritikerjuryens pris er en inntrykksfull film om en uvanlig forelder/barn-relasjon og den gjenkjennelige ambivalensen mellom å manipulere og hjelpe, være glad i og idealisere. Vi møter et originalt og visuelt sterkt univers med en undertekst som aldri overfortelles. Regien er følsom og stringent, skuespillet nedtonet og presist. Filmen henfaller aldri til kjønnsstereotypier, men beskriver et mor/datter-forhold som virker gripende og relevant på et menneskelig plan, uavhengig av kjønn.

Kritikerjuryens pris 2012 går til The First Cut av Tallulah H. Schwab.

The winner of this years prize from the Critics’ Jury is a film about an unusual parent/child-relationship and the recognizable ambivalens between manipulating and helping, loving and idealizing. We meet an original and visually strong universe with a subtext that is never too explicitly told. The controlled and restrained acting is directed with sensitivity and precision. The film never resorts to gender stereotypes, but describes a mother/daughter-relationship that touches us and seems relevant on a human gender-independent level.

The Critics’ Prize 2012 goes to The First Cut by Tallulah H. Schwab.

Hederlig omtale (honorable mentions)

Dead Zone (Dødsone), regi: Christer Steffensen

Hederlig omtale til Kortfilmfestivalens mest elskelige rollefigur, en vaskekte stril som i sin nærsynte jakt på brillene lever rørende og optimistisk forskånet for verdens elendighet.

A special mention for the most endearing and touching film character on this year’s program, a well-meaning, optimistic countryman who unknowingly meanders through a miserable world in search of his glasses.


.

The Wall, regi: Lars Klevberg

Et veldefinert univers med en stringent og konsistent fortalt historie, som hviler på en humanistisk idé og inviterer til meddiktning.

A welldefined universe with a consistently told story, resting on a humanistic idea and inviting us to become co-narrators.