jump to navigation

Deilig å være norsk i Berlin (Berlinale 2014) 19. februar 2014

Posted by Oda in Film, Kulturtips, Rushprint.
Tags: , , , , , , , , , , , , , ,
add a comment

For tre dager siden kom jeg hjem fra Berlin etter to hektiske uker med mye kultur; bittelitt kunst, men først og fremst masse film, film, film. Berlinalen er nok den filmfestivalen jeg liker aller best (Cannes eller ikke Cannes), og i år var det ekstra morsomt fordi flere av de norske filmene markerte seg positivt.

Det var nydelig sol og vårluft i Berlin under hele festivalen. Her er jeg på det lille fjellet i bydelen Kreuzberg, med utsikt mot byen. Foto: Tor-Björn Adelgren.

Det var nydelig sol og vårluft i Berlin under hele festivalen. Her er jeg på det lille fjellet i Victoria-parken i bydelen Kreuzberg, med utsikt mot sentrum. Foto: Tor-Björn Adelgren.

Hans Petter Molands Kraftidioten ble vist i Hovedkonkurransen og høstet både latter og applaus under pressevisningen, og Eskil Vogts Blind ble vist i Panorama-programmet og vant European Label-prisen, som skal sikre europeisk kinodistribusjon (Blind vant forøvrig også nylig manusprisen på Sundance-festivalen i USA).

Eskil Vogt var ikke tilstede da Blind fikk European Label-prisen, derfor ble det Martha Otte fra Tromsø Internasjonale Filmfestival som tok imot den. Her er hun sammen med diplomet, og med Kristin Aalen fra Stavanger Aftenblad. Vi var alle superglade for tildelingen – gratulerer så mye til alle som lagde denne flott filmen! Foto: Oda Bhar.

Eskil Vogt var ikke tilstede da Blind fikk European Label-prisen, derfor ble det Martha Otte fra Tromsø Internasjonale Filmfestival som tok imot den. Her holder hun diplomet sammen med Kristin Aalen fra Stavanger Aftenblad. Vi var alle tre superglade for tildelingen – gratulerer så mye til alle som lagde denne flotte filmen! Foto: Oda Bhar.

Begge disse filmene er det bare å glede seg til (særlig Blind, som jeg er helt forelska i, og som er lagd av mannen som skrev manus til både Reprise og Oslo, 31. august sammen med Joachim Trier), og det er ikke lenge til de norske premierene: Kraftidioten kan ses på kino fra førstkommende fredag 21. februar, og Blind kommer neste uke, 28. februar.

Fra staben på Kraftidioten har jeg intervjuet både manusforfatter Kim Fupz Aakeson (denne artikkelen kommer i Rushprints papirutgave nå i februar), og Jakob Oftebro som spiller en av de norske gangsterne Stellan Skarsgård legger seg ut med i filmen.

Noe av stjernelaget fra Kraftidioten: Pål Sverre Hagen, Bruno Ganz, Hans Petter Moland, Stellan Skarsgård, Anders Baasmo Christiansen, Jakob Oftebro. Foto: Oda Bhar.

Noe av stjernelaget fra Kraftidioten: Pål Sverre Hagen, Bruno Ganz, regissør Hans Petter Moland, Stellan Skarsgård, Anders Baasmo Christiansen, Jakob Oftebro. Foto: Oda Bhar.

Intervjuet med Jakob Oftebro er nettopp blitt lagt ut på nett:

Ut å stjæle danske triks

– Det beste med norsk film er at den spriker i alle retninger, sier skuespiller Jakob Oftebro, aktuell i den mørke komedien ‘Kraftidioten’ og utvalgt til årets norske Shooting Star under Berlinalen.

De to oppsummeringsartiklene jeg skrev under Berlinalen 2014 kan du lese under lenkene nedenfor, den første publisert midtveis i festivalen (mandag 10. februar) og den andre fredag 14. februar, altså dagen før prisutdelingen. Noe av det jeg gjør i artiklene er å prøve å gjette hvem som vinner gull- og sølvbjørnene, så du kan gjerne sammenlikne med prisresultatene her. Men artiklene inneholder også mye annet, som sitater fra pressekonferansene, sladder og stemningsrapporter.

Et lite stemningsbilde fra kaoset på presserommet. Bakerst ser du boksene hvor simultanoversetterne sitter. Foto: Oda Bhar.

Et lite stemningsbilde fra rommet hvor pressekonferansene holdes. Bakerst ser du boksene hvor simultanoversetterne sitter. Foto: Oda Bhar.

Her er lenkene, med overskrift og ingress:

Berlinale 2014: De beste filmene – så langt

To filmer peker seg ut etter de første fire dagene i Berlin, en britisk thriller fra Nord-Irland og et katolsk coming of age-drama fra Tyskland. I tillegg gir vi sjarmpoeng til et kostymedrama om dikteren Friedrich Schiller, en Berlinerfortelling om to forsømte barn, og Wes Andersons europastisj «The Grand Budapest Hotel».

Berlinale 2014: Deilig å være norsk i Berlin

– Jevnt over er det et uvanlig «macho» program til å være Berlin, med den mannlige ensomme ulven som ideal og fokuspunkt, skriver Rushprints utsendte Oda Bhar, som gleder seg over responsen på de norske filmene i Berlin, og gir deg en oversikt over de beste filmene, de beste skuespillerprestasjonene og de sterkeste tendensene i årets program.

Mer stemning fra presserommet, her under samtalen med folkene bak den kinesiske Gullbjørn-vinneren «Black Coal, Thin Ice» rett etter prisseremonien. Foto: Oda Bhar

Mer stemning fra hverdagen som journalist, her under pressekonferansen med folkene bak den kinesiske Gullbjørn-vinneren «Black Coal, Thin Ice» rett etter prisseremonien. Foto: Oda Bhar

Advertisements

Alle andre (Maren Ade) 23. februar 2010

Posted by Oda in Film, Kulturtips.
Tags: , , , , , , , ,
2 comments

Jeg vet det. Du også. Det vi gjør i tosomheten tåler ikke dagens lys. Og jeg mener ikke sex. Intimitet er ille nok.

Chris (Lars Eidinger) og Gitti (Birgit Minichmayr) er et urbant par i trettiåra, som tilbringer ferien i sommerhuset til foreldrene hans på Sardinia. Det er sol, varme og et svømmebasseng. Hun kjeder seg, han vil lese. Hun sminker ham med leppestift og øyenskygge. De leker seg med kjønnsroller. Han danser feminin skrulleballett for henne til morens sviskesanger, hun lærer den lille niesen hans å si «jeg hater deg!» og lar henne skyte seg med en imaginær pistol så hun faller livløs i bassenget. De går tur langs støvete veier, hun i bikini, han i slitte jeans. Hun ler når han legger armen rundt henne: Slutt å spille mandig, det kler deg ikke!

To mennesker alene er en egen verden. Nærhet kan være som et lavmælt jordskjelv. Detaljer vokser i betydning til monstrøse dimensjoner. Det finnes hemmelige ritualer, tåpelige spøker, uoppfylte ønsker og kamper om makt. Med tiden balanseres alt til en skjør likevekt.

Gitti er gutteaktig, direkte og livlig. Chris er innadvendt, arrogant og ambisiøs. Han er arkitekt, men sliter med å skaffe oppdrag. Hun jobber som PR-kontakt i et plateselskap. Som par ligger styrken deres i det lekne og ukonvensjonelle. Så møter de et annet par, med andre vurderinger og roller. Sammenlikningen begynner. Er de andre lykkeligere?

Det andre paret er konvensjonelle, men har ytre suksess. Hans (Hans-Jochen Wagner) er en bøllete karrierist, arkitekt som Chris. Saana (Nicole Marischka) er designer, gravid, pikeaktig pen og veltilpasset. Den skjøre balansen mellom Chris og Gitti vakler i møtet med de andre. Inspirert av Hans prøver Chris en annen rolle, mer macho og tradisjonell. Han vil sette grenser for Gitti, som først prøver å følge ham. Hun kjøper en tekkelig kjole, spiller taus vertinne under en parmiddag, etterlikner barnekvinnen Sana. Det begynner som en lek, men snart havner hun i kamp mot seg selv. Chris finner ny selvtillit, og åpner seg på en ny måte, men Gitti føler seg sviktet. Han er ikke lenger den hun likte – nå vil han være som «alle andre». Hun vil være seg selv, om det så betyr å være annerledes.

Alle andre er en sommerfilm – lett, flimrende og opphetet. Men sommeren er ikke så god sitt rykte. Lek kan vippe over i brutalitet. Regissør Maren Ade leker elegant med klisjéer, kjønnskonstellasjoner og menneskelig ynkelighet. Dialogene er en blanding av letthet og smerte, latter og sinne, barnslig fortvilelse og munterhet. Den trykkende heten forsterker følelsen av stadig venting – på at gjestene skal gå, at spenningen skal avta, at ferien tar slutt. Har Chris og Gitti en sjanse til å holde sammen? Kan de finne en ny likevekt, basert på viljen til å endre seg?

Hvis jeg kunne være annerledes for deg, ville jeg få se deg på en annen måte? Oppdage noe du ellers aldri viser meg. Og du. Ville du elske meg høyere?

Lars Eidinger og Birgit Minichmayr er begge store teaterskuespillere i Tyskland. Ved filmfestivalen i Berlin 2009 fikk Minichmayr en sølvbjørn for beste kvinnelige hovedrolle for sin prestasjon, og filmen innkasserte den ettertraktede juryprisen.

Filmen Alle andre går for tiden på norske kinoer, men ikke mye lenger, så løp og se den! For meg var den fjorårets høydepunkt, da jeg så den i juli under filmfestivalen i Karlovy Vary.

(Første del av teksten er skrevet for Arthaus, filmens distributør i Norge. En versjon av den er publisert i katalogen og på nettsidene deres.)