jump to navigation

Øya 2010: Tweets og bilder 19. august 2010

Posted by Oda in Kulturtips, Musikk.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
add a comment

Jeg fortsetter tradisjonen fra tidligere år, og legger ut Øyatweets med bilder i egen post. Oppdaget at det har skjedd noe med mengden tweets siden ifjor… en logisk funksjon av overgang fra vanlig telefon til iPhone?

Oda på Øya

Hvis du lurer på hvem som tvitrer… (Foto: Tor-Bjørn Adelgren)

Onsdag 11/8

08:57 Det var egentlig meninga med litt bedre vær, tror jeg?
11:33 Skal se på idag: Thom Hell, Kenneth Ishak, Ingrid Olava, Gaslight Anthem, Air, Iggy, Navigators, Ariel Pink, M.I.A.
13:57 Veteranmusikkskribentkompis prøver å belære meg om festivalplaner på sms. Hvert år gjør han det. Hehe.
14:01 «Oda, du blir utslitt av å høre på alle sammen. Velg ut færre!» Så nevner han et av valgene mine og tilføyer: «Gjesp.» #dejavu

iPhone prepared for rain

Første Øyadag tvitret jeg med iPhone i plastpose. (Foto: Oda Bhar)

13:14 Prøver lånt arbeidsregntøy som er ca fem nummer for stort men kanskje holder meg tørr, i motsetning til Fjellräven ifjor.
13:21 Litt morsomt at den lånte regntøybuksa mi har tommestokklomme på sida av beinet! Føler meg håndverkerkul 🙂
14:52 Er ankommet – folk ser litt slappe ut. Sommersangen til Thom Hell regner bort men han er blid. @stiftet våttegner med tusj.

Å tusje i regn gikk forbausende bra. (Tegning: Tor-Bjørn Adelgren)

15:17 Funky fra Lido Lido men han ser jo ut som en liten musegrå skolegutt på hyttetur. Makeover, anyone?
15:40 Lido Lido er bare 17 år og tilegner siste låt «Kids.. with a fake ID» til andre på som i likhet med ham har barnearmbånd! Veldig søt 🙂

Lido Lido

Lido Lido har et ungt og moteriktig publikum. (Foto: Oda Bhar)

15:46 Kenneth Ishak er veldig dårlig, lurer på om de ikke hører seg selv? Spiller usynk og jenta synger skralling som fra en blikkboks.
15:57 Prøver å høre foredrag om Iggy, men det øsregner og er sånn kø at vi ikke kommer inn i teltet. Smuglytter utafor og ler av været.
16:17 Gratis kjærlighet på pinne i Litteraturteltet. Hviler i sofaen og lufter kroppen, tørker regntøyet. Ingrid Olava synger i bakgrunnen.
16:31 Ingrid Olava spiller veldig bra, høres det ut til. Koselig å høre på fra Litt teltet, men burde vel gått ut. #regn
17:19 Har støtt på @linnstromsborg i Litteraturteltet, vi skravler i en rød sofa, regnet trommer på taket.
17:54 The Gaslight Anthem har et gigantisk sjørøverflagg som sceneteppe og fin trøkk, deilig mørk manneskrikevokal.
18:17 Jævlig sexy vokalist, ass. Tilegnet nettopp låt til jente på første rad, Kamilla (Gaslight Anthem)

Sjørøverflagg og sexy vokalist fra Gaslight Anthem. (Foto: Oda Bhar)

18:42 Havner midt i klynge av høye folk som lukter hvitløk og røyker på Air. Ser nada, blir søvndysset av den franske robotbeaten.
18:49 Avanserer opp et trinn og ser nå scenen på fem meters hold: Mimikkløse franskmenn som lunter med gitar og keyboard (Air).
18:58 Av å stå her blir jeg veldig glad for at ikke skal se Jean Michel Jarre på festningen om noen uker. #air

Air

Franske Air lagde fin musikk til filmen Virgin Suicides, men noe livlig festivalband var de ikke. (Foto: Oda Bhar)

19:17 Står i dokø og vurderer hotpantsmoten. Mulig den er hip, men ser ikke så hip ut på alle.
19:33 Da var Iggy igang, og kastet skjorta straks.
19:34 En bønsj av publikum får entre scenen under ei låt, først til mølla, vill kamp, blodet flyter. Belønning: gruppeklem med Iggy.
20:36 Weeeee! Iggy klapset meg i hånda! 😀
20:50 Iggy er søtest når han driter i å være skummel og bare gliser. Gjorde movesa sine hele tida, men tok lang tid før han tødde opp.

Flere band hentet opp publikum for å danse. Hos Iggy måtte ville damer eskorteres av scenen. (Foto: Oda Bhar)

20:59 Navigators er ganske bra, men etter Iggy ser de ut som søte små bjørner som danser rundt på scenen.
21:13 Lykken er stoler, øl og burger på brygga!

Navigators

Navigatorbamsene. (Foto: Oda Bhar)

22:03 Havner i laserhelvete med M.I.A., får klaus og trekker ut. Drikker øl ved ruinen, hører halvhjertet på rotete joikesynging.
22:07 Hvem av de to damene på scenen er egentlig M.I.A.? Hun med solbrillene eller hun med hotpants?
22:23 M.I.A. er superskuff. Går til Serena Manesh. Eller hjem. Siste kanskje mest sannsynlig.
22:56 Høydepunkter idag: Iggy, Gaslight Anthem, Lido Lido. Helt greit: Thom Hell, Navigators. Skuffet: Air, M.I.A.

M.I.A.

Jeg er ikke så glad i konserter hvor laser er hovedsak. (Foto: Oda Bhar)

Torsdag 12/8

14:19 Jeg hater uttrykket «selvtitulert plate» (plate med samme navn som artisten). Høres bare feil ut.
14:48 Plan for dagen på : Kråkesølv, Lars Vaular, Fool’s Gold eller Panda Bear, Broken Bells, LCD Soundsystem, Pavement eller Jónsi.
15:03 Sol!!! på Øya og Kråkesølv spiller shoegaze på Enga.

Kråkesølv

Kråkesølv spilte greit nok, men veldig orientert mot skotuppene sine. (Foto: Oda Bhar)

15:43 Stadig nye gjesterappere på scenen hos Lars Vaular, og Tommy Tee mikser bak. Solid, bra, litt mye patriot-rapping kanskje.
15:49 Alle hender opp og solbriller på – perfekt stemning til tekstene!
16:13 Vaular var fantastisk! Kjempeidé å blande hiphop m techno, og deilig at badassgreia viker for gladstil. Elsker macho hoppedans!

Lars Vaular

Kroppecrewet til Lars Vaular. (Foto: Oda Bhar)

16:15 Nå går alle til Casiokids og Panda Bear, unntatt oss som velger Fool’s Gold. Bra beat, tror det er godt valg!
16:25 Deilig uptempo syremusikk, tydelige indiske innslag, doorsy. Betyr ikke Fool’s Gold kråkesølv egentlig? #funfact

Fool’s Gold

Fool’s Gold betyr visst ikke kråkesølv, men noe liknende. (Foto: Oda Bhar)

17:33 Møter @LarsOle og letter mitt hjerte. Spiser sjoko-pære-valnøtt-is. Elsker sola! Går til Broken Bells.
17:45 Ville kanskje likt Broken Bells bedre på en mindre scene hvor de kom nærmere oss. Spiller litt innadvendt til å stå så opphøyd.
18:12 Sitter i en slags sydhavsbar med plastblomstbusker og springvann og spiser kjip kjøttgryte fra Brasserie. Deilig med pause.
18:39 Diskuterer optimal gitarratio i band. Er mistenksomme mot mer enn to gitarer og en bass, fører gjerne til strengerunking.

Øya fashion 2010

Når været er så fint går det bra om musikken bare er okei. (Foto: Oda Bhar)

19:01 All musikken akkurat nå er liksom bare okei, ikke mer. Slenger rundt og skravler, hører litt her og der.
19:12 Surfers Blod er ganske bra men litt blodløst? Konseptet ung-mann-med-gitar føles oppbrukt akkurat nå.
19:27 Tror Fool’s Gold ble årets Grizzly Bear for meg, vanskelig å slå, resten blir nedtur. Nå går alle til LCD, blir nok slitsomt fullt.

Øya sunset

Jeg liker plastblomstene som viser hvor søppeldunkene er, og som samler den lave sola så de virker selvlysende i solnedgangen. (Foto: Oda Bhar)

19:47 Står lent mot ruinen og spiser Akademikakjærlighet, hører på LCD Soundsystem, bra Talking Heads-klone men mindre attraktive.
19:54 Gutta i ProSec har åpenbart gitt opp å håndheve ikke-sitt-på-ruinene-skiltet. Søke jobb der til neste år? Har jo vakterfaring.
20:04 I tillegg til den lille detaljen trafikkmaskinen.. RT @satrevik: LCD: «It’s beautiful here, look you have a river and shit…»
20:22 Likte Yeasayer ganske godt forrige gang de var på Øya, men LCD er skikkelig bra. What to do?

Øyafestivalen 2010

Søppelkassemarkørblomstene på nært hold. (Foto: Oda Bhar)

21:55 Ser Pavement med Negativ Musikknerdkompis som idag ikke er negativ, men stolt av at han var en av de første som skreiv om dem i Norge.
22:03 Hm, entusiasmen varte ikke lenge. «Jeg syns egentlig dette er litt dårlig, trur jeg går bakover, ses i mårra.» #musikknerdkompis
22:16 Kul grunge dette, blir nostalgisk og samtidig litt lei (Pavement.) Passe mange her, antar Jonsi er proppfullt?
22:35 Måtte sjekke ut Jonsi også. Digger de små lysdyrene som piler over lerretet bak ham. Maur? Reinsdyr?
22:45 Vil se Jonsis indianerkostyme! Kan vi ikke bli enige om at alle over 180 cm setter seg ned – NÅ!
23:11 Går hjem gjennom gatene og synger Jonsis englesang.

Jónsi

Animasjonene til Jónsi var nydelige, og lagd av et firma som vanligvis lager operascenografi. (Foto: Oda Bhar)

Fredag 13/8

13:05 Været er så kjipt at jeg droppet finnene jeg hadde gledet meg til (Rubik). Angrer litt allerede.
14:16 Hjemme og legger ut bilder istedenfor å være på Øya. Innrømmer at jeg ble litt betatt av kroppingen til gutta til @larsvaular igår
15:30 Kan kanskje droppe regntøy, men gummiser bør jeg vel ta?
16:28 Die Antwoord dunker bra i Klubben, som dessverre er besvimelsesvarm.
16:36 Die Antwoord lærer oss veldig komplisert sørafrikansk bannesjargong.
17:02 Weeee! Crowdsurfing i knallgul bjørneonepiece, så jævla gøy!! Die Antwoord ftw!
17:15 Er sykt glad for at har gummiser, kan stå på bra steder midt i søledammer. Er så svett etter Die Antwoord, hår som etter regn.

Die Antwoord

Die Antwoord imponerte med og uten Pokemonkostymer. (Foto: Oda Bhar)

17:21 Field Music er dyktige, men litt slappe, og publikum står en km unna, veldig glissent foran scenen.
17:45 Spiser rabarbrais og venter på Marina og diamantene. Mye fjortiser med beskyttende førtisfedre.
17:49 En av førtisfedrene tok nettopp et skøytetrinn diagonalt inn foran lille meg. Øy, har du glemt at tilhører slackergenerasjonen?
18:00 Marina går for Pochahontashår, candyrosa lipstick og vindmaskin. Småjentene elsker det.
18:16 Kjolen til Marina har røket i stroppen og hun synger videre i skinn/ulljakke. Ser varmt ut. Søt, men utstudert mimikk.

Marina & The Diamonds

Marina er nydelig og spiller catchy låter. (Foto: Oda Bhar)

19:01 Eller Hare Krishna-versjonen? RT @tormb: Flaming Lips – indieversjonen av Knudsen og Ludvigsen
19:04 Flaming Lips er som ei blanding av alt mulig feil: Simon&Garfunkel, puddelrock, Hare Krishna og vekkelsesmøte.
19:23 Godt spørsmål. RT @mjoendahl: 5000 hender i været med tegnet for fred på Øya. Men hva er tegnet for krig?

Flaming Lips

Jeg likte ikke Flaming Lips noe særlig, og nedprioriterte dem. Seinere fikk jeg høre at en mann hadde stagedivet innestengt i en gigantisk badeball, og da angret jeg. Men konfettimaskinen fikk jeg sett. (Foto: Oda Bhar)

19:33 Drikker øl i ruinen. Stillhet og stemmesurr er den beste musikken.
20:23 La Roux minner for mye om Hugh Grant i Music&Lyrics, når han reiser rundt på messer og spiller PoP!-hiten sin fra 80tallet.
20:37 Sitter på Hafslundtaket og hører Nilsen&Gjengen. Hele huset gynger og svaier, delvis i takt. Selv her for høy lyd til å prate.
20:54 Imponert over Jon Olav Nilsen & Gjengen, bra liveband, utrolig mye bedre enn på plate.
21:56 Hadde planlagt Major Lazer, som jeg hører var mykporno med kamasutra-demo, men droppet pga bra folk på Hafslundtaket.

Øyafestivalen 2010

Festivalområdet sett fra Hafslundtaket. (Foto: Oda Bhar)

22:14 Robyn har mye energi, men hvorfor snakker hun engelsk til publikum? How are you doing, lizm.
22:34 Robyn er bare for Madonnaaktig for meg, men alle disse småjentene som danser vilt foran scenen er jo litt søte.
22:54 Synes egentlig The Specials er for dansebandaktig til å kalles ska, men det svinger litt da. *innrømmer*

Lørdag 14/8

08:16 Er musikalsk i utakt med twitterstrømmen min. Robyn? Lillebjørn Nilsen!? Tror jeg går og legger meg igjen.
13:58 Hva er greia med å hate Øya og kalle alle som kommer hipstere?

Øya fashion 2010

Det er populært å klage på hipster-Øya, men jeg synes de fleste ser helt vanlige ut. Her på byggeklossene som er årets kunstprosjekt. (Foto: Oda Bhar)

14:53 Kunne ikke sagt det bedre! RT @erlendaasland: Pow Pow speler surftronica på Øya og eg likar det. Kult. Får lyst til å starta surfband.
15:14 Bra konsert med Pow Pow, som jentene likte så godt at de kastet intime klesplagg opp på scenen 😀

Pow Pow

Jeg så bare undertøyet jentene kastet opp til disse gutta, men visstnok var det noen som flashet puppene også. (Foto: Oda Bhar)

15:22 Litt lang iskø i sola (surprise)! God tid til å tenke ut smakssammensetning. Valnøttpærerabarbra?
15:23 RT @martabreen: Kom til Litteraturteltet på Øya og hør @linnstromsborg fortelle om boka «Roskilde» kl 16! http://bit.ly/9jz32r
15:30 Isrosa-is får du til vanlig kjøpt på Helios Colosseum og Røtter St Hanshaugen (Oslo), samt steder i Bergen, Stavanger, Aurland

Ice cream at Øya

De fleste ble hekta på den økologiske Øya-isen. (Foto: Tor-Bjørn Adelgren)

15:52 De foran meg danser rart, som om de lister seg fram. Han ene teller plasterlappene i lommeboka si. (Cymbals Eat Guitars)
15:56 Cymbals Eat Guitars er streit laidback amerikansk gitarrock. Bedre enn forventa, men tolv på dusinet.
16:10 Hadde kanskje likt Ingeborg Selnes bedre på plate, uten langrennsdansinga (mil etter mil) og Lindexmodellpositurene. Bra stemme.

Ingeborg Selnes

På alle bildene jeg tok har Ingeborg Selnes én arm i været. (Foto: Oda Bhar)

16:20 Han som spiller gitar for Ost og Kjex ser ut som Odd Nordstoga, komplett med vest og kåbbåjhatt.
16:32 Gult er virkelig kult på Enga! Ost og Kjex med madnessdansing, Bugge Wesseltoft og gospelkor svinger skikkelig i sola.
16:53 Forlater Osten og Kjexen for flerstemt jentefolksinging av Mhoo. Feilgrep! Løper tilbake til Enga og får danset siste låta.

Kjexen, Osten og Bugge Wesseltoft. (Foto: Oda Bhar)

17:52 Tony Allen er bra funky, synd jeg ble så slapp av den burgeren.
18:18 Får med meg skalken av Paul Weller, var uten tvil riktig valg å prioritere Tony Allen.
18:59 Local Natives er vilt samkjørte og spiller med utypisk driv for bløte californere, synger flerstemt gjør de også!
19:11 Local Natives: Hva er det med californere og flerstemt synging egentlig? (Litt lei allerede. Gå til Karpe Diem?)

Magdi Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patel. (Foto: Oda Bhar)

19:33 Står på Karpe Diem og elsker Oslo sammen med hele Enga!
19:40 «Jeg tror bandet mitt har fryst, kan du hjelpe meg litt?» #karpe
20:25 Kan noe toppe dette? Hele Enga hopper. «Vi kanke bare ta en gig i St Tropez, vi har dere lizm, uten blire ikke brødskive.» #karpe

Karpe Diem

Karpe var helt klart på hjemmebane i Oslo. (Foto: Oda Bhar)

20:41 Hvem var svensken som stagedivet fra Karpekonserten? Noen som vet?
21:03 @stigwaage Var de småsnurte fordi han stjal showet? Kom, så, og stagedivet lizm 🙂

Karpe Diem

Midt i konserten dukket det opp en svenske på scenen – og like etter løp han ned og stagedivet! Mens de ekte Karpegutta sto igjen på scenen og virket mildt sagt overraska. (Foto: Oda Bhar)

21:18 Spiser nachos i ruinen. Kompis prøver å forklare meg hva som er så legendarisk med den plata til Motorpsycho.

Lucy Swann

Publikum kan iblant se mer spennende ut enn artisten. (Foto: Oda Bhar)

21:49 Vannliljetattis (stor!) ser ut til å være siste store jentemote. (Lucy Swann)
23:11 Vakker men innadvendt seanse med The xx avslutter Øyafesitvalen 2010 – maksimert av fyrverkeri over Sukkerbiten. Takk for i år!

The xx

For en gangs skyld sluttet ikke Øya med et brak, men lavmælt og poetisk. (Foto: Oda Bhar)

Mine øvrige poster fra Øya 2010 var forhåndstips, les dem gjerne for å sammenlikne opplevelser med forventninger (OBS! Bra videoer der):
1) Forhåndstips dag 1 og 2.
2) Forhåndstips dag 3 og 4.

Du kan se flere av bildene mine fra Øya i denne Flickr-mappa.
Jeg vil også anbefale tegnepostene til Tor-Bjørn Adelgren på Kulturkroki:
Dag 1, dag 2, dag 3 og dag 4.

Reklamer

Øya 2010: Forhåndstips dag 3 og 4 12. august 2010

Posted by Oda in Kulturtips, Musikk.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
1 comment so far

Da er første dagen på Øya 2010 over, det regna bøtter, men Litteraturteltet var tørt, jeg traff gode venner og mot slutten av konserten klapset Iggy meg i hånda (tuller ikke!!). Som vanlig viste det seg at planer er til for å endres, de største forventningene gruses, men oppveies av de gode overraskelsene. Igår var høydepunktene mine: (1) Duracellkaninen Iggy, (2) The Gaslight Anthem med sjørøverflagg og supersjarmerende vokalist, samt (3) Lido Lido, 17-åring fra Haugesund som tilegnet siste låt Fake ID (Kidz in the Club) alle andre på Øya som i likhet med ham måtte gå rundt med barnefestivalarmbånd. Funky hiphop, bra dansing og masse spilleglede!

Iggy Pop

Iggy like før han klapser meg i hånda. (Foto: Oda Bhar)

Helt greit spilte også Thom Hell og Navigators, mens jeg ble veldig skuffet over franske Air og britisktamilske M.I.A. Andre er sikkert hylende uenige, ikke minst når det gjelder M.I.A, som det virket som folk enten elsket eller hatet igår. Selv er jeg ikke glad i laserhelvete og ventet noe mer bangraaktig fengende, syntes dessuten det var mye rot og dårlig organisering på scenen. Som en skrev på Twitter like etter: «M.I.A. på øya: Som å se verdens cooleste, heftigste bil bare stå og ruse og børne, men ikke kjøre noe sted.» Et annet Twittersitat: «Når man bruker lydeffekter fra sin eneste hit gjennom halve showet så føles det som om man har lite å fare med.» Eller fra Dagbladets anmeldelse: «Ey, kan du ikke bare spille en låt!?»

Lido Lido

17-åringen Lido Lido fra Haugesund imponerte stort. (Foto: Oda Bhar)

Nuff said. Strecks tegnede versjon av dagen kan du se og lese på Kulturkroki. Nedenfor  kommer tipsene mine for de siste to Øya-dagene (tipsene for de første to dagene kan du lese her.)

Fredag 13. august

Jeg er svak for folk fra nabolandene våre, og første band ut på fredag er fra Finland, så det skal mye til at jeg ikke sjekker dem ut, særlig på en Øyafestival som har uvanlig få nordiske innslag (hvor er alle svenskene i år?). Rubik kl 13 på Enga, altså, med en slags alternativrocka pop (finnes dessverre ikke på Spotify, men den låter veldig vennlig på MySpace). Neste er amerikanske Girls, jentebandet uten jenter, som spiller hjertesmertegitar og kan være verdt å teste ut (eller også ikke, jeg er i tvil).

Men deretter! kommer sju trøndere med det krøkkete navnet Youth Pictures of Florence Henderson, gutta bak det uavhengige plateselskapet How is Annie Records, med arty undergrunnskred og drømmerisk lydbilde. En artig kontrast kan bli sørafrikanske Die Antwoord, kjent for liveshow med mye humor, hvor en påtatt gretten rapper og ei skolejentesexy erteblondine leker ironisk med klisjéene – sjekk ut videoen nedenfor!


Okei, så nærmer kvelden seg og vi er klare for 2xStorbritannia: Gutta i Field Music varmer oss opp med en slags post-Beatles melodiøs gitarpop, før det som fort kan bli fredagens høydepunkt: Marina & the Diamonds! Marina Lambrini Diamandi er walisisk med greske aner, har en mørk nydelig stemme av samme kaliber som Regina Spector eller Emma Pollock, og spiller catchy melodier med lekent og vakkert lydbilde.


Etter dette kommer noe jeg frykter kan bli et hvileskjær, amerikanske The Flaming Lips, voksen softrock – men de skal visstnok ha et fantastisk sceneshow, så det er lov å håpe. Så kommer John Olav Nilsen og Gjengen, som jeg neppe gidder å se, men anbefaler likevel, jeg veit nemlig at mange liker dem, og skjønner hvorfor, like godt som jeg skjønner hvorfor de ikke appellerer til meg. Det er klisjéene, let’s face it. Både de musikalske, og ikke minst: tekstene deres. Som mange liker godt, jeg er klar over det, og synes snakker rett til hjertet, noe som sikkert kan stemme, men dessverre, det vrenger seg i meg for hvert ord. Saken er at tekstene til disse gutta rett og slett er en refortelling av det alle kids bare fortelle hverandre på nytt og på nytt. Du må slippe meg inn, ikke steng meg ute, Ikke fåkk med kjærligheten – alle disse «sannhetene», joda, jeg innser nødvendigheten, men det er bare sånn at der er jeg ikke lenger. Sårri, jeg er forbi.


Helt til slutt blir det veldig tydelig fredagskveld, for nå bærer det løs med dansbare electronicagreier. Først britisk-amerikansk-jamaicanske Major Lazer, hvor inspirasjonen kommer fra en rekke musikalske tradisjoner: «brasiliansk funk carioca, angolsk kuduro, argentinsk neo-cumbia, digital reggae og dancehall,» ifølge katalogen. Og omsider, selvfølgelig: Robyn!! Heller at jeg skal lire av meg noe halvgodt om henne synes jeg du skal lese hva Linn «Strekhjerte» Strømsborg skriver på Flammebloggen.

Min fredagsplan (Spotify):

Rubik (FI): Enga kl 1300
Girls (US): Enga kl 1430
Youth Pictures Of Florence Henderson: Sjøsiden kl 1530
Die Antwoord (ZA): Klubben kl 1615
Field Music (UK): Sjøsiden kl 1700
Marina & The Diamonds (UK): Vika kl 1750
The Flaming Lips (US): Enga kl 18
John Olav Nilsen og Gjengen: Enga kl 20
Major Lazer (JM/US/UK): Vika kl 2055
Robyn (SE): Enga kl 2150

Lørdag 14. august

Så var det lørdagen, og hva skal jeg si? Den virker litt daff. (Håper jeg tar feil.) Etter planen starter jeg med to norske som begge skal ha imponert under by:Larm. Pow Pow spiller dansbar electronika med kraut/postrock-stemning, og Vestfoldbandet Mhoo har et akustisk lydbilde inspirert av sigøynerspansk musikk. Deretter blir det afrobeat! Den nigerianske perkusjonisten Tony Allen er en levende legende fra bandet til Fela Kuti, som 70 år gammel visstnok spiller mer levende enn noen gang og skal ha imponert under Oslo World Music Festival. Nedenfor kan du se en minidokumentar om ham.


Blir du lei av afrobeat er det bare å rusle over fra Sjøsiden til Enga, hvor Paul ‘The Modfather’ Weller, tidligere The Jam, spiller poprock med innslag av jazz og soul. Jeg er ikke superfan av denne musikken, men mannen er en legende og kanskje verdt å kaste et blikk på. Etterpå foreslår jeg å rusle tilbake til Sjøsiden hvor Local Natives spiller mer av den typen lett og glad amerikansk sommerpoprock det kanskje er vel mye av på Øya i år? Hva med et litt mer europeisk fokus neste år? (Men jeg skal vente til etter festivalen med å felle noen endelig dom.)


Så er vi klare for norsk hiphop igjen. Denne gang fra Oslo, multikulti og politisk engasjerte, Karpe Diem, bestående av Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid. De har spilt sammen siden 2000, vant Alarmpris i 2006 og er nå blitt 25 år, nær oldiser i hiphop-sammenheng. Neste artist er norske, engelskfødte Lucy Swann, med kjøligfølsom magipop i tradisjonen fra Rockettothesky, men mer tilgjengelig. Den siste plata hennes bærer det orgasmiske navnet La Petit Mort, den lille døden.

Og så, endelig, grunnen til at jeg ikke kan legge meg tidlig siste festivaldag heller: The xx!!! På full fart oppover, deilig åttitallsinspirert minimalisme, mollstemt, melodiøst, men også noe nyere, Øyakatalogen foreslår R&B og dubstep… uansett: mmmm. Du må bare bli til de har spilt.

Min lørdagsplan (Spotify):

Pow Pow: Sjøsiden kl 1430
Mhoo: Vika kl 1635
Tony Allen (NG): Sjøsiden kl 1715
Paul Weller (UK): Enga kl 1730
Local Natives (US): Sjøsiden kl 1850
Karpe Diem: Enga kl 1915
Lucy Swann: Vika kl 2120
The xx (UK): Sjøsiden kl 2205

Null-ett-null-ett (Tekstallianse 2008) 10. september 2008

Posted by Oda in Foto/tegninger, Kulturtips, Litteratur.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
26 comments

Bra kommer dette ikke til å bli. Observasjonsevnen min idag begrenser seg til sånne han-er-rar-på-håret-tanker. Han er rar på håret. Det er han virkelig. Den neste forfatteren også, men på en annen måte, og ikke kan jeg si deg hvordan heller, da måtte jeg ha funnet en metafor, eller tatt et bilde. Hvorfor tok jeg ingen bilder? Nå sitter jeg hjemme etterpå og ergrer meg over det. Et bilde gjør nesten alltid susen. Hva om jeg tar bilde av alt skrotet jeg bar med meg hjem etter festivalen? Brosjyrene, katalogene, antologiene, de litterære tidsskriftene. (Jeg tar bilde av dem.)

Et lite utvalg av høstens lesestoff, kapret på Litteraturhuset 23. august 2008.

Et lite utvalg av høstens lesestoff, kapret på Litteraturhuset 23. august 2008.

De siste setningene var jug. Jeg sitter fortsatt i salen og hører en poet lese opp, eller var det en prosaist, forskjellen er ikke så klar i dagens litteratur, det har professor Arne Melberg nettopp forklart, for ikke å snakke om Tomas Espedal, som mener språket alltid bør utfordres. Espedal er min nye guru etter at Per Petterson ble verdensberømt og nesten ikke skriver lenger, såvidt jeg vet, selv om neste bok visstnok skal komme til høsten, og jeg lurer på om den er like god, men dette burde jeg ikke tenke på nå, jeg burde lytte til poeten, eller var det prosaisten, som løfter det åpne barneansiktet mot oss og leser om å spy. Det er han langt fra den eneste som har gjort idag, men kanskje den som har gjort det utførligst. Og det er synd for meg, for dermed skrur jeg av, selv om han like før har lest ei vittig tankerekke om avskjed på fest: først klemte han alle, men så kom verten jamen etter ham ned trappa for å si ha det, og han tenkte, men faen, skal du si ha det også, nå som du har fått klem!

Ole-Petter Arneberg og Bård Torgersen, tegnet av Streck.

Flammepoetene Ole-Petter Arneberg og Bård Torgersen, tegnet av Streck.

Hvorfor greier jeg aldri å høre på folk som leser om kroppsfunksjoner? Jo mer de leser, jo mer skrur jeg av. Tidligere leste én om flatulens, da skrudde jeg umiddelbart av og hørte ikke mer på fem minutter. Og det selv om jeg like før hadde snakket med ham nede på messeområdet, og kjøpte kråkenummeret til Kuiper av ham, og seinere viste det seg at han skulle lese, og jeg ble glad, for jeg likte ham godt og nå var han i tillegg forfatter – men i samme øyeblikk flatulensen dukket opp var det ute med den kontakten.

«Drikker alle øl, bortsett fra oss? Jeg går og kjøper øl,» sier Streck. Han har tegnet begge poetene til Flamme, så da gjør det ikke noe at jeg glemte å ta bilder av dem: Ole-Petter Arneberg (festen og kvalmen), og Bård Torgersen som også var på Øyafestivalen (foto i denne posten).

Hildegunn Dale leser fra sin H Press miniatyr «Fjell-Øygarden» (2008).

Hildegunn Dale leser fra sin H Press miniatyr «Fjell-Øygarden» (2008).

Men seinere tar jeg bilde av Hildegunn Dale, som leser fra sin nye H Press-miniatyr, vakker og sjelfull, med dyp stemme, men med en pussig siluett (knestrømper og hoppeskjørt, ville mormoren min ha sagt). Aina på Flimre har lagt ut et av de fine diktene hennes her.

Ratatosk-redaktørene Kjersti Rognes Solbu og Guri Sørumgård Botheim.

Ratatosk-redaktørene Kjersti Rognes Solbu og Guri Sørumgård Botheim.

For ikke å snakke om Ratatosk-jentene Kjersti og Guri, som framfører en dramatisert telefonsamtale i dobbeltrollen som redaksjonsmedlemmer og venninner. Jeg er fortsatt høy på selvironien, når de søker Fritt Ord om støtte uten resultat, og må høre på andres selvgode skryt: Det er bare å søke Fritt Ord asså, vi har gjort det flere ganger og fått masse penger hver eneste gang! (Akk, du evne til identifikasjon.)

Den svenske forfatteren Annelie Axén.

Den svenske forfatteren Annelie Axén.

Nå følger et tre forfattere fra Gasspedal. Svenske Annelie Axén leser fra en lingvistisk krim med science fiction-elementer (Langz, 2005).

Sigurd Tenningen leser om ei drømmerisk øy.

Sigurd Tenningen leser om ei drømmerisk øy.

Sigurd Tenningen leser kortprosa fra sin bok Gæa (2007), og jeg tror det er åpningsteksten, ifølge Bergens Tidende «en landbeskrivelse av et øyrike med usikker status som drømmeland, realitet eller vrengebilde».

Simen Hagerup forteller om zombier, og erklærer at humor er tull.

Simen Hagerup forteller om zombier, og erklærer at humor er tull.

Simen Hagerup forteller om zombologi. Jeg er ikke blitt mer interessert i zombier siden sist, men konstaterer at de er et tegn i tida. Det morsomste er egentlig t-skjorta hans, som får publikum til å le så kraftig at han må spørre hva det er («Humor er tull»).

Arve Kleiva, alias Aud Olsen, snakker om Valerie Solanas’ SCUM-manifest..

Arve Kleiva, alias Aud Olsen, snakker om Valerie Solanas’ SCUM-manifest..

Neste post på programmet er et foredrag av «Aud Olsen», for innvidde et pseudonym for Arve Kleiva, som han brukte under en utgivelse på H Press i vår. Han snakker begeistret om Valerie Solanas’ SCUM-manifest, som han overraskende mener er rasende morsomt (eller var det rasende OG morsomt): «En stand up-act du setter i halsen pga volden og grusomheten.»

Valerie Solanas var kvinnen som skjøt Andy Warhol, og som antakelig gikk lenger i aggressiv feminisme (eller femigalskap) enn noen annen, både før og etter henne. SCUM-manifestet avviser den vestlige meningsproduksjonen i sin helhet, fordi den er skrevet av menn. Solanas vil avskaffe pengesystemet, arbeidet, gud, døden (vha genetikken), og ikke minst mannen, ja, hun skriver faktisk at menn bør utryddes. «Verden skal bestå av kule kvinner som sitter sammen og har det kult,» ifølge Kleiva. Han forteller hvordan hun lager en katalog over alle de idiotiske tingene som er sagt om kvinner gjennom tidene, før hun snur dem opp ned, og sier det samme om menn. «Og dette skaper interessante urimeligheter, som til tider er hysterisk morsomme.»

På dette tidspunktet blir det uro i salen. «Du tar ikke Solanas alvorlig når du snakker om henne på denne distanserte, intellektuelle måten,» roper en mann. Aud Olsen tenker seg om. «Du har helt rett.» «Dette er absurd!» roper en annen mann. «En mann står og snakker om en kvinnelig feminist, under et kvinnelig pseudonym!» Aud Olsen nikker langsomt. «Ja, nå praktiserer du Solanas metode. Du gnir det inn.» Sidekvinnen min, som flere ganger under foredraget har ropt etter «eksempler!», spretter opp og hevder at kun kvinner burde kritisere dette, ikke menn. Nytt utrop fra salen: «Du må presentere deg, du bor jo sammen med Aud Olsen!»

Jeg blir så oppglødd over all viraken at jeg noterer altfor mye. Mens jeg lynskriver merker jeg plutselig et ansikt tjue centimenter unna – det er samboeren til Aud Olsen som leser om seg selv over skuldera mi. Jeg skvetter, men hun bare gliser og gir meg tommelen opp. Aud Olsen medgir fra scenen at SCUM-manifestet ikke gir noen åpning for at menn kan kommentere eller svare på kritikken. «Det ligger en absurditet i manifestet som kan oppfattes som humor. Men snart setter du latteren i halsen, fordi det trekkes så langt.» En kvinne bak i salen roper til en mann: «Ikke lat som om manifestet kan være til hjelp, at det er konstruktivt! Det var helt og holdent destruktivt ment fra Solanas.» Mannen nikker beskjemmet. «Ja, du tok meg der.»

Danske Martin Larsen, også kalt binærkodemannen.

Danske Martin Larsen, også kalt binærkodemannen.

Det er langt utpå kvelden og Streck går lei, men jeg overtaler ham til å holde ut en halvtime til. Nettbokhandelen Audiatur og nettidsskriftet Nypoesi har invitert 3 skandinaviske poeter, og jeg venter meg noe alt annet enn streit. Førstemann er Martin Larsen, en dansk forfatter som nettopp har utgitt et åttebindsverk (hver bok er på 700 sider og består av oppramsete navn, til sammen 2,4 millioner navn, men ikke alfabetisk – en slags poetisk utgave av telefonkatalogen). Han er med andre ord en megalomann, og jeg er fornøyd med den tanken, roser meg selv for å bli kreativt sliten, som om grensene mellom bevissthet og fantasi er slitt ned av dagens intense ordstrøm.

Martin Larsen går i gang med å lese opp remser av tall, akkompagnert av et lydbånd med flere tall, på et fremmed språk, og noen dataspillaktige lyder. Seansen varer usannsynlig lenge, jeg begynner å tro at den aldri tar slutt, så jeg får god tid til å tenke. Og det slår meg at dette må være dagens mest radikale svar på Tomas Espedals oppfordring på starten av dagen: «Skriv en bok som ikke likner på en bok! Spreng formene! Gi leseren det leseren ikke vil ha – noe vanskelig!» I tillegg kan den være et svar på Arne Melbergs ønske om en digitalisert poesi (eller var det prosa).

Professorene Kjersti Bale og Arne Melberg i samtale om prosa og poesi.

Professorene Kjersti Bale og Arne Melberg i samtale om prosa og poesi.

Nå har Martin Larsen nemlig gått over til å lese kun to tall, ett og null. Han snakker, roper, puster og peser, 0–1–1–0–1–0–1–0–0, og det skjer i vill fart, som et binærkodet inferno, hvor han prøver å fortelle oss at alle datamaskiner har løpt løpsk, mens vi i bakgrunnen hører noe som minner om heismuzak, delfiners sang og havbrus i uskjønn forening.

Svenske Karl Larsson er en dårlig innstilt radiostasjon.

Svenske Karl Larsson er en dårlig innstilt radiostasjon.

De neste to poetene kan ikke måle seg med Martin Larsen, men er gode alternativer i denne poetiske utkanten som grenser mot kunst og teater (performance). Svenske Karl Larsson leser hakkete og skurrende som en dårlig innstilt radiostasjon. Han ligger på kant mellom to stasjoner, på to ulike språk, og noe som likner scratching fra ei vinylplate. Teksten handler om nyheter og historiske fakta, geografi og andres poesi, særlig amerikanske beatpoeter som Ginsberg. Finske Leevi Lehto leser på finsk, iblandet ville utfall og dyrelyder. Neste dikt blir forklart som en referanse til Bernsteins dikt, utformet på et ikke-eksisterende språk. Men etterhvert lyder det som om han går over til svensk, krydret med nonsenslyder.

Finske Leevi Lehto er forlegger, poet og villdyr.

Finske Leevi Lehto er forlegger, poet og villdyr.

Denne teksten har vært overmoden lenge, men som du skjønner vokste den utover alle proporsjoner. Vil du se flere tegninger og bilder av forfattere, så har Streck og jeg gjort noe liknende før i en post fra april. På flickr har jeg noen flere bilder fra Tekstallianse 2008, som altså var en anledning for små og alternative forlag til å presentere seg for et bredere publikum. Bokmesse og opplesninger foregikk på Litteraturhuset 23. og 24. august.

Og hvis det var noen tvil: En fantastisk festival!

Alle foto: ©Oda Bhar.
Alle tegninger: ©Tor-Bjørn Adelgren, aka Streck.

(Vil du bruke noen av bildene? Bare si fra, vi er medgjørlige 🙂 )