Når det harde mykner (Bård Breivik) 28. oktober 2014
Posted by Oda in Kulturtips, Kunst, Morgenbladet.Tags: Bårde Breivik, Borggården, diabas, Helix, Klosterenga, KODE, konseptkunst, Kunst, land art, Partitur for en lengre samtale, Sibbhult, Skåne, skulptur, stål, Tårnsalen, Three Organic Strings, Torgalmenningen, Tusenårsstaden Gulatinget, Vigelandmuseet, Vortex
add a comment
Det harde gjør seg best i møte med det myke hos Bård Breivik.
Bård Breivik
En annen historie
Vigelandmuseet i Oslo
27. september – 9. november 2014History
KODE i Bergen
23. mai – 21. september 2014
De blanke stålskulpturene til Bård Breivik trenger dialog med omgivelsene for virkelig å komme til sin rett. Et tomt og åpent landskap kan gjøre dem kalde og avvisende, mens et klaustrofobisk miljø paradoksalt nok henter fram noe mer generøst.
På Vigelandmuseets separatutstilling En annen historie ser vi dette i to bølgende søyler foran inngangen, og enda mer i fire søyler plassert inne i Borggården. Det indre kvadratet i bygningen er trangt nok til å tvinge seg på denne høypolerte overfalten, og fylle den med varme og intrikate speilbilder av mursteinsvegger, springvann og høstgule løvtrær.
Noe liknende skjer i det overlyste trapperommet på Permanenten i Bergen, hvor den flere etasjer høye skulpturen «Helix 18m» speiler arkitekturen fra 1800-tallet. På Vigelandmuseet er inntrykket likevel sterkere, når vi sirkler rundt søylene og følger en snurrende verden med øynene, mens det skarpe utendørslyset forsterker kontrastene.
I bredere forstand er det naturligvis vanskelig for det lille Vigelandmuseet å konkurrere med KODE. Sommerens retrospektiv i Bergen var omfattende, og fylte rom i tre bygninger samt plassen utenfor. Verkene spente fra fra antropologiske samlinger med amuletter, beinbiter og fjær til store skulpturer i tre, naturfiber, stein og metall.
De fleste av Breiviks ikoniske serier var representert; årer, båtformer, indianerhoder, og belgformene fra «Partitur for en lengre samtale», hvor håndverkere fra hele verden bidrar med ulike teknikker og materialer (sistnevnte kan ses i Tårnsalen fram til 26. oktober). Til sammenlikning har Vigelandmuseet måttet velge et smalere fokus, men har til gjengjeld i stor grad funnet andre verker enn KODE, og i sitt format skapt en høyst severdig utstilling.
Rik produksjon
Gjennom førti år har Bård Breivik (f. 1948) hatt en framstående posisjon i skandinavisk kunst. Han er født og oppvokst i Bergen og utdannet ved Kunsthåndverkskolen der og St. Martins School of Art i London. Tidlig på 1970-tallet introduserte han konseptkunst og land art i Norge, og var aktiv i den bergensbaserte kunstnergruppen LYN. På 1980-tallet ble han skulpturprofessor ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.
De siste årene har han pendlet mellom Oslo, Sverige, New York og Beijing, og markert seg med store utsmykninger som Tusenårsstaden Gulatinget i Sogn, de omstridte søylene på Torgalmenningen i Bergen (som må skiftes ut grunnet sprekkdannelser), og den stadig forsømte Klosterenga skulpturpark i Oslo, som med sine elefanter, buddhahoder, forgylte relieffer og fontener var planlagt som et storslått «Vigelandsanlegg for Østkanten». Dette gjør det litt vemodig å møte kunsten hans nettopp i Vigelandmuseet.
Triumfbuer
Innendørs på museet stiller Breivik ut en rekke massive gulvarbeider, samt en diger rominstallasjon. Steinverkene er hovedsakelig lagd av diabas, en hard vulkansk bergart som blant annet ble brukt til redskaper i steinalderen. Breivik har siden 1980-tallet benyttet en kullsvart variant fra Sibbhult i Skåne. Både nye og eldre arbeider er med på utstillingen, uten at det blir klart for meg hva dette gir, utover å vise hvor lite uttrykket endrer seg. Det handler om formal utforskning av materiale og håndverk, oftest gjennom variasjoner over et lite knippe figurer, for eksempel det firbeinte monumentet, navngitt som alt fra «bord» til «gorilla», som for meg likner mest på en triumfbue.
Et besnærende verk er det femdelte «One Block City» (2014), hvor alle stykkene er presisjonsskåret ut av samme steinblokk; en firbeint og en tobeint triumfbue samt tre obelisker, med noen glattpolerte og noen råhogd sider. Elementene kan enkelt pusles sammen med blikket; den firbeinte buen ser ut til nøyaktig å romme de andre.
Utstillingens største savn er skriftlig informasjon. Mangelen på kontekstuali-sering har lenge vært Vigelandmuseets svakhet; fantastiske verker hentes inn, men det skrives for lite om dem, ekstra uheldig fordi en stor del av publikum består av turister som kun forventer å møte Vigelands egne verker. Denne gangen ble jeg forklart at veggtekster ville komme, selv om vi alt befant oss to uker inn i utstillingsperioden. En trøst kan være at den velskrevne katalogen fra KODE er til salgs i museumsbutikken.
Organisk
Høydepunktet på utstillingen En annen historie er utvilsomt installasjonen «Three Organic Strings» (2006), som fyller hele den vakre overlyssalen i museets sørvestre hjørne. De bølgende stålbåndene kan minne om en slyngplante eller et insekt, kanskje en seksbeint variant av edderkoppene til Louise Bourgeois, her fanget i et bur av strenger tynget ned av kjegleformete lodd. Det likner et verk fra separatutstillingen Vortex på Nasjonalgalleriet i 2005, bare at dét var av kobber og festet i veggene, ikke gulvet.
Da jeg besøkte Vigelandmuseet var det samtidig med en skoleklasse, som animere verket ved å myldre mellom båndene, banke og dytte i dem, slik at hele figuren ble til en dirrende bevegelse. Under åpningen skal den også ha blitt spilt på med trommestikker, en seanse jeg gjerne skulle ha opplevd, for det er nok her som med speilsøylene: Magien oppstår helst i samspill med verket; miljø mot metall og mykt mot hardt.
Anmeldelsen ble publisert i Morgenbladet 17. oktober 2014.
Alle foto: Oda Bhar.
Stolheis (Øya 2009, dag 2) 19. august 2009
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk.Tags: Arctic Monkeys, økoburger, Bergen, Bob Hund, Chairlift, Eirik Helland Urke, Familjen, Fever Ray, Fjorden Baby, Glasvegas, Grizzly Bear, I Was a King, Karin Dreijer, Marit Larsen, Seun Kuti, Skåne, Skottland, Timbuktu, Wilco
7 comments
Dette var den fine, solfylte, iskalde dagen på Øya, hvor jeg ble skuffet der jeg hadde høye forventninger, men gjorde nye oppdagelser der jeg ikke hadde ventet noenting. På denne måten var det en klassisk festivaldag.
Bjørvika reiser seg bak vannspeilet. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 12.55): Idag behøver jeg ihvertfall ikke å vurdere sandaler.
# Marienborg (kl 12.59) svarer @bharfot noen fordeler må det være med utrygt vær 🙂
# MrNoren (kl 13.01) svarer @bharfot Sandaler? Du må da gå bharfot?
# Bharfot (kl 13.14) svarer @MrNoren Alltid bharfot. Det er en mental tilstand.
Musikken til Fjorden Baby! kalles gjerne dubrock. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 13.24): 13/8 Dagens bandtips: Fjorden Baby, Marit Larsen, Wilco (!!!), Chairlift, Glasvegas, Grizzly Bear, Arctic Monkeys, Fever Ray.
# MetteKarlsvik (kl 13.37) svarer @bharfot yeah. i dag går det i skjorte med Glasvegas i store bokstaver!
Jan Henning Buen i Fjorden Baby! (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 15.00): Fjorden baby synger vestlandsk som om det skulle være skånsk. LITT inspirert av Bob Hund og Timbuktu?
Jan Eivind Bertelsen i Fjorden Baby! (Foto: Oda Bhar)
# Grasnaut (kl 15.07) svarer @bharfot Heller som Familjen, veit?
# Bharfot (kl 23.43) svarer @Grasnaut Kanskje heller som Familjen ja. Det tenkte jeg ikke på. Skåne er nok hot i Bergen.
# Bharfot (kl 15.13): Bra trøkk på Fjorden Baby, men de beveger seg klønete på scenen, som om de prøver å være villere enn de er.
Nysgjerrig fisk i Vannspeilet. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 15.39): En hel stim av små fisker besøker oss ved vannet i solsteiken.
Hva slags fisk er det? Hvem har satt dem ut? (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 16.07): I was a King rocker bra men ikke så originalt. Og bassisten har veldig rar lang grå parykk.
I Was a King og fotografene. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 16.22): Forlot I Was King for å se Marit Larsen. I tvil om det var lurt. Søtheten kveler henne snart.
«Jeg har gledet meg i hele sommer til å spille på Øya. Jeg har pyntet meg for dere.» Marit Larsen svinger på kjolen. (Foto: Oda Bhar)
Søte publikummere liker søt artist. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 16.48): Marit Larsen – mye spilleglede, søte småjenter ned til seks år, forelska fjortisgutter på gjerdet og en eim av ballongtyggis i lufta.
Men hun har gode låter, og synger bra. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 17.33): Jeg lurer på: «økoburger», betyr det forkulla kjøttkake? «digg dressing», betyr det thousand island?
«Økoburger med digg dressing»? (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 17.40): Klagde. Fikk ny burger. Grei nok, men ikke god. Styr unna!
Sjøsiden fra verandaen til dataspillbrakka. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 18.07): Blir fysisk dårlig av bassen til Wilco, dunker i brystet, må kanskje gå lenger bak. æsj også.
# Bharfot (kl 18.15): Wilco spiller jævlig bra, men det er endel gitarrunking, alltid en eller annen med ryggen mot publikum og et innbitt forvridd utrykk i ansiktet.
# Bharfot (kl 18.44): Journalistkompis sier det som det er: Wilco, drit kjedelig musikk. Går og kjøper is.
Hva er det med gitargubber og innadvendt spilling? (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 19.01): Har funnet te! Hadde bare så rart navn at ikke så den igår. Stol med pute, innsmuglet salamiskive og glovarm te på spillverandaen.
# IdaM (kl 19.08) svarer @bharfot Jeg liker lykkelig slutt på twitterføljetonger
Jeg vet ikke med dere, men jeg vil gjerne ha litt mer kontakt med musikerne enn dette. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 19.11): Må le av meg selv som holdt ut ryggene til Wilco et kvarter lenger enn jeg burde fordi var så motivert til å like dem.
Amerikanske Chairlift ga meg piffen tilbake. (Foto: Oda Bhar)
# Tiriltronic (kl 19.25) svarer @bharfot skal du bare klage fra øya eller?
# Bharfot (kl 23.39) svarer @tiriltronic Klagde kanskje litt mye i formiddag, men fra klokka halv åtte var jeg perlefornøyd! 🙂
Caroline Polachek i Charilift. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 19.30): Chairlift, endelig et skikkelig høydepunkt! Deilig elektronika med brudekjolejente og dubtransedansing. Hurra!
Jeg liker både dansen og brudekjolen. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 19.40): Tempoet øker her, og jeg elsker denne ekkovokalen! Heia Chairlift 🙂
Patrick Wimberly i Chairlift. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 20.05): Norway, we fucking love you! og han viser oss fingeren, smiler. Haha jeg digger dobbelkommunikasjonen, tøft tap Skottland?
«Drosjesjåføren sa: Så du fotballkampen igår? Dere tapte 4-0 mot oss. Og vi spilte ikke engang særlig bra!» Glasvegas er store fotballfans. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 21.00): Glasvegas var så bra at jeg er fortsatt i transe. Gjensidig love dem oss!
Kom den skotske fansen til Oslo for å se Glasvegas, eller fotballkampen Norge-Skottland kvelden før? (Foto: Oda Bhar)
# Flaggerkatt (kl 00.23) svarer @bharfot Glasvegas ??? Gikk etter to låter fordi det var usannsynlig kjedelig. Seun Kuti, derimot, var Øyas beste så langt.
# Bharfot (kl 00.27) svarer @flaggerkatt Har en kompis som var enig med deg. Han gikk også til S. Kuti og ble vilt begeistra. Men jeg likte den røffe skotske sjarmen.
Grizzly Bear slappet av da fotografene var gått. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 21.26): Det blir alltid bedre stemning etter den tredje låta, når fotografene har gått. Ikke rart, de digre linsene rett i trynet.
# Yojibee (kl 21.40) svarer @bharfot Det burde du fortelle til @Urke 😉
# Urke (kl 22.52) svarer @bharfot jahajasådetsynesdu! (men skjønner også godt. tre låter med foto er et kompromiss alle kan leve med, tror jeg)
Grizzly Bear fikk besøk på scenen av Victoria fra gruppa Beach House, som spilte dull søvnpop på Odden dagen etter. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 21.36): Grizzly Bear, veldig vakkert, dumpe trommer, djuprødt lys, den eteriske vokalen.
Enormt mye folk på Arctic Monkeys. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 22.39): Arctic Monkeys er bra men det er for mye folk her nå, blondiner som griner med armene i været. Rusler til Fever Ray.
Morsom kontrast mellom gammeldagse stålamper og high tech lasershow hos Fever Ray/Karin Dreijer. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 22.50): Fever Ray har stålamper og lasershow på scenen. Dyp slow elektronika. Fint. Men her er det ennå tettere.
# Winsents (kl 03.28): At Karin Dreijer/Fever Ray bruker timevis på å sminke seg black metal-trad er fett. Synd ingen kan se det.
Lenge siden jeg har sett lasershow på konsert. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 23.33): Utslitt i sofaen hjemme. Folk som går videre ut på Øyanatt nå må være gærne! *beundrer*
# Bharfot (kl 00.42): Rart å se at noen tvitrer om andre ting enn #oya denne uka. Trodde alle var der? (Hm. Politikk, hva er det?) *selvsentrert*
# iFredrik (kl 00.47) svarer @bharfot Andre bor i Nord-Norge 😉
Litt rart at jeg ikke kjente igjen Urke fra bildet? (Skjermdump.)
Her satt jeg like før Urke prøvde å spotte meg. (Foto: Oda Bhar)
# NicolaiRygh (23.41) snakker til @bharfot wow 20++ msg to twitter via @ryghsms today!
# Bharfot (kl 00.04) svarer @rygh Herregud var jeg så aktiv? Ikke rart er sliten da 🙂
Kult med festivalbånd, men VG gir bismak. (Foto: Oda Bhar)
# SirJonna (01.08): Det verste med Øya er at man er nødt til å gå, drikke, sove med VG-reklame rundt håndleddet…
Det mørkner over Ekebergåsen. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 01.25): Note to self: Ta med ullgenser imorgen.
# HanneJahren (kl 01.30) svarer @bharfot Note to Hanne, også. Det ble kaldt, med andre ord? *skriver liste over ting jeg bør ha med*
# Bharfot (kl 01.54) svarer @hannejahren Det ble VELDIG kaldt. Sjølufta får 10 grader til å virke mindre. Gikk med regnjakke selv om ikke regnet på slutten.
Bjørvika sover aldri helt for tida. (Foto: Oda Bhar)
Flere av bildene mine fra torsdag 13. august på Øya finner du her. Noen av Strecks tegninger fra dagen kan du se på Kulturkrokí her.
Les gjerne også de øvrige postene mine fra Øya i år:
1) Postfestival (Øya 2009, dag 1)
3) Namedropping (Øya 2009, dag 3)
4) Röyksuppe (Øya 2009, dag 4)
