jump to navigation

Blå elg (Bjørn Båsen) 8. desember 2008

Posted by Oda in Kulturtips, Kunst, Om å skrive/lese/blogge.
Tags: , , ,
30 comments

Noen ganger kan du bli fanget av en blå elg på veggen. Jeg vet det, jeg var der. Det kan være en liten del av utstillingen, som heter, la oss si: Adonis’ kosmetikk. Du skjønner at kunstneren selv har fokus et annet sted: de blå erteposene på gulvet, det knuste kjøleskapet. Og likevel, du faller for elgen. Som ikke engang er blå, når du ser nærmere etter, bare bakgrunnen har den fargen, eller snarere fiolett, mens elgen selv er hvit, en ganske enkel siluett. Trykket opp på vinyl med synlige hull til oppheng, som en teltduk.

Blue deer, detail

Det er en elg i fart som dundrer gjennom skogen. Den løper så fort at den får seks bein, eller åtte, en forstørret edderkopp, med takkete gevir, også dette doblet av fart, som låner beina en geometrisk speiling, og omgjør figuren til to buer rygg mot rygg, den ene liggende oppå den andre.

Blue deer, detail

Men vent nå litt. Dette er ikke engang en elg. Det er en hjort, noe du skjønner når alle ler av deg. Men Oda, ser du ikke at det er en hjort? Elgens gevir har da ikke så spisse takker, og forresten, se på pinnestolen midt på gulvet, den har hjortebein. Det er noe med myten Adonis, at ynglingen ble drept av en hjort, i en jaktulykke som siden ga ham ryktet som jaktgud (pussig nok, ettersom han altså ikke knekket hjorten, men dyret knekket ham). Men uansett, dette bildet må vise en hjort, ikke bare av synlige, men logiske grunner.

Ikke én ting har du sett rett på dette bildet. Og likevel, når du ser det for deg seinere, da er det en blå elg. Så rart fungerer minnet.

Cosmetics of Adonis, detail

Bjørn Båsens installasjon Cosmetics of Adonis kan ses i Galleri Brandstrup fram til 21. desember. I andre etasje finnes samtidig en maleriutstilling av Benjamin Bergman, som også anbefales.

Som du skjønner har jeg ikke laget noen stem-på-meg-post idag, men en vanlig post, selv om Tordenbloggen pågår og jeg befinner meg i kvartfinale. Årsaken er dels at jeg var lei av promoposter, dels at jeg tror min motstander vinner. Jeg er altså i cup mot Frøken Makeløs, en sympatisk blogger med en kåseriaktig stil, som skriver intelligent om alt fra moter og dating til kultur og internasjonal politikk. Som vanlig anbefaler jeg at du sjekker henne ut. Og hvis du ikke har vært innom hos meg før, men bare kommer for å sjekke ut konkurransen – men du tross alt har lest helt hit, og imorgen kanskje fortsatt husker den blå elgen som strengt tatt ikke finnes: Kom gjerne igjen. Du er hjertelig velkommen, selv du stemmer Frøken Makeløs idag. Men det er klart jeg blir gladest om du stemmer på meg! Du kan gjøre det her.

Reklamer

Promotegning (Streck) 5. desember 2008

Posted by Oda in Foto/tegninger, Om å skrive/lese/blogge.
Tags: , , , ,
11 comments

Et mirakel har skjedd og jeg har klatret til åttendedelsfinale i Tordenbloggen. Selv jeg som pleier å mislike konkurranser må innrømmet at dette er gøy. Enda bedre er det at jeg blir trukket til cup mot blogger jeg selv liker godt: Den første var Fullt hus (Lin), den andre Spill levende (Tomas), og nå skal jeg ut mot fotobloggen Busters notater. Noen mente etter forrige post at jeg ikke burde drevet så god reklame for motstanderen min, men det gikk jo bra mot Tomas, så da tar jeg sjansen igjen. For Buster er verdt det. Han nøyer seg ikke med å poste fine og originale bilder, men lager alltid en billedtekst som lar deg sitte tenksom igjen. Du smiler, stusser, blir overrasket, vemodig eller glad. Jeg er jo svak for kombinasjonen tekst/bilde, tilstreber den selv, synes hvert av mediene skal gi noe til hverandre når de brukes sammen. Kanskje går det an å si at jeg er prosaversjonen og Buster poesiversjonen av det samme konseptet (eller et liknende). Uansett om du stemmer idag, ta deg tid til å sjekke ut Busters notater. Du vil ikke angre, jeg lover.

Oda Bhar

Mot Buster burde jeg vel hatt noen spektakulære bilder selv, men problemet med å hoppe mot Wirkola har jo lenge vært kjent (det vil si, det var vel hoppe etter Wirkola, og da kan du jo tenke deg hvordan det er å bikke samtidig over hoppkanten). Derfor har jeg istedet fått hjelp av Streck, som var ute og drakk øl med meg etter forrige stemmerunde og fanget mitt lett berusete seiersglis. Så idag får dere en tegning. Farta i denne konkurransen gjør jo dessuten at det er umulig å delta med min vanlige postefrekvens, så dette blir et kort innlegg uten dypere tanker. For bilder og dype tanker, se forrige post. Der er det også noen lenker til tidligere innlegg jeg er fornøyd med, som nye lesere kan sjekke ut (om kunst, litteratur, film, konserter, reiser, natur). Og deretter: Stem på meg i Tordenbloggen! Det blir tøffere for hver runde, så jeg trenger stemmen din mer enn noensinne. Jeg blir minst like glad igjen som jeg er på Strecks tegning. Stemme kan du gjøre her, og det gis separate poeng for poll og kommentarfelt, samt ekstrapoeng for gode begrunnelser.

OBS! Ikke stem i skravleboksen i høyre marg på Tordenbloggen! Du må inn i selve kommentarfeltet til posten og skrive noe, ellers gjelder ikke stemmen. (Og klikke i pollen så klart.)

Snøglaserte epler (en kladd) 2. desember 2008

Posted by Oda in Foto/tegninger, Om å skrive/lese/blogge, Stemninger.
Tags: , , , , , , , , , , , , ,
37 comments

Livet er som en heldagsprøve. Om morgenen tror du at du har enormt lang tid. Du kikker ut av vinduet, dagdrømmer om en gutt du kjenner, spiser opp snopet ditt, og sover en halvtime med hodet på pulten. Først ved lunsjtid skjønner du at det er på tide å jobbe, men blir sulten og må spise matpakka di. Det går en time, og du får skikkelig dårlig tid. Du skriver som en galning, og hver gang læreren minner om én time mindre igjen synes du bare det har gått et kvarter. Når tida er ute fortsetter du å skrive til noen river arket ut av hendene på deg, og ender med å levere kladden.

Snowglaced apples

Dette er vel ikke historien om alles liv, men jeg tror det er historien om mitt. Jeg blir stadig mer sikker: Det er kladden jeg leverer.

Snowglaced apples

Ihvertfall idag. For da jeg kom hjem kveld, fra en tredagers tur til et vakkert sted, og det viste seg at jeg var trukket ut til Tordenbloggen igjen, denne gangen mot en god venn som jeg selv har fått til å blogge, da må jeg bare skrive en post ikveld selv om jeg er trøtt, og selv om det bare blir en kladd. Ikke bare for å be dere stemme på meg, men for å si litt om Tomas og Spill levende. Det fine med den bloggen er at den begynte som noe, har fortsatt som noe annet, og sikkert ikke er ferdig med å endre seg ennå. For ett år siden satt Tomas og jeg på kafé, og jeg fortalte ham om blogging. Hvorfor prøver du ikke selv? spurte jeg. Åh nei, han var skeptisk. Hva skulle en slik blogg handle om? Hva du vil, svarte jeg. Det du ellers ikke får sagt, det du vil finne ut av, eller gi til verden. Hva jeg vil? gjentok Tomas og så ut som han tenkte seg om. Ei knapp uke seinere begynte han å blogge. I starten planla han at det skulle handle om rollespill, som er lidenskapen hans. Men snart oppdaget han, som mange av oss, at bloggen tar sin egen retning. Plutselig skrev han om helt andre ting enn planlagt, om familieliv og hverdagstanker, han tegnet et eget univers av fantasifigurer og laget fantasihoroskop. Kort sagt, det tok av. Og dette er det fineste med blogging, synes jeg. At du ikke trenger å følge planer. At bloggen er ei fri kladdebok.

Apple with elephant shadow

Men når dette er sagt: Du må gjerne stemme på meg. Heller ikke min blogg er blitt slik jeg planla for halvannet år siden. Jeg hadde tenkt å skrive en poetisk dagboksblogg, men oppdaget snart at jeg likte bedre å skrive om noe utenfor meg selv, og ikke på en for direkte måte. Så prøvde jeg foto, og seinere film, og skjønte at jeg ikke ville begrense meg til ord. Dermed har det blitt til at jeg heller smugler det personlige stoffet inn i bilder og tekst om kunst, litteratur, film, konserter, reiser, natur. (I den forbindelse, på eplet ovenfor: Ser du også skyggen av en elefant?) Hvis du liker det jeg gjør, kan du stemme på Bharfot her. (Hvis du liker Spill levende bedre, stem på Tomas.)

Winter sun on lake

Bildene er fra det fine stedet jeg besøkte, Tinn i Telemark. Her er epletrærne små og knudrete, med mose på barken, og fruktene blir helst spist av fugler (om dagen) og rådyr (om natta). Dette treet fant jeg i en hage i ei fjellside over Tinnsjøen. Det er Norge i rødt hvitt og blått, epleversjonen.

Snowglaced apples