Bitchende bikkjer (Bob Hund) 1. mai 2009
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk, Video.Tags: Bob Hund, konsert, oslo, Rockefeller
trackback
Jeg hadde gledet meg til Bob Hund-konserten igår, men er skuffa. Vokalisten burde ha brukt mer energi på å synge og mindre på å bitche om at publikum skulle «fortjene» flere låter. Det var bra trøkk i starten, men midtpartiet var labert med mye slapp skravling fra scenen. Under ekstranumrene tok det seg opp, men jeg sitter igjen med inntrykket av et turnétrøtt band som helst ville ha spart seg konserten i Oslo. Et råd til artister som ønsker en kokende sal: Ikke mas, gi heller av deg selv! Da kan du ikke feile med et så motivert publikum som på Rockefeller igår. Når halve salen kan låtene utenat og synger av full hals, come on, hva er problemet? Du vil ha enda mer lyd, enda flere hender i været, enda flere folk som hopper opp og ned? Eller ville du helst ha ligget hjemme på sofaen og spist chips?
Som konsertpublikum ønsker jeg meg et band med nok uttrykk til at publikum glemmer seg selv. Først da kan stemninga bli elektrisk, da blir vi revet med og jubler alt vi kan, og de som ikke jubler lytter henført, noen hopper og danser, andre gynger med kroppen, men poenget er at en artist som maser ødelegger for både oss og seg selv! Vi vil IKKE bli selvbevisste og måtte vurdere oss selv: om vi er bra nok, presterer nok, sånt har vi ellers i livet, det er ikke derfor vi kommer! Jeg ble stående og ergre meg over dette minst en halvtime igår, mens vokalist Thomas Öberg gikk fram og tilbake langs scenekanten og truet med å avslutte konserten hvis jublinga vår ikke holdt mål. Det er dere som bestemmer, skal vi gå eller bli? Det ble sagt med en kvasi munter tone, men funket ikke for meg, særlig fordi han ikke ga seg, men gjentok til stadighet. Var jeg den eneste som ble drittlei av å høre på dette? Å sette publikum i ulike byer opp mot hverandre, kreve at Oslo skal juble mer enn Stavanger, hva slags teit konkurranse er det? En annen ting: Når hvite lyskastere slås på og rettes mot publikum kjennes det som når en pub blinker med lysene for å få gjestene til å gå. Okei at dere gjør det én gang, som en slags anerkjennelse til oss – men til stadighet? Nei!!
Nå ble det visst mye bitching fra min side også. Bare så det er sagt: Jeg digger Bob Hund. Jeg elsker vitaliteten på platene deres, den gladtriste tonen, de poetiske tekstene, den halvt hysteriske stemmen til Thomas. Og jeg fikk med meg en av de lyseblå klassiske t-skjortene hjem igår.
Men den halvgode konsertopplevelsen får meg til å lure på om den nye plata vil bli deres siste? Folk har jo lurt på dette før og tatt feil. Men jeg synes det blir noe tragisk over dette å turne og hoppe omkring, klatre på høyttalere, kaste mikrofonen i været og sjonglere med den, så lenge du samtidig utstråler en slags matlei attitude som varsler at dette er gamle moves, noe du gjentar fra gamle øyeblikk av spontan glede. Så kjære Bob Hund, vi godtar mindre gjøgling hvis det gir dere spillegleden tilbake. (Men forresten: Jeg digger at sceneteppet hadde påskriften bob hnud!)
Til slutt en smakebit fra den seineste plata til Bob Hund, Folkmusik för folk som inte kan bete sig som folk. Her gir jeg dere hiten «Tinnitus i hjärtat», rett og slett fordi det var den som fantes på YouTube. Selv om jeg enda heller skulle gitt dere tittellåta, som kanskje var det nummeret jeg likte best igår, eller favorittlåta mi «Siffran vill bli fel», som ikke ble spilt, sikkert fordi den ble betraktet som for rolig til å spilles på konsert. (Ja, hva med at band tror de må «rocke seg opp» på konsert, gjøre seg mer bråkete og mindre melodiøse? Jeg hater når favorittlåtene mine blir bråket opp på den måten.) Lenkene ovenfor er til Spotify, for dem av dere som bruker det – ellers finnes hele plata til salgs hos iTunes.
Bharfot 
Jeg synes konserten var knall bra, tok Thomas sine kommentarer med et smil.
Norsk konsert publikum må lære seg å ta mer av 🙂
Jeg regnet med at noen sikkert syntes det 🙂
Selv synes jeg det er bedre om publikum får være som de vil.
På alle Bob Hund konsertene jeg har vært på maser vokalisten på publikum for å få de å lage bedre stemning. Bla med ordene er konserten slut? Anbefaler deg å laste ned en del bootlegs med bandet. Finner mye av det på p bukten.
At han maser alltid gjør det ikke noe bedre synes jeg. Men det er sant, han har vel den stilen, og kanskje driter han i om metoden virker, om det går an mase seg til respons, kanskje er det en bevisst provokasjon? Uansett, for meg funket det ikke, jeg fikk stadig mindre lyst til å juble. Det var bare det.
Du har tydeligvis liten bakgrunnskunnskap om Bob Hund, skjønner jeg, spesielt som liveband. Hvis du mener Bob Hund ikke har et tydelig uttrykk, blir man jo spent på hva som skal til av særpreg og originalitet for å tilfredsstille deg.
Dessuten syns jeg en del av argumentene dine for at du ikke var fornøyd er ganske fjortis. «Vi vil IKKE bli selvbevisste og måtte vurdere oss selv: om vi er bra nok, presterer nok, sånt har vi ellers i livet, det er ikke derfor vi kommer! Jeg ble stående og ergre meg over dette minst en halvtime igår», skriver du, men det er vel neppe bandet sitt ansvar at du kaster deg inn i en analyse av deg selv underveis i konserten. Tror 99 % av de tilstedeværende tok «truslene» om å slutte konserten og opphausingen av publikum som rent showmanship, uten å føle at Tomas oppfordret til selvransakelse.
Hvis du ergret deg over dette i over en halvtime, kan vel det forklare hvorfor Bob Hund-konsert ikke er tingen for deg. Evnen til å holde fokus på musikken og tekstene er nok en fordel i denne sammenhengen.
Godt mulig argumentene mine er enkle, og handler mer om generelle konsertpreferanser enn om Bob Hund spesielt? At det å ikke ha vært på femten konserter med bandet skulle være en grunn til ikke å uttale seg, er jeg dog ikke enig i. Men greit med litt temperatur i kommentarfeltet.
Mht selvransakelse så skjønner jeg selvfølgelig at Thomas ikke oppfordret til det, han ville jo ha det motsatte, at folk skulle kaste alle hemninger og gi ham JUBEL, JUBEL! Poenget var at jeg ikke syntes trusler og mas var rett måte å oppnå det på.
Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe her, men så så jeg din dårlig skjulte indignasjon på Twitter i dag etter at Egil var uenig med deg. Vel, buhu.
Jeg tror ikke problemet er at du kritiserer dem, men heller at du har misforstått så til de grader. Hvordan er det mulig å bli indignert og snurt etter bob hund-konserten på torsdag? Jeg hadde aldri trodd at noen skulle ta «truslene» som du kaller dem alvorlig, men der tok jeg feil.
öberg har gjort dette i mange år, og selv om du ikke har sett dem før så er det ganske imponerende å ikke oppdage ironien som en er en del av showet hans.
«et turnétrøtt band som helst ville ha spart seg konserten i Oslo.» hahaha! tror du de hadde spilt i to timer hvis de ikke syntes det var gøy og givende? Turneen har såvidt begynt, de har gjort et etterlengtet comeback, og de blir satt pris på av tusenvis av fans i Norge.
«Et råd til artister som ønsker en kokende sal: Ikke mas, gi heller av deg selv!» Dette er så borti natten at jeg knapt kan tro det jeg leser. Det öberg gjør på scenen ER å gi av seg selv. Hvordan kan du tro noe annet?
«Vi vil IKKE bli selvbevisste og måtte vurdere oss selv: om vi er bra nok, presterer nok, sånt har vi ellers i livet, det er ikke derfor vi kommer!» For en patetisk og selvmedlidende smørje. Hvor tar du dette fra? Du gnurer i vei over hvor fælt det var, men jeg så ikke en eneste i salen som ikke sang, smilte og lo i de snaue to timene de spilte. Synd at du er den eneste som har «anmeldt» konserten.
«Så kjære Bob Hund, vi godtar mindre gjøgling hvis det gir dere spillegleden tilbake. (Men forresten: Jeg digger at sceneteppet hadde påskriften bob hnud!)» Så heldig for Bob Hund at du i det minste likte scenedekoren. Nå blir de ikke så lei seg etter å ha lest den bitende sannheten om karrieren deres.
Her fikk du litt temperatur i kommentarfeltet.
Huffda. Det stemmer at jeg tøyset litt på Twitter, men jeg er langtfra indignert. Verken over dere eller konserten iforgårs. Helt enig i at det er synd jeg er den eneste som har anmeldt konserten. Hvor blir det av avisene, for eksempel? Eller, kan ikke du skrive noe selv, slik at min beretning får en skikkelig motvekt? Hvis du gjør det lover jeg å lenke («her er en alternativ opplevelse av konserten» etc), jeg pleier å gjøre slikt.
Det jeg mente på Twitter er at jeg skjønner dere andre her i kommentarfeltet er blodfans, mens jeg har en annen innfallsvinkel. Det jeg liker er å diskutere opptredener og sammenlikne dem, enten det handler om musikk, poesiopplesninger eller kunstperformance. Om noe er bra/dårlig er mindre spennende, synes jeg, enn å tenke over min egen opplevelse, og særlig hvorfor jeg liker det ene bedre enn det andre.
Men det kan sikkert virke som en egotripp for dere som er dedikerte til ett bestemt band, i dette tilfellet Bob Hund. Det var ikke meningen å fornærme noen. Selv er jeg langt fra fornærmet over at noen er uenige med meg, men kanskje litt overrasket over at det sleivete innlegget mitt vekker så sterke følelser? Det handler jo bare om min opplevelse, hva jeg synes kunne ha funket bedre, ikke om å gi noen fasit for hva andre skal mene.
Og forresten: haha, ja, jeg skjønner at du kan synes det er teit når jeg trekker fram at det står «bob hnud» på sceneteppet. Men det var altså noe jeg syntes sto i stil med den rare, fine, skeive poetiske humoren som er så bra i tekstene deres, og da tenkte jeg ikke det var irrelevant å ta det med.