jump to navigation

Röyksuppe (Øya 2009, dag 4) 31. august 2009

Posted by Oda in Kulturtips, Musikk.
Tags: , , , , , , , , , , , ,
5 comments

Siste dag med Øya-tweets. Dette var den store regnværsdagen. Jeg rapporterte live fra Øyafestivalen alle fire dager, og her kan du lese meldingene samlet, nå illustrert med tilhørende foto.

# Bharfot (kl 08.42): Herregud så sliten jeg er. Hadde vurdert å selge billetten min hvis den ikke satt rundt håndleddet.

# Bharfot (kl 13.01): 15/8 Dagens bandtips: Bob Hund, Harrys Gym, Farmers Market, Crystal Castles, Beirut, Tommy Tokyo. Evt Röyksopp, Amanda og Frida.

Bob Hund

Bob Hund på Øya! (Foto: Tor-Bjørn Adelgren)

# FrokenMakelos (kl 12.35): Har forsovet meg og går glipp av Bob Hund på #oya . Oh well.

# Vaarloek (kl 12.59) svarer @FrokenMakelos jeg og, jeg og! i seng halv sju-sjuish og tro at jeg skulle opp kl 11 var litt VEL optimistisk.

# Bharfot (kl 13.32) svarer @FrokenMakelos og @vaarloek Jeg og. Våknet tidlig, spiste skive, sovnet, våknet kvarter før Bob Hund. Lengter litt nå. Men frokost.

# Kubonde (kl 13.59) svarer @bharfot liker festivaltweetene dine, gleder meg til å lese flere.

# Bharfot (kl 14.03) svarer @kubonde Takk! Det er gøy å festivaltweete, og etterpå kan jeg lese dem og huske hva jeg så. Alt går så fort på festival!

# Bharfot (kl 14.07): Åh nei! Fikk nettopp rapport fra kompis på Bob Hund – konsert var fantastisk! Hoppet ned blant publikum, i godt humør, alt. Søren!

Bob Hund

Thomas Öberg klatrer som vanlig. (Foto: Tor-Bjørn Adelgren)

# Vaarloek (kl 14.41) svarer @bharfot ja. det var sikkert fantastisk. skulle vært der. må kjøpe støvler først :/ og kanskje en sydvest i samme slengen. damn.

# FrokenMakelos (kl 14.26) svarer @vaarloek og @bharfot Tipper det er flere av oss. Dessuten er det helt greit med en litt kort dag på #oya i dette været, kjenner jeg.

# Bharfot (kl 14.31) svarer @FrokenMakelos og @vaarloek Men altså, nå var visst Bob Hund helt fantastisk! Som jeg mistenkte. Angrer! Må skynde meg til Harrys Gym.

# Bharfot (kl 14.53): @vaarloek Du får gratis sydvest i Sony Ericsson-brakka! Samme som jeg har på profilbildet mitt. Lilla!

Oda in the rain

Oda på Øya, i lilla sydvest. (Foto: Oda Bhar)

# Savioj (kl 14.52): Klar for Øya: superundertøy, regndress, slagstøvler og sydvest. Vurderer oppvaskhansker.

# Tormb (kl 14.53): Har blitt tilbudt å bli avbildet på VGnetts moteblogg. Visste ikke at gjennomført dassvåt bakgårdskatt var på vei inn.

# Bharfot (kl 15.02): Misset Harrys Gym også. Festivalkompis søkkvåt tross regntøy, drar hjem for å skifte. Dropper forfengelighet og tar på alt vanntett jeg har.

# Bharfot (kl 15.23): Nydelig bloggpost med ferskt foto fra Bob Hund-konsert RT @stiftet FAN-TASTISKT!

Drawing Bob Hund

Streck tegner Bob Hund etter hukommelsen. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.41): Oppdagelse: Hvis du venter lenge nok med å dra hjemmefra må du spise en gang til før du går.

# Bharfot (kl 14.45): Entrer festivalen i full fjellreven outfit. Imponert over hvor mange som ser kule ut tross regn.

Rainy day

Noen er fine under poncho, men det er ikke lett å se. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 17.00): Syns Farmers Market er litt tøysemusikk, greier ikke ta den alvorlig. Men gubbene er glade, det svinger og folk danser.

Farmers Market

Farmers Market er norske, men spiller balkanjazz. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 17.45): Dette er faktisk kjipere enn forventet. Selv ikke fjellreven holder helt tett. Spiser varm kanelbolle i VGteltet.

Rainy day

Publikum er våte katter på Enga. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 17.55): Ser på storskjermen at publikum samles for å se Noora Noor. Ca 35 personer.

# Bharfot (kl 18.05): Noora Noor har et slags gospel ten-sing nummer på gang. Lubne damer i korte frynsekjoler rister voldsomt på seg.

Noora Noor

Kordamene til Noora Noor på VG-tv. (Foto: Oda Bhar)

# Teresetj (kl 18.36) svarer @bharfot jeg tenker på gospelmusikk, litt halleluja dette.

# Bharfot (kl 18.25): Burde være sprelsk festivalbabe som driter i regnet, men det er jeg visst ikke. Har avansert til stol med pute i teltet.

Hipsters

Glade hipsters i VG-teltet. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 18.37): Studerer folk i teltet. Prøver å gjette hvor i landet de kommer fra. @stiftet tegner dem.

Drawing hipsters

Streck tegner hipsters. Gjenkjennelig fra forrige bilde? (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.30): Crystal Castle, vill kompromissløs postpunkaktig, liten tynn jente skriker utenomjordisk og danser spastisk.

Crystal Castles

Alice Glass fra kanadiske Crystal Castles. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.35): Heavy hyperelektronika nå. Glad jeg kom meg ut for dette! Både vokalist og publikum er ekstatiske.

Crystal Castles

Elektropunk er kompromissløs musikk. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.55): Okei da har jeg lært hva elektropunk er. Nå, over til en annen verden: Beirut.

Crystal Castles

Også publikum gir alt til Crystal Castles. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 20.05): Jeg er surmaget og ber blondinene vsa meg høre på musikken istedenfor å skravle høyt. De ber meg gå lenger fram, men vi står på første rad!

# Bharfot (kl 20.15): Nå snakker de i mobilen sine også. Utrolig. Vi snakker så mye vi vil, sier de til meg.

# KnutOlavAmas (kl 20.21) svarer @bharfot Høres ut som du er omgitt av dannede nordmenn med utstrakt respekt for det felles, delte offentlige rom… Jf Matlarys kritikk.

# GeirAasen (kl 20.29) svarer @bharfot hils de fra hele twitter og be de holde kjeft mens det spilles musikk. Så ender ikke du opp med å klaske til de elns

# Bharfot (kl 20.22): Beirut er sløy sommermusikk egentlig. Men bandet er forkjøla og vi drukner.

Beirut

Beirut var ikke i slag på Øya. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 20.52): Trått på Beirut synes jeg. Nå Karin Park i helsetrøye og leopardtights. Mer elektromørke.

Karin Park

Lyset til Karin Park matcher sydvestene til publikum. (Foto: Oda Bhar)

# FrokenMakelos (kl 20.55): Litt laber stemning på #oya . Overhørt: det er liksom så press på å ha det gøy på festival. Syns ikke det er så gøy jeg.

# FrokenMakelos (kl 21.03): Crystal castles var kult og energisk, beirut kunne trengt litt sol og karin park var skuff. Nå drar vi hjem.

Karin Park

Karin Park er svensk, men bor i Bergen. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 21.06): Deilig vitalt fra Karin Park som tydelig er vant til dårlig vær. Besluttsom vokal, selvsikkert kroppslig mot publikum.

# AstridVU (kl 21.13): Merker meg at @bharfot og @frokenmakelos var uenige om Karin Park, lurer på hvem hadde vært enig med. Skulle vært der!

Rubber boots

Gummiser kan også være mote. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 21.40): Regnet har gitt seg. Vi drikker te i teltet igjen. Alle venter på Røyksopp, vi venter på Tommy Tokyo.

Drawing Bob Hund

Streck tegner og jeg tar bilder i teltet. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 21.56): Røyksopp er på scenen iført vikinghjelmer av samme type som bjørneskurkene hadde i filmen Den trettende viking med Banderas.

# Bharfot (kl 22.01): Valkyriegjest er på plass, samt en fyr i høy hatt og en i munkekutte. Litt tamt, eller er jeg lei elektronika nå?

# Bharfot (kl 22.05): Haha indianerfjærene på hodet til Anneli Drecker driver og blåser (eller ramler) fram så hun ikke ser en dritt.

Royksuppe-(Streck)_2

«Röyksuppe.» (Tegning av Streck.)

# Bharfot (kl 22.15): Forlater Village People Melodi Grand Tekno showet til Røyksopp og håper Tommy Tokyo er bedre.

# Vaarloek (kl 22.26): Ok, maybe not dancing, but still in the river. But i am! Sjøl om @bharfot ikke er helt fornøyd ;P

Tommy Tokyo

Tommy heter egentlig Ottosen og er fra Fredrikstad. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 22.25): Fy faen så deilig å se en gittar igjen og høre ei skikkelig stemme som trøkker til! Og mjukt piano. Smil smil Tommy!

# Bharfot (kl 22.40): Men hva er egentlig greia med den gummihøna hengende etter halsen fra mikrofonstativet?

Tommy Tokyo

Det er en eller annen humor knyttet til gule rubber ducks som jeg ikke helt får med meg. Kan noen forklare? (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 00.00): Da var #oya over for i år og jeg går i dusjen. Takk for nå til alle fine folk som har fulgt meg på Twitter!

# Kirsles (kl 22.05) svarer @bharfot Takk for artig og informativ festivalrapportering! 🙂

# Astrid_F (kl 00.01) svarer @bharfot Go dusj! Takk for artig Øya-kvitring

# Valgerd (kl 02.49) svarer @bharfot jeg vil også ha en sony ericson sydvest! har du flere?

# Bharfot (kl 03.01) svarer @valgerd Nei har bare en. Prøv Sony Ericsson! 😉 Eller dra på Øya neste år, da er det sikkert ny farge (ifjor: gul, i år: lilla)

Stakkars Beirut druknet nesten i vann og snue på Øya. Men de kan bedre! Jeg gir dere derfor helt til slutt en video fra solfylte Frankrike, hvor Beirut spiller unplugged i gatene på søppelkasser og trekkspill… ja, nettopp: Nantes!

Flere av bildene mine fra lørdag 15. august finner du her. Strecks tegninger fra dagen ligger her.

Les gjerne også de øvrige postene mine fra Øya i år:

1) Postfestival (Øya 2009, dag 1)

2) Stolheis (Øya 2009, dag 2)

3) Namedropping (Øya 2009, dag 3)

Takk for i år, Øyafestivalen!

Reklamer

Namedropping (Øya 2009, dag 3) 29. august 2009

Posted by Oda in Kulturtips, Musikk.
Tags: , , , , , , , , , , , , ,
5 comments

Her kommer tredje del av mine tweets fra årets Øyafestival, supplert med en historie om frustrasjonen ved å glemme navnet på et band, og hvor fint det er når du likevel finner navnet with a little help from your friends.

# Bharfot (kl 12.48): 14/8 Dagens bandtips: Johnossi, Frode Fivel, Atomic, Thåström, Hello Saferide, Lily Allen, Jenny Wilson, Doves, Asher Roth, Madness.

JohnOssi

Johnossi er en duo fra Stockholm. Foto: Oda Bhar.

# Bharfot (kl 13.40): Herlig start på dagen med svenske JohnOssi, kun to pers, trommesettet helt framme på scenekanten, dritfeit lyd!

JohnOssi

Johnossi består av John på gitar og vokal… (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 13.59): Prøver å fortelle kompis hvem jeg synes Johnossi minner om, men har jernteppe. Et av yndlingsbandene mine fra 80tallet, hadde en hit om månen, men han sier alle synger om månen.

JohnOssi

… og Ossi (Oskar), som gir alt på trommer. (Foto: Oda Bhar)

Jeg sender en sms til Børre, som var kul musikkjournalist på åttitallet og pleier å kunne gjette band utfra de tynneste forklaringer.
– Børre er du på Øya? Jeg trenger hjelp til å huske et band! Vi sitter ved tattoo-sjappa.
Han svarer etter få minutter.
– Ikke på øya ennå. Hva lurer du på?
– Et band på slutten av åttitallet som hadde en hit med the moon i tittelen, masse trøkk, en lang monolog inni med fireworks og crescent inni osv, jeg elsket det bandet, kunne hele teksten på den låta utenat, og nå har jeg jernteppe og husker ikke bandnavnet engang. 😦
Ti sekunder.
– Waterboys?
Han trengte ikke særlig lang tid på å gjette, nei.

# Bharfot (kl 14.18): Hurra! The Waterboys! Johnossi minner om dem. (fikk sms-hjelp fra musikknerdkompis)

Tjue sekunder seinere får jeg en ny sms fra Børre:
– The whole of the moon.
Han har rett igjen.
– Nå fikk jeg skikkelig lyst til å høre den plata igjen.

# Bharfot (kl 14.23): Kompis skjønner nå hvilken låt jeg mener (The whole of the the moon), men liker ikke Waterboys og blir fornærma over at jeg syns Johnossi likner…

# Synline (kl 14.44) svarer @bharfot Waterboys og World Party er musikk som ligger godt i øret *hjem og finne gammel cd*

Seinere på dagen møter jeg Børre, som sier at han har en overraskelse til meg. Vi setter oss med ryggen mot gjerdet ved Sjøsiden-scenen, mens vi venter på Doves-konserten. Børre tar fram iPoden og jeg får høre ønskelåta mi, som han har rippet fra en gammel LP før han gikk hjemmefra.

# Bharfot (kl 20.00): Snille Børre hadde tatt med Waterboys «Whole of the Moon» til meg på iPoden sin, hører på den og mimrer nå 🙂

Men tilbake til twitterstrømmen tidligere på dagen.

KORK plays Philip Glass

KORK (Kringkastingsorkesteret) spilte Philip Glass’ Heroes-symfoni, basert på David Bowies Heroes-plate fra 1977, på den tida Bowie samarbeidet med Brian Eno. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.03): Hører nå ufrivillig på metalbandet Aura Noir mens spiser is i Vika. KORK/Glass ble litt arty for meg.

Aura Noir audience

Jeg synes publikum på Aura Noir virket ganske skumle. Tror kanskje de syntes det selv også. (Foto: Oda Bhar)

Aura Noir

Bassisten var enda skumlere enn publikum. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.17): økoisen er fantastisk! Og billig. Plomme, sjoko, pære OG sjokobanan i nystekt kjeks for bare kr 40!

Sunshine on toes

Men egentlig var det ikke særlig skummelt i Vika. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.36): Dull ladidapop med søvnvokal fra Beach House. Lei av artister med solbriller. Moving on.

Beach House

Når publikum setter seg ned med ryggen til selv helt foran scenen, er det kanskje et tegn på at showet burde sprites opp. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.55): Den kjekke vakten jeg fotograferte ifjor som fant seg selv på flickr-siden min er her i år også. Han så nettopp på meg.

# Bharfot (kl 16.01): (Skal jeg snakke til ham? Nei. Tør ikke.) Atomic jazzer bra.

Atomic

Den internasjonalt baserte svensk-norske jazzgruppa Atomic ble dannet som et opprør mot «fjelljazzen». (Foto: Oda Bhar)

# Jolylle (kl 16.10) svarer @bharfot gjør det! Snakk med vakten 😉

# Mihoe (kl 16.10) svarer @bharfot Ha, ha – jeg kjenner begge vaktkjekkasene du har på flickr! Fine karer 🙂 Hvis du snakker med ham får du hilse 😉

# Teresetj (kl 16.31) svarer @bharfot Kom igjen!

# Tonegu (kl 18.09) svarer @bharfot Klart du skal snakke med vakten – spør om du kan fotografere ham i år også, -da er dere på gli vettu, husk ‘også’.

# Bharfot (kl 00.02) svarer @forteller @tonegu @teresetj @jolylle @Mihoe Synd ikke kunne lese støttetweets på Øya, så hadde kanskje turt å snakke med vakten. Imorgen?

Hands applauding

Seinere viste det seg at jeg hadde tatt bilde av den kjekke vakten i år også, under konserten med Vampire Weekend første dagen. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.19): Thåström synger Långa tog av längtan og bryter desperat med mikrofonen.

Thåström

Joakim Thåström er legendarisk i skandinavist rock. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.39): Thåström gjør en intens teatralsk shaky performance i solsteiken. Faen at Hello Saferide er satt opp samtidig.

Thåström

Han har spilt i 30 år, blant annet i band som Ebba Grön, Imperiet og Peace Love & Pitbulls. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.44): Uten solbriller spiller han også, med sola i ansiktet. Og djuprød gitar.

Thåström

Stilen hans er å veksle mellom fortvila rockepoesi og rebelsk performance. (Foto: Oda Bhar)

# Flaggerkatt (kl 17.24): Hvor ofte får du ekstranummer på festival? Jo, Thåström på #oya gir deg det. Fantastisk konsert!

# Hjorthen (kl 16.22) svarer @bharfot Siste plata til Thåstrynger er veldig bra. Skulle gjerne sett ham live ja.

# Bharfot (kl 00.04) svarer @Hjorthen Thåström var fantastisk live. Jeg gråt og lo. Må skaffe «plate»!

Thåström

Jeg var begeistra, men gutta gikk fra konserten fordi de syntes Thåström var altfor teatralsk. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 18.09): «Nå er alle fotografene gått, så nå kan jeg ta meg en røyk.» Haha! Men Lily Allen hadde ikke regnet med meg!

Lily Allen

Lily Allen tok seg ikke bare én røyk på scenen, hun røykte stort sett hele tida. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 18.13): Lily er veldig kokett, med et veldig engelsk white trash antrekk, en slags kroppsstrømpe med indiavest.

# Bharfot (kl 18.40): Faen hun er så fotogen! Vent til dere ser disse bildene 🙂

Lily Allen

Lily Allen kom rett fra ferie på rivieraen med sin nye venninne Kate Moss, som visstnok har inspirert antrekket. (Foto: Oda Bhar)

# (Neste dag) Guros (kl 13.49) svarer @bharfot Kult bilde! Lily så superfresh ut i går, syns jeg. Sceneantrekk: terningkast fem.

# (Neste dag) Bharfot (kl 13.51) svarer @Guros Ja, hun var deilig! Litt trashy antrekk kanskje, men det passer den rampete stilen.

Lily Allen: Fuck you

De fleste har noen de gjerne skulle sagt "Fuck You" til. Lily Allen ga oss sjansen. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.27): Sliten nå. øl og mat i Vika. Hører Jenny Wilson i det fjerne. Burde nok vært der. Slapper av.

# Bharfot (kl 20.16): Vi har posisjonert oss midt foran scenen for å se Doves. Sitter ved gjerdet foreløpig. Plassen fylles sakte opp.

Doves

Doves kommer fra Manchester og minner om åttitallsband som The Smiths, Joy Division og The Verve. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 20.55): Har adoptert en liten kid i svart hatt, vest, slips og hvit skjorte som jeg passer på ved gjerdet mens Doves spiller.

Doves

De var et sympatisk band, men spilte kanskje litt laidback? (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 21.03): Gitaristen ser opp, jeg ser opp, og en plog med gjess passerer over oss.

Gåsetrekk

Gåseflokken som øver på plog fikk jeg fotografert samme sted dagen etter, riktignok mot gråværshimmel. (Foto: Oda Bhar)

# Torostra (kl 23.20): Hvordan var Doves på #oya?

# Bharfot (kl 00.18) svarer @torostra Doves var profft, hyggelig, bra energi… men tok likevel ikke helt av.

# (Neste dag) Torostra (kl 12.31) svarer @bharfot takk skulle gjerne vært der. Doves er et av mine favorittband! Lydverkets anmelder syns det var topp!

Madness

Vi så starten av Madness på avstand, men det varte ikke lenge før vi ble sugd mot scenen. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 22.03): Ser starten av Madness på storskjerm i VGteltet. Kan herved bekrefte alle rykter om elendige kamerafolk.

Madness

Ja, de ser ut som gubber. Men det merkes ikke! (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 22.36): Foran scenen nå. Madness madness! Fine sangene, fine gubbene!

Madness

De sto knapt stille. Og ikke vi heller. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 22.45): Frøs littegrann… helt til jeg hoppet opp og ned i en halvtime med armene i været. Folk gikk bananas under Madness!

Madness

Og musikken krever liksom en egen type dansing. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 23.56) svarer @Flippflopp, som tidligere på dagen hadde foreslått konserter også om kvelden: Definitivt for sliten for #øyanatt, har tross alt vært på #øya 11 timer idag. Det må nok bli en annen gang! 🙂

Madness

Mot slutten av Madness-konserten dukket saxofonisten plutselig fram bak hjørnet på scenen og befant seg rett foran linsa mi! (Foto: Oda Bhar)

# Flaggerkatt (kl 23.41): Konklusjon på dagen er smil, smil, smil. Thåström, Lily Allen, og ikke minst madness sikret dette. Fantastisk dag!

# Bharfot (kl 00.09) svarer @flaggerkatt Er så enig i din #oya oppsummering idag! Beste dagen 🙂

Sunset

Vindstille, vakkert og solfylt - en nydelig Øyadag! (Foto: Oda Bhar)

Flere av bildene mine fra fredag 14. august på Øya finner du her. Noen av Strecks tegninger fra dagen kan du se på Kulturkrokí her.

(Ja, jeg vet at noen av dere sikkert venter på en post om Svalbard. Og den kommer, tror jeg nok – men det tar litt lengre tid…)

Les gjerne også de øvrige postene mine fra Øya i år:
1) Postfestival (Øya 2009, dag 1)
2) Stolheis (Øya 2009, dag 2)
4) Röyksuppe (Øya 2009, dag 4)

Stolheis (Øya 2009, dag 2) 19. august 2009

Posted by Oda in Kulturtips, Musikk.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
7 comments

Dette var den fine, solfylte, iskalde dagen på Øya, hvor jeg ble skuffet der jeg hadde høye forventninger, men gjorde nye oppdagelser der jeg ikke hadde ventet noenting. På denne måten var det en klassisk festivaldag.

Bjørvika rising

Bjørvika reiser seg bak vannspeilet. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 12.55): Idag behøver jeg ihvertfall ikke å vurdere sandaler.

# Marienborg (kl 12.59) svarer @bharfot noen fordeler må det være med utrygt vær 🙂

# MrNoren (kl 13.01) svarer @bharfot Sandaler? Du må da gå bharfot?

# Bharfot (kl 13.14) svarer @MrNoren Alltid bharfot. Det er en mental tilstand.

Fjorden Baby!

Musikken til Fjorden Baby! kalles gjerne dubrock. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 13.24): 13/8 Dagens bandtips: Fjorden Baby, Marit Larsen, Wilco (!!!), Chairlift, Glasvegas, Grizzly Bear, Arctic Monkeys, Fever Ray.

# MetteKarlsvik (kl 13.37) svarer @bharfot yeah. i dag går det i skjorte med Glasvegas i store bokstaver!

Fjorden Baby!

Jan Henning Buen i Fjorden Baby! (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.00): Fjorden baby synger vestlandsk som om det skulle være skånsk. LITT inspirert av Bob Hund og Timbuktu?

Fjorden Baby!

Jan Eivind Bertelsen i Fjorden Baby! (Foto: Oda Bhar)

# Grasnaut (kl 15.07) svarer @bharfot Heller som Familjen, veit?

# Bharfot (kl 23.43) svarer @Grasnaut Kanskje heller som Familjen ja. Det tenkte jeg ikke på. Skåne er nok hot i Bergen.

# Bharfot (kl 15.13): Bra trøkk på Fjorden Baby, men de beveger seg klønete på scenen, som om de prøver å være villere enn de er.

Under the surface

Nysgjerrig fisk i Vannspeilet. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.39): En hel stim av små fisker besøker oss ved vannet i solsteiken.

Under the surface

Hva slags fisk er det? Hvem har satt dem ut? (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.07): I was a King rocker bra men ikke så originalt. Og bassisten har veldig rar lang grå parykk.

I Was a King

I Was a King og fotografene. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.22): Forlot I Was King for å se Marit Larsen. I tvil om det var lurt. Søtheten kveler henne snart.

Marit Larsen

«Jeg har gledet meg i hele sommer til å spille på Øya. Jeg har pyntet meg for dere.» Marit Larsen svinger på kjolen. (Foto: Oda Bhar)

Marit Larsen

Søte publikummere liker søt artist. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.48): Marit Larsen – mye spilleglede, søte småjenter ned til seks år, forelska fjortisgutter på gjerdet og en eim av ballongtyggis i lufta.

Marit Larsen

Men hun har gode låter, og synger bra. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 17.33): Jeg lurer på: «økoburger», betyr det forkulla kjøttkake? «digg dressing», betyr det thousand island?

Forkullet burger

«Økoburger med digg dressing»? (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 17.40): Klagde. Fikk ny burger. Grei nok, men ikke god. Styr unna!

People & water

Sjøsiden fra verandaen til dataspillbrakka. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 18.07): Blir fysisk dårlig av bassen til Wilco, dunker i brystet, må kanskje gå lenger bak. æsj også.

# Bharfot (kl 18.15): Wilco spiller jævlig bra, men det er endel gitarrunking, alltid en eller annen med ryggen mot publikum og et innbitt forvridd utrykk i ansiktet.

# Bharfot (kl 18.44): Journalistkompis sier det som det er: Wilco, drit kjedelig musikk. Går og kjøper is.

Wilco

Hva er det med gitargubber og innadvendt spilling? (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.01): Har funnet te! Hadde bare så rart navn at ikke så den igår. Stol med pute, innsmuglet salamiskive og glovarm te på spillverandaen.

# IdaM (kl 19.08) svarer @bharfot Jeg liker lykkelig slutt på twitterføljetonger

Wilco

Jeg vet ikke med dere, men jeg vil gjerne ha litt mer kontakt med musikerne enn dette. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.11): Må le av meg selv som holdt ut ryggene til Wilco et kvarter lenger enn jeg burde fordi var så motivert til å like dem.

Chairlift

Amerikanske Chairlift ga meg piffen tilbake. (Foto: Oda Bhar)

# Tiriltronic (kl 19.25) svarer @bharfot skal du bare klage fra øya eller?

# Bharfot (kl 23.39) svarer @tiriltronic Klagde kanskje litt mye i formiddag, men fra klokka halv åtte var jeg perlefornøyd! 🙂

Chairlift

Caroline Polachek i Charilift. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.30): Chairlift, endelig et skikkelig høydepunkt! Deilig elektronika med brudekjolejente og dubtransedansing. Hurra!

Chairlift

Jeg liker både dansen og brudekjolen. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.40): Tempoet øker her, og jeg elsker denne ekkovokalen! Heia Chairlift 🙂

Chairlift

Patrick Wimberly i Chairlift. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 20.05): Norway, we fucking love you! og han viser oss fingeren, smiler. Haha jeg digger dobbelkommunikasjonen, tøft tap Skottland?

Glasvegas

«Drosjesjåføren sa: Så du fotballkampen igår? Dere tapte 4-0 mot oss. Og vi spilte ikke engang særlig bra!» Glasvegas er store fotballfans. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 21.00): Glasvegas var så bra at jeg er fortsatt i transe. Gjensidig love dem oss!

Glasvegas (audience)

Kom den skotske fansen til Oslo for å se Glasvegas, eller fotballkampen Norge-Skottland kvelden før? (Foto: Oda Bhar)

# Flaggerkatt (kl 00.23) svarer @bharfot Glasvegas ??? Gikk etter to låter fordi det var usannsynlig kjedelig. Seun Kuti, derimot, var Øyas beste så langt.

# Bharfot (kl 00.27) svarer @flaggerkatt Har en kompis som var enig med deg. Han gikk også til S. Kuti og ble vilt begeistra. Men jeg likte den røffe skotske sjarmen.

Grizzly Bear

Grizzly Bear slappet av da fotografene var gått. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 21.26): Det blir alltid bedre stemning etter den tredje låta, når fotografene har gått. Ikke rart, de digre linsene rett i trynet.

# Yojibee (kl 21.40) svarer @bharfot Det burde du fortelle til @Urke 😉

# Urke (kl 22.52) svarer @bharfot jahajasådetsynesdu! (men skjønner også godt. tre låter med foto er et kompromiss alle kan leve med, tror jeg)

Grizzly Bear & Beach House

Grizzly Bear fikk besøk på scenen av Victoria fra gruppa Beach House, som spilte dull søvnpop på Odden dagen etter. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 21.36): Grizzly Bear, veldig vakkert, dumpe trommer, djuprødt lys, den eteriske vokalen.

Arctic Monkeys

Enormt mye folk på Arctic Monkeys. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 22.39): Arctic Monkeys er bra men det er for mye folk her nå, blondiner som griner med armene i været. Rusler til Fever Ray.

Fever Ray

Morsom kontrast mellom gammeldagse stålamper og high tech lasershow hos Fever Ray/Karin Dreijer. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 22.50): Fever Ray har stålamper og lasershow på scenen. Dyp slow elektronika. Fint. Men her er det ennå tettere.

# Winsents (kl 03.28): At Karin Dreijer/Fever Ray bruker timevis på å sminke seg black metal-trad er fett. Synd ingen kan se det.

Fever Ray

Lenge siden jeg har sett lasershow på konsert. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 23.33): Utslitt i sofaen hjemme. Folk som går videre ut på Øyanatt nå må være gærne! *beundrer*

# Bharfot (kl 00.42): Rart å se at noen tvitrer om andre ting enn #oya denne uka. Trodde alle var der? (Hm. Politikk, hva er det?) *selvsentrert*

# iFredrik (kl 00.47) svarer @bharfot Andre bor i Nord-Norge 😉

Bilde 1

Litt rart at jeg ikke kjente igjen Urke fra bildet? (Skjermdump.)

Spillverandaen

Her satt jeg like før Urke prøvde å spotte meg. (Foto: Oda Bhar)

# NicolaiRygh (23.41) snakker til @bharfot wow 20++ msg to twitter via @ryghsms today!

# Bharfot (kl 00.04) svarer @rygh Herregud var jeg så aktiv? Ikke rart er sliten da 🙂

Armbånd og prikker

Kult med festivalbånd, men VG gir bismak. (Foto: Oda Bhar)

# SirJonna (01.08): Det verste med Øya er at man er nødt til å gå, drikke, sove med VG-reklame rundt håndleddet…

Water mirror by night

Det mørkner over Ekebergåsen. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 01.25): Note to self: Ta med ullgenser imorgen.

# HanneJahren (kl 01.30) svarer @bharfot Note to Hanne, også. Det ble kaldt, med andre ord? *skriver liste over ting jeg bør ha med*

# Bharfot (kl 01.54) svarer @hannejahren Det ble VELDIG kaldt. Sjølufta får 10 grader til å virke mindre. Gikk med regnjakke selv om ikke regnet på slutten.

Bjørvika by night

Bjørvika sover aldri helt for tida. (Foto: Oda Bhar)

Flere av bildene mine fra torsdag 13. august på Øya finner du her. Noen av Strecks tegninger fra dagen kan du se på Kulturkrokí her.

Les gjerne også de øvrige postene mine fra Øya i år:
1) Postfestival (Øya 2009, dag 1)
3) Namedropping (Øya 2009, dag 3)
4) Röyksuppe (Øya 2009, dag 4)

Postfestival (Øya 2009, dag 1) 17. august 2009

Posted by Oda in Bybilder, Kulturtips, Musikk.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
3 comments

Øyafestivalen var over i forgårs. Musikken surrer fortsatt rundt i hodet på meg. Dagen derpå ble ikke igår, for da sto jeg opp klokka åtte og gikk på jobb, men idag er det lov, jeg sov lenge og tar livet med ro. På iPoden min ligger masse nyoppdaget musikk, og ferske bilder av band, folk og detaljer. Jeg har ikke hatt hjerte til å klippe armbåndet ennå.

Armbåndet

Sol på hånda mi og vannspeilet i Middelalderparken! (Foto: Oda Bhar)

Jeg sitter hjemme på balkongen og leser den fine boka Roskilde, skrevet av Linn Strømsborg og sluppet på Gloria Flames tirsdag 11. august, noe som ble starten på Øya for meg. Boka handler om en annen festival, helt ulik Øya, men også med noe felles. Nedenfor er Flamme Forlags video fra slippefesten, arrangert som en minifestival med 3 band og Linn som leste mellom låtene. Det var Hiawata!, My Little Pony, Mackatee Racket og ikke minst Tim, bandet Linn har skrevet om mange ganger på bloggen Strekhjerte, som jeg har lest i et par år. Både bok og blogg anbefales! Sjekk også ut bloggen Kulturkrokí med Strecks tegninger fra festen.

Noen av dere har fulgt meg på Twitter under festivalen. Andre på Flickr, hvor noen bilder ble lagt ut underveis. Jeg tenkte likevel å gjøre som ifjor, legge sammen tweets og bilder her på bloggen. Kanskje mest for min egen skyld, som fotoalbum, men kanskje liker noen andre det også? Jeg begynner med Øyafestivalens første dag, onsdag 12. august. Det er mine tweets hvis ikke annet blir oppgitt, men jeg har også tatt med andres kommentarer.

Dotted foot

Dette er ikke min fot, men en annen jeg tjuvfotograferte. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 10.24): Lakker tåneglene og gjør meg klar til sandal-Øya

# Bharfot (kl 10.28): 12/8 Dagens bandtips: Pony the Pirate, Bon Iver, Vampire Weekend, Band of Horses, Firefly Effect, Ulver.

# Bharfot (kl 12.55): Men.. sandalværet mitt forsvinner?!

# Bharfot (kl 13.58): Har kjøpt banan og potetgull, og har delt øreproppene i to pga små ører. Da er spørsmålet bare: sandal eller ikke sandal?

Ikke sitt på ruinene

Ruinene får gjennomgå i Middelalderparken. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.49): Drikker cola ved vannet – i sandaler! Blir slapp og glad av varmen. Se noen band? Hm.

# Teresetj (kl 16.49) svarer @bharfot Se, du er glad du hørte på meg nå? Deilige sandaler i solen, a gitt!

# Bharfot (kl 23.01) svarer @teresetj Veldig glad for at hørte på deg! Det var def en sandaldag. Regnet en gang, men da satt jeg tørt i et telt og hadde pause likevel.

Barbie band aids

Hipsters bruker ikke vanlige plaster, men Barbie! (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.56): Burde gå til Bon Iver. Men det søte Oslobandet The Little Hands of Asphalt spiller glad sommerpop i bakgrunnen her jeg er.

The Little Hands of Asphalt

The Little Hands of Asphalt gjør thumbs up. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.10): Vokalist: Det var den koseligste låta. Nå kommer den bitreste!

The Little Hands of Asphalt

Sjur Lyseid i The Little Hands of Asphalt. (Foto: Oda Bhar)

# KarstenM (kl 16.17) svarer @bharfot Herrejemini, du må da høre Bon Iver!!

Bon Iver

Navnet Bon Iver er en amerikanisering av fransk "bon hiver", god vinter. Hovedmannen heter Justin Vernons. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.33): Bon Iver virker overraska over graden av applaus. Jeg skjønner det forsåvidt, spiller innadvendt.

Drawing Bon Iver

Streck er med, og gjør kulturkroki. Her av Bon Iver. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.55): Fin mellow stemning på Bon Iver, flower power stemning.

Worn out volunteers

Hvis noen kan skaffe meg ei frivillig-t-skjorte blir jeg veldig glad! Fargen var mye finere enn på t-skjortene du kunne kjøpe. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.36): Fargen på frivillig-tskjortene er så fin at jeg nesten ønsker jeg var frivillig.

Vampire Weekend

Vampire Weekend blander afrorytmer med rock. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 17.15): Vampire Weekend virker gladere enn jeg forventet etter å ha lyttet i stykker debutplata. Ny plate i år, hurra!

Vampire Weekend

Ezra Koenig fra New York-bandet Vampire Weekend. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 17.40): Fiiin gladtrist musikk! Har alltid likt gladtrist. Men folk kunne danset mer.

Vampire Weekend

Vampire Weekende spilte på scenen Sjøsiden. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 18.51): VELDIG sur fordi bare mulig å kjøpe kaffe og ingen te på #oya ! Smugle inn termos, noen?

# Tanketom (kl 19.05) svarer @bharfot Dersom du blir pælma ut av Øya for å ha smugla TE inn på området, har du iallfall ei god historie å fortelje seinare!

# Bharfot (kl 23.06) svarer @tanketom Hehe. Vi vurderer allerede smuglertriks for imorgen. (En går inn, en er utenfor, møtes ved gjerdet, rekker over termos.)

# Hannejahren (kl 19.07) svarer @bharfot Det er vel bare å innse at te ikke er særlig rock’n roll, for å si det sånn. ;p

Dophin tattoo

Øl og tattis er vel rocka nok, tenker jeg. Ikke te. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 23.08) svarer @hannejahren Men kaffe og kake er rocknroll da mener du? Og veganmat? Grr. Vil ha rocke-te.

# Hannejahren (kl 00.01) svarer @bharfot Mnja, ikke all kake, men rullekake er det nye rullebrettet. Kick ass sukkergreier! 😉

Skyline with audience

Heisekraner og skyskrapere reiser seg bak oss i Bjørvika. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.20): åj for en regnbyge! Men vi har kafételt og sofa (det regner litt gjennom taket)

Rainbow at Øya

Det regnet akkurat nok til en regnbue. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.55): Regnbuen står som en glorie rundt Band of Horses!

Band of Horses

Band of Horses fra Carolina spilte på Enga. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 20.30): Band of Horses ble litt sentimentalt for meg. Men Rise Against har en jævlig trøkk!

After the rain

Alt blir litt friskere med (litt!) regn. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 20.40): Noen sover utrolig nok i sofaen i teltet på Camp Indie under Firefly Effect.

Sleeping through a concert

Firefly Effect spiller piggtråd, men noen sover likevel. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 21.24): Ulver er enslags ambient fra helvete, og har stående blå lyssabler på scenen.

Ulver

Ulver er ganske mørke greier. (Foto: Oda Bhar)

# NicolaiRygh (kl 22.55): Reading the updates from #oya by @bharfot posted with @ryghsms

# Bharfot (kl 23.13) Tusen takk til @ryghsms for å ha funket prikkfritt til sms-twitring fra Øya idag!

# NicolaiRygh (kl 23.18) svarer @bharfot så flott at det har fungert!

# Bharfot (kl 23.16) Gleder meg veldig til å se bilder tatt av @urke på #oya idag!

Skyline at sunset

Skyline og kul himmel fra Gamlebyen når vi går hjem. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 00.11): … og vi presenterer: Oda på Øya! (foto)

Oda på Øya

Oda Bhar (meg!) i teltet under regnværet. (Foto: Oda Bhar)

Ny bloggpost med tweets og bilder fra Øya dag 2 følger forhåpentlig i morra. Flere av mine Flickr-bilder fra dag 1 finner du her. Noen av Strecks tegninger fra Øya dag 1 kan du se på Kulturkrokí her.

Les gjerne også de øvrige postene mine fra Øya i år:
2) Stolheis (Øya 2009, dag 2)
3) Namedropping (Øya 2009, dag 3)
4) Röyksuppe (Øya 2009, dag 4)

Sexy forfall (Andreas Dresen) 12. august 2009

Posted by Oda in Film, Kulturtips.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
11 comments

Hva betyr alder? Når slutter vi å være oss? Svaret ligger i kortene: Svært seint, kanskje aldri. Hva med romantikk? De fleste av oss bærer på klisjéfylte idéer om kjærlighet i alderdommen. Arm i arm gjennom parken, ei mjuk hånd over kinn, noen milde blikk over kaffekoppen. Og alltid mellom to som har vært sammen halve livet. Den tyske regissøren Andreas Dresen vil vise oss at det ikke trenger bli slik. Kjærligheten trenger verken å bli satt eller sukkersøt, den kan ramme oss hardt, lidenskapelig og vakkert hele livet.

Den_niende_himmel_4_146822m

Inge (Ursula Werner) og Karl (Horst Westphal) faller pladask for hverandre.

Den niende himmel (Wolke Neun) er et klassisk trekantdrama mellom tre eldre mennesker, to menn og en kvinne. Inge (Ursula Werner) er en impulsiv kvinne i sekstiåra som tar syoppdrag for å spe på pensjonen. Hun er gift med Werner (Horst Rehberg), en traust men sympatisk mann som er opptatt av tog. En dag kommer 76 år gamle Karl (Horst Westphal) for å få lagt opp ei bukse. Inge forelsker seg, og det er i høyeste grad er gjengjeldt. Forholdet blir fysisk allerede i filmens første scene, etter noens mening for mye, siden kamera dveler ved gamle kropper med valker, hudfolder og pigmentflekker. Men det ytre forfallet hindrer verken slørete blikk eller andpustne kyss, alle slike tegn som gjør forelskede mennesker så skinnende.

Både den nye og den gamle kjærligheten er presist og ømt beskrevet. Inge trekker pusten før hun ringer på døra, Karl løper gutteaktig glad rundt og gjør leiligheten klar for henne. Også den hverdagslige harmonien med ektemannen Werner skildres varmt, når de sitter i stua med hvert sitt tidsfordriv, hun løser kryssord, han lytter til ei gammel grammofonplate med toglyder. Det er ikke ulikt togquiz-scenen i den norske filmen O’Horten (Bent Hamer, 2007), som Andreas Dresen også har sett, viser det seg, når jeg etter førpremieren er så heldig å ha ham til bords under en middag. Noen direkte inspirasjon er det ikke snakk om, scenen er snarere et pek til tognerder, spesielt fra DDR, dette landet som ikke lenger finnes, men den pussige grammofonplata er blitt et samleobjekt fra tida før Murens fall, og et av regissørens vanlige subtile tegn på at historiene hans foregår i det gamle øst.

Den_syvende_himmel__135911m

Inge (Ursula Werner) prøver å kjempe imot, men til slutt må hun fortelle Werner (Horst Rehberg) at hun har funnet en annen.

Skuespillerne i Den niende himmel er relativt kjente i Tyskland, men ingen av dem pleier å ha hovedroller. Andreas Dresen har hentet dem fra teateret, et bevisst valg siden dialogen skulle utvikles gjennom improvisasjon. Også andre manuselementer fikk skuespillerne være med og skape: Ursula Werner hadde sunget i kor, slik karakteren gjør i filmen, og Horst Rehberg var interessert i tog – ikke like mye som Werner, men han reiser helst med tog og hater fly. Realismen forsterkes av at Dresen ville bruke forståelige, virkelighetsnære lyder, ikke manipulerende filmlyd og stemningsskapende musikk. Det vi hører er kirkeklokker, kaffetraktere og stillheten innendørs.

En erkjennelse regissøren kom til i løpet av innspillinga er at kjærligheten ikke trenger noen «grunn». I starten ønsket han å vise hvilken «god» mann Karl var, en enkemann som hadde pleid sin syke kone i flere år før hun døde. Disse opplysningene ble fjernet fra filmen. Hvorfor? Fordi de var overflødige. Hva er en forelskelse? Hvor ussel virker ikke en kjærlighet som er basert på objektive kriterier for sympati?

– Vi var i ferd med å skyte scenen hvor Karl fortalte Inge om den syke kona si. Noe ville ikke klaffe, men jeg skjønte ikke hva. Så gjorde jeg et eksperiment og ba han som spiller Karl fortelle en bløt vits. Først ville han ikke, men jeg overtalte ham. Hele teamet ventet på en hjerteskjærende monolog, og så kom det en sexvits for åttiåringer! Ursula brøt ut i en hysterisk latter. Stemninga ble lettere, og det fungerte mye bedre!

I filmen er Inges latter ekte etter Karls vits, siden skuespilleren ikke var forberedt på endringen i scenen. Det samme er Werners reaksjon når Inge gjenforteller vitsen til ham, og han rister på hodet: Er det slikt dere forteller hverandre i koret? Den åpne og lekne prosessen har gjort Den niende himmel til en humoristisk film. Men lettbeint er den ikke.

– Jeg visste at den ville kreve emosjonell energi fra publikum, og engstet meg for mottakelsen.

Men filmen er blitt en suksess i Tyskland, og går fortsatt på kino ett år etter premieren. Ikke minst får regissøren fine reaksjoner fra publikum, noe som også skjer på Gimle, hvor han raskt blir omringet av damer i foajéen. Etter en forestilling i Münster kom et ektepar og takket ham: Du er jo mye yngre enn meg, sa mannen, og enda har du laget en film for min generasjon. Min kone og jeg har vært gift i femti år, men nå er vi blitt inspirert til å gå hjem og hygge oss!

sjundehimlen2_copy_135910m

Skuespillerne fikk være med å skape rollene sine gjennom improvisasjon.

Det mest interessante ved filmens suksess er kanskje at den viser hvor lite bortskjemt denne aldersgruppen er med god og relevant fiksjon. Eldre mennesker framstår sjelden som selvstendige subjekter på film. De får i beste fall være med i relasjon til andre, som foreldre eller besteforeldre, eller framstilles klisjépreget latterliggjørende eller «rørende». Som skrekkens eksempel på det siste nevner Dresen den argentinske filmen Elsa & Fred (2005), som noen sikkert kjenner fra Film fra Sør (den vant Publikumsprisen i 2006, og ble vist som reprise i 2007 og 2008, sist fordi forfatteren Hans Petter Blad anbefalte den – usett). Ifølge Dresen viser Elsa & Fred et eldre filmpar i verste klisjéform, med rituelle kinnkyss og sentimentalitet.

– Jeg gikk ut av kinosalen og var så irritert. Jeg tenkte: Det må da være mulig å ta eldre mennesker mer på alvor? Gi dem rett på det livet de fortsatt har. Innse at de kan ha ekte pasjoner.

Eldre kan få like mye sommerfugler i magen som yngre folk. Men mye er også vanskeligere. Det er liten tid igjen, færre sjanser å håpe på, noe som kan gjøre det langt tyngre å bli forlatt. I filmen har Werner ikke mye annet å leve for enn Inge. Han har toginteressen og bøkene, men utover det opplever han gjennom henne. Under overflaten er han heller ikke så sindig. Og selv om Inge og han kan virke ulike har de noe felles: Begge tar sterke beslutninger. Filmen slutter ikke muntert, men i et moralsk dilemma uten svart/hvitt-konklusjon. Hvem fortjener mest sympati, den som insisterer på å velge eventyret, klemme siste dråpe ut av livet, eller den som bare vil gjøre så godt han kan? Når bruddet er et faktum, lenge etter at onde ord har falt og den nye kjærligheten har tvunget seg fram, sier Werner til Inge: Hva gjorde jeg galt? Hun svarer: Du gjorde jo ingenting galt! Da kunne vi aldri ha levd sammen i tretti år.

Den_syvende_himmel_135909m

Ursula Werner vant Den tyske filmprisen i 2008 for sin rolle som Inge.

Den offentlige diskusjonen i Tyskland har handlet om sex, og hvor sjokkerende det er å se den så eksplisitt framstilt mellom eldre. Et norsk eksempel er Ulrik Eriksen, som har viet en hel artikkel i Morgenbladet til å ramse opp kjærlighetsscener mellom gamle mennesker som har frastøtt ham (og andre) gjennom filmhistorien. Andreas Dresen sier at reaksjonene var ventet, men samtidig gjør det ham oppgitt at sex og alder er det eneste folk ser. For ham er Den niende himmel først og fremst en film om hvilket jordskjelv kjærligheten kan være.

– It can shake you at any time of your life. Don’t feel safe!

Den niende himmel har jevnt over fått strålende kritikker i norske aviser. Den hadde premiere i Oslo 7. august, og kommer til Bergen fredag 14. august. Løp avgårde på kino, denne filmen fortjener gode besøkstall!

Den_syvende_himmel_135908m

Andreas Dresen står bak både manus og regi på Den niende himmel (2008). Han har tidligere laget filmer som Halbe Treppe (2002) og Sommer i Berlin (2005). Hans nyeste film Whisky mit Vodka (2009) hadde premiere på KVIFF (filmfestivalen i Karlovy Vary, Tsjekkia) i sommer.

En del av sitatene i denne artikkelen er hentet fra førpremieren på Gimle kino, hvor Andreas Dresen ble intervjuet på scenen av Kjetil Lismoen. Lismoens referat fra samtalen kan du lese hos Rushprint. I tillegg vil jeg anbefale Ingunn Øklands anmeldelse i Aftenposten, og Vegard Larsens intervju i Dagbladet.

BONUSMATERIALE (for spesielt interesserte):

Et stykke ut i Den niende himmel hører Werner en setning fra et hørespill: «Det eneste som er verdt å gjøre er det du ikke har gjort før.» Replikken får ham til å slå av radioen, antakelig fordi han ikke er den eventyrlystne typen. Men dette er en referanse til Andreas Dresens nyeste film, Whisky mit Vodka, som hadde verdenspremiere under årets filmfestival i Karlovy Vary. Whisky mit Vodka er en metafilm om en filminnspilling, og «filmen i filmen» handler blant annet om alder og kjærlighet – om enn ikke like eksplisitt som i Den niende himmel. Dresen blir glad, men også beskjemmet over at jeg merket dette.

– Jeg ville vanligvis ikke ha sitert meg selv, i betydningen brukt en sekvens fra en tidligere film. Det synes jeg er for ubeskjedent. Men omvendt, å sitere en film som ikke fantes ennå, det gikk an.

At noen kom til å se de to filmene i motsatt rekkefølge hadde han ikke helt forutsett. De to filmene ble spilt inn samtidig, men Whisky mit Vodka ble klippet etterpå og fikk premiere ett år seinere. Den vant regiprisen i Karlovy Vary, men kommer etter hva jeg forstår antakelig ikke til Norge. Min omtale for Montages fra KVIFF 2009 kan du lese her.

Denne artikkelen er også publisert på Montages.

Helse i vann (Karlovy Vary) 9. august 2009

Posted by Oda in Bybilder, Film, Kulturtips, Natur, Reiser.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
4 comments

«Hun er russisk!» sier min russiske kollega og peker på et av bildene mine fra Karlovy Vary, Tsjekkia. Ei eldre kone henter vann fra en de helsebringende brønnene, som i sin tid ga byen ryktet som et av Europas beste steder for kurbad, kanskje bare slått av Baden Baden, som ifølge min kollega var mest for de svært rike. Hit til Karlsbad, som byen dengang het, dro de litt mindre velstående på jakt etter helse, deriblant en mengde russere.

Park spring colonnade

Ung og gammel henter vann i Parkfontenen. (Foto: Oda Bhar)

Tsar Peter den store besøkte Karlovy Vary i 1711, og samme år ble det første kurhotellet bygd. Hundre år seinere kom den virkelige storhetstiden. I 1870 ble byen knyttet til det europeiske jernbanenettet, og fram til 1. verdenskrig var de innom her alle sammen: det europeiske jetsetet og kunstnerne med navn som Goethe, Schiller, Dostojevskij, Freud, Marx, Leibniz, Beethoven, Brahms, Chopin, Dvořák, Wagner, Liszt og vår egen Grieg.

Czech landscape, red

Slettelandskap i Nordvest-Böhmen. (Foto: Oda Bhar)

Selv skal jeg til byen sammen med redaksjonen i Montages, for å dekke den internasjonale filmfestivalen som finner sted her hvert år i juli. Vi reiser i festivalens minibusser, som plukker opp og leverer fra flyplassen. Det blir en fin kjøretur gjennom det nordvest-böhmiske slettelandskapet, tross øsende regnvær. Vi ser enger, treklynger, humleplantasjer, landsbyer med fine kirker og bergtopper med borgruiner.

Humulus, Hopfen, Humle

Humle-plantasje i det nordvestlige Tsjekkia. (Foto: Oda Bhar)

I baksetet skravler gutta kontinuerlig om film. I forsetet sover Agnethe og jeg fotograferer, med regnværet på bilruta som naturlig softfilter. (Flere bilder fra kjøreturen her.)

Poppys on a field

Eng med valmuer ved veien, Praha – Karlovy Vary. (Foto: Oda Bhar)

Russere drar fortsatt til Karlovy Vary, men det gjør mange andre folk også. Så hvorfor tror kollegaen min at kona på bildet er russisk? Er det noe med klærne, fargene, det røde og brune? Eller det blomstrete skautet, grønt med knallrøde roser, et vanlig folkloristisk plagg på landsbygda i Russland. Jeg så det selv langs den transsibirske jernbanen: Hver gang toget stanset var perrongen full av små koner med stakk og blomstretet skaut, som solgte opptenningsved eller bunter med gulrøtter.

Dvořák  Park: Woman drinking healthy water

(Mulig) russisk kone drikker vann i Dvořák-parken.

Kona setter seg på en benk og drikker fra den medbrakte plastkoppen sin. «Jeg er sikker,» sier kollegaen min. «Russisk hun er.» Jeg liker når hun høres ut som Yoda, den gamle jedi-mesteren i Star Wars: Morsom hun er. Jeg liker den slaviske aksenten, og holdningen, det litt bryske, av mange forvekslet med uvennlighet, men jeg tolker det helst som motvilje mot bullshit, et ønske om å skjære gjennom.

Mill Spring Colonnade

For å beskytte kurbadgjestene mot dårlig vær ble det bygget tak over springvannene, slik at du kunne gå tørrskodd mellom dem. Her, den staselige Møllekolonnaden. (Foto: Oda Bhar)

Det finnes mange teorier om hvordan du bør drikke vannet i brønnene. Før frokost for at effekten skal bli størst, fulgt av en halvtimes rask gange. Eller til bestemte tider på dagen, og aldri mindre enn 2 dl på 2 minutter. Selv prøvde jeg flere av de 14 kildene, og mest påfallende var hvor ulikt de smakte. Noen hintet om svovel, de fleste var salte og minnet om hav.

Mill Spring

Springvann i Møllekolonnaden, Karlovy Vary. (Foto: Oda Bhar)

Som nordmann er jeg vant til å drikke fra fjellbekker med hendene som skål, derfor brydde jeg meg ikke om å ta med meg en kopp. Noe som gikk greit de første par gangene – helt til jeg stakk hånda inn i en stråle og ble skoldet. Jeg lot som ingenting, tok hånda rolig ut og slurpet i meg vannet. Men seinere prøvde jeg ingen ukjente fontener uten kopp.

Mill Spring Colonnade

Torget foran Møllekolonnaden, Karlovy Vary. (Foto: Oda Bhar)

Karlovy Vary er en vakker by. Gjennom historien har den vært herjet av branner, oversvømmelser og krig, men i likhet med tyskerne er tsjekkerne glade i å bygge opp igjen og restaurere gammel bebyggelse.

Karlovy Vary: Market spring colonade

Hotel Romance og Markedskolonnaden. (Foto: Oda Bhar)

I Norge blir denne typen «kopier» sett ned på, ekspertene foretrekker å bygge nytt, siden kongstanken er at alt skal uttrykke tida det bygges i. Dermed ender vi med svært uensartede bykjerner, i motsetning til Sentral-Europa, hvor du kan gå omkring som i nykonstruerte historiebøker.

Karlovy Vary: Moser glass

Böhmisk krystall er verdenskjent for sin høye kvalitet. Dette gjelder ikke minst Karlovy Varys lokale variant, Moser-glass. (Foto: Oda Bhar)

Da Donau-monarkiet falt etter 1. verdenskrig ble Tsjekkoslovakia opprettet av de tidligere tyske regionene Böhmen og Mähren, samt det nordlige Ungarn. Karlovy Vary ligger i det gamle nordvestlige Böhmen, og majoriteten av befolkningen var tysk fram til 2. verdenskrig.

Karlovy Vary: Ice cream

Yoghurtis som faktisk smaker yoghurt! (Foto: Oda Bhar)

At byen ble internasjonal lasarettstad hindret ikke amerikanske fly fra å bombe den mot slutten av krigen. Selv store og godt merkede bygninger dekket med Røde Kors-flagg ble rammet, og mange liv gikk tapt. Etter 1945 ble mesteparten av den tyskættede befolkningen fordrevet, og tapte alle verdier. De nye innbyggerne kom for det meste fra Sentral-Böhmen.

Saint Peter & Paul Orthodox Church

Den russisk-ortodokse kirken i Karlovy Vary. (Foto: Oda Bhar)

I 1946 ble kurbadene statlige, og først etter kommunismens fall i 1989 ble virksomheten igjen rettet inn mot et internasjonalt publikum. Idag er ifølge Wikipedia en tredjedel av alle hoteller og underholdningssteder (som kasinoet) eid av «private investorer fra Russland og andre tidligere Sovjetrepublikker», ifølge en tsjekkisk bekjent i Norge en omskrivning for mafia.

The Becherovka Kiosk

Becherovka er byens kjente krydderbrennevin. Den smaker pepperkake og ble utviklet av tyskeren Jan Becher. (Foto: Oda Bhar)

Karlovy Vary International Film Festival (KVIFF) ble startet i kommunisttida (1946), men har først de siste 20 årene blitt en virkelig internasjonal arena. Hotel Thermal ble bygget spesielt for filmfestivalen, og inneholder opptil flere kinosaler og konferanserom hvor det kan vises film.

River Tepla

Den lille elva Teplá krysser Karlovy Varys historiske bykjerne, før den renner ut i elva Ohře. I midten ser du sovjetblokka Hotel Thermal, av mange kalt byens styggeste hus. (Foto: Oda Bhar)

En morgen er det fullt på filmen jeg planla, dessuten er jeg lei av bykjernen. Jeg rusler avgårde i en tilfeldig retning, og kommer snart til et område hvor husene er mindre bløtkakeaktige. Som mange sentraleuropeiske byer ligger Karlovy Vary der en elv renner ut i en annen, i dette tilfellet den smale Teplá, som krysser den historiske bykjernen, og den brede Ohře (tyske Eger), som seinere munner ut i Elbe.

Karlovy Vary Railway Station

Jernbanestasjonen ligger litt utenfor bykjernen. (Foto: Oda Bhar)

Jeg finner en bro over begge elvene, klatrer opp en liten ås og havner ved den gamle jernbanestasjonen. Her går jeg på jakt etter graffiti. Jeg finner ikke mye, men noe er det alltid i nærheten av toglinjer.

Karlovy Vary: Graffiti

Sjablonggraffiti på jernbro over toglinjene. (Foto: Oda Bhar)

Mitt neste funn er et boligområde med moderne sovjetblokker og utsikt over den brede Egerdalen. Jeg surrer rundt og fotograferer litt, før jeg krysser et friområde med grasplen og kløver og store trær.

Karlovy Vary: Suburbia

Boligområde nord for sentrum, Karlovy Vary. (Foto: Oda Bhar)

Her snubler jeg over en kirkegård, ulik alle andre jeg har sett. Urnene er plassert i små glassmontre, stablet oppå hverandre og murt sammen til en slags boligblokk for døde.

Soul windows

Kirkegård hvor de døde har vinduer. (Foto: Oda Bhar)

Det fine er at folk har satt små fotografier og pyntegjenstander inne i montrene, noe som gjør tanken på den avdøde klarere, ihvertfall for meg, enn om de bare var markert med en enkel stein.

Soul windows

De dødes vinduer mot livet. (Foto: Oda Bhar)

Fra kirkegården prøver jeg å finne tilbake til sentrum, men går meg vill og trasker til føttene verker. Hvorfor skjer dette nesten alltid når jeg går på oppdagelsesferd, særlig utenfor kantene på kartet?

Blue flower & bumble bee

Selv ugresset er vakkert i Tsjekkia. (Foto: Oda Bhar)

Etter en laaang strekning langs ei gate som aldri tar slutt (men jeg vil ikke gi meg, nekter å snu!) møter jeg et skilt hvor navnet Karlovy Vary er streket gjennom med rødt. Jeg er ved bygrensa. Der er det heldigvis også en holdeplass med oppslåtte rutetider og et gjenkjennelig navn, slik at jeg kan ta bussen tilbake.

Forest at the Diana Tower

Bratt skog sett fra fløybanen i Teplá-dalen. (Foto: Oda Bhar)

Stort sett er hele Montages-gjengen opptatt med filmer og skriving (og litt øl) uka gjennom. Først den siste dagen, søndag når vi skal reise hjem, tar vi en felles utflukt på dagtid. Det er en fløybane av liknende type som i Bergen, som fører opp til et utsiktstårn i de grønne åsene øverst i Tepládalen.

Diana Tower: Karlovy Vary

Utsikt over Karlovy Vary fra utsiktstårnet Diana. (Foto: Oda Bhar)

Herfra ser jeg det alt sammen igjen: Det store brune festivalhotellet, bygårdene i jugend- og barokkstil, den russiske kirken med løkkuplene, forstedene utenfor bykjernen med pastellfargete blokker.

Diana Tower: Hotel Thermal

Hotel Thermal og den russiske kirken sett fra utsiktstårnet. (Foto: Oda Bhar)

Når jeg ser på bildene fra utflukten synes jeg vi minner om et band på tur. Et band i den happy første tida, før alle stridene begynner, mens alle ennå tror at ingenting ondt kan skje.

Bad ass Montages

Bad ass Montages: Karsten, Trond, Oda, Eirik og Agnethe.

Jeg har mange flere bilder fra denne turen. Hardcore-interesserte kan se dem på Flickr (oversiktsside her). Du kan også gå rett til lysbildeshow: 1) Gatene i den historiske bykjernen, 2) vandringen min til forstedene, 3) detaljer fra den fine kirkegården, og 4) bilturen til og fra byen fra Praha.

Du kan også lese den forrige posten min, som handler om selve filmfestivalen, ikke minst filmene jeg så. Her gir jeg noen gode råd om hvordan du kan velge filmer blant flere hundre på en festival.