Fjellrypa (Marthe K. Nordjordet) 15. september 2010
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk, Video.Tags: Austli, festival, Fjellrypa, folkemusikk, Folkemusikk i fjellheimen, Hillborg Romtveit, Marthe Kristine Nordjordet, Møsvatn, musikk, Rune F. Hjemås, Samlaget, Sie Gubba, Telemark, Tinn, Trygve K. Vågen
add a comment
I sommer ble jeg lurt med på folkemusikkfestival, og lærte mye nytt. Blant annet sang ei veldig søt ung jente en visstnok superkjent låt jeg aldri hadde hørt, kalt Fjellrypa. Etterpå fant jeg ut at låta er lagd av countrydansebandet Sie Gubba, som du kan høre framføre den på YouTube. Selv foretrekker jeg den akustiske coverversjonen, som den indiesnobben jeg er. Derfor har jeg lagd en liten musikkvideo til dere, fra liveopptredenen til Vinjejenta Marthe Kristine Nordjordet på minifestivalen Folkemusikk i fjellheimen, avholdt på gården Austli ved innsjøen Møsvatn i Tinn kommune.
På Austli gård arrangeres konserter og spel, av det kulturinteresserte vertskapet Hillborg Romtveit og Trygve K. Vågen. (Foto: Oda Bhar)
I Telemark har Marthe Kristine allerede både spilt i teateroppsetninger og vunnet lokale talentkonkurranser. Jeg blir ikke overrasket om vi kommer til å høre mer til henne etterhvert, også på nasjonalt nivå. Dermed kan det passe å børste støv av en gammel kategori her på bloggen: Du leste det først hos Bharfot. Første gang jeg benyttet denne kategorien handlet det om skribenten Rune F. Hjemås, som back in 2007 slettet yndlingsbloggen min Sharing a coke is kind of like kissing. Det viste seg at Rune sto på spranget til å sende inn sitt første bokmanus, og hvordan det gikk med ham kan du sjekke på denne forfattersiden hos Samlaget (stikkord: 3 år, 2 bøker). Med andre ord ikke det verste selskapet du kan havne i, Marthe Kristine Nordjordet!
Husk, du hørte henne først hos Bharfot.
Øya 2010: Tweets og bilder 19. august 2010
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk.Tags: Air, Øya 2010, Øyafestivalen, Øyafestivalen 2010, Broken Bells, Bugge Wesseltoft, Cymbals Eat Guitars, Die Antwoord, festival, Field Music, Flamme, Fool's Gold, Girls, hiphop, Iggy & The Stooges, Iggy Pop, Ingrid Olava, Isrosa, Jónsi, John Olav Nilsen og Gjengen, Karpe Diem, Kenneth Ishak, konsert, Kråkesølv, Lars Vaular, LCD Soundsystem, Lido Lido, Linn Strømsborg, Local Natives, Lucy Swann, M.I.A., Major Lazer, Marina & The Diamonds, Mhoo, Middelalderparken, musikk, Navigators, oslo, Ost & Kjex, Paul Weller, Pavement, pop, Pow Pow, Robyn, rock, Rubik, Serena Manesh, The Flaming Lips, The Gaslight Anthem, The Modfather, The Stooges, The Virgin Suicides, The xx, Thom Hell, Tommy Tokyo
add a comment
Jeg fortsetter tradisjonen fra tidligere år, og legger ut Øyatweets med bilder i egen post. Oppdaget at det har skjedd noe med mengden tweets siden ifjor… en logisk funksjon av overgang fra vanlig telefon til iPhone?
Hvis du lurer på hvem som tvitrer… (Foto: Tor-Bjørn Adelgren)
Onsdag 11/8
08:57 Det var egentlig meninga med litt bedre vær, tror jeg?
11:33 Skal se på idag: Thom Hell, Kenneth Ishak, Ingrid Olava, Gaslight Anthem, Air, Iggy, Navigators, Ariel Pink, M.I.A.
13:57 Veteranmusikkskribentkompis prøver å belære meg om festivalplaner på sms. Hvert år gjør han det. Hehe.
14:01 «Oda, du blir utslitt av å høre på alle sammen. Velg ut færre!» Så nevner han et av valgene mine og tilføyer: «Gjesp.» #dejavu
Første Øyadag tvitret jeg med iPhone i plastpose. (Foto: Oda Bhar)
13:14 Prøver lånt arbeidsregntøy som er ca fem nummer for stort men kanskje holder meg tørr, i motsetning til Fjellräven ifjor.
13:21 Litt morsomt at den lånte regntøybuksa mi har tommestokklomme på sida av beinet! Føler meg håndverkerkul 🙂
14:52 Er ankommet – folk ser litt slappe ut. Sommersangen til Thom Hell regner bort men han er blid. @stiftet våttegner med tusj.
Å tusje i regn gikk forbausende bra. (Tegning: Tor-Bjørn Adelgren)
15:17 Funky fra Lido Lido men han ser jo ut som en liten musegrå skolegutt på hyttetur. Makeover, anyone?
15:40 Lido Lido er bare 17 år og tilegner siste låt «Kids.. with a fake ID» til andre på som i likhet med ham har barnearmbånd! Veldig søt 🙂
Lido Lido har et ungt og moteriktig publikum. (Foto: Oda Bhar)
15:46 Kenneth Ishak er veldig dårlig, lurer på om de ikke hører seg selv? Spiller usynk og jenta synger skralling som fra en blikkboks.
15:57 Prøver å høre foredrag om Iggy, men det øsregner og er sånn kø at vi ikke kommer inn i teltet. Smuglytter utafor og ler av været.
16:17 Gratis kjærlighet på pinne i Litteraturteltet. Hviler i sofaen og lufter kroppen, tørker regntøyet. Ingrid Olava synger i bakgrunnen.
16:31 Ingrid Olava spiller veldig bra, høres det ut til. Koselig å høre på fra Litt teltet, men burde vel gått ut. #regn
17:19 Har støtt på @linnstromsborg i Litteraturteltet, vi skravler i en rød sofa, regnet trommer på taket.
17:54 The Gaslight Anthem har et gigantisk sjørøverflagg som sceneteppe og fin trøkk, deilig mørk manneskrikevokal.
18:17 Jævlig sexy vokalist, ass. Tilegnet nettopp låt til jente på første rad, Kamilla (Gaslight Anthem)
Sjørøverflagg og sexy vokalist fra Gaslight Anthem. (Foto: Oda Bhar)
18:42 Havner midt i klynge av høye folk som lukter hvitløk og røyker på Air. Ser nada, blir søvndysset av den franske robotbeaten.
18:49 Avanserer opp et trinn og ser nå scenen på fem meters hold: Mimikkløse franskmenn som lunter med gitar og keyboard (Air).
18:58 Av å stå her blir jeg veldig glad for at ikke skal se Jean Michel Jarre på festningen om noen uker. #air
Franske Air lagde fin musikk til filmen Virgin Suicides, men noe livlig festivalband var de ikke. (Foto: Oda Bhar)
19:17 Står i dokø og vurderer hotpantsmoten. Mulig den er hip, men ser ikke så hip ut på alle.
19:33 Da var Iggy igang, og kastet skjorta straks.
19:34 En bønsj av publikum får entre scenen under ei låt, først til mølla, vill kamp, blodet flyter. Belønning: gruppeklem med Iggy.
20:36 Weeeee! Iggy klapset meg i hånda! 😀
20:50 Iggy er søtest når han driter i å være skummel og bare gliser. Gjorde movesa sine hele tida, men tok lang tid før han tødde opp.
Flere band hentet opp publikum for å danse. Hos Iggy måtte ville damer eskorteres av scenen. (Foto: Oda Bhar)
20:59 Navigators er ganske bra, men etter Iggy ser de ut som søte små bjørner som danser rundt på scenen.
21:13 Lykken er stoler, øl og burger på brygga!
Navigatorbamsene. (Foto: Oda Bhar)
22:03 Havner i laserhelvete med M.I.A., får klaus og trekker ut. Drikker øl ved ruinen, hører halvhjertet på rotete joikesynging.
22:07 Hvem av de to damene på scenen er egentlig M.I.A.? Hun med solbrillene eller hun med hotpants?
22:23 M.I.A. er superskuff. Går til Serena Manesh. Eller hjem. Siste kanskje mest sannsynlig.
22:56 Høydepunkter idag: Iggy, Gaslight Anthem, Lido Lido. Helt greit: Thom Hell, Navigators. Skuffet: Air, M.I.A.
Jeg er ikke så glad i konserter hvor laser er hovedsak. (Foto: Oda Bhar)
Torsdag 12/8
14:19 Jeg hater uttrykket «selvtitulert plate» (plate med samme navn som artisten). Høres bare feil ut.
14:48 Plan for dagen på : Kråkesølv, Lars Vaular, Fool’s Gold eller Panda Bear, Broken Bells, LCD Soundsystem, Pavement eller Jónsi.
15:03 Sol!!! på Øya og Kråkesølv spiller shoegaze på Enga.
Kråkesølv spilte greit nok, men veldig orientert mot skotuppene sine. (Foto: Oda Bhar)
15:43 Stadig nye gjesterappere på scenen hos Lars Vaular, og Tommy Tee mikser bak. Solid, bra, litt mye patriot-rapping kanskje.
15:49 Alle hender opp og solbriller på – perfekt stemning til tekstene!
16:13 Vaular var fantastisk! Kjempeidé å blande hiphop m techno, og deilig at badassgreia viker for gladstil. Elsker macho hoppedans!
Kroppecrewet til Lars Vaular. (Foto: Oda Bhar)
16:15 Nå går alle til Casiokids og Panda Bear, unntatt oss som velger Fool’s Gold. Bra beat, tror det er godt valg!
16:25 Deilig uptempo syremusikk, tydelige indiske innslag, doorsy. Betyr ikke Fool’s Gold kråkesølv egentlig? #funfact
Fool’s Gold betyr visst ikke kråkesølv, men noe liknende. (Foto: Oda Bhar)
17:33 Møter @LarsOle og letter mitt hjerte. Spiser sjoko-pære-valnøtt-is. Elsker sola! Går til Broken Bells.
17:45 Ville kanskje likt Broken Bells bedre på en mindre scene hvor de kom nærmere oss. Spiller litt innadvendt til å stå så opphøyd.
18:12 Sitter i en slags sydhavsbar med plastblomstbusker og springvann og spiser kjip kjøttgryte fra Brasserie. Deilig med pause.
18:39 Diskuterer optimal gitarratio i band. Er mistenksomme mot mer enn to gitarer og en bass, fører gjerne til strengerunking.
Når været er så fint går det bra om musikken bare er okei. (Foto: Oda Bhar)
19:01 All musikken akkurat nå er liksom bare okei, ikke mer. Slenger rundt og skravler, hører litt her og der.
19:12 Surfers Blod er ganske bra men litt blodløst? Konseptet ung-mann-med-gitar føles oppbrukt akkurat nå.
19:27 Tror Fool’s Gold ble årets Grizzly Bear for meg, vanskelig å slå, resten blir nedtur. Nå går alle til LCD, blir nok slitsomt fullt.
Jeg liker plastblomstene som viser hvor søppeldunkene er, og som samler den lave sola så de virker selvlysende i solnedgangen. (Foto: Oda Bhar)
19:47 Står lent mot ruinen og spiser Akademikakjærlighet, hører på LCD Soundsystem, bra Talking Heads-klone men mindre attraktive.
19:54 Gutta i ProSec har åpenbart gitt opp å håndheve ikke-sitt-på-ruinene-skiltet. Søke jobb der til neste år? Har jo vakterfaring.
20:04 I tillegg til den lille detaljen trafikkmaskinen.. RT @satrevik: LCD: «It’s beautiful here, look you have a river and shit…»
20:22 Likte Yeasayer ganske godt forrige gang de var på Øya, men LCD er skikkelig bra. What to do?
Søppelkassemarkørblomstene på nært hold. (Foto: Oda Bhar)
21:55 Ser Pavement med Negativ Musikknerdkompis som idag ikke er negativ, men stolt av at han var en av de første som skreiv om dem i Norge.
22:03 Hm, entusiasmen varte ikke lenge. «Jeg syns egentlig dette er litt dårlig, trur jeg går bakover, ses i mårra.» #musikknerdkompis
22:16 Kul grunge dette, blir nostalgisk og samtidig litt lei (Pavement.) Passe mange her, antar Jonsi er proppfullt?
22:35 Måtte sjekke ut Jonsi også. Digger de små lysdyrene som piler over lerretet bak ham. Maur? Reinsdyr?
22:45 Vil se Jonsis indianerkostyme! Kan vi ikke bli enige om at alle over 180 cm setter seg ned – NÅ!
23:11 Går hjem gjennom gatene og synger Jonsis englesang.
Animasjonene til Jónsi var nydelige, og lagd av et firma som vanligvis lager operascenografi. (Foto: Oda Bhar)
Fredag 13/8
13:05 Været er så kjipt at jeg droppet finnene jeg hadde gledet meg til (Rubik). Angrer litt allerede.
14:16 Hjemme og legger ut bilder istedenfor å være på Øya. Innrømmer at jeg ble litt betatt av kroppingen til gutta til @larsvaular igår
15:30 Kan kanskje droppe regntøy, men gummiser bør jeg vel ta?
16:28 Die Antwoord dunker bra i Klubben, som dessverre er besvimelsesvarm.
16:36 Die Antwoord lærer oss veldig komplisert sørafrikansk bannesjargong.
17:02 Weeee! Crowdsurfing i knallgul bjørneonepiece, så jævla gøy!! Die Antwoord ftw!
17:15 Er sykt glad for at har gummiser, kan stå på bra steder midt i søledammer. Er så svett etter Die Antwoord, hår som etter regn.
Die Antwoord imponerte med og uten Pokemonkostymer. (Foto: Oda Bhar)
17:21 Field Music er dyktige, men litt slappe, og publikum står en km unna, veldig glissent foran scenen.
17:45 Spiser rabarbrais og venter på Marina og diamantene. Mye fjortiser med beskyttende førtisfedre.
17:49 En av førtisfedrene tok nettopp et skøytetrinn diagonalt inn foran lille meg. Øy, har du glemt at tilhører slackergenerasjonen?
18:00 Marina går for Pochahontashår, candyrosa lipstick og vindmaskin. Småjentene elsker det.
18:16 Kjolen til Marina har røket i stroppen og hun synger videre i skinn/ulljakke. Ser varmt ut. Søt, men utstudert mimikk.
Marina er nydelig og spiller catchy låter. (Foto: Oda Bhar)
19:01 Eller Hare Krishna-versjonen? RT @tormb: Flaming Lips – indieversjonen av Knudsen og Ludvigsen
19:04 Flaming Lips er som ei blanding av alt mulig feil: Simon&Garfunkel, puddelrock, Hare Krishna og vekkelsesmøte.
19:23 Godt spørsmål. RT @mjoendahl: 5000 hender i været med tegnet for fred på Øya. Men hva er tegnet for krig?
Jeg likte ikke Flaming Lips noe særlig, og nedprioriterte dem. Seinere fikk jeg høre at en mann hadde stagedivet innestengt i en gigantisk badeball, og da angret jeg. Men konfettimaskinen fikk jeg sett. (Foto: Oda Bhar)
19:33 Drikker øl i ruinen. Stillhet og stemmesurr er den beste musikken.
20:23 La Roux minner for mye om Hugh Grant i Music&Lyrics, når han reiser rundt på messer og spiller PoP!-hiten sin fra 80tallet.
20:37 Sitter på Hafslundtaket og hører Nilsen&Gjengen. Hele huset gynger og svaier, delvis i takt. Selv her for høy lyd til å prate.
20:54 Imponert over Jon Olav Nilsen & Gjengen, bra liveband, utrolig mye bedre enn på plate.
21:56 Hadde planlagt Major Lazer, som jeg hører var mykporno med kamasutra-demo, men droppet pga bra folk på Hafslundtaket.
Festivalområdet sett fra Hafslundtaket. (Foto: Oda Bhar)
22:14 Robyn har mye energi, men hvorfor snakker hun engelsk til publikum? How are you doing, lizm.
22:34 Robyn er bare for Madonnaaktig for meg, men alle disse småjentene som danser vilt foran scenen er jo litt søte.
22:54 Synes egentlig The Specials er for dansebandaktig til å kalles ska, men det svinger litt da. *innrømmer*
Lørdag 14/8
08:16 Er musikalsk i utakt med twitterstrømmen min. Robyn? Lillebjørn Nilsen!? Tror jeg går og legger meg igjen.
13:58 Hva er greia med å hate Øya og kalle alle som kommer hipstere?
Det er populært å klage på hipster-Øya, men jeg synes de fleste ser helt vanlige ut. Her på byggeklossene som er årets kunstprosjekt. (Foto: Oda Bhar)
14:53 Kunne ikke sagt det bedre! RT @erlendaasland: Pow Pow speler surftronica på Øya og eg likar det. Kult. Får lyst til å starta surfband.
15:14 Bra konsert med Pow Pow, som jentene likte så godt at de kastet intime klesplagg opp på scenen 😀
Jeg så bare undertøyet jentene kastet opp til disse gutta, men visstnok var det noen som flashet puppene også. (Foto: Oda Bhar)
15:22 Litt lang iskø i sola (surprise)! God tid til å tenke ut smakssammensetning. Valnøttpærerabarbra?
15:23 RT @martabreen: Kom til Litteraturteltet på Øya og hør @linnstromsborg fortelle om boka «Roskilde» kl 16! http://bit.ly/9jz32r
15:30 Isrosa-is får du til vanlig kjøpt på Helios Colosseum og Røtter St Hanshaugen (Oslo), samt steder i Bergen, Stavanger, Aurland
De fleste ble hekta på den økologiske Øya-isen. (Foto: Tor-Bjørn Adelgren)
15:52 De foran meg danser rart, som om de lister seg fram. Han ene teller plasterlappene i lommeboka si. (Cymbals Eat Guitars)
15:56 Cymbals Eat Guitars er streit laidback amerikansk gitarrock. Bedre enn forventa, men tolv på dusinet.
16:10 Hadde kanskje likt Ingeborg Selnes bedre på plate, uten langrennsdansinga (mil etter mil) og Lindexmodellpositurene. Bra stemme.
På alle bildene jeg tok har Ingeborg Selnes én arm i været. (Foto: Oda Bhar)
16:20 Han som spiller gitar for Ost og Kjex ser ut som Odd Nordstoga, komplett med vest og kåbbåjhatt.
16:32 Gult er virkelig kult på Enga! Ost og Kjex med madnessdansing, Bugge Wesseltoft og gospelkor svinger skikkelig i sola.
16:53 Forlater Osten og Kjexen for flerstemt jentefolksinging av Mhoo. Feilgrep! Løper tilbake til Enga og får danset siste låta.
Kjexen, Osten og Bugge Wesseltoft. (Foto: Oda Bhar)
17:52 Tony Allen er bra funky, synd jeg ble så slapp av den burgeren.
18:18 Får med meg skalken av Paul Weller, var uten tvil riktig valg å prioritere Tony Allen.
18:59 Local Natives er vilt samkjørte og spiller med utypisk driv for bløte californere, synger flerstemt gjør de også!
19:11 Local Natives: Hva er det med californere og flerstemt synging egentlig? (Litt lei allerede. Gå til Karpe Diem?)
Magdi Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patel. (Foto: Oda Bhar)
19:33 Står på Karpe Diem og elsker Oslo sammen med hele Enga!
19:40 «Jeg tror bandet mitt har fryst, kan du hjelpe meg litt?» #karpe
20:25 Kan noe toppe dette? Hele Enga hopper. «Vi kanke bare ta en gig i St Tropez, vi har dere lizm, uten blire ikke brødskive.» #karpe
Karpe var helt klart på hjemmebane i Oslo. (Foto: Oda Bhar)
20:41 Hvem var svensken som stagedivet fra Karpekonserten? Noen som vet?
21:03 @stigwaage Var de småsnurte fordi han stjal showet? Kom, så, og stagedivet lizm 🙂
Midt i konserten dukket det opp en svenske på scenen – og like etter løp han ned og stagedivet! Mens de ekte Karpegutta sto igjen på scenen og virket mildt sagt overraska. (Foto: Oda Bhar)
21:18 Spiser nachos i ruinen. Kompis prøver å forklare meg hva som er så legendarisk med den plata til Motorpsycho.
Publikum kan iblant se mer spennende ut enn artisten. (Foto: Oda Bhar)
21:49 Vannliljetattis (stor!) ser ut til å være siste store jentemote. (Lucy Swann)
23:11 Vakker men innadvendt seanse med The xx avslutter Øyafesitvalen 2010 – maksimert av fyrverkeri over Sukkerbiten. Takk for i år!
For en gangs skyld sluttet ikke Øya med et brak, men lavmælt og poetisk. (Foto: Oda Bhar)
Mine øvrige poster fra Øya 2010 var forhåndstips, les dem gjerne for å sammenlikne opplevelser med forventninger (OBS! Bra videoer der):
1) Forhåndstips dag 1 og 2.
2) Forhåndstips dag 3 og 4.
Du kan se flere av bildene mine fra Øya i denne Flickr-mappa.
Jeg vil også anbefale tegnepostene til Tor-Bjørn Adelgren på Kulturkroki:
Dag 1, dag 2, dag 3 og dag 4.
Øya 2010: Forhåndstips dag 3 og 4 12. august 2010
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk.Tags: Air, Øya 2010, Øyafestivalen, Øyafestivalen 2010, Die Antwoord, Field Music, Flamme, Girls, Iggy & The Stooges, Iggy Pop, John Olav Nilsen og Gjengen, Karpe Diem, konsert, Lido Lido, Linn Strømsborg, Local Natives, Lucy Swann, M.I.A., Major Lazer, Marina & The Diamonds, Mhoo, Middelalderparken, musikk, Navigators, oslo, Paul Weller, pop, Pow Pow, Robyn, rock, Rubik, Strekhjerte, The Flaming Lips, The Gaslight Anthem, The Modfather, The xx, Thom Hell, Youth Pictures of Florence Henderson
1 comment so far
Da er første dagen på Øya 2010 over, det regna bøtter, men Litteraturteltet var tørt, jeg traff gode venner og mot slutten av konserten klapset Iggy meg i hånda (tuller ikke!!). Som vanlig viste det seg at planer er til for å endres, de største forventningene gruses, men oppveies av de gode overraskelsene. Igår var høydepunktene mine: (1) Duracellkaninen Iggy, (2) The Gaslight Anthem med sjørøverflagg og supersjarmerende vokalist, samt (3) Lido Lido, 17-åring fra Haugesund som tilegnet siste låt Fake ID (Kidz in the Club) alle andre på Øya som i likhet med ham måtte gå rundt med barnefestivalarmbånd. Funky hiphop, bra dansing og masse spilleglede!
Iggy like før han klapser meg i hånda. (Foto: Oda Bhar)
Helt greit spilte også Thom Hell og Navigators, mens jeg ble veldig skuffet over franske Air og britisktamilske M.I.A. Andre er sikkert hylende uenige, ikke minst når det gjelder M.I.A, som det virket som folk enten elsket eller hatet igår. Selv er jeg ikke glad i laserhelvete og ventet noe mer bangraaktig fengende, syntes dessuten det var mye rot og dårlig organisering på scenen. Som en skrev på Twitter like etter: «M.I.A. på øya: Som å se verdens cooleste, heftigste bil bare stå og ruse og børne, men ikke kjøre noe sted.» Et annet Twittersitat: «Når man bruker lydeffekter fra sin eneste hit gjennom halve showet så føles det som om man har lite å fare med.» Eller fra Dagbladets anmeldelse: «Ey, kan du ikke bare spille en låt!?»
17-åringen Lido Lido fra Haugesund imponerte stort. (Foto: Oda Bhar)
Nuff said. Strecks tegnede versjon av dagen kan du se og lese på Kulturkroki. Nedenfor kommer tipsene mine for de siste to Øya-dagene (tipsene for de første to dagene kan du lese her.)
Fredag 13. august
Jeg er svak for folk fra nabolandene våre, og første band ut på fredag er fra Finland, så det skal mye til at jeg ikke sjekker dem ut, særlig på en Øyafestival som har uvanlig få nordiske innslag (hvor er alle svenskene i år?). Rubik kl 13 på Enga, altså, med en slags alternativrocka pop (finnes dessverre ikke på Spotify, men den låter veldig vennlig på MySpace). Neste er amerikanske Girls, jentebandet uten jenter, som spiller hjertesmertegitar og kan være verdt å teste ut (eller også ikke, jeg er i tvil).
Men deretter! kommer sju trøndere med det krøkkete navnet Youth Pictures of Florence Henderson, gutta bak det uavhengige plateselskapet How is Annie Records, med arty undergrunnskred og drømmerisk lydbilde. En artig kontrast kan bli sørafrikanske Die Antwoord, kjent for liveshow med mye humor, hvor en påtatt gretten rapper og ei skolejentesexy erteblondine leker ironisk med klisjéene – sjekk ut videoen nedenfor!
Okei, så nærmer kvelden seg og vi er klare for 2xStorbritannia: Gutta i Field Music varmer oss opp med en slags post-Beatles melodiøs gitarpop, før det som fort kan bli fredagens høydepunkt: Marina & the Diamonds! Marina Lambrini Diamandi er walisisk med greske aner, har en mørk nydelig stemme av samme kaliber som Regina Spector eller Emma Pollock, og spiller catchy melodier med lekent og vakkert lydbilde.
Etter dette kommer noe jeg frykter kan bli et hvileskjær, amerikanske The Flaming Lips, voksen softrock – men de skal visstnok ha et fantastisk sceneshow, så det er lov å håpe. Så kommer John Olav Nilsen og Gjengen, som jeg neppe gidder å se, men anbefaler likevel, jeg veit nemlig at mange liker dem, og skjønner hvorfor, like godt som jeg skjønner hvorfor de ikke appellerer til meg. Det er klisjéene, let’s face it. Både de musikalske, og ikke minst: tekstene deres. Som mange liker godt, jeg er klar over det, og synes snakker rett til hjertet, noe som sikkert kan stemme, men dessverre, det vrenger seg i meg for hvert ord. Saken er at tekstene til disse gutta rett og slett er en refortelling av det alle kids bare må fortelle hverandre på nytt og på nytt. Du må slippe meg inn, ikke steng meg ute, Ikke fåkk med kjærligheten – alle disse «sannhetene», joda, jeg innser nødvendigheten, men det er bare sånn at der er jeg ikke lenger. Sårri, jeg er forbi.
Helt til slutt blir det veldig tydelig fredagskveld, for nå bærer det løs med dansbare electronicagreier. Først britisk-amerikansk-jamaicanske Major Lazer, hvor inspirasjonen kommer fra en rekke musikalske tradisjoner: «brasiliansk funk carioca, angolsk kuduro, argentinsk neo-cumbia, digital reggae og dancehall,» ifølge katalogen. Og omsider, selvfølgelig: Robyn!! Heller at jeg skal lire av meg noe halvgodt om henne synes jeg du skal lese hva Linn «Strekhjerte» Strømsborg skriver på Flammebloggen.
Min fredagsplan (Spotify):
Rubik (FI): Enga kl 1300
Girls (US): Enga kl 1430
Youth Pictures Of Florence Henderson: Sjøsiden kl 1530
Die Antwoord (ZA): Klubben kl 1615
Field Music (UK): Sjøsiden kl 1700
Marina & The Diamonds (UK): Vika kl 1750
The Flaming Lips (US): Enga kl 18
John Olav Nilsen og Gjengen: Enga kl 20
Major Lazer (JM/US/UK): Vika kl 2055
Robyn (SE): Enga kl 2150
Lørdag 14. august
Så var det lørdagen, og hva skal jeg si? Den virker litt daff. (Håper jeg tar feil.) Etter planen starter jeg med to norske som begge skal ha imponert under by:Larm. Pow Pow spiller dansbar electronika med kraut/postrock-stemning, og Vestfoldbandet Mhoo har et akustisk lydbilde inspirert av sigøynerspansk musikk. Deretter blir det afrobeat! Den nigerianske perkusjonisten Tony Allen er en levende legende fra bandet til Fela Kuti, som 70 år gammel visstnok spiller mer levende enn noen gang og skal ha imponert under Oslo World Music Festival. Nedenfor kan du se en minidokumentar om ham.
Blir du lei av afrobeat er det bare å rusle over fra Sjøsiden til Enga, hvor Paul ‘The Modfather’ Weller, tidligere The Jam, spiller poprock med innslag av jazz og soul. Jeg er ikke superfan av denne musikken, men mannen er en legende og kanskje verdt å kaste et blikk på. Etterpå foreslår jeg å rusle tilbake til Sjøsiden hvor Local Natives spiller mer av den typen lett og glad amerikansk sommerpoprock det kanskje er vel mye av på Øya i år? Hva med et litt mer europeisk fokus neste år? (Men jeg skal vente til etter festivalen med å felle noen endelig dom.)
Så er vi klare for norsk hiphop igjen. Denne gang fra Oslo, multikulti og politisk engasjerte, Karpe Diem, bestående av Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid. De har spilt sammen siden 2000, vant Alarmpris i 2006 og er nå blitt 25 år, nær oldiser i hiphop-sammenheng. Neste artist er norske, engelskfødte Lucy Swann, med kjøligfølsom magipop i tradisjonen fra Rockettothesky, men mer tilgjengelig. Den siste plata hennes bærer det orgasmiske navnet La Petit Mort, den lille døden.
Og så, endelig, grunnen til at jeg ikke kan legge meg tidlig siste festivaldag heller: The xx!!! På full fart oppover, deilig åttitallsinspirert minimalisme, mollstemt, melodiøst, men også noe nyere, Øyakatalogen foreslår R&B og dubstep… uansett: mmmm. Du må bare bli til de har spilt.
Min lørdagsplan (Spotify):
Pow Pow: Sjøsiden kl 1430
Mhoo: Vika kl 1635
Tony Allen (NG): Sjøsiden kl 1715
Paul Weller (UK): Enga kl 1730
Local Natives (US): Sjøsiden kl 1850
Karpe Diem: Enga kl 1915
Lucy Swann: Vika kl 2120
The xx (UK): Sjøsiden kl 2205
Øya 2010: Forhåndstips dag 1 og 2 10. august 2010
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk.Tags: Air, Ariel Pink's Haunted Graffiti, Øya 2010, Øyafestivalen, Øyafestivalen 2010, Broken Bells, Fool's Gold, hiphop, Iggy & The Stooges, Iggy Pop, Ingrid Olava, Jónsi, Kenneth Ishak, konsert, Kråkesølv, Lars Vaular, LCD Soundsystem, Lido Lido, M.I.A., Middelalderparken, musikk, Navigators, Noah Lennox, oslo, Panda Bear, Pavement, pop, rock, Serena Manesh, Slumdog Millionaire, Spotify, The Gaslight Anthem, The Stooges, The Virgin Suicides, Thom Hell, Tommy Tokyo
9 comments
Tid for Øyafestivalen igjen, og jeg gleder meg skikkelig! Igår var Streck og jeg på Youngstorget og hentet armbåndene våre, og ikveld braker det løs med Klubbøya, før konsertene i Middelalderparken drar igang onsdag ettermiddag. I år har jeg tenkt å gjøre festivaldekningen litt annerledes, gjennom to poster med forhåndstips etter hva jeg selv planlegger å se. Onsdag og torsdag kommer nedenfor, og seinere legger jeg ut en ny post med tips for fredag og lørdag. I tillegg kan det hende jeg rapporter og legger ut bilder underveis, både på Twitter og Flickr, og kanskje her på bloggen. Dessuten vil nok Streck legge ut tegninger på bloggen sin Kulturkroki og på Flickr.
Streck og jeg har hentet festivalarmbånd! (Foto: Oda Bhar)
Av tipsene nedenfor kan du neppe rekke å få med deg alt, selv med vill løping mellom scenene. Lista er satt sammen relativt uavhengig av mulig kræsj (men ikke helt). Hvis ingen nasjonalitet er angitt, betyr det at artistene er norske. Jeg har også laget ei Spotify-liste for hver dag med artistene kronologisk (max to låter pr artist). Lenke til hver liste ligger under aktuell dag.
Kanskje vi ses?
Onsdag 11/8
De to første dagene på Øya har jeg store forventninger til. Godbitene starter allerede fra de første konsertene: Singer/songwriter-åpning med Thom Hell (iblant litt for klagende, men solid), søt ung Haugesundhiphop med Lido Lido, norsk sommerpop med Kenneth Ishak, vakker jentemelankoli med Ingrid Olava, før de internasjonale kommer på banen.
The Gaslight Anthem med amerikansk heartlandrock, fransk elektropop med Air, kjent for å ha laget filmmusikken til Sofia Coppolas The Virgin Suicides (1999), og så, herregud: Iggy & The Stooges! Ei jente på jobben min visste ikke hvem Iggy Pop var, jeg sa det var omtrent som ikke å kjenne til Elvis eller The Beatles. Onsdag kl 1530 kan du høre et foredrag i Litteraturteltet om blant annet Iggy, ved Knut Schreiner.
Deretter kommer Østfoldbandet Navigators med en countryrock som kan minne om Tommy Tokyo, et av mine Øya-høydepunkter ifjor, og Ariel Pink’s Haunted Graffiti med amerikansk laidback pop, og helt til slutt kommer noe jeg tror kan blir en av de beste konsertene på hele Øya 2010: Britisk-tamilske M.I.A. som leverte superhiten Paper Planes til filmen Slumdog Millionaire (2008) avslutter kvelden med mørk og catchy asiabritpop på Enga. Samtidig gjør Serena Manesh en litt mer arty greie på naboscenen Sjøsiden.
Min onsdagsplan (Spotify):
Thom Hell: Enga kl 1430
LidoLido: Vika kl 1500
Kenneth Ishak & The Freedom Machines: Sjøsiden kl 1535
Ingrid Olava: Enga kl 1600
The Gaslight Anthem (US): Enga kl 1730
Air (FR): Sjøsiden kl 1835
Iggy & The Stooges (US): Enga kl 1925
Navigators: Sjøsiden kl 20.20
Ariel Pink’s Haunted Graffiti (US): Vika 2110
M.I.A. (UK): Enga kl 2145
Torsdag 12/8
Torsdag begynner mjukt med fine norske tekster og skranglete gitarpop fra Bodøbandet Kråkesølv, og fortsetter litt røffere med norsk pophiphop på bergensk fra Lars Vaular.
Deretter må du velge mellom to amerikanere: fengende Talking Heads-aktig afropop fra Californias Fool’s Gold, og den mer syreeksperimentelle Noah Lennox under navnet Panda Bear. Utover ettermiddagen er det fortsatt USA som gjelder, med laidback poprock fra Broken Bells, bl.a med tidligere hovedmann i The Shins. Om kvelden drar LCD Soundsystem i gang enda mer afropopinspirert electronica-rock.
Siste amerikaner ut er Pavement, et av nittitallets nær legendariske og nylig gjenforente slackerrrockeband. Hvis du vil være forutseende kan du høre et foredrag om dem tidligere på dagen (kl 1530 i Litteraturteltet), ved den dyktige litteraturkritikeren Susanne Christensen. Torsdagen avsluttes med islandske Jónsi, frontfigur i Sigur Rós, denne gang som soloartist.
Min torsdagsplan (Spotify):
Kråkesølv: Enga kl 1430
Lars Vaular: Sjøsiden kl 1520
Panda Bear (US): Sjøsiden kl 1610
Fool’s Gold (US): Vika kl 1610
Broken Bells (US): Enga kl 1725
LCD Soundsystem (US): Enga kl 1935
Pavement (US): Enga 21.45
Jonsi (IS): Sjøsiden kl 2200
Postfestival (Øya 2009, dag 1) 17. august 2009
Posted by Oda in Bybilder, Kulturtips, Musikk.Tags: Øyafestivalen, Band of Horses, Barbie, Bjørvika, Bon Iver, Camp Indie, Ezra Koenig, festival, Firefly Effect, Gloria Flames, Hiawata!, Justin Vernons, Kulturkrokí, Linn Strømsborg, Mackatee Racket, Middelalderparken, musikk, My Little Pony, Oda Bhar, regnbue, Rise Against, Roskilde, sandaler, Sjur Lyseid, Streck, Strekhjerte, The Little Hands of Asphalt, Tim, Tor-Bjørn Adelgren, Ulver, Vampire Weekend
3 comments
Øyafestivalen var over i forgårs. Musikken surrer fortsatt rundt i hodet på meg. Dagen derpå ble ikke igår, for da sto jeg opp klokka åtte og gikk på jobb, men idag er det lov, jeg sov lenge og tar livet med ro. På iPoden min ligger masse nyoppdaget musikk, og ferske bilder av band, folk og detaljer. Jeg har ikke hatt hjerte til å klippe armbåndet ennå.
Sol på hånda mi og vannspeilet i Middelalderparken! (Foto: Oda Bhar)
Jeg sitter hjemme på balkongen og leser den fine boka Roskilde, skrevet av Linn Strømsborg og sluppet på Gloria Flames tirsdag 11. august, noe som ble starten på Øya for meg. Boka handler om en annen festival, helt ulik Øya, men også med noe felles. Nedenfor er Flamme Forlags video fra slippefesten, arrangert som en minifestival med 3 band og Linn som leste mellom låtene. Det var Hiawata!, My Little Pony, Mackatee Racket og ikke minst Tim, bandet Linn har skrevet om mange ganger på bloggen Strekhjerte, som jeg har lest i et par år. Både bok og blogg anbefales! Sjekk også ut bloggen Kulturkrokí med Strecks tegninger fra festen.
Noen av dere har fulgt meg på Twitter under festivalen. Andre på Flickr, hvor noen bilder ble lagt ut underveis. Jeg tenkte likevel å gjøre som ifjor, legge sammen tweets og bilder her på bloggen. Kanskje mest for min egen skyld, som fotoalbum, men kanskje liker noen andre det også? Jeg begynner med Øyafestivalens første dag, onsdag 12. august. Det er mine tweets hvis ikke annet blir oppgitt, men jeg har også tatt med andres kommentarer.
Dette er ikke min fot, men en annen jeg tjuvfotograferte. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 10.24): Lakker tåneglene og gjør meg klar til sandal-Øya
# Bharfot (kl 10.28): 12/8 Dagens bandtips: Pony the Pirate, Bon Iver, Vampire Weekend, Band of Horses, Firefly Effect, Ulver.
# Bharfot (kl 12.55): Men.. sandalværet mitt forsvinner?!
# Bharfot (kl 13.58): Har kjøpt banan og potetgull, og har delt øreproppene i to pga små ører. Da er spørsmålet bare: sandal eller ikke sandal?
Ruinene får gjennomgå i Middelalderparken. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 15.49): Drikker cola ved vannet – i sandaler! Blir slapp og glad av varmen. Se noen band? Hm.
# Teresetj (kl 16.49) svarer @bharfot Se, du er glad du hørte på meg nå? Deilige sandaler i solen, a gitt!
# Bharfot (kl 23.01) svarer @teresetj Veldig glad for at hørte på deg! Det var def en sandaldag. Regnet en gang, men da satt jeg tørt i et telt og hadde pause likevel.
Hipsters bruker ikke vanlige plaster, men Barbie! (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 15.56): Burde gå til Bon Iver. Men det søte Oslobandet The Little Hands of Asphalt spiller glad sommerpop i bakgrunnen her jeg er.
The Little Hands of Asphalt gjør thumbs up. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 16.10): Vokalist: Det var den koseligste låta. Nå kommer den bitreste!
Sjur Lyseid i The Little Hands of Asphalt. (Foto: Oda Bhar)
# KarstenM (kl 16.17) svarer @bharfot Herrejemini, du må da høre Bon Iver!!
Navnet Bon Iver er en amerikanisering av fransk "bon hiver", god vinter. Hovedmannen heter Justin Vernons. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 16.33): Bon Iver virker overraska over graden av applaus. Jeg skjønner det forsåvidt, spiller innadvendt.
Streck er med, og gjør kulturkroki. Her av Bon Iver. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 16.55): Fin mellow stemning på Bon Iver, flower power stemning.
Hvis noen kan skaffe meg ei frivillig-t-skjorte blir jeg veldig glad! Fargen var mye finere enn på t-skjortene du kunne kjøpe. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 16.36): Fargen på frivillig-tskjortene er så fin at jeg nesten ønsker jeg var frivillig.
Vampire Weekend blander afrorytmer med rock. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 17.15): Vampire Weekend virker gladere enn jeg forventet etter å ha lyttet i stykker debutplata. Ny plate i år, hurra!
Ezra Koenig fra New York-bandet Vampire Weekend. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 17.40): Fiiin gladtrist musikk! Har alltid likt gladtrist. Men folk kunne danset mer.
Vampire Weekende spilte på scenen Sjøsiden. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 18.51): VELDIG sur fordi bare mulig å kjøpe kaffe og ingen te på #oya ! Smugle inn termos, noen?
# Tanketom (kl 19.05) svarer @bharfot Dersom du blir pælma ut av Øya for å ha smugla TE inn på området, har du iallfall ei god historie å fortelje seinare!
# Bharfot (kl 23.06) svarer @tanketom Hehe. Vi vurderer allerede smuglertriks for imorgen. (En går inn, en er utenfor, møtes ved gjerdet, rekker over termos.)
# Hannejahren (kl 19.07) svarer @bharfot Det er vel bare å innse at te ikke er særlig rock’n roll, for å si det sånn. ;p
Øl og tattis er vel rocka nok, tenker jeg. Ikke te. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 23.08) svarer @hannejahren Men kaffe og kake er rocknroll da mener du? Og veganmat? Grr. Vil ha rocke-te.
# Hannejahren (kl 00.01) svarer @bharfot Mnja, ikke all kake, men rullekake er det nye rullebrettet. Kick ass sukkergreier! 😉
Heisekraner og skyskrapere reiser seg bak oss i Bjørvika. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 19.20): åj for en regnbyge! Men vi har kafételt og sofa (det regner litt gjennom taket)
Det regnet akkurat nok til en regnbue. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 19.55): Regnbuen står som en glorie rundt Band of Horses!
Band of Horses fra Carolina spilte på Enga. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 20.30): Band of Horses ble litt sentimentalt for meg. Men Rise Against har en jævlig trøkk!
Alt blir litt friskere med (litt!) regn. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 20.40): Noen sover utrolig nok i sofaen i teltet på Camp Indie under Firefly Effect.
Firefly Effect spiller piggtråd, men noen sover likevel. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 21.24): Ulver er enslags ambient fra helvete, og har stående blå lyssabler på scenen.
Ulver er ganske mørke greier. (Foto: Oda Bhar)
# NicolaiRygh (kl 22.55): Reading the updates from #oya by @bharfot posted with @ryghsms
# Bharfot (kl 23.13) Tusen takk til @ryghsms for å ha funket prikkfritt til sms-twitring fra Øya idag!
# NicolaiRygh (kl 23.18) svarer @bharfot så flott at det har fungert!
# Bharfot (kl 23.16) Gleder meg veldig til å se bilder tatt av @urke på #oya idag!
Skyline og kul himmel fra Gamlebyen når vi går hjem. (Foto: Oda Bhar)
# Bharfot (kl 00.11): … og vi presenterer: Oda på Øya! (foto)
Oda Bhar (meg!) i teltet under regnværet. (Foto: Oda Bhar)
Ny bloggpost med tweets og bilder fra Øya dag 2 følger forhåpentlig i morra. Flere av mine Flickr-bilder fra dag 1 finner du her. Noen av Strecks tegninger fra Øya dag 1 kan du se på Kulturkrokí her.
Les gjerne også de øvrige postene mine fra Øya i år:
2) Stolheis (Øya 2009, dag 2)
3) Namedropping (Øya 2009, dag 3)
4) Röyksuppe (Øya 2009, dag 4)
Pauser og klang (Film fra Sør) 12. oktober 2008
Posted by Oda in Film, Kulturtips, Musikk.Tags: film, Film Fra Sør, filmfestival, Gael García Bernal, Kiyoshi Kurosawa, musikk, Ry Cooder, tango
25 comments
«Bare etter en pause kan en tone klinge fullt ut.» Det er en tangomusiker som sier dette, en gammel mann med furer i ansiktet og stavrende gange, i den argentinske filmen Café de los Maestros som jeg ser på Vika under Film fra Sør. Eller, han sier noe jeg forstår som dette. Hvis noen andre ser filmen, og kommer ut med eksakt sitat, legg det gjerne igjen i kommentarfeltet mitt, og helst på spansk. Men poenget var at å få til den rette pausen, som skaper den rette åndeløsheten – bare slik kan du bringe de neste tonene fullt til uttrykk. Jeg tror dette gjelder for all kunst, et lerret hvor fargene trer ut av hvite felter, litteratur som trenger både lavmælthet og høydepunkter, og kanskje for alle typer av opplevelse: samtaler og fest, vennskap og sex.
Dette er ihvertfall grunnen til at jeg siterer ham her, denne selvhøytidelige fyren fra den middelmådige musikkfilmen, markedsført i katalogen som en argentinsk versjon av Buena Vista Social Club, men i så fall en versjon som skriker av mangel på Ry Cooder, et utenforstående blikk som kan plukke vekk den mimrende nostalgien beregnet på et hjemmepublikum, og hente fram det ekte, rørende, gripende og menneskelige. For meg som har danset tango hadde det musikalske aspektet ved filmen dog en viss interesse, siden jeg endelig fikk se hvordan lydene blir laget: de rare dunkene i milongaen (slag mot fiolinbuen), den ultrahurtige og tette melodilinja (aha, det sitter fem bandoneonister og nispiller på trekkspillene sine). Men forøvrig ble jeg bare minnet om hvor fjollete tangueros kan være, de voldsomme gestene og det hemningsløse selvskrytet, noe helt annet enn den ydmyke, langsomme tonen blant cubanerne i Ry Cooders film, som spilte og sang med tårer i øynene, overveldet over endelig, etter tiår med skopussing og arbeid i fabrikker, helt på slutten av livet å bli respektert som musikere igjen.
Andre filmopplevelser så langt, i kortversjon:
Tokyo Sonata, festivalens høydepunkt for meg så langt. En nydelig japansk film som minnet om American Beauty og Billy Elliot. Den første filmens kritikk av sosiale strukturer: fortreffeligheten ved et «vanlig» liv, karrieresystemer, det brutale arbeidslivet, påvirkningen på en families liv, og den andre filmens hyllest til individualiteten: et barn med uvanlig musikalsk begavelse som ikke blir forstått av foreldrene, nærmere bestemt en autoritær far. Dessverre er Tokyo Sonata vist for siste gang under denne festivalen, men kanskje kan vi håpe på ordinær kinodistribusjon? Regissøren heter Kiyoshi Kurosawa (men skal ikke være i slekt med legendariske Akira Kurosawa).
The Planet, svenskprodusert dokumentar om klodens klimautfordringer, som vises på skolevennlige formiddagsforestillinger (også mandag). Det er bra samspill mellom bildesekvenser og intervjuer, mye nyttig og skremmende informasjon. Men mot slutten sier en psykoterapeut at skremselspropaganda ikke virker, fordi vi reagerer på slikt med forsvarsmekanismer – og dermed venter jeg en avslutning som går i en annen retning. Men den kommer aldri. Så filmen går vel i sin egen felle?
Dunya & Desie, et humoristisk drama om tvangsekteskap fra Holland og Marokko. Noe av det bedre jeg har sett om dette temaet, både på grunn av sjarmerende skuespillere og at humoren faktisk funker – selv om det iblant vipper over mot såpeopera, og den happy enden kanskje er i overkant happy? Passer utmerket for skoleelever.
Déficit, den mexicanske skuespilleren Gael García Bernals regidebut. Et drama fra overklassemiljø i Mexico City som stort sett går ut på at pene ungdommer fester rundt svømmebassenget, tar dop og sutrer over fraværende foreldre. Kortrapport fra visningen igår: Publikum lo hver gang skuespillerne gråt. Ikke minst når regissøren selv fordreide det vakre ansiktet sitt i hulk. Sorry Gael, selv om du har vært pen og flink i mange filmer (Motorsykkeldagbøkene, som også vises under festivalen, Amores Perros, Babel) – dette holder bare ikke. Trekk deg tilbake til skuespilleriet og vær fornøyd med det.
Vel, da stikker jeg til nok en dag med festival. Kanskje legger jeg inn noen filmbilder i denne posten senere, men du får den nå, mens den er ferskvare. Og festivalen varer altså ut neste uke, så det er ikke for seint å få med seg det meste av den. I år må du heller ikke kjøpe festivalkort, så det koster like mye eller lite pr forestilling om du ser én eller mange filmer. Selv vil jeg se mange, men håper også å legge inn de nødvendige pausene, som gjør at hver film får sjansen til å klinge som en tone for seg. Ciao så lenge!
Oppdatering: Jeg glemte å tipse om Miyazaki Hayao-kavalkaden under årets Film fra Sør. Hver dag kl 16.30 kan du se animasjonsfilmene hans i Vika 3, en ny hver gang: Min nabo Totoro, Kikis budservice, Porco Rosso, Chihiro og heksene (som vant Oscar i 2003), Katteprinsen, og Det levende slottet. Hvis du ikke har sett dem før, eller har lyst på et gjensyn, ikke gå glipp av dette! Onsdag 15. oktober kl 18.30 er det dessuten et seminar på Litteraturhuset om Studio Ghibli og japansk animé, hvor gjennombruddsfilmen til Miyazaki blir vist og diskutert: Nausicaä of the Valley of the Wind.
Øya 2008: Snapshots 10. august 2008
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk, Video.Tags: Ane Brun, Øyafestivalen, Dengue Fever, festival, Grinderman, Iron & Wine, José Gonzales, Kung Fu Girls, Los Campesinos, Mayhem, musikk, Nick Cave, oslo, The Mae Shi
7 comments
I år rapporterte jeg live fra Øya via Twitter, på festivalens første og siste dag (onsdag og lørdag). Jeg gikk på konserter og sendte sms underveis, med sylferske inntrykk og vurderinger. Nedenfor finner du meldingene fra onsdag, illustrert med bilder jeg tok. En tilsvarende post om lørdagen følger seinere i uka. Vil du se flere bilder fra Øya har jeg en flickr-mappe her.
«Øya nå, kl 15.16: Ane Brun, vakker, flink, litt for laidback. Mer folkaktig enn før, nærmer seg world music, mari boine»
«Øya nå, kl 15.45: Overraskelsesband på p3 scenen: Dengue Fever! Fantastisk m vokal fra Kambodsja, ny sjanse på John Dee ikveld, anbefales!»
Låta ovenfor er min favoritt med Dengue Fever: Tiger Phone Card.
«Øya nå, kl 16.52: Los Campesinos har et jævla driv og lilla tskjorter på to bassister som matcher lysene på scenen»
Los Campesinos betyr «bøndene» (eller landarbeiderne) på spansk, men bandet kommer fra Cardiff, Wales.
«Øya nå, kl 17.17: José Gonzales fin gitar singer songwriter men sitter altfor langt bak på scenen i et hull av svart sceneduk. Redd for regn?»
«Øya nå, kl 17.42: Rømmer fra The Mae Shi, ikke i humør til primalskrikrock. Vil heller gå og kjøpe is»
«Øya nå, kl 18.19: Kung Fu Girls er happy happy ville glad og gjenforent på scenen, hey!»
«Øya nå, kl 18.31: Kung Fu Girls mye basstyngde, peter parker-låta, Marshallhøyttalere!»
«Øya nå, kl 18.41: Kung Fu Girls, ok jeg trekker alt tilbake, førtiser KAN være kule!! (Dagens beste konsert?)»
«Øya nå, kl 18.54: Det er noe utrolig sexy med sånne gitarunderarmer hvor senene spiller»
«Øya nå, kl 19.17: Lykke Li, utrolig hype og så fullt foran scenen at vi lytter fra en sofa i Camp Indie istedet. Med øl!»
«Øya nå, kl 19.35: Hvordan kan det være litteratur i dette teltet mens band er på utenfor? Lurer på om Ingvild Rishøy ble noe av før idag»
«Øya nå, kl 20.23: Iron & Wine neohippiestil bra drag men irriterende fulle kids foran scenen m ryggen til som fotograferer hverandre»
«Øya nå, kl 21.05: Ser på trommisen i Mayhem som rigger et usannsynlig stort trommesett»
«Øya nå, kl 21.27: Møter en jeg kjenner som føler seg gammel: ‘Og så sto jeg der blant ungdommen og var med, liksom’ (foran Kaizers)»
«Øya nå, kl 22.06: Grinderman – nick cave, mørket faller på, trikken klatrer opplyst bak storskjermen foran Ekebergåsen»
«Øya nå, kl 22.29: Grinderman – deilig spastikerenergi, og en fiolinist m båndsalat fra buen som en piasavakost»
«Øya nå, kl 22.41: Henger på gjerdet m utsikt til tusen hender og storskjermen, bølger og regn foran nick cave»
Kuba libre (eller søttende mai) 18. mai 2008
Posted by Oda in Kulturtips, Musikk, Video.Tags: Don Martin, Gatas Parlament, grafitti, Grønland, Lukas Kasha, musikk, oslo, Supa Sayed
4 comments
Sentrum i galaksen for gummiserpentiner ligger på Grønland i Oslo. Vi står midt på plassen ved Vaterlandsbrua, det er surt og kaldt, men sol, og rundt oss løper ungene løpsk med sprayboksene sine. Det minner om den indiske holi-festivalen, hvor folk kaster fargepulver på hverandre en hel dag, ekstra morsomt kombinert med vann, det er de samme grelle fargene, men her i form av en slags gummi- eller plastmasse.
Jeg står og piller klumper ut av håret allerede, fra lokkene som henger ut av lua, mens kompisen min jager bort den lille rakkerungen som prøver seg for tredje gang: Det holder nå! Guttungen løfter håndflatene og sier: chill! men sender meg et flørteblikk før han stikker.
Jeg har jo tatt budskapet, en tægg er en kompliment, du tægger bare dem du liker, og særlig ei jente som er søt. Det er ikke tilfeldig at jentene nedenfor har fått det villeste håret.
Vi rusler stien opp langs Akerselva mot Kuba, hvor det er gratiskonserter. Hele dagen har vi holdt oss i sentrum øst. Først frokost hjemme, med barnetoget durende fra tven og et halvt øre på det rituelle kommentatorsporet, og den merkelige uttalen av ordet norsk, i forsert stolthet, stadig gjentatt, som får svensken blant oss til å herme: NORSSSJK!
Fra slottsbalkongen vinker Mette-Marit under en diger hatt som minner om en kaffekopp, med hank og skål. Hun smiler nesten ikke, selv ikke når mennene løfter på flosshatten. Jeg lurer på om hun noengang angrer?
Mellom togbildene er det lokale innslag, noen fine eller pussige. En mann på Sørlandet har bygget egen Donald-damper, en hjuldamper etter mønster fra et Donaldblad, men i full størrelse, så han kan reise i den.
Nobelkomitéen har en formann i Tromsø, som sier at hver og en av oss har ansvar for å være varme i et kaldt samfunn, noe som får intervjueren til spontant å gi ham en klem, og meg til å få tårer i øynene.
En annen reportasje er fra forskningsfartøyet Svalbard i Framstredet, hvor bloggvenninne Sylvi er på tokt: forfatter og kuldeentusiast, samt reporter for NRK Nordnytt. Det er rart å se mannskapet gå i 17.mai-tog på dekket, hoppe sekkeløp og spise kake med påskrifta «80 grader nord». Et helikopterfoto ovenfra, grått vær og gråmalt båt, et krigsskip i fredelig ærend midt i en råk med knust is. (Sylvi blogger fra turen her.)
Utpå dagen går vi ut, spiser lunsj ved matbodene i Grønlandsleiret, og tar pause fra kulda inne på Choice, hvor alkisene sitter trangt på rekke og rad, alle vennlige og middels fulle så tidlig på dagen. Så drikker vi kaffe og spiser kake på Evita, og kommer fram til Kuba når latinobandet takker av.
De nesten som spiller er det norske indiebandet Lukas Kasha, men først skal scenen rigges om, så vi kikker på folk. Det er mye Løkkakids, mindre blandet enn på Grønland, tross at arrangørene er SOS Rasisme. Spesielt i den lille kaféen er bunadsfaktoren høy, og jeg lærer noe nytt om dalmatinere.
Hvis du plasserer en dalmatiner praktisk talt oppe på et bord, enten fordi du lettere vil kunne klappe den, eller for å gi hunden overblikk, mens du prater med venninna di… da vil hunden før eller seinere få lyst på ølen din.
Nå burde jeg sikkert utsatt resten av posten, så den ikke blir for lang. Men skitt, jeg bare fortsetter. Så sjelden som jeg oppdaterer kan du jo heller ta pause og komme tilbake imorgen, hvis det blir for mye.
Lukas Kasha kjører på med tempo og trøkk. Jeg står langt bak i starten, men hopper opp og ned, og etterhvert må jeg bare løpe fram og plage ørene.
Det er godt samspill på scenen, særlig blant gutta på bass og gitar.
Lukas Kasha spiller mest nytt materiale, så jeg har ikke greid å spa opp en aktuell video. Men jeg legger inn den halvannet år gamle hiten Love Abuse, som jeg synes holder godt. Og for dere som ikke kjenner Lukas Kasha fra før – de har nok hørt endel på Simple Minds, for å si det sånn.
Bandnavnet kommer fra en fantasybok av Lloyd Alexander, om en fattiggutt som blir konge av Persia. Da de slo igjennom brukte Dagbladet den opplagte liknelsen: «Da bandet Lukas Kasha i går gikk på scenen på John Dee gjorde de som sin navnefelle, tok steget opp i en ny divisjon.»
Siste band ut er Gatas Parlament, som feirer 15års-jubileum i år. Femten år er lenge i rebellbransjen, hvor nye band stadig puster deg i nakken, noe gutta er klar over, men i denne jubileumslåta tar de revansje: vi ser dere komme, men er fortsatt kule, du kan ikke lære faren din å pule!
På den nye plata har de med ei jente som gjesteartist, Supa Sayed.
Å ha ei jente med kan være en god unnskyldning for å synge om andre ting enn politikk – som kjærlighet og flørt, f eks i denne låta: Counter Strike.
Jeg må bare ta med fjorårets duett også, mellom Don Martin og Supa Sayed, som de også sang på Kuba igår: Idol Robin. Låta handler om å være liten og verken drømme om å bli politi eller pilot, men om å ta fra de rike og gi til de fattige. De har samplet klipp fra gamle tegnefilmer, Robin Hood og Onkel Skrue, og ikke minst Karl Bertins julafton, den fine svenske juletegnefilmen om en ung mann som jobber på posten og omadresserer de rikes altfor mange julegaver til fattige (når kapitalistfaren finner det ut roper han: «jag har närt en kommunist vid min barm!»). Uansett, her kommer videoen til Don Martin og Supa Sayed: Idol Robin.
Okei, og så helt til slutt, en grafittivideo Don Martin har laget, som vel strengt tatt er litt på kanten av loven, men likevel, jeg legger den ut, for aldri har jeg vært nærmere å skjønne hvordan det føles å se ei nybomba t-banevogn suse gjennom byen dekket med din egen signatur.
Som om ikke alt dette var nok: Gatas Parlament blogger også. Sjekk ut hva de skriver, og ikke minst hvordan du kan laste ned mp3-filer eller kjøpe den nye plata (billig). Enjoy! Og jeg ønsker deg en fortsatt fin 18. mai.
Alle foto: Oda Bhar.
Kjellerdans (MissLeading) 10. januar 2008
Posted by Oda in Kulturtips, Kunst, Musikk, Video.Tags: dans, film, Kunst, me and you and everyone we know, musikk, oslo, radiohead
25 comments
Hvis noen vil se en typisk kjeller i en hundre år gammel bygård på Grønland, krydret med musikk av Radiohead og fra den nydelige filmen Me and you and everyone we know, og ikke minst eksperimentell dans av min flinke nabo Taran Steen og hennes MissLeading Company – sjekk ut dette YouTube-klippet! Og i tilfelle du lurer: Ja, jeg bor her!
Fyllefilming (Øyafestivalen) 15. august 2007
Posted by Oda in Bybilder, Fashion og trend, Foto/tegninger, Kulturtips, Musikk, Stemninger.Tags: Øyafestivalen, økologisk, fashion, festival, Kino, musikk, oslo
15 comments
På Øya i år oppdaget jeg noe som ga meg mer glede av konsertene enn jeg ellers har hatt. Det gikk an å snike seg helt fram til scenen, og stå pent og rolig og henge på gjerdet foran de tøffe vaktene.
Før har jeg trodd at «foran scenen» betydde midt i ei mølje av dansende, hoppende hysterikere, i midtfeltet. Det har jeg prøvd et par ganger, siden jeg ikke er høy nok til å se lenger bak, men jeg er ingen hoppende hysteriker, så det har ikke funket særlig bra. Men i år sto jeg litt på siden av scenen og hang på gjerdet, og der var det fin og mellow stemning.
De fleste der var veloppdragne jenter med fletter i håret og gjennomsiktig regnponcho. Noen hadde halskjeder og ørepynt som matchet øreproppene. I den grad det foregikk vill hopping var det noen meter lenger bak. Har jeg gått glipp av dette vidunderstedet i så mange år?
Og vaktene var virkelig macho. Det var noe med måten de sto på, det statiske hoftearbeidet.
I Kinoteltet holdt kollegene mine gratis filmquiz og delte ut promoeffekter for nye filmer. Visste du ikke om denne sjansen? Det er et tips til neste år.
Utpå dagen får jeg i meg noen øl og blir mer oppfinnsom med kamera. Jeg skrur over fra foto til film, og retter blikket mot føtter som tramper takten, hender som klapper, og ølen som skvulper i plastglasset mitt. W står ved siden av meg og observerer. Han rister oppgitt på hodet: Hvis den filmen din havner som forfilm på kino, da vet jeg at du må ha klint med filmsjefen. Vi ler og jeg svarer: Hva mener du!? Dette blir kunst!
Øyafestivalen 2007 hadde økologisk profil. Det betyr at all maten var laget av økologiske råvarer, og søppelet ble kildesortert.
På festivalområdet var det nettingtårn hvor du kunne stikke inn plastglasset ditt når det ble tomt. Eller gi det til en småunge som løp glad til panteboden (les gjerne Marens post om å være pantebodjente).
Hele tida gikk det frivillige rundt og plukket søppel.
Blant alle festivalbabes.
Til slutt et oversiktsbilde, med byen i bakgrunnen.
Dette var den tredje og (antakelig) siste Øya-posten min for i år. Les gjerne de to forrige, de handlet om musikk (Timbuktu, Hukla, Torsken, Rakettilhimmelen og Blodlys), og om å vise fingeren (Lady Sovereign).
Tusen takk til Øyafestivalen 2007! Velkommen tilbake neste år.
Bharfot 